Velkommen til Sidelinja-podcasten og en ny episode.

I dag med meg, Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og ikke Trond som har forsovet seg.

For andre gang på rad.

Han er sørensen. Han er soveglad.

Å ja, han er nok det.

Jeg synes dette er kjempemorsomt, for det er jo jeg som pleier å forsove meg i alle andre sammenhenger.

Kanskje vi har satt i gang for tidlig med denne innspillingen.

Det er jo ikke alle som har samlet døgnrettene.

Ja, Trond to på rad.

Three strikes and you're out.

Sånn er det.

Du Arne, det er en morsom sak her.

Du liker jo indekser og sånt.

Ja, det stemmer. Jeg liker sammenlignende ting.

Alle sånne ting. Gjerne hvis du får et litt graf på det.

Det blir supert.

Har du noen som er sammenlignet større med noen?

Ja, det er det.

Vi kjenner kanskje det mest fra amerikansk politikk, at man har såkalt approval ratings.

Man spør folk hva man synes at statssjefen gjør en god eller dårlig jobb.

Det er et enkelt spørsmål. Gjør statslederen en god jobb eller en dårlig jobb?

Ja, i Norge får Støre en 33% positiv approval rating.

En tredjedel av Norges befolkning synes at Støre gjør en bra jobb.

Men det kan virke som om vi er de andre to tredjedelene.

Det kan virke som om vi er de andre to tredjedelene, det har du rett i.

Men det kan hende at statssjefer generelt sett er upopulære.

Det er kanskje veldig naturlig å sammenligne hvordan approval ratingen er sammenlignet med andre.

Ikke for å dra masse tall, men her på Sidelinja har vi vært veldig opptatt av en kar som Javier Milei.

Han er faktisk mye mer populær enn Støre.

I sitt hjemland Argentina får han en 61% approval rating.

61% av argentinere synes at Javier Milei gjør en kongejobb.

Jeg tenker jo at Milei løser problemer, Støre skaper dem.

Ja, men jeg ble egentlig ganske overrasket.

Milei har jo en veldig tøff jobb som jeg har vært inne på.

Han driver jo med en veldig alvorlig innsparingsjobb for å få orden på de argentinske statsfinansene.

Så jeg hadde kanskje tenkt at det er ikke sånn som gjør folk populære.

Men tydeligvis har Milei klart å kommunisere at her gjøres det en viktig og nødvendig jobb.

Det betyr jo at han er dobbelt så populær i sitt land som Støre er i Norge.

Det er også noe med å kommunisere ærlig om hva du har tenkt å gjøre.

Han la jo ikke fingre i mellom da han forsøkte å bli valgt heller.

Han har fortalt at her skal beltet stramme sin.

Vi må rette opp det peronistene har gjort over flere generasjoner.

Jeg husker på innsettelsesseremonien så sa han rett og slett at nå er jeg blakk.

Så sa han det er ikke noen penger.

Det er jo akkurat det som er kjernen i politikken at han skal fikse økonomien.

Han klarte å bli valgt på det og han forblir populær på det.

Fordi han røffelig holder det han lover.

Nå har vel vi vært kanskje det eneste norske medie som har tatt Milei på valgløftebrudd.

Det må synes.

Å fremføre Milei-kritikk fra høyresiden.

Skulle man tatt statsledere på valgløftebrudd,

så tror jeg man ikke hadde gjort annet hvis det var en sånn...

Nei, det er sant det.

Det er jo flere andre statsledere her som vi kan sammenligne oss med.

For eksempel ligger Støre noe bak for eksempel Kristersson i Sverige,

som har en 39 prosent approval rating.

Støre ligger også bak Biden, noe som også er litt overraskende.

For alle er jo enige om at Biden er senil og ikke kan gjøre jobben sin,

men folk er mer fornøyde med Biden enn de er med Støre.

Hvis vi tar og lister opp de fyrene som er mindre populære enn Støre,

så får du Starmer i UK, Trudeau i Canada, Scholz i Tyskland og Macron i Frankrike.

Bare dystere.

Ikke særlig overraskende, nei.

Skjønt.

Ja, ja. Hvor Støre havnet på listen mellom dem er jeg faktisk...

Nei, det kan man si.

Det er jo ikke sånn...

Macron og Scholz er veldig tydelige nederst av disse.

Ja, det stemmer det.

På den positive siden, så har du...

Modi i India er jo konge i denne sammenhengen.

Men det er kanskje litt sånn annerledes når du kommer utenfor det vestlige,

for det er sånn hindunasjonalisme greie, ikke sant?

Så jeg tror inderne sier som Modi,

«He's our guy».

Så det er greit.

Mens...

Og så har du jo...

Oi, oi, oi, de har jo fått ny president i Mexiko.

Det er hun dama.

Hun...

López Obrador.

Og hun er veldig populær.

Hun er helt sånn rygg i rygg med Milei.

Eller så er jo agenten henne, så leder jo også for eksempel Meloni i Italien en god del,

i hvert fall på større.

Så hun ligger ganske mange hakker bak Milei i approval rating.

42 prosent approval.

Men hun var jo satans avkom før hun ble valgt,

og så har hun vist seg som en sånn relativt ansvarlig statsleder.

Litt sånn...

Pragmatisk, men bestemt, tror jeg, er det inntrykket som jeg sitter igjen med.

Og det skal jo mediene ha for,

at jeg synes jo omtalen av Meloni er ganske sånn nøytral og respektfull etterhvert.

Selv om hun ikke var det før hun ble valgt,

for da var mistanken at dette var Mussolinis barnebarn, omtrent.

Ja.

Men hva skal vi si?

Så dette her er vel noe som ikke tegner spesielt bra utsiktene for del 17-regeringen i Norge,

med tanke på at det er valg til det står.

Men det er vel også noe som gjenspeiles i meningsmålingene.

Jeg tror sist gang jeg så på Poll & Poll så ligger vel beide partiene på 16-17 prosent,

og så er vel Senterpartiet litt sånn ned mot noen sperregrenser,

så det kommer jo til å bli interessante tider her til lands også.

Ja, den siste meningsmålingen jeg så, så var vel Fremskrittspartiet på 25,

som er landets største.

Det stemmer, det var et stort jafst de hadde tatt der.

Og parkert Erna Solberg ganske bastant.

Ja, og det er, jeg vet ikke, jeg tenker liksom at når man ser på denne lista,

så er det jo veldig tydelig at Støre har nedsidet fortsatt.

Det stemmer, ja.

Selv om man ikke skulle tro det, da er det jo bra han har et år på seg til liksom

å banne ut lista her.

Å krabbe ned det.

Men vet du hva, på en måte så er det jo helt utrolig, ikke sant?

Altså, det her har jo en regjering som har 500 milliarder rådgikroner

på sånn de fyrer opp budsjettet sånn helt kreativt,

i stedet for å ta inn penger fra folk i form av skatt.

Og så klarer de bare å bli så superupopulære,

rett og slett bare ved å kløne.

Ja, og det er liksom så hjelpesløst.

Det er liksom du gjør så dumme ting.

Det er sånn, ditt første år som økonomistudenter gjør jo ikke sånne feil.

Nei, nei, nei.

Så spørsmålet blir, er det mulig å få det bedre?

Men det tror jeg, det får kanskje du som vil lytte på

før du bestemmer deg for når valget kommer.

Ja, ja, ja.

En morsomt ordspill her sånn.

Haram.

Haram, ja.

Ja, nettopp.

Du kan si at sløsing med penger med skattekroner,

det er Haram her på siden din, ja.

Det burde være Haram.

Og i Haram, så har de funnet ut

en venstrefyr i Haram, gruppeleder i Haram Venstre,

Kristian Holstad Lilleng,

som har merket seg at de har fått en del nye årsverk

i kommunenadministrasjonen,

men de har kuttet fært i skole- og helsebudsjetter på veien.

Pusser det deg?

Men det har selvfølgelig sin naturlige forklaring.

Og det er jo knyttet til, hva skal vi si,

at denne regjeringen ville jo gjerne slå sammen igjen

en del, eller, sorry, de ville spytte opp igjen

en del sammenslotte kommuner.

Og så Haram har nå blitt skilt fra Ålesund,

og resultatet er jo da egentlig at de har fått,

hva skal vi si, mindre bemanning på skole,

men tilgjengelig noe mer bemanning på rådhuset.

Mer papir som må flyttes, rett og slett.

Rett og slett.

Og her er vi jo også inne i det der absurde,

alle kommuner skal på tørremøkka levere akkurat det samme,

samme hvor små de er.

Så det betyr at jo mindre du er, jo større andel byråkrater

må du ha for bare å drifte og forvalte

og passe på at alt blir gjort og sånn.

Selvfølgelig er det sånn.

Men vi durer også på at her har vi kanskje

i hvert fall en vinkling på hvorfor

i hvert fall en vinkling på hvorfor Støres approval rating er der den er.

Til dette generalistkommuneprinsippet,

altså ideen om at kommuner kunne få anledning

til å innrette tjenestetilbudet sitt selv,

men også skattenivåen,

det er jo veldig mange som ikke er klare over

at kommunen står faktisk ganske fritt

til å sette nivået på sin andel av inntektsskatten,

for eksempel selv.

Det er jo ikke noe vanskelig å se for seg

at du kunne vinne deg et konkurransefortrinn.

Det kunne du, bortsett fra

det er jo ikke så lett når kommunen stadig får nye

lovpålagte oppgaver som binder opp hele kommunekonomien.

Det gjør det jo i praksis veldig vanskelig

å lage den typen skattekonkurranse mellom kommuner.

Nettopp, og du har jo ikke minst

den der kommunen oppe i nord satt ned,

formueskatten bytt litt,

og så er det plutselig sånn poisning the well-greie,

for vi har jo alle skruddet på maks,

og hvis dere gjør det, så blir det jo …

– Vi har bø i Vesterålen, stemmer det?

– Ja. – Ja, klart det.

Men dette tror jeg vi kan tenke på litt mer generelt.

Det har jo lagt merke til det at

det er en del som begynner å stille spørsmålstegn

ved generalist kommuneprinsippet,

og så også i pro-kulturen,

eller i blant de skrevlende klasser.

Men det jeg lurer på er at

er de riktig, tilstrekkelig kreative

hvordan vi tenker på denne problemstillingen?

Fordi når man snakker kommunekonomi i Norge,

så blir det ofte en diskusjon om kommunesammenslåing.

Skal man gjøre det med tvang?

Skal man gjøre det frivillig?

Hvordan man skal gjøre det?

Men egentlig hadde du bare sluppet det her helt fritt,

så kunne du si at de som gjerne vil ha en litt liten kommune,

de kan jo gjerne ha det hvis de bare betaler skatten for det.

Og de som ikke synes det er så gøy med skatt,

de kan jo enten skru ned tilbudet,

eller de kan slå seg sammen med andre kommuner

for å spare kostnader.

Effektivisere gjennom størrelse,

eller tilby innbyggerne større ansvar for eget liv,

men også lavere skatt.

Og det at du kan ikke tåle at man har den type differensiering,

er jo litt symptomatisk for det systemet vi har,

fordi det tåler ikke å bli utfordret,

fordi det finnes, og man vet at det finnes,

mer effektive løsninger der ute.

Og derfor kan man ikke.

Logikken i det bestående systemet er jo det at

alle skal ha det samme tilbudet.

Alt skal være likt, mens folk er jo ikke like.

Og kommuner er ikke like.

Nei, ikke sant?

Som regel er det sånn at det er bedre for deg

om du har alternativer,

for da kan du velge det alternativet som passer deg best.

Og det illustreres jo perfekt i den oversikten

som Nettavisen prisverdig satte opp

med administrative kostnader per innbygger

i alle kommuner i Norge.

Hvor kostnadene går fra 2 000 til 5 000 kroner

i større kommuner og bykommuner,

sånn som Oslo og Tønsberg.

Tønsberg tror jeg var på toppet av lista med et par tusen kroner.

Oslo lå på 5 000, 4 000 eller 5 000.

Og så kommer du til små kommuner,

de minste kommunene i Norge,

så er du på 45 000-40 000 kroner per innbygger

i bare administrative kostnader.

Ja, ikke sant? Så du betaler 40 000 kroner

bare for å betale lønna til byråkraten på Rådhuset.

Og det er, hva skal vi si, for all del.

Og hvis det er din preferanse,

så nock yourself out, ikke sant?

Men veldig mange ville nok heller hatt et valg

enten å betale noe mindre skatt,

eventuelt ta ned kostnadene ved en sammenslåing

eller ved å redusere tjenestetilbudet i kommunen.

Og når du først har laget et system

der kommunene ikke har noen...

Du har et nominelt handlingsrom,

men du har ikke noen reell mulighet til å bruke det,

ikke sant? Du kan ikke skru ned skattene,

for du skal uansett levere alle tjenestene

som Stortinget har pålagt deg.

Ja, det skal man gjøre.

Så har du jo et system der

du har en sånn inntektsutjevning

mellom kommuner, også basert på skatteinntekter

og demografisk profil og mye greier,

som gjør at du, under panseret,

så er det ganske lønnsomt å være en liten kommune,

fordi du har en del mer penger mellom hendene

hver innbygger til å...

Det stemmer, du blir subsidiert av større kommuner

som har bedre skatteingang, det er jo riktig.

Men fordi større kommuner eller andre kommuner

har ikke mulighet til å innrette selv,

så blir jo da løsningen på å effektivisere

kommunesektoren, er jo da at stortingspolitikerne

skal sitte og tvangssammenslå eller tvangsoppløse

her og der, avhengig av enten du har

Senterpartiet-ideologi eller høyre-ideologi.

Også har du et sånn der jalla-system som

alle er misfornøyde, ikke sant?

Det er klart.

Og ingen av løsningene blir gode,

jamfør de der regionreform-tøyse,

hvor det koster masse penger å sette opp viken,

også koster det masse penger å splitte det opp igjen,

også er det sånn der trekkspill som går frem og tilbake,

og bare fordi man ikke kan få ut fingeren

og få fjernet dette meningsløse fylkesnivået.

Det er klart det.

Men jeg tror jeg synes det er flere interessante ting

å nevne om kommuneøkonomi.

En ting er jo at plutselig så lykket opp

en kommuneøkonomikrise, ikke sant?

Og det må jo tydeligvis ha kommet som

julekvelden på kjæringa for regjeringen,

for de la jo, det kan ikke være stort mer enn

en måned siden at de fremla statsbudsjettet sitt,

og da var det jo ingen krise,

det var jo alltid i sin skjønneste året.

Men plutselig har det til syvende natten skjedd noe,

og det er vanskelig å ikke tenke at

her er det noen som ikke har fulgt med i timene,

og sett hvor landet ligger.

Men det tror jeg litt er regjeringen,

og det er litt kommunene selv også,

for kommunene har jo vært vant til at

de har fått kastet en del penger på seg,

særlig i pandemien,

så fikk de ettergitt en god del kostnader,

og da er det selvfølgelig veldig lett

å legge seg til et høyere utgiftsnivå.

Men det er jo flere ting som har skjedd,

for det første så har du jo hatt

denne runden med inflasjon,

og så er det sånn at det er jo ikke bare inflasjonen

som driver kostnaden for kommunene,

men det er jo også lønnsutgifter,

og pensjoner blir jo gjekket opp

på en nivå med lønnsveksten.

Så vi har nok hatt en, hva skal vi kalle det,

en kostnadsinflasjon i kommunen Norge

som har vært tøff, og den er faktisk enda tøffere

på grunn av det vi sa for litt siden.

For eksempel i statsbudsjettdokumentene

så finnes det en graf hvor du

justerer kommuneøkonomien,

ikke bare for inflasjonen

eller lønnsveksten,

men også for effekten av de økte

lovpålagte oppgavene.

Og der syns det nok det at

jevnt over så har kommunene tøffere jobb.

Og det skulle man jo nesten tro

at de hadde fått med seg i regjeringen.

– Ja, Senterpartiet burde jo ha fingeren på pulsen.

– Det skulle man tro.

Enda rarere.

Ikke nok med at det plutselig

kom som julekveld på kjeringa,

men det er jo sånn at

plutselig så blir det

en kortslutning i hele budsjettprosessen.

For større av VD'en er det å si at

ja, de skal jo blå av penger.

Og helt utenom den vanlige budsjettprosessen.

Så det viser seg at

det å lage statsbudsjett, det er ikke noe

sånn at du venter med korreksjoner

til revidert.

Det fikser du bare underveis

hvis det er noen som skriker høyt nok.

– Ja, du trenger ikke å respektere prosessen

selv om du eier den.

– Det er veldig lett å tenke dette som en spill.

Så snart noen skjønner at

hvis du bare skriker opp om noe,

da kommer det til å være hull i den bøtta

med skattekreoden din.

– Ja, men jeg går jo,

ja, ja,

jeg har vel ikke noen illusjon

om at de skal holde seg innenfor noen ansvarlige rammer,

men man må jo tro at det valgfleske

de nå, eller valgfleske,

eller budsjettfleske da får vi kalle det,

det de nå bruker

av rammer og annet

er jo noe som går ut over SV's

hold på å si kvote når de

skal inn og forhandle seg til

å støtte budsjettet.

– Ja, du kan tenke deg at det blir jo neste

hull i tønna,

det blir jo når SV kommer inn

og har krav. Vi fikk jo høre om ett krav,

altså, ja, noe som

igjen er kjemperart,

og så

i gamle dager så pleide jo de som Arbeiderpartiet

og Senterpartiet, de pleide liksom sånn å spille

rollen som den barmertige samaritan,

ikke sant? Men nå har jo

de som, nå står jo VD'en på Stortinget

talestol og skyter hvor få kvoteflyktninger

de faktisk tar inn,

ikke sant? Og han

skjeller og spiller og sier at

du må ikke stemme på FIP, for da dukker

opp hordere av

grusomme flyktninger

her som bruker opp

hele statsbudsjettet. Så noe

har skjedd der. Men du kan si

SV, de tenker ikke sånn.

Nei, SV vil femdoble

antall kvoteflyktninger,

og jeg antar at det er ikke det

eneste krav

de tar med seg inn i forhandlingene

med regjeringen, sånn at her kommer det nok

til å renne noen

millioner. Og ærevære SV

for det egentlig, altså

de kan ikke regne, men de mener det godt.

Det skal de ha.

Det er snille folk der borte i SV,

det er det. Bortsett fra når de diskuterer

med oss, da blir de veldig mannevonde.

Og ja, så virker det som om

når de har litt sånn lederdiskusjon

i SV, så kan det gå litt hardt for seg

der også, skjønner jeg. Ja da.

Men i hvert fall da.

Jeg vet ikke om vi, i en tidligere

episode så

foreslo vi jo det å sende

en kalkulator til VDM

for at han kunne regne ut budsjettimpulsen.

Og litt av grunnen til det,

det var jo det at

han ikke bare frendret en ting

fra oljefonden og gjennom skatte, men han har

tømt 11 milliarder

fra Folketrygdfondet også. Så egentlig

så har regjeringen jukset

litt denne budsjettimpulsen, men

det som er jo det at

den er jo mye

svakere nå. Eller jo, tallet er

høyere, men

budsjettdisiplinen er svakere.

Og det kan jo stille deg spørsmål om.

Kanskje er det fordi det er valg neste år?

Hvem vet? Ikke noen annen måte

å bli valgt på enn å

gi tilbake

det beinet du kutta av. Stemmer det.

Men vet du hva? Egentlig på en

måte så, når vi snakker om disse

meningsmålene og

oljepengebrukene

i regjeringen og alt det her,

det virker jo nesten som om

folk ikke lar seg imponere

lenger.

Jeg er vel så vant til at VDM

sier at ja, vår regjering har gitt

400 millioner mer til det, og

1,5 milliarder til noe annet.

Det virker jo ikke som om folk

ikke lar seg imponere lenger. Og det

synes jeg jo egentlig er positivt.

Og der er det jo erfaringer

å hente fra Argentina.

Jeg mener, når peronistene

har gjort dette i 100 år,

så skjønner folk at ok,

da er vi på vei til å bli kunk igjen

for en endegang.

Det er kanskje

grunnen til å hente.

Argentina har gått kunk

ni ganger, og tre ganger bare i løpet av

siste 20-årsperiode.

Der må noe gjøres.

Et eller annet sted så er det

han som sier at nå skal vi slutte å trekke

kreditkortet som faktisk vinner valget. Men Gud,

det hjelper så lang tid det tar.

Det tar lang tid, det er klart det gjør det.

Du nevnte julekvelden på Kjæringa.

Det er jo her det virker som

byråkratiet kan bistå.

Fordi byråkratiet har faktisk

forsøkt å avlyse

alternativ jul i Oslo.

Ja, det stemmer. Det er jo ikke

så lett å oppfylle alle krav.

Det er ikke bare kommunene som får nye

lovpålagte krav.

Det er jo også, hva skal vi kalle det,

folk som vil

hjelpe

vanskeligstilte med en

hyggelig

julefeiring.

Fordi de er i utgangspunkt ikke julehatere.

De er bare

veldig opptatt av at

alt skal gå riktig for seg.

Det skal være litt regler

og reguleringer,

sånn at du ikke har,

det er jo helsemiljø og sikkerhet

og alle mulige krav,

som så mye for seg er

velment

for all del, men plutselig

så blir alt det seriøp.

Lenge

så var den alternativ julefeiringen

i Oslo

truet på grunn

av disse reguleringene.

Så har det vel blitt

en snuoperasjon på det, hvis jeg forstår

verden rett? Det har vist fallet

på plass, men jeg synes

denne historien faller veldig

inn i samme gate som

for noen episode siden

så fortalte vi om noen folk

på et eldresenter her i byen,

som ikke fikk lov til å servere

vin til julemiddagen sin.

Det er så hei

av Norge.

Du skal bare gjøre det litt vanskelig

og litt kjipt.

Og så er det et

filosofisk poeng

i dette, fordi at

de HMS-regleringene vi snakker om her,

er jo sånn som du må passe på

alt mulig rart for å

servere mat til andre mennesker.

Fordi man vil jo andre mennesker vel,

og da er disse standardene fine.

Det er jo sånn som man ville forvente av en restaurant

eller av alle profesjonelle

aktører, men resultatet av å

implementere reglene er jo da at

det blir bare profesjonelle aktører som kan

levere det, og det er jo

saken med alle sånne

regelregimer som blir mer og mer omfattende.

På et tidspunkt ender

ofte industrien selv opp med å foreslå

nye regler, fordi det stenger rett og slett

andre ute fra markedet, og det

reduserer muligheten for vanlige mennesker til

å bryte inn og prøve å gjøre ting

annerledes. Det er konkurransedempende,

det er innovasjonsdempende,

og det er alternativdempende.

Og i dette tilfellet er alternativhjul

som er et tiltak som

staten ikke har fikset.

Dette er private mennesker som har tenkt at

disse menneskene fortjener også markeringene.

– Det er ikke et privat initiativ.

Det er en ny ting.

Så kommer man bare inn og ødelegger det,

og det er ikke med vilje,

det er fordi man ikke helt skjønner

at konsekvensen av å lage

denne sirupen er at alle andre må gå inn.

– Det er litt synd at vi ikke har

vår kollega Trond med oss i dag,

for han har jo en kostelig historie

som går på dette med å lage regler

for å hindre konkurranse og

lage særlig handelshindre.

– Vi får spare den til han våkner,

kanskje. – Vi får gjøre det,

men det har med øl å gjøre.

Vi minner han på det neste gang.

– Vi husker på det.

– Vi kan kanskje heller dra en

positiv historie fra Sverige.

For der har de fått

en fantastisk ny idé.

De har funnet ut at

avgifter

kan faktisk settes ned,

eller kanskje til og med fjernes

fullstendig.

– Ofte så tenker man i Norge at det er vel ikke mulig.

Så det er bare et spørsmål om hvor sakte

vi skal sette dem opp. – Det er sant nok.

Dette gjelder for eksempel

avgiften på snus,

så vi får regne med at neste gang

vi skal snakke om

næringsleiteindeksen, så kommer

Sverige til å ha klatret

ned litt på denne

indeksen.

Men også på plastposer.

Jeg må si det bare som en personlig

kommentar. Jeg irriterer meg

litt over plastposeavgiften.

Det har litt å gjøre med at

når jeg konsumerer

plastposer, så tror jeg

at det ikke er på en sånn

veldig miljøskadelig måte.

Jeg kjøper en plastpose,

bærer varene hjem, gjenbruker den

sammen med en søppelpose, og så blir den

brennt i et søppelforbrenningsanlegg.

Hva er det som er så himla galt

med akkurat det? – Nei,

og jeg mener at en plastpose er jo bare

et bittelitt olje, ikke sant?

Det er der, og så brenner du det i et

forbrenningsanlegg, og du renser til og med

avgassene fra det. Så det er ganske

rart, og det er jo en jækla

liten mengde energi du bruker på å lage

en plastpose også. – Ja,

men så vidt jeg skjønte det, så skal man i Sverige

avvikle hele

plastposeavgiften.

– Jeg bare tenker på at

vi snakket om keramikkopper og pappkrus

her i en tidligere episode, ikke sant?

Energibehovet for å produsere de handlendhetene

tror jeg er ganske mye høyere enn

plastposene. Du skal kjøpe

ganske mange plastposer før det

rettferdiggjør et handlendhet.

– Det har jeg altså hørt. – Og jeg vet at jeg har

15 handlendhet.

– Ja, det var veldig populært

å dele ut med logoen på

en stund.

Men vet du hva? Dette tror jeg det har vært flere som har

hørt, for jeg har nemlig sett at det er store

plakater over hele byen som skal forklare at

det er en myte

at handlendhet

er så

skalig for miljøet.

Så tydeligvis har noen

et

behov

for å si at plastposer er verre

enn. Men

for min bruk av plastposer

tviler jeg veldig stert på.

– Ja, og i all oppriktighet,

for jeg ser jo

nå er jeg i den heldige situasjonen

at jeg sitter på studio vårt,

så hver gang dere gutta kommer

til meg, så har dere med dere

øl, så dere fyller opp kjøleskapet mitt med øl,

trykker litt mindre enn dere har med,

og har igjen plastposer rundt hver, så jeg spar

masse penger på dette. Så for første gang

går plastposebeholdningen min opp igjen.

– Det er rett og slett blitt

en verdigjenst, den plastposen du lager.

– Ja, men

før dere begynte å komme hit på podcast,

så gikk jeg tom for

plastposer. Men

jeg får jo sånne ruller fra kommunen med

plastposer.

I bortfall av plastposer

har kommunen begynt å sende ut egne ruller

med plastposer, og jeg må da ha

en eller annen løsning for den siste plastposen som er

restavfall.

Så mitt inntrykk er at

mengden plastposer er nesten konstant.

Jeg tror ikke det er mange som

trever å kaste plastposer,

som du puttet det i skapa, og så ble det litt

flere enn du trengte, men du brukte det til

søpleposer og

flyttelass og hva det måtte være.

– Ja, sånne ting. Og typisk

vil de aldri

ende ut i naturen.

I og for seg,

det er jo helt legitimt å si at det er et problem,

men når du

tar den fra butikken og sender den videre til

forbredningsanlegget, er det lite problem.

– Jeg må si det, altså.

Men politikere inne i bildet, så da

regner jeg med at de

har en løsning på å løse problemene

som oppstod fra at man

forbød å løse problemer den måten som var naturlig.

– Ja, ikke sant? – Ja, en annen ting.

Politikerne i Larvik

har bestemt seg for å

selge de kommunale barnehagene sine.

– Det er sant. Så egentlig så

er jo dette en høyrestyrk

kommune, så kanskje vi skal si noe hyggelig om høyre

denne gangen. Så dette er jo da en

kommune som

griper

ting offensivt.

De forsøker å fikse

økonomien sin, og den måten de gjør det på er at de

selger unna

disse kommunale barnehagene.

Og det er, og Dagsavisen

er veldig kritisk

til akkurat dette.

De sier at det skal selges 13 av 19

kommunale barnehager.

– Da sier jeg bare for orden skyld Dagsavisen

tidligere Arbeiderblad. – Det er klart.

Det er klart. Så overskriften her

sier det at de ansatte frykter

for pensjonen sin.

Men, hva skal vi si, av og til så

må man

riste litt på flasker,

ikke sant?

Og Vestfoldkommunen, de håper

på å få inn 250 mil

på dette salget. – Penger det jo.

– Ja, penger det jo. Og så kan det

hende det at det er

her slik som det ofte er

at brukerne

ofte er veldig fornøyde

med tjenestetilbud

i de private barnehagene som det

de er i de kommunale.

– Jeg har til gode å se en statistikk

som sammenligner private og offentlige

barnehager og brukertilfredsheten

der private barnehager

kommer ut nederst. Det er rett nok ikke

stor forskjell, men det er på margin

så virker det som de private barnehagene

er bittelitt bedre enn de offentlige.

– Ja. – Men de offentlige

koster da mye mer.

– De gjør det. Men i hvert fall

så synes jeg jo at dette er et

eksempel til etterfølgelse

så kommunen kan fokusere

på sine oppgaver

som er det å levere

de nødvendige tjenestene

og så kan de overlate

annen tjenesteproduksjon

til profesjonelle aktører.

– Du, vi må selvfølgelig

kritisere Høyre Bittlidt fordi

det er bra at Høyre gjør dette.

Det er kritikkferdig at de ikke har gjort det før.

– Det kan man si. – Og så

synes jeg at vi må bringe opp et poeng til

fordi disse

vi har jo da for alle praktiske

formål full barnehagedekning i Norge

og det kom jo etter dette barnehageforlike

for 20, 25 og 20 år siden.

Så var det tverrpolitisk, ikke sant?

Fra SV til FRP så var alle enige

om at det måtte være et sånt offentlig-privat samarbeid.

– Ja.

– Og

siden vi skrøyte av SV forrige periode

forrige episode,

så tenker jeg at vi skal få litt uttyn

denne gangen. Fordi et forlik

impliserer det man gjør et

politisk forlik for er å få langsiktighet

til politikken, ikke sant? At du skal kunne planlegge

og ha trygge, fornuftige

rammevilkår og forutsigbare rammevilkår.

– Ja. – For aktører i

bransjen, for politikken

og det politikerne sier er egentlig at vi

lover å ikke utfordre dette, egentlig.

Selv om vi er litt uenige, så er vi enige

at kompromisene blir bedre enn om vi ikke får gjort

noen ting. – Ja. – Så gjorde man det

i 2000 eller når det var.

Da går partiene på venstre siden inn og sier at

ja, da får det være et offentlig-

privat, men full barnehagedekning er

viktigere enn at alle barnehagen er offentlige.

Og så sier høyresiden at ja, men ok,

men da er det også, aksepterer vi

offentlige barnehager og

barnehagestøtt og hva det måtte være.

Og så går det 10, 15,

20 år, og så finner venstre siden ut

at de liker ikke private barnehager.

Og de insentiverte jo ganske mange private aktører

til å starte barnehager for

20 år siden. Jeg har en

gammel venninne som startet en sånn

gårdsbarnehage oppe i

inlandet et eller annet sted.

Hun er ikke superpolitisk så langt jeg vet,

men Gud hjelpe, hun var sint

på Facebook her for noen år siden,

da venstre siden begynte

å virkelig skulle forby alt

som hadde med private barnehager å gjøre.

Fordi du har fått folk til

å gjøre livsvalg, ikke sant?

Det er litt som denne bonden vi snakket om, som

ble insentivert til å begynne å produsere

biodiesel fordi politikerne sa at dette er fremtiden

og dette er bra, og så går det halvandet år og så er det

no, no, no, stopp, stopp, stopp, stopp.

Så har du investert og gjort masse

for å tilpasse deg det politikerne sier.

Jeg tror det er en veldig naturlig

parallell til uforutsigbarheten i

det norske skattesystemet.

Sånn at når du har politikere

som ikke bare gjør de dårlige valg,

men de forandrer hele tiden spillereglene,

så er det klart at det kødder opp

livet for folk.

Ja, og det er liksom

en ting er skattetrykket,

men det der at du

det ble jo reagert på

i forbindelse med forrige valgkamp, at man var

så hatske over de som hadde

tjent penger, ikke sant? At Senterpartiet

og Arbeiderpartiet dro den ganske langt

at man skulle ha en sånn der

milliardærhat,

barnehager, baroner og

alt mulig. Det var sånn skamlige mennesker, liksom.

Så det ble litt sånn der

kakkelakkretolikk,

og de skulle liksom

rekruttere på basis av det, da,

og hate litt på de rike, og så

gikk det så langt at de gikk jo tilbake

på det til slutt, og prøvde

å få ketchupen

tilbake på tuben. Men det er ganske tydelig

for en aktør, hva enten

du driver en barnehag, eller en grundebedrift,

eller hva du gjør, at du er

ikke velkommen. Du har ikke

de styrende makters øre.

De bryr seg ikke om

dine problemer.

Du forstår det intuitivt,

og praktisk, og økonomisk,

og mellommenneskelig.

Jeg blir kjeftet på.

Jeg ser at rammevilkårene mine er helt

håpløse, spesielt når jeg sammenligner meg med

konkurrenter i utlandet, og jeg syns

at reguleringene er

irrasjonelle og ulogiske,

og de forandrer seg hele tiden.

Og så begynner det å bli sånn at

for større å veddomme, så er det ganske

vanskelig nå å bare si at vi skal tilbake

den skatten fordi vi ser konsekvensene av det, fordi

de har gjort så mye annet også, som er

en sånn reisepass til alle

som skaper ting.

Og jeg fatter og begriper

ikke at det går an å være så lite

taktisk i måten man tilhører seg neste på.

Jeg oppfatter jo støret

som en smart fyr.

Ja, det står ikke på det. Også tror jeg ikke han har rett

med han tar plass på noe, men han er jo

definitivt en kar som jeg har troet

på at han definitivt

kan være rett mann på en helt annen plass.

Ja, ja, ja.

Men hva skal vi si?

Det er jo mange, mange

ting vi kunne si om

dette her for eksempel, men hvis vi

kobler sammen to temaer da, og så litt

tiltro til norsk økonomi, men også kanskje

i forrige episode så hadde vi jo

en liten spesial på det amerikanske

presidentvalget. Og en av

konsekvensene av det valget,

det var jo det at,

ja hva skal vi si,

risikoaktiva

reagerte bra, altså aksjemarkedet

steg litt da Trump ble valgt.

Dollaren

styrket seg en god del, men så hadde du

noe som svektet seg en god del

i sin tur da, det var

amerikansk statshjelp. Og grunnen til det

er jo at man tror at Trump kommer til å

underskuffe,

finansiere budgettene sine, og dermed

kommer til å låne himmelen mye penger, så da steg rentene

på amerikansk statshjelp. Men

så er det sånn at hvis du

blander det bildet der,

speilbildet av

at en sterkere dollar er en svakere krone,

sånn at, og hvis du

blander det bildet der med

kommunekonomi da, som

også er preget av ikke bare

kostnadsinflasjon, men også av at

rentenivå er høyere enn det har vært

i hvert fall i

en del foregående år, så kan du nok

se ganske langt etter noen sånne

rentekutt fra Norges Bank på en god stund.

Og det er

det

sier vi i en situasjon der

svenske Riksbanken

har kuttet, ECB har

kuttet, innen du hører denne episoden her,

har sikkert den amerikanske sentralbanken

kuttet renten sin, men

ja,

så rentedifferansen

for norske kroner til andre

valutaer, den stiger og stiger,

men kronene svekker seg og svekker seg,

og det er jo det typiske tillitsproblem.

Man har ikke tro på at

det er noe orden

på norsk økonomi.

Men når vi

begynner å få den

rentedifferansen som det kan se ut som

vi får,

det må jo

nesten være umulig at kronene

ikke begynner å styrke seg igjen.

Du skal ikke si det, Vegard.

Nei, jeg spør egentlig,

for jeg synes det er så rart.

Men det burde jo ikke være sånn, så du kan si at

det er helt rimelig

at det tolkes som en massiv

mistillit

til

styringen av statsfinansene

i Norge.

Selv om du har 20

biljoner på bok.

Det er helt sprøtt.

Det er, ja,

det er, siden du sier

store tall her,

det var jo, det dukket jo opp

et veldig stort tall her

i ...

Ja, det stemmer det.

Det gir for seg en gammel sak,

men det er jo bare så tåpelig at man

må nesten være innom det.

Ja, det var det også.

Russland krever 2500

kvintillioner dollar fra Google, ja.

Og det er,

hva skal vi si, for å ha

blokert

russisk propaganda.

Så det er, man kan tenke,

men de klarer å håndtere mange nuller der borte

i Russland også.

Ja, nei, men det skal de ha for.

Og det er jo, hvis du utstiller

sånne bøter, så er det jo litt sånn at du trenger

bare å lykkes én gang, så har du lykkes.

Det stemmer, ja.

Så statsfinansen i Norge

har jo en god del

utfordringer

for hvordan ting skal

komme på stell her også.

Nå er det jo

i og for seg positive

nyheter. Vi ser jo at vår

helseminister Vestre, han er

ute med en fempångsplan for å

fikse helsevesenet, for eksempel.

Og det er,

ja, hva skal vi si, du skal jo møte den eldre

bølgen, og du skal liksom passe på at

ikke kostnadene vokser inn i tak,