Du hører på Sidelinja-podcasten og en nyhetsvideo.

De som skal gjøre sitt beste for å gjøre deg svettig i øra i dag er Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv Vegard Nøtnæs.

Valget i USA rykker stadig nærmere, vi skal ikke snakke mye om det i dag,

men det er verdt å nevne at den RCP-betting average som vi har henvist til mange ganger,

der fordelen har vært to tredjedeler i favor av Trump, har nå snudd og peker bratt nedover for Trumps del.

Faktisk så bratt at det ser ut som det kan bli spennende likevel.

Og det betting average inneholder jo da ikke bettingstedet Polymarket, som er det eneste stedet amerikanere formelt har lov til å vedde på utfallet.

Og der er det også helt jevnt, så det blir spennende.

Du Arne, Nanny State Index, hva er det for noe?

Du vet hva, det var noe som jeg kom over, og jeg liker jo veldig godt sånne indekser og den slags, det er egentlig sånne ting som jeg jobber med.

Statistikers drøm?

Ja, ikke sant, akkurat sånn.

Og det som gjør det interessant, og jeg begynner rett og slett med det før vi forklarer nøyaktig hva det er,

men det er jo det at, sånn anekdotisk så vet vi jo det at, ja, jeg skulle si at i Norge så passer staten på oss,

sånn at vi skal ikke drikke for mye alkohol, og vi skal ikke få ut for mye sukker, eller for mye fett, og sånn noe der.

Men er det mye av sånt i Norge, eller er det lite av sånne ting?

Det kan nok hende at veldig mange av oss har litt sånn subjektivt inntrykk av at det er ganske mye av sånt i Norge,

men det du får ved en indeks sånn som dette her, det er en sammenligning med andre land,

og da kan vi si helt sikkert at det er veldig mye barnehavepolitikk i Norge.

I Norge passer vi på at folk ikke røyker, de vaper ikke, de spiser, de drikker ikke sukkerholdige drikker,

så det var ikke det verste egentlig, og de spiser ikke så mye feit mat.

Og dette her er oppsummert i det som kalles The Nanny State Index.

Det er ikke noe helt nytt heller, det har holdt på snart ti år.

Ja, de følger med på utviklingen i ulike land, og samlinger politikken på disse tingene i forskjellige land,

men det hadde skjedd noe fryktig denne gangen.

Det var nemlig slik at Norges første plass, altså den aller verste barnehavestaten,

den var blitt tatt av Tyrkia, så Norge er presset ned på plass nummer to.

Det er alltid surt å ikke være best når man er norsk.

Men her må vi klarere litt her, for jeg så jo denne statistikken,

og det så ut som Tyrkia var den nye på lista som ikke hadde vært med før.

Det er sant, og så det er klart det var slik det skjedde.

Og du kan tenke deg at Tyrkia er jo et muslimsk land, så alkoholomsetning som er en viktig greie her,

det er jo mest altså går til turister, så det skattlegger det jo strengt.

Og så er det jo et land hvor alle røyker, så det er kanskje en rimelig grunn til at de har satt i gang kampanjer,

eller at de skattlegger røyking.

Men ikke desto mindre, det denne indeksen måler, det er sånne ting som er lovlig,

men som kanskje ikke er bra for deg, og bare for å gjenta det,

el-sigaretter, tobakk, alkohol, og også ulike former for usunn mat og drikke.

Det er det som måles på denne indeksen.

Ja, Norge gjør en heldig innsats.

Ja, her lander vi høyt, altså en laudibel andreplass.

Jeg ser at under kategoriene så har vi en tredjeplass når det kommer til alkohol,

en ellefteplass når det kommer til tobakk, søtteneplass på mat og drikke,

og andreplass på e-sigaretter.

Og andreplass impliserer jo da at vi er strengere enn andre på e-sigaretter.

Det må jo tilse at vi gir et insentiv, og folk heller skal ikke rullings

enn å bruke e-sigaretter.

Relativt til andre land så er det insentivet her.

Men nå har jeg også lest rapporten som følger med indeksen,

for det er jo basert på en gjennomgang av politikken i ulike land,

og der påstår det at riktig nok så skal man bare tillate e-sigaretter

med tobakksmak i Norge.

Men det skal derimot være tillatt, og derfor så spår disse karene

som står bak denne indeksen at Norge kommer til å falle på rankingen

for den verste barnehavepolitikken i årene som kommer.

En sånn liten saksopplysning, bare for årens skyld,

det er bare 30 land som rangerer seg sånn.

Så jeg gjetter jo at hvis du hadde drasset inn andre land

enn de vesteuropeske, så tror jeg du hadde fått noen rare utslag

som hadde senket plasseringen til Norge.

Ja, det finnes noen rarere land, for så vidt.

Ja, for jeg tenker jo for eksempel sånn,

hvis du får stokkerslag for ikke å gå med burka,

så tenker jeg at det skulle dratt deg opp på Nany State-indeks.

Det ville vært en ny kategori, men tankegangen er riktig.

Spørsmålet er, måler de alle landene i hele verden?

Nei, 30 land, og det er vesteuropeske land, typisk.

Dette er jo et samarbeid, men det er sånne tenketanker,

og de heter sånne ting som Mises-institutt og den slags,

så du skjønner omtrent hvor landene ligger

på hvor de står ideologisk.

Vet dere forresten hvordan markedet har løst dette

med nikotin i sånne e-sigaretter, eller vape,

som det gjerne går under, da?

Nei, sykt.

Jo, fordi du har lov til å selge nikotin,

i tradisjonelle, med nikotinsmak.

Det kan du selge, men du kan ikke selge smakstilsatt.

Men du kan selge den smaksløsningen uten nikotin,

og så kan du selge nikotin ved siden av,

og så blander du dette, og det gjør de gjerne for deg

i butikken.

Skjønner jeg alt.

Men du må be om det selv, de har ikke lov til å si det,

så de kan ikke si, skal du ha nikotin?

Du må huske selv å si, du, jeg vil gjerne ha

to, fire, seks, åtte, ti milligram nikotin i denne,

og så teller de dropper.

Nå er jeg litt løs i hukommelsen her,

men jeg synes jeg husker en sånn mekanisme i barer

i gamle dager.

Det var noe med at du ikke hadde lov til å blande ting

for deg, men du kunne få blandevann og sprit,

og så kunne du blande selv, og det var noe greier.

Det er sånn det er hvis det gjelder denne,

med unntak av kopp eller over 35 centimeter.

Du har ikke lov til å sprite opp noe,

men du kan blande ned.

Det er heller ikke lov å ha mer enn fire centimeter

med sprit i en drink.

Men du kan kjøpe en shot ved siden av, det er lov.

Nettopp.

Du kan i teorien bestille alt du trenger

for å lage deg en original Long Island Iced Tea,

og den blir det 17 centimeter alkohol i,

men du kan ikke få av bartenderen en ferdig drink

med 17 centimeter alkohol i.

Det er ikke et sånt offentlig smaksutvalg som sier

dette eier seg ikke som shot,

så derfor får du ikke lov å selge det som shot.

Du får faktisk lov til å kjøpe ting som eier seg

og blande ut en Long Island.

Ja, et eller annet vis har de glemt

å innføre regelverk der.

Jeg tror de ikke, altså.

De glemmer så mye.

Mer enn noe annet synes jeg dette understreker

verdien av privatinitiativ, sånn at man finner løsninger,

så lenge det offentlig ikke er involvert.

Det er sjokkerende.

Markerende.

Individer finner alltid en vei rundt dumme reguleringer.

Så hva er markedsløsningen?

Det ble jo slått opp nå da vi byttet til vintertid.

Et av de viktige poengene var at ingen skulle drikke

i den ekstra timen de fikk.

Stemmelig.

Nå snakker vi om at vi gikk over til vintertid,

og da skulle klokken tilbake.

Dette skjer jo om natten.

Klokka tre blir klokka to,

og det passer jo en del utelivsaktører ganske greit,

hvis du ikke hadde hatt en nannestate.

Nannestaten sier at du ikke får lov til

å servere alkohol fra to til tre,

som du normalt hadde fått lov for,

fordi det er en ekstra time.

Men når klokka går andre veien,

dette vet jeg,

da er det ikke sånn at vi later som ingenting,

og så lar vi det drive på til klokka fire.

Nei. Når klokka er to, da er klokka tre,

og da er det stengt.

Tilbake til nannestateindeksen.

Den kommer jo ikke helt uten,

det kommer jo delvis med kommentarer

på de enkelte landene,

men den kommer også med litt analyse,

også veldig sliden analyse,

men de stiller spørsmålene.

Er det slik at folk som bor i nannestateland

har de høyere forventet levealder?

Det viser seg at det har de ikke.

Deremot så viser det seg at,

hva skal vi kalle det,

hvor rikt landet er,

det har en veldig stor betydning

for forventet levealder.

Så egentlig burde alle disse landene

som forfølger nannestatepolitikk,

også lest Norge,

burde heller fokusere på

at folk fikk bedre velstand.

Så du sier rett og slett at

lengre liv og høyere levestandard

er mer verdt enn litt sånn

frittstående moralisme,

som ikke har noen praktisk effekt?

Sånn er det.

Veldig originalt ståsted.

Jeg gjorde faktisk en litt sånn,

hva skal vi kalle det,

en liten kobling, mental kobling,

får vi kalle det.

Fordi det var lest i The Economist,

og så viste det nok et politikkområde

der Norge skårer fryktelig dårlig,

og det har å gjøre med ruspolitikk,

og det har å gjøre med frekvensene

av overdose- og dødsfall,

hvor Norge riktig nok ikke

helt kommer på nr. 2,

men på nr. 3-plassen hvertfall.

Og det er Estland og Irland

som har en høyere frekvens

av overdose- og dødsfall

enn sammenhengen med andre land.

Da får man jo bare være glad for

alle indekser Norge topper.

Det er jo en glede, ikke sant?

Overdose- og dødsfall er...

Men det pusser jo,

det pusser i denne sammenhengen,

at Norge, Irland og Estland

var akkurat i samme land som

lå høyt på Nanny State-indeksen.

Så det kan virke som det er en sammenheng,

at hvis du lever i et land hvor

presumsjonen er at staten skal passe på deg,

eller passe på at du gjør bra ting,

så kan hende det går dårlig med deg.

Det er veldig mange i befolkningen

som ikke kan leve med at

noen lever på en måte du

selv ikke omfatter.

Sånn.

Det der skulle vi gjerne fått

endret litt på.

Jeg har litt lyst til å trekke fram,

jeg så det noen år siden nå,

men jeg måtte jo også lese boken til Johann Hari,

og så så jeg noen foredrag av ham.

Og før han skulle til å holde

dette foredraget i Norge, hvor han skulle snakke om

boka si og ha debattpanel,

så hadde han jo undersøkt

norsk ruspolitikk, og han

er brite, og tenkte

snill i Norge, de tar jo alltid vare på

sine svak, og de er så snille å greie.

Så fikk han helt sjokk,

fordi han innså at vi...

Altså, når det kom til ruspolitikk,

så sto vi sammen med to

andre land i verden. Det var

Russland og USA.

Vi holdt oss

på samme nivå,

og holdt oss sammen med deres

og holdt oss sammen med deres såkalt drug wars.

Det var det utgangspunktet vi hadde

for cirka ti år siden.

Så vet jeg ikke om vi har kanskje

endret litt på det i praksis

her nå, men det er ikke mye.

Det er jo helt åpenbart at det går i riktig

retning i Norge, men problemet er

den regjeringen vi har nå med...

Det er vel egentlig Senterpartiet som har tunga

på vektskålen, fordi når de

virkelig er i riktig hjørne, så er de kristne folkpartiet.

Her synes jeg du renvasker Arbeiderpartiet

mer enn de fortjener.

Jeg mener faktisk ikke å gjøre det,

men hadde ikke Senterpartiet vært i miksen,

så hadde ikke

Arbeiderpartiet vært så villige til

å gå den veien, tror jeg.

Du hører jo nå, AUF-lederen

er jo ganske tydelig på at dette er

et av de store svikene til Jonas.

Det er klart det. Og dermed

så bringer det jo på banen det at vi har

jo nå fått fremlagt en

såkalt rusreform

fra regjeringen, og den

det mest bemerkelsesverdige

ved den er jo det at

den ikke innebærer

noen reform. Nei,

rett og slett. Det er en

rus-ikke-reform? Ja.

Det er på en måte en ikke-sak,

også det handler om at

regjeringen sier at

rus er ikke bra, det må man

legge unna.

Ja, og

det som er leit av det er at selv om vi

nå liker å

pisse litt på høyre

i denne podcasten, så var det jo

slik at Solberg-regjeringens

forslag til rusreform som ble

nedstemt, den hadde jo

faktisk noe fornuftig for seg.

Ja, her skal Høyre ha mer kredit

enn deres konservative legning

egentlig fortjener. Ja, så både SV og Høyre

får klaps på ryggen.

Her må vi dele ut mer kredit enn jeg liker.

Her må vi faktisk også dele ut kredit til

Bård Standal, mannen i

Fornybar Norge, av alle ting.

Fordi det er han som har pushet

Høyre internt over

det sporet. Han har jo et

komplisert forhold til Trond.

Ja, så Bård Standal er en veldig trivelig fyr,

og jeg pleier å

si at når Bård Standal ikke har

betalt for ham ennå, så er han

neget oppelånende.

Dessverre så får han lønnen

fra Fornybar Norge, og derav

så er det en del ting som jeg

er mindre imponert over.

Jeg tror dagens kaktus kan deles

ut til Senterpartiet,

tidligere NS.

Ja, ikke sant.

Jeg vet ikke om...

Vi har jo vært inne om boken Partiet

her på denne podden før,

og der er det en litt sånn, hva skal vi kalle det,

en litt fordikt

kommentar da, siden vi snakket

om Arbeiderpartiet og Jonas og holdningen til

ruspolitikk, og der gjemmer

meg denne poenget at

Jonas har uttrykt det at han kanskje

mener forskjellige ting som

partileder og som far,

og at

det er som partileder

han er motstander av en rusreform.

Og på settet vis så synes jeg jo

den typen dobbelthet er...

Det er egentlig mest litt trist, synes jeg,

så jeg har ikke lyst til å pisse på Jonas

i den forstand, men det er klart at jeg tror

han egentlig vet bedre.

Ja, og det er jo noe av det som gjør

politikken skitten, er at mennesker

ikke står for de tingene de faktisk mener,

og så forventer de å bli tatt på alvor når

de sier ting likevel.

Og det er jo en sånn...

Hvis du skal si noe om...

Hvis jeg bare skulle kåre

den flinkeste politikeren i

den flinkeste politikeren i norsk offentlighet i dag, så er det Mimir Kristjansson.

Fordi han er rett på

sak, han ljuger ikke.

Ikke med vilje,

han ljuger ideologisk sett

fordi han ikke er enig med den.

Litt pynteren på ting.

Ja da, men

han er en fyr du kan gå i diskusjon med

om ting som ikke passer hans

ideologi, og han er faktisk

villig til å snakke om det. Han er relativt konstruktiv,

han er sånn sympatisk

og omgjengelig og tenker på beina,

og har en del sånne...

Han er ikke en del av et partiapparat

i Rødt, han er en fritenker og en

libro.

Vi inviterer veldig gjerne

han til å sette seg ned på en stole her

og gi ham en kjærlige bikoflon,

for det hadde vært en

gøy og interessant samtale.

Det hadde vært gøy, og jeg mistenker jo

kanskje at Mimir har svært litt

å tjene på å sitte med oss

med det publikum vi har forløpig,

men du vet, i fremtiden

så er det kjipen om å komme.

Men det kan en ha mye å tjene på som menneske og person.

Det kan en ha i sportstolen, vet du.

Ja, det tror jeg faktisk.

Så det er liksom,

jeg er ikke enig med mannen politisk,

men sympatisk type,

smart, interessant å høre på.

Og det er interessant

å høre perspektiver fra helt

motsatt side, som jeg er dypt uenig med

politikken han står for.

Men det er interessant at han evner å forklare det

på en måte som gjør at jeg forstår

mer av hvor de kommer fra.

Det synes jeg er overlegt.

Skulle du ønske det var flere sånne politikere?

Jonas Gahr Støre er ikke en av dem.

Nei, det er

altså, det er ingen flere av de.

Det er vel egentlig svaret på det.

Nå har jo

medier fått med seg et tema som vi har

gitt ganske mye

dekning her på

sidelinjepodkast, og det er næringspolitikk.

Og særlig myndigheternes næringspolitikk

og hvordan den representerer

en sløsing.

Det vi har sett det siste er jo delvis

at NRK-debatten faktisk har

tatt opp det temaet, stilt spørsmålet.

Er det meningsfullt

å drive og subsidiere en masse

batterifabriker? Men det kommer

jo samtidig også med at

Ola Borten Moe og Siv Jensen, de er

ute med en

kronikk hos NRK, der de

sier at i

Norge og Europa så legger vi

veldig tydelig etter USA og

Asia, og at her må noe gjøres.

Og så er, så

koker de jo ned til det store spørsmålet.

Er svaret aktiv næringspolitikk?

Eller er det

rett og slett å

gjøre en nøytral næringspolitikk

hvor du bare kutter skatter

og reguleringer? Har du sett

folk med deg nå, Vegard?

Ja, jeg hadde glede av å se

den debattensendingen.

Det er jo gøy når mainstream faktisk

begynner å snakke om

holdt på å si det som er i ferd med å velte

hele tua i dette landet.

Og de tar det jo så grunnig også at de

faktisk diskuterer

språk og språkbruk

i det.

Helene Uri innleder jo denne debatten

med en sånn utlegging

om alle omskrivningene av

subsidier. Og hvis vi skulle ta det

ett hakk lengre enn NRK,

så var jo de, ikke sant, det er sånn

bedriftsstøtt og

omstillings

og risikoavlastning,

og det var mye rart de kalte det.

Og så kunne jo vi vært frekk å ha sagt

at subsidier er egentlig

bare en omskrivningers løsing når du kommer til stykket.

Hvis vi skal være helt ærlige.

Det er riktig. Vi hadde jo faktisk en ganske

humoristisk innledning derfra

hos NRK, og det gjorde litt narra

av det der

tilkaringsstammespråket, at man liksom

har fått en kjempelang liste

med begreper som egentlig

bare betyr subsidier.

Og hvis du ser på

vår venn Are

Sløseriombudsmannen, som

har en artikkel i etterkant i

Netavisen, så påpekker han jo det at

disse begrepene

de kommer til å bli lastet etter hvert,

at de rett og slett bare kommer til å forsvinne.

Og da snakker vi

også sånn

risikoavlastning, for eksempel

er et sånt

begrep, og så har de sneket inn

alle disse tingene som har med

grønt og bærekraftig

og pipelines

og alt som er.

vi kan jo faktisk,

kanskje vi skal, det er der vi skal

begynne, kanskje vi skal snakke litt

om hva

risikoavlastning

er, også bare fordi

det høres jo kanskje i utgangspunktet ikke ut

som om det er subsidier.

Nei, de var jo faktisk litt

uenige om det, ikke sant?

Morrow-sjefen, han insisterte på at

dette var mer

næringspolitikk enn det var liksom subsidier.

det er Morrow, som jeg pleier å kalle det.

Ja, ikke sant?

Men

jo, men skal vi høre

så

det som er da, det er ikke alle subsidier

som er sånn at du skriver en søknad til

departementet, så får du noen millioner

på konto

fem måneder etterpå.

Ofte så blir jo ting pakket inn, og det

på andre måter, og

at du gjør det på en måte

ikke så rart, for at du må jo på en måte

lage en eller annen

forsøk å lage en eller annen

incentivering, at du

skal

for å unngå denne

sløsingen som alle slike ordninger er.

Vi kan jo akkurat bare ta

det der med risikoavlastningen

og så bare forklare det, og så veldig ofte

så betyr det enten

at staten

på et eller annet vis kommer inn

med egenkapital, så de

kjøper aksjer i selskapet,

eller så kommer de inn med fremmedkapital,

og som andre ord de låner penger

til selskapet. Og det som er,

er jo det at, eller det store

spørsmålet i denne sammenhengen, det er jo

hvorfor i helvete må

staten inn for å gjøre det, og så

her er det jo faktisk sånn at det er en del

investorer i utgangspunktet som

tar en del

risiko, og så er det

sånn at de, men de tør ikke

å ta nok risiko, så derfor så trenger

de på en måte staten inn,

og da blir jo spørsmålet sånn

ja, men hvorfor tør du

ikke å ta noen risiko da?

Og det betyr jo det at

i mange tilfeller at det er

å si det er en stor sannsynlighet for å ta på

penger, men ikke sant om du ser disse ordningene

med offentlige lånegarantier

og den slags, så

budgeterer jo staten med at

store deler av de midlene

som setter seg til lån,

eller som vi kaller det her, risikoavlag,

at de pengene

vil gå tapt.

Så til syvende og sist, så er det sånn at

at det er en del folk

som har

mye oppside på å få

pengene av, ja til syvende og sist

fra naboen for å

drive butikken sin. Går det kjempebra,

blir kjemperiket, går det sjeis,

så er det naboen som tar

deler av regningen.

Og det er jo en sånn litt utforrett

la oss kalle det en

sosialdemokratisk misforståelse

at ja, hvis staten bare sender

deg penger, særlig subsidier, men hvis de

bare låner deg penger, så er jo det

det ligner tilforlatelig på en

markedsmekanisme, ikke sant, for du kunne jo lånt

penger av noen andre også, det er bare at hos oss

så gjør vi det med staten. Men problemet er

jo som du sier, der staten kommer inn, der

andre ikke kommer inn, ikke sant, og det betyr

at det de egentlig gjør er å gi

risikokapital til

lavere rente enn andre ville gjort,

og dermed så er det en subsidie,

fordi du påfører egentlig fellesskapet

en risiko som

fellesskapet som markedsaktør,

kommersiell markedsaktør, ikke

ville tatt. Ja, ikke sant, og du kan

tenke på det fra motsatte

ennå også, ikke sant, du tar inn

penger fra folk flest

i form av skatter, og så tar du

en type risiko

på de pengene som folk flest

ikke hadde gjort selv, for da hadde det ikke vært noe behov

for staten inni dette

bildet her. In fact, jeg tror

kanskje vi har jo vært

på podden før så har vi

jo vært inne og snakket om

Argentina og argentinsk hjelp,

og det har jo

vært, altså det er jo veldig klart at det er

også hvis man skal eie

argentinsk statshjelp, så er det

mye risiko forbundet med det, fordi at

landet har rett og slett så store

problemer. Selv sosialdemokrater

må jo innse at risikoen

består i at peronistene kommer tilbake.

Liberalistene mister

makten.

Ja, ikke sant, og samlingen

er lignende her da, altså for å forstå

subsidieelementet, så er det

som om statene hadde

kjøpt argentinske statsobligasjoner

og betalt full pris for dem, og ikke

15 cent på dollar

hvor de handlet på det laveste.

Så det er

jo litt greia, men

også er det jo

ja, det var jo

mange ting som ble tatt opp her da, altså

for det første så ble jeg minnet på

hvor mange av disse batteriselskapene

som det har vært snakk om i det siste,

som vi har snakket om, ikke sant, du har disse

Northvolt, som

ja, jeg skulle si har fått

i hvert fall en del vanskeligheter der oppe

i

Nordsverige, og så har du Morrow

som nå gjerne sier at

de trenger en og en halv milliard

i subsidierte lån fra staten

egne for å drive butikk.

Og så har vi den morsomme

Rymer-historien

som gikk ordentlig best.

Og så har du også Freire

som det har vært mye

snakk om, som skulle bygge

en stor fabrikk der oppe i Mo i Rana,

men som egentlig valgte å satse i

statene på grunn av subsidieordningen

der, ikke sant, og så hadde du

det her hadde jo en annen direktør, Jensen,

altså andre, broren til

broren til Siv, som

hadde lønn på 7 mil

og 100% bonus

ramme, og

dette var et selskap som fikk et par hundre

mil i støtte fra staten, ikke sant,

for å

lage

næring der oppe i Mo.

Ja, og for å illustrere hvor ille det er,

de fikk et par hundre mil i støtte for å lage ingenting.

Fordi de ender jo opp med å lage ingenting

og flytter det ut, og ingen av disse

næringspolitikk-målene

blir oppfylt, ikke sant, det var bare

en luftspeiling.

Ja, jeg synes også den debatten

illustrerer

noe som

politikerne, eller

i hvert fall byråkratene deres,

har blitt oppmerksom på,

eller jeg tror byråkratene forsøker å gjøre politikere

oppmerksom på at det blir

salig sølv hvis du driver å

blande mål, hvis du kaller

noe for eksempel

grønt når det egentlig er næringspolitikk.

Sånn at

jeg synes jo

denne debatten også viser det

at her er det

en salig blanding, altså, som

gjør at det er ikke sikkert

at vi får god næring

eller god grønn politikk

ut av den virkemiddelbruken

som staten har hostet opp her.

Det var jo

det var jo faktisk

det var jo artig, det ble jo nevnt at

tidligere næringsminister Vestre

han hadde listet opp at

det finnes 18 nasjonale

aktører som forfalter over

200 ordninger og programmer.

En ting er jo at

det ser ikke ut som det er noen plan

og det ser ut som om

dette er sånn

byråkratiekspansjon

det er folk som

byråkratiteori

det sitter småkonger rundt omkring

og det de gjerne vil gjøre er

å vokse og bygge et lite kongedøme

og det virker jo som

noen har fått gjort. Og så er det

selvfølgelig det åpenbare spørsmålet

er det fornuftig

å drive med

den typen støtte til

næringsvirksomhet. Også både

i lyset av at

åpenbare alternativ er at

du kunne gjort det lettere å drive

butikk også både på reguleringer og

på skatt og liksom bare latt

de den virksomheten som faktisk viser

seg levedyktig å overleve. Men også litt i perspektiv

da. De her politikerne de driver

hele tiden og snakker om ja, det er

sånn at vi sikrer arbeidsplasser i

bedrifter i distrikt. Det gjør

de samtidig som at de skriver i

perspektivmeldingen sin at det problemet vi står

for her i landet det er jo mangel på arbeidskraft

så det virker

som de er midt oppi en

rekke målkonflikter. Også delvis

den målkonflikten som er mellom

klimapolitikken og

næringspolitikken. Men i tillegg

så er det

målkonflikten med å kunne møte

eldrebølgen

og ja, hvordan sier vi

utfordringene der med å få til slik

med folk inni

helse og omsorg i årene som kommer.

Så

en sånn

forunderlig ting

da man hørte på debatten det var

jo å høre Ola

Ola Borten Moe snakke. Fordi han

hvis han ikke snakker

for lenge så høres alt fornuftig ut.

Men når han får tid til

å snakke så begynner han å komme inn på

at det poenget du var inne

på tidligere at det var bedre subsidiordninger

i USA.

Så hans påstand er

hvis man skal tolke ham litt

er at

aktiv næringspolitikk er bra

men vår og generelt

europeisk næringspolitikk er

ikke konkurransedyktig med amerikansk næringspolitikk.

Og det er en sånn redningsblanke

for sosialdemokraterne.

Ja, vi har ikke feil

konsept, vi har bare implementert litt feil.

Vet du hva, jeg synes

egentlig Borten Moe hadde et himmelens godt poeng.

Det sier jeg i en

sånn type

sammenlignet det gode

med det beste type betraktning.

Og det han sier da

det er at amerikanere

når de driver næringspolitikken

sin så gjør det på

mye mer fornuftig måte enn vi gjør her i landet.

For her i landet så handler det

mye om at til syvende og sist så er det

enkeltselskaper som får

støtte.

Mens i USA så er det

mer at man gir type

skatteinsentiver til hele næringer.

Også sa han noe

som jeg faktisk ikke var klar over

og som jeg har skrevet meg bak øret

at jeg skal sjekke opp med. Han sa at det var mulig å få

at det var omsettelige

skatteletteretter.

Og det lød jo

litt interessant.

Men også sånn, det at

de er bedre på å drive næringspolitikk

det behøver jo ikke bety at

de har den beste politikken

der borte i statene. Det betyr jo

sannsynligvis det at

jeg bare siterer

Gary Becker igjen, han sa at Nobelpris

vinner økonomien.

Den beste næringspolitikken, det er ingen

næringspolitikk i det hele tatt.

Så alt USA oppnår er at vår jobb

som podcaster blir litt mer retorisk

utfordrende der enn den er her hjemme.

Ja, det kan det sikre.

Sånn vil jeg ha som sagt det.

Så det er klart at det som er

men også det

jeg tror vi kan lære mye av

å se på USA

fordi

den effekten som Borten Moe

tolker seg om

som en næringspolitikkeffekt

det tror jeg rett og slett bare er

det er egentlig bare effekten av at du

bruker skattekutt som virkemiddel

og det behøver jo ikke å være næring

ikke sant?

Det er grunnen til at du kaller det

næringspolitikk i stedet for at du

kutter et sted før du kutter et annet sted

og på settvis

sånn at jeg som har

en mer sånn liberalistisk

tilnæring og tenker at neutralitet er

på en måte måten å tenke på

sånn at den ene næringen er like god som den andre

jeg tenker bare sånn at

ja, ja, men da er det jo bare å kutte for

neste næring neste gang, så er vi i gang.

Men

så er det mulig at Borten Moe

han lurer seg selv

til å tro at næringspolitikk er en skikkelig god idé

mens i virkeligheten så er det han observerer

det er det at

å senke skattetrykket er faktisk det som er

en god idé.

Ja, og så er det jo

neutralitet i spillregler

fra staten

handler jo om det man av og til

snakker om i sånn

ordinær aktiv næringspolitikk

der du bare sender noen millioner til noen du liker

ikke sant? For det du gjør når du

når du bruker

differensierte virkemidler til ulike næringer

er jo egentlig igjen å velge

vinnere og tapere. Sånn du har

ikke egentlig forutsetninger for å

for å sette på plass. Ja, det er

bra, men du vet egentlig ikke

hvilken bransje for eksempel

som når du så er i bakspeil om

ti år mest hadde trengt

den skatteletten, ikke sant?

Men vet du hva? Nå kom jeg på en liten

ting til. Jeg kom på en ny målkonflikt

i disse

virkemidlene

og det er faktisk mellom

ja, hva skal vi si, mellom næringspolitikk

klimapolitikk

og faktisk distriktspolitikk

for det har blitt en veldig populær greie

for politikerne å opprette sånne

spesialiserte investeringsfond

som de plasserer rundt omkring i landet

sant for å, ja, hva skal vi si

også for å ja, dele ut ditt gudd

i stedet til

ulike regioner. Der har du sånne

ting som ja, invester

i nord og så har du

Nysnø og så har du Argentum

og disse tingene. Og det som er

med de

selskapene, det er at

at de ofte får

veldig sånne snevere mandater

du skal finne et eller annet lokalt selskap

som er et såkalt selskap

også skal det helst da ikke, i Nysnøs tilfelle

så skal teknologien

bidra til lavere klimagassutskipp

også skal du være i Norge

og så blir det sånn at

det vinduet blir himla snevert

og dermed så ender det ofte med at

ikke tjener de penger

om de egentlig gjør noe med distrikten

eller klima eller hva det skal være

det er jo ytterst tvilsomt

det ble nevnt i debatten her

at for eksempel Vest-Nord har

0% avkastning over en 13-årsperiode

også er det et

mysterium da, disse politikerne

de sier at det er der

kapitalmarkedene de er

på en måte de er ikke velfungerende

det er ikke nok penger til

oppstartsbedrifter

men det er jo kanskje fordi at det faktisk

det kan være

vanskelig å finne en oppstartsbedrift som

faktisk har livets rett

så det å

insentivere investorer til

å gjøre rasjonelle investeringsvalg

det tror jeg faktisk er bra for

det heter sett bra for økonomien

og at det der

om det dermed er litt knappt med kapital

ja, så er det bare naturlig

også er det jo ikke så rart at det mangler

risiko og investeringskapital

i Norge siden staten har en tendens

til å se på alle ledige penger

som sine egne

nei, det stemmer jo da

det er jo

det er jo spytt på så mange planer

for det første så blir det jo litt sånn at

at enhver

idé er en god idé hvis du på en måte bare

får penger

og dermed så er det litt det at

når du har alle disse

formålene, gode formålene hvor du skal øke

pengebruk hvert eneste år

så er det vanskelig å ha en effektiv

pengebruk

en kar som var inne på debatten

det var en spetalen dukket opp

og han dro i en artig historie

for eksempel at han har jo også gjort

grønne investeringer, ikke sant, og han har tapt

fryktelig mye penger på Nell for eksempel

men så ser han at

men det er jo private penger

ikke sant, så det er ikke

så det er investerer som har sagt at ja, jeg vil gjøre

denne investeringen

så kan det vise seg at det

blir en dårlig investering

men det er ikke sånn at du

du napper ikke det med skattepenger

og gjør dårlige investeringer

uten å spørre naboen

først liksom, og det er det som er forskjellen

på

private og offentlige investeringsvirksomhet

så gjør han jo det

poenger da, han sier jo

det er litt retorisk selvfølgelig

han går jo og sier, altså vinner jeg

de går ikke til staten og søtter deg og ber dem penger

det er taperen som gjør

og ja

litt retorisk, men det er

noe med det der altså

ikke minst fordi at du

etablerer en sånn

tilsnikkingsøkonomi

hvor det er

kompiskapitalister som

blir eksperter på

å riste noen penger ut av

storbruksstaten

altså

så bidrar det jo egentlig

og det er noe der jeg sitter og betaler på

dette bidrar jo egentlig til

ikke bare til høyere skatter

men også høyere

inflasjon og høyere renter

ikke sant, sånn at folk

de betaler for disse tingene

og så er det

gevinnspotensialet, den ligger hos

kompiskapitalisten

og så er det jo et morsomt poeng

det som vi innlevet med

som debatten gjorde til sitt

morsomme hovedpoeng

kjært barn har mange navn

de har så mange navn for

subsidier at

hvis du skal liste dem opp, alle som de forsøkte å gjøre

og du skal legge det ut på TikTok

med 90 sekunders begrensning, så ble de nødt til å kjøre

klipp i dobbelt hastighet

så Fredrik Solvang fikk jo sånn pipestemme

fordi at de måtte spille det altså fort for å få med alle

og det er jo kanskje

et sykdomstegn, når SeljNRK

ser sykdomstegnet, så tenker jeg at

det er mulig, det er en bølge

å surfe på her altså

det blir liksom et eget

segment

det er ikke bare

på mottakersiden

altså blant disse kompiskapitalisten

at det blir

at du får en del

sløsing, men du oppretter

jo også dette byråkratiet

som skal administrere

disse 200 ulike ordningene

for å få gi