Velkommen til Sidelinja-podcasten og en nyhetsrunde.

Bak mikrofonen i dag, meg selv Vegard Nøtnæs og Trond Sørensen.

Arne er bort.

Ja, vi mangler Arne her i dag.

Tror du vi klarer å komme frem til noe fornuftig da?

Altså, uten økonomen, det er jo helt krise.

Vi får se hvordan det bærer.

Ja, det trekker i lønn.

Det er ikke gyldig fravær.

Ikke gyldig, vi trekker den i lønn.

Det er jo lystige nyheter.

Vår mann Milei har hatt bursdag.

Da er han blitt 52 år gammel.

54.

2. oktober ble han 54.

Han er jo en karakter, denne Milei.

Han er det.

Slått seg opp de siste 10-15 årene

som en veldig hyppig brukt samfunnsdebattant i Argentina.

Eget radioshow og mye greier.

Gjorde seg bemerket fordi han var ganske fargerik.

Det utseendet som han har er ikke blitt blassere av å bli president heller,

det er jo mildt sagt fargerike beskrivelser av ting,

men til en del veldig forståelig da.

Det er jo en god anledning til å...

Et av disse slagordene hans er det vi spiller av innimellom.

Viva la libertad, carajo!

Viva la libertad, carajo.

Altså heia friheten for helvete, eller noe sånt.

Han har vel vært kjent for ganske frisk språk i debatter,

litt sånn namecalling.

Det er vel noe av det som har dratt parallellene til Trump, kanskje?

Ja, altså...

Jeg synes jo ikke det er helt feil, for jeg synes jo rett og slett

at parallellene kommer fra amerikansk politikk i sin helhet.

Jeg synes jo det er mye namecalling der uansett.

Jo, det er noe som sin sak.

Men det er liksom denne...

Vi har jo kritisert mediedekningen en del,

fordi Milei, om ikke annet, er noe substantielt helt annerledes

enn både Trump og Bolsonaro og egentlig alle andre politikere.

Han er jo da selv erklært anarkokapitalist,

som noen av oss med hodet på plass også er.

Det er de som ikke skjønner forskjellen på å barbere seg og å skjære seg.

Men han kommer jo...

Jeg tenker at jeg forstår litt det fargerikke språket også.

Han kommer ikke fra noe fint forstadshjem med perfekt oppvekst og sånne ting.

Han har liksom kommet fra et hjem hvor han fikk mye juling,

og etter hvert stakk av og holdt seg borte i ti år fra foreldrene sine,

fordi det var dårlige forhold.

Ja, så han karret seg opp da, professor i økonomi i flere ti år,

har et par mastergrader under beltet, har skrevet noen bøker

om politikk og økonomi og samfunnssystemer,

og sier selv at han ble inspirert til å forfølge økonomi som fag,

da han tidligere i livet var keeper på et halvgodt-dårlig

Buenos Aires-fotballlag, og hyperinflasjonen traff.

Han ønsket seg ut for å forstå hva mekanismene var

og hva man kunne gjøre med det.

Relativt åpenbart at peronistene som har styrt

brorparten av Argentina siden krigen,

ikke skjønner hvordan de skal fikse det i hvert fall.

Nei, der har det gått en vei, og det er nedover,

eller oppover, litt avhengig av hvordan du ser det.

Inflasjonen har bare gått opp og opp.

Men de som var motkandidatene hans nå,

var jo peronistpartiet.

Jeg hadde moro av å se dekningen i Norge,

fordi at man har denne forenklingen med at Milei

er en ytre høyre-kandidat, ikke sant?

Fordi det samler jo alt fra folk som ikke vil ha en stat,

til folk som bare vil ha en stat, av en eller annen grunn.

Det ble beskrevet som noe av en katastrofe,

at en sånn ytre høyre-kandidat vant.

Implikasjonen av det er jo at

de som da sto til å vinne hvis Milei tapte,

skulle vært noe bedre alternativ.

Han som stilte som kandidat,

var økonomiminister i forrige regjering.

Han brukte opp et par prosent av neste års statsbudsjett

i bare valgflesk i siste uken av valgkampen.

Dette høres nesten ut som norske politikere.

Ja, bortsett fra at denne økonomiministeren

var det i et land som var konkurs,

mens norske politikere tross alt har penger å dele ut,

selv om det ikke nødvendigvis er superduper lurt.

Vel, det er litt bakgrunn om Milei.

Den mest intervjuede økonomen

før han ble president, altså på argentinsk TV og sånn.

Men han har jo gjort mye moro.

Siste er at han legger ned skatteetaten i Argentina.

Det er jo vanskelig å bli sur på.

Ja, ingen av oss klarer å bli sur på det.

Jeg er ikke sikker på om vi har så mye lyttere som blir sur på det.

Det skal sies at dette høres litt bedre ut enn det er.

Når vi sier skatteetaten, så er det en litt fri oversettelse av

hva heter det,

Føderale administrasjonen for offentlig inntekt eller noe sånt.

Det er det som legges ned,

men det blir jo da dessverre erstattet av noe annet.

Hvor målet er å gjøre det litt mer effektivt

å strømme inn i form av det.

Ja, altså det er jo ikke...

Uansett er det et skritt i riktig retning hvis man klarer å få det til.

Ja, jeg har det bare på engelsk.

De sier at den nye entiteten kommer til å hete

Customs Collection and Control Agency.

Men det er veldig mange færre ansatte og mindre byråkrati.

De som var ansatte i skatteetaten,

de er jo veldig sinte over dette.

Så det er noen TV-bilder av byråkrater

som står og kaster papiret sitt i sinne

ned i en sånn svær foajé.

Og det er jo vanskelig å ha stor sympati med, må jeg innrømme.

Jeg var inne om den argentinske nettsiden for skatteetaten der, AFIP.

Og det var litt artig,

fordi du kjører deg gjennom en sånn Google Translate

for å bare få opp alle nyhetsartiklene de har.

Og det er jo tydelig at de har skjønt hvordan det ligger.

Fordi at hver eneste nyhetsartikkel de hadde ute

var et eller annet de hadde fjernet,

et eller annet de hadde forenklet,

eller et eller annet de hadde avbyråkratisert.

Ja, men de får vel ikke lov til å gjøre noe med det?

Nei da.

Men det er jo interessant da,

at når du får en president inn på toppen

som faktisk mener alvor med å rydde opp i staten,

så blir det signalet ganske klart nedover.

Selv om de skjerpet seg, så blir de altså nedlagt.

Men sånn jeg holdt på å si tenker jeg da,

altså først og fremst,

det å se at det faktisk er mulig.

Altså man,

Argentina er ikke Norge eller Europa,

eller det er ikke USA eller noe som helst,

men det er en nasjon av en betydelig størrelse.

Det viser seg jo at det er faktisk mulig

å kutte og redusere og fjerne kostnader og effektivisere,

men man må tørre å være villig til å gjøre de tingene.

Man må bare være villig til å gjennomføre.

Ja, og så er det noe med å unngå de dummeste grepene.

Sånn at Støre og Vedum freser rundt,

og så innfører de næringslivsdrepende formueskatt,

og så får det konsekvenser,

og så finner du ut at nei, men nå rømmer alle,

så da må vi innføre en exit-skatt så folk slutter å rømme,

og så rømmer folk enda fortere for å komme seg ut av døra

før dette blir.

Det er altså sånn økonomisk analfabetisme som er pinlig.

Ja, og så kommer Erna da inn,

og hun finner jo alltid på noen kutt.

Og da er det sånn, vi kutter 50 millioner til brillestøtte for barn,

det er det vi klarer å komme på.

Det er så feil ende å begynne i,

og du må jo mangle gangsyn hvis du tror at det er noe som sklir,

og det blir godt mottatt.

Å, se, flinke Erna har kuttet 50 millioner.

Ja, hvor kuttet du det inn?

Hvor klarer du å prioritere litt?

Med en så, hva skal vi si, upopulær regjering som den vi har nå,

så er jo liksom alt høyere skal opp nå,

er jo bare å være det minst dårlige alternativet,

og det holder massevis til å bli valgt, ikke sant?

Har ikke hørt Erna si vi skal fjerne exit-skatten når vi blir valgt?

Nei, men det er akkurat det, ikke sant?

De er så jævla puslete, tør ikke å ta ordentlig grep

som har substansielle effekter over tid.

Det er liksom bare justering hit og dit,

og den småterier.

FRP har ikke vært ute og kritisert exit-skatten,

men de har jo ikke gått ut og sagt

vi skal fjerne den når vi kommer i posisjon.

Det er vel stemt på oss, så skal vi fjerne den.

Og med rimelighet så synes jeg det også bør nevnes at

jeg tror jo at hvis FRP fikk gjøre opp budsjettet alene,

så hadde det blitt dyrere enn høyre.

Ja, det er egentlig det verste.

Ja, for det er virkelig et storstatparti,

altså der skal pengene renne til alle gode formål.

Bare at de formålene er litt annerledes enn SVs.

Et godt eksempel på det, det var norsk veibygging.

Fordi norsk veibygging, altså det har alltid vært sånn at

bygging og drift av veier og det som hører med i Norge,

det har vært litt melkekul.

Det har blitt betalt mer i avgifter og et cetera,

enn det staten tok inn.

Sånn var det helt frem til FRP kom i regjering.

FRP snakket jo om at man måtte prioritere

og man måtte kutte litt her og der,

men de snudde det tallet og plutselig begynte man

å bruke mer penger på vei enn det som kom inn.

Det er ikke bra det heller.

Det er litt typisk FRP.

Det er kanskje urimelig å si at det er et mønster,

men det føles litt sånn at FRP når de kommer i posisjon

så har de noen ting de liker og så skal de ha

de som ikke bruker de tingene til å betale for dem.

Altså med veier så skal du ha de som ikke kjører på veien

til å betale for dem.

Med NRK så skulle de, fordi den lisensen var råttende,

så skulle de plutselig ta det over skattesedelen

sånn at både de som brukte TV-en og de som ikke gjorde det,

skulle bare måtte betale over NRK

i stedet for at bare de som hadde TV.

Det er liksom det der å fikse problemer

ved å ta det i feil retning.

Det er veldig dårlig.

Det er ikke veldig løsningsorientert.

Det som er stilig med å følge med på Argentina

er at der har du en regjering nå

som faktisk mener alvor med å rydde opp i staten

og følge nyhetene derfra.

Apropos NRK liksom?

Ja.

Det å følge nyhetene derfra er jo,

og aner hver dag så kommer det en melding

om at et eller annet legges ned, fjernes, privatiseres.

Nå sist så var det sånn statlig satellittselskap

og telefonselskap som jeg gjetter at er noe

alle televerker i gamle dager.

Gode gamle televerker.

Ikke sant?

Bare en vanlig dag i Argentina er at meldingen går ut

at disse skal nå privatiseres.

Forbered dere på det.

Så går det to dager og så kommer det en ny nyhet

av tilsvarende størrelse.

Dette var jo noe Milai snakket om i begynnelsen

da han ble valgt, at han hadde en plan

for rekkefølgen på ting.

Det kom til å skje mye.

Det kom til å skje ganske fort, men ikke alt på en gang.

Men du ser at det porsjoneres ut ganske tett.

Det er virkelig omstilling.

Ja, men jeg føler det hele veien

det starter på de rette plassene.

Du skal si at nå leder Norge på Argentina,

derfor vi klarte jo å lage et ASA-komponent

til elverket til Telenor for mange år siden.

Jo da, og det er jo greit på en måte.

Det er nesten så lite logisk å ha offentlige selskaper

til å drive det som for alle praktiske formål

er private kommersielle tjenester og bør være det.

Selv mesteparten Arbeiderpartiet vil være enig

at det ikke egner seg som et sånt offentlig monopol.

Så man hadde det å oppgjøre på et tidspunkt,

men det er klart peronistene i Argentina

har ikke vært de mest fremoverlente på sånt da.

Jeg tenker at, hvertfall vi har snakket,

og du har nevnt peronistene mange ganger.

Jeg trenger kanskje deg på tide å beskrive dem litt.

Hva er peronister?

Ja, det kommer jo av Juan Perón

og de som har sett den der musikalen Evita,

Don't Cry For Me Argentina, det var jo kona hans.

Det ble noe sånn larger than life characters

i slutten av krigen og 40-50-tallet.

Incidentelig også de som var villige til å ta imot

masse gamle nazister fra Tyskland

da de gikk litt tomme for steder i verden å være.

Argentina har huset mye rart opp igjennom.

Ja, og så er det, du kan godt,

det er populært å kalle alle for fascister for tiden,

og man kan jo kanskje kalle peronistene for

fascistoide eller et eller annet sånt.

Jeg vet ikke, det var ikke så brutalt,

men det var litt sånn,

kanskje mest preget av å være populistisk da.

Det er kanskje en riktigere måte å si det på,

nasjonalistisk og populistisk.

Alle disse kritikerne som vi ser,

Alle de som har kritisert Milei

og synes at det er en forferdelig sak

og en fyr i Norge.

Det er de samme menneskene som skriker om nazister

og fascister overalt,

og de heier da på disse peronistene

som har beskyttet alle de gamle nazistene.

Ja, og så må man med rimelighet si da at

jeg tror ikke peronistene av vår tid

skal beskylles for, eller måtte bære ansvaret

for hva peronistene gjorde for 70-80 år siden.

Men det de må bære ansvaret for,

er jo en sånn fullstendig uansvarlig overbudspolitikk

som de har ført valg etter valg etter valg etter valg.

Alle kutt har vært upopulære,

og peronistene har bare sagt,

ja, men da lover vi mer vi.

Så har de gjort det,

og så har de jo kjørt Argentina helt på dunken.

Det er jo bare sånn at man er oppmerksom på det.

Da peronistene tok over,

altså før verdenskrigen og sånn,

hvis du liksom går til år 1900 eller 1920 eller noe sånn,

så var altså Argentina verdens femte rikeste land,

eller noe sånn.

Altså, det var Norge.

Så tar disse idiotene over,

og så klarer du å skaksere det

og ta det så langt ut i grøfta

at det virkelig er en fattigdomsrate på 40%, liksom.

Det blir gjentast gang etter gang etter gang etter gang.

Argentina var det Norge er i dag.

Og de pisset det bort.

Ja, og de pisset.

Det betyr det er mulig å pisse bort det Norge er i dag.

Det er fullt mulig.

Det lar seg gjøre.

Når den ballen først ruller,

så tror jeg den kan rulle veldig fort.

Og det skal Støre og Vedum ha for.

De gjør de riktige grepa for å få det til.

Det er en sånn regel for sånne ting,

og det er at ting går sakte,

og det går sakte helt til det går veldig fort.

Ja, i hvert fall hvis du på din rikdom tenker

at vi trenger ikke næringslivet lenger,

vi trenger ikke rammevilkår som er fornuftige,

vi trenger ikke,

og så bare kjører, leser du på.

Og det er liksom,

i Norge så er altså statens andel av økonomien

øker og øker og øker og øker

for hvert eneste år

enten det er Høyre eller Arbeiderpartiet

som sitter i regjering.

Og jeg mener,

en av de bedre periodene var da Stoltenberg satt.

Ja, altså Stoltenberg,

vi kan ta han holdt noe igjen litt der igjen da.

Ja, og det er liksom med Erna og Støre

så har det vært helt koko.

Det er bare,

det er ingen porter som er stengt.

Det er bare å kjøre på.

Og det er sånn synes jeg det er verdt

å minne om temaepisoden

om alternativ handlingsregel

som tar for seg

det som egentlig er et forslag fra

tidligere vise-sentralbanksjef Qvigstad.

Der ideen med den alternative handlingsregelen

er jo rett og slett

å bytte om regelen

fra å handle om

hvor mye du kan bruke av oljefondet

til hvor mye du kan tilate deg

å la staten vokse.

Og regelen i kort er

du kan ikke la statens utgifter

vokse fortere enn økonomien for øvrig.

Det må vokse i hvert fall bittlitt saktere.

Og ja,

jeg skal ikke gjenta hele temaepisoden,

men det hadde faktisk vært

en fornuftig regel nå.

Altså, jeg tror problemet

stammer tilbake fra

når man etablerte handlingsregelen

så klarte man ikke å se

langt nok ut i horisonten.

Hvordan ville dette utviklet seg?

Hvordan ville dette funnet seg?

Hvilke rammer vil det gi?

Og de rammene har bare gitt

mer og mer og mer plass til vekst for staten.

Og ingen forstod det,

men når man først driver valgkamp

så er det veldig lett å love

helt opp til det den ramma tilater.

Og den ramma vi har vist seg å være helt,

altså, den har ingen grenser lenger.

Den er helt absurd.

Det som, og siden Arne ikke er her

så må jeg kanskje gjenta det for ham.

Det som er så rart

er at skattelett

ikke er en mer populær ting.

Fordi er det noe vi hadde hatt rom for

så var det jo det

å faktisk gjøre folks liv

romsligere og økonomisk.

I stedet for å bare la staten ese ut,

men man ener jo opp med

å både skjerpe skattene

og bruke alle ålderpengene.

Og det er en ganske drøy.

Det henger ikke på greia på det helt tatt.

Og det verste er det at

den handlingsregelen,

det var jo liksom,

det var ikke noe skrifte,

men det var liksom en slags enighet

at disse pengene

som vi bruker ålder for,

de skal brukes for å skape vekst

i norsk økonomi.

Og det var blant annet ved skattelett,

det var jo en av de tingene som

man på en måte hadde en slags

enighet om.

Nå snakker man om å bygge infrastruktur

og en del sånne ting,

og så ender man opp med noe helt annet.

Man ender opp med å bruke det,

bare smøre penger utover

på alt som er helt ukritisk.

Og det er liksom litt sånn,

ja nei, altså det spiller ingen rolle

hva vi bruker de pengene på.

Handlingsregelen er så utrolig at i dag

så kan vi bruke,

vi kan bruke 3% av ålderfondet,

det kan vi bruke på å kjøpe bamsemoms

på nærmeste godteributikk,

og dele ut til folket.

For det er ingen grense

for hva de pengene kan brukes lenger.

Det er jo noe med

pressedekningen av offentlig forbruk.

Pressmediene i Norge

har en tendens til å omtale

alt som får mer penger som bra,

ikke sant?

Altså nå satser vi på ditt,

eller nå satser vi på datt.

Mens alle kutt er en sånn,

nå er disse sure,

nå er disse sure.

Og det er jo litt parallelt

til den der dekningen av

Milei og Argentina.

Nå har det jo vært mange måneder

med synkende inflasjon.

Den er fortsatt høy,

men den er høy på tross av at

Milei for alle praktiske formål

har devaluert med 50%.

Altså det skulle jo være

inflasjonsdrivende.

Men selv med sånne tiltak

som har vært helt nødvendige

og som ingen har vært villig til

å ta tidligere fordi det er upopulært,

så har han gjort det

og fortsatt klart å

i hvert fall stagge inflasjonen

og få den ned til et

mer levelig nivå,

selv om det er langt fra bra.

Og så ser du,

pressedekningen av det,

jeg kikket inn om Ground News,

som er en sånn, ja,

som er litt tydelig på kildene,

om de liksom er

lefties eller righties

eller sentrumsorienterte

og hvor fakta og

etterrettelige de er og sånn.

Så er det interessant å se på

saker om Milei og Argentina.

Du ser alle leftie-greiene,

og da er det stort sett bare leftie

og kanskje litt sentrumstekning.

Handler om folk som er

rammet av kuttene til Milei,

ikke sant?

Så det er gråtende studenter i gaten,

og det er kunstnere som ikke får

penger de pleier å få.

Og så ser du,

de høyreorienterte er

mer opptatt av

bare hvilke mekanismer som innføres.

Nå gjør Milei ditt,

nå gjør Milei datt.

Hvordan er utviklingen?

Hva er konsekvensen i etterkant?

Og så er det da interessant,

hvordan man former et inntrykk av

Argentina basert på det.

Ikke egentlig relevant,

men relevant like fullt.

Jeg hørte på en podcast tidlig i dag,

den der Dagsnytt 18-gjengen fra i går,

tror jeg.

Altså onsdag.

Og så er de inne i en sånn lang tirade

om Trump og Musk og sånn.

Og så omtaler vi

altså Elon Musk

uten forbehold som

antisemitt og rassist.

Det er et ganske sterk kost, må jeg si.

Det er du som helger å utsette deg

for Dagsnytt 18-gjengen?

Du må gjøre det, det klarer ikke jeg.

Jeg prøver å følge med.

Man må ha noen koblinger inne i mainstream

fortatt, liksom.

Og det er noe dønn mainstream,

og det er liksom sånne der drone-nyheter

for du må liksom vite hva det er.

Og det er jo ganske vanvittig,

fordi at det er litt som

med valget i Argentina, da.

Så

sier man lite om

han Sergio Massa, som var

peronistkandidaten, og så sier man veldig mye

om Milei, som er klin gæren.

Han roper stygge ting til motstanderen sine

og har dramatiske

policy-forslag, ikke sant?

Så man sier ikke nødvendigvis at

Massa er bra, men at man sier

at Milei er dårlig.

Det er jo det samme USA nå, dekningen, ikke sant?

Trump er horribel,

måtte Harris vinne, ikke sant?

Men man sier veldig lite om hva Harris står for,

og jeg skrev en artikkel

for et par måneder siden, hvor jeg spodda

at det var nesten gitt at Trump kom til å vinne.

Og årsaken til det,

veldig konkret, er at

det som demokraterne burde

vunnet enkelt, har de klart

å pisse bort, fordi de velger seg en kandidat

som er helt elendig.

Men Harris var elendig i forrige valgkamp,

da hun prøvde å stå på egne bein,

og hun er relativt

tom for innhold og

relativt uten evne til å

formulere fornuftige policy-forslag.

Pristak på brød

er det første hun klarte å komme ut med

i denne valgkampen.

Du så kanskje hun hadde

en stagnasjon her,

fordi hun skulle lese fra Telefronten

og så frøys Telefronten.

Ja.

Det sier på en måte hvordan hun

alt bare stopper henne. Det sier egentlig

alt om hvor lite

hun tenker. Tenker jeg da.

Du ikke klarer å si et ord til

i det Telefronten din stopper.

Nei, og jeg mener

slik vil det jo vært for de fleste av oss,

som to be fair, hvis du har

forventet å lese en Teleprompter,

så er du litt sånn deer in the headlights

hvis den slår seg.

Men det illustrerer jo hvor lite dreven hun er

som politiker, fordi hadde det vært

Bill Clinton eller Obama eller en eller annen

med litt mer under beltet,

så hadde jo det vært, ok,

ja, men da kjører jeg

en av mine 19 forhåndsyn øvde

sånne talepunktlister og

trutt, trutt, trutt, trutt. At du har

litt orden i hodet på hva du skal

formidle og

hva som skal skje på den.

Jeg tenker jo litt det at hvis du står og henter ting

fra en Teleprompter, så bør du ha lest

innholdet i forkant, såpass at du

faktisk vet sånn cirka hva som kommer til

om hver tid.

Det er fullt mulig, og hvis du stiller

seg i valg som presidentkandidat,

så tenker jeg at det er,

da bør du vise at du er i stand til å

forberede deg til ting.

Når du er så avhengig

av Teleprompteren, så viser det bare at du er

veldig dårlig forberedt.

For å avslutte denne

Milei-segmentet,

så

det var jo

en

periode av

rikdom og frihandel og

liten stat i Argentina

frem til

1900-1920

der omkring, så forfalte deretter.

Det som

var litt spennende da

Milei ble valgt, fordi på papiret

så var jo han en som

ville

tilbake til den gamle guldalderen

til Argentina, og ønsket å gjøre

de grepene som skulle til for å komme dit.

En guldalder som

var inspirert av

en fyr som het

Alberti. Han ble

vel aldri president eller statsminister

eller noe sånt, men han var en sånn veldig aktiv

og interessant

frimarkeds, åpne grenser

toleranse fyr.

I hvert fall

inspirerte grunnloven ganske stert,

og basert på den grunnloven, så ble Argentina

altså et av verdens rikeste land.

Og det at Milei

nå,

tror jeg det er rimelig å si,

ikke har veket mye fra den

stien som skulle føre til å

bringe Argentina tilbake til dette

konseptet, det må jeg si

jeg er lett

ta over.

Da får vi ta en liten runde på

et tilbakevendende tema her i podden,

ytringsfrihet.

Australia har vunnet en

tvilsom verdensmestertitel, i hvert fall hvis du skal

tro overskriften i subjekt.

De har jo blitt verdensmestere i

sensur.

Hva er det det går ut på?

Nei, altså i utgangspunktet så har man jo da gjort det

som mange har opptatt

det, at man rett og slett må ha

et forbud mot falske

nyheter og

feil informasjon, missinformasjon,

og så videre, og så videre.

Down goes the slippery slope.

Det er ganske fascinerende å se på disse

politikerne som liksom

ser et problem,

og så skal det løses med en lov, og så

ser de ikke likeklart

konsekvensene av den loven.

Nå har jo i

Kanada og i Storbritannia og mange steder

så har det jo blitt veldig

strenge eller vitfavne

lover rundt dette, og

folk får liksom politiet på døra fordi

de har sagt noe ufint på

Facebook.

Det er liksom sånn

kosten for værmannsene, det er at

de må passe seg for hva de sier og ytre

seg om i det daglige som privatpersoner,

og så har man de

litt større sakene hvor du

ser myndighetene går veldig hardt

etter noen fordi at de rett og slett

har et veldig upopulært ståsted,

og så er det mulig å si

at det du sier, det stemmer ikke

med det som er vår versjon

av sannheten, og

da begynner man å komme ut på

et farlig spor. Og der sånn er det jo

fra covid-tida,

så var det jo en ganske

lang periode hvor det var

sosialt og samfunnsmessig

selvmord å prøve å antyde

at det var noe i lab-like teorien.

Fordi hadde øvrigheter bestemt at det var det ikke noe i,

og så var det noe i det likevel. Og det der er

jo den gjentagende, du

knebler opposisjonen, du lar ikke

alternative ståsteder komme til.

Det jeg tenker er liksom at ideen

er liksom, men vi vet

hva praksisen av denne ideen ender opp med

å bli. Det ender opp med å bli et

verktøy for å slå ned opposisjonen.

Jeg gjør det. Den

loven i Kanada er jo

rett og slett ganske

drøy.

En sånn minority report greie

at man begynner å ta folk som

kan komme til og finne på

å si noe gærent.

Jeg mener, jeg husker amerikanere lagde en spillefilm

en gang i tiden om det der med Tom Cruise

var det vel? Minority report.

Nei, men vi vet at du

kommer nok til å gjøre noe galt i fremtiden

så derfor så tar vi deg nå.

Det setter jo ingen grenser for hvem man

altså, man kan jo ta hvem som helst

fordi man kan jo bare peke og si

vi tror du kommer til.

Man har jo fjernet all bevisbyrdet.

Ja, bare erklært at vi trenger ikke det.

Vi kan bare mene at du kommer til å si noe gærent

også blir du

lovt inn i det. Jeg husker det var en sånn sak

i Norge for noen år siden, hvor

etter midtiden politiet misbrukte sin

autoritet. Det var et sånt

Skansa-forum

eller noe sånt.

Det var kanskje ikke

de folka du liker best som møtte opp

der sånn. Det var jo sånne rasister fra inn- og utland

som skulle ha en konferanse da.

Da var det jo en kar fra

britt eller amerikaner eller noe sånt som

møtte opp på dette og skulle tale.

Så blir han bare pågrepet og han blir

utvist fra landet før han har

sagt et eneste ord. Begrunnelsen til

politiet var nettopp dette. Han

kunne komme til å si noe som kunne

påvirke sårbare mennesker i Norge.

Derfor er du nå utvist fra landet.

Det er jo ikke

basert på lov eller noe sånt.

Det er bare politiets vurdering.

Det kjenner jeg at det er.

Det vil jeg si er et overgrep fra

politiet. Så jeg lurer

litt på hvor kom det signalet fra?

Nei, og så er

litt av problemet med sånne signaler

er at det er ikke alltid du trenger å sende dem

for å få det som du vil likevel.

Fordi hvis du er

politidirektør så er du

i en posisjon som er

politisk utnemt. Du

tilsettes i statsrådet og det er

en embedsmanns opplegg.

Da må du holde deg inne med politikerne

og hvis politikerne er litt vage i signalene

sine så blir det jo fort sånn at du

gjør litt sånn som du tror at de vil

at du skal gjøre. Oppnå de målene

som man tenker at kanskje ligger

der på politisk hold som tross alt er sjefen

din. Og så er det litt det at

når du gjør sånne ting og det ikke har konsekvenser

fra de samme politikerne

som sier at dette var feil, så har de på en måte

bare forsterket signaleeffekten.

Og...

Jeg må jo få lov til å si at det var ikke uten konsekvenser

fordi de fikk en ganske

skarp artikkel mot seg fra meg i Liberaleren

og vi har over 100 lesere.

Nei, altså, det tror jeg nok

gjorde det vondt.

Da tenkte de seg noe om.

Jeg tipper at det er sånn som for eksempel fritenkere

og liberale tenkere som Abid Raja

som steilet når han leste

artikleren din da.

Nei, men det har

vært et sånt mønster hos politiet

i mange år. Husker du denne saken

nede i Kristiansand? Da de

der...

Hva er det de heter av de der stopp-

islamiseringen av Norge? Sian.

Og de holder de der

folkemøtene sine, ikke sant? Med

dem selv og to folk.

Og så brenner de koranen

og så er det... De skal liksom provosere

og få oppmerksomhet rundt og det er mye

av poenget deres, ikke sant?

Og så har jeg lagt merke til nå

de siste par årene så er det

veldig ofte sånn at det er ingen som gidder å dukke opp

og så er det en riktig måte å håndtere det på

etter mitt syn. La dem snakke, la dem lire

av seg. Men drit i å møte

opp med liksom 400 motdemonstranter

som så begynner å lage kvalm og så ender du opp

med at det er motdemonstrantene som er

mer i posisjon til å bli straffet

for det de har gjort enn

de du hater. Men!

Det som var greia nede i Kristiansand var at

fordi politiet har

gjennomt over ikke lov til å

forby folk å snakke fritt, ikke sant?

De kan si sånne

ting som at hvis det er fare for liv og helse

eller at det er logistisk eller

administrativt problematisk at du står og

sperrer en inngang eller noe sånn så kan de si at du får kutt til

avtalsstil å demonstrere her eller der.

Men typisk så, det var et sånt

eksempel noen som skulle

demonstrere utenfor

den israeliske ambassaden eller et eller annet sånt

nå og så sier politiet at vi vurderer slik at det blir

farlig men du kan demonstrere her i stedet.

Det er kanskje fair enough.

Det de gjorde nede i Kristiansand

på et brolagt torg var

å gi sidaen

et demonstrasjonsforbud

fordi det var brannfare.

Fordi de skulle jo brenne koraner

ut på dette brolagtet torget.

Ja, vi som alle vet så brenner jo broste.

Altså det er sånn stupid, det er sånn der

overreach fra en

må jeg jo da si en aktivistisk

politidirektør, for det kom jo

ut noe senere at

det hadde gått ut en sånn operasjonsordre

fra den politidirektøren

som ikke skulle være offentlig da,

det skulle bare være en sånn fra henne til

liksom politifolka at

de skulle slå hardt ned på

brenning av, eller på

skjending av religiøse symboler.

Og så er den

måten de kommer opp med er å liksom

henvise til brannfare da, for det er i hvert fall innenfor

regelverket at de kan stoppe det fordi

Det er jo strekke

det regelverket man har, det er jo ofte

noe man ser som blir gjort, man

strekker regelverket til

å omfatte noe som du på ingen måte egentlig

omfatter for å bruke det i

ikke til til en kontekst.

Ja, og det er akkurat det, ikke sant?

Og du har dette, nå skal

jeg ikke si at det er like ille i Norge som det er

i Storbritannia, Kanada og

nå er det Australia, dessverre.

Men du ser den der tendensen,

det er veldig mye makt samlet

på offentlige hender, og så blir den stadig

mer brukt i retning

av å innskrenke det der ytringsrommet.

Og det som er farlig med

det, spesielt når det er

en ting er en sånn lov som det er

i Kanada, som helt eksplosit sier vi kommer til å

arrestere deg hvis du sier feil ting.

Eller hvis vi tror du skal si feil ting.

Og det kan jo virke drakonisk,

men det er også ferd på et vis,

fordi de i hvert fall setter klare spillregler.

Det som er problemet i Norge er jo at

du utvider det rommet

du kan slå ned på uten å

nedfølge det i paragrafer og lover

og spillregler som folk

kan vite hvor det er, ikke sant?

Det betyr jo at det er litt på samme måte

som politidirektøren

kanskje responderer på ting man kanskje

tror politikerne ønsker at man skal gjøre,

i stedet for at politikerne sier eksplosit

gjør det, gjør ikke det. Og når folk

da blir utsatt for sånn uklare,

ullne, vage rammer

for hva du har lov å si og ikke,

så kan hende politi kommer, men det kan også hende de ikke kommer,

men det er helt umulig å si om jeg rammes av

ordens makt da,

om jeg sier dette,

og da begynner du å

dempe ytteringskulturen,

ja, du legger en demper

på ytteringskulturen, rett og slett.

Ja, for ytteringsfrihet har to sider,

du har den juridiske

ytteringsfriheten,

og så har man ytteringsfrihetskultur

som handler mer om

hva folk tørre å si

og tørre å yttre seg enn

at det har noen juridiske konsekvenser

av noe slag, og

jeg vet ikke, jeg føler vel kanskje at

også ytteringskulturen i Norge står litt

sånn for, om det ikke var fall,

så har den blitt begrenset, og de fleste

undersøkelser som omtaler det

viser også det, det er

folk er redde for å yttre

for mye om hva de mener, er redde for at det får

ikke

jobbkonsekvenser, juridiske konsekvenser,

så kanskje det får sosiale konsekvenser da.

Nei, og det er noe med det at

de som er sensitive

på hvor disse grensene går, eller ikke

tar sjanser på det, blir jo da veldig forsiktige

og så er det en del som ikke forstår disse grensene

i det hele tatt, som da ytter seg, som blir de

driverne av disse som vil

være sensoriske, og det er

også en sånn dynamikk som er

utrolig uheldig, for de som ikke

skjønner grensene, de skjønner jo ikke grensene om du

setter dem heller, ikke sant? Mens

det er den jevne borger som har

noen runde sosiale antenner og sånt

som da begynner å legge bånd på seg.

Man har en siste kategori, og det er de som

skjønner grensene

men bevisst bryter dem.

Grunnen til at jeg nevnte det,

det var at jeg så

Tommy Robinson var ute

og uttalte seg i en

liten, noen minutter her, for han hadde

fått råd av sine advokater,

og det var liksom, du må si sånn,

og du må beklage dine uttalelser slik

og sånn og så, fordi da

kanskje du ikke blir

arrestert, eller

fengslet, for han skal jo i retten nå.

Mens han

er faktisk helt på, du vet hva, ja vel,

hvis det er det loven sier,

ja vel, da får jeg heller ta

den fengselstraffen,

men jeg står på mitt,

og jeg står for den ytringen jeg har gjort,

no damn the consequences,

her, konsekvenser

får være konsekvenser, jeg

gjør det, jeg går ikke tilbake

på det, og ironisk nok,

så er han faktisk, det han er

tiltalt for, det er vel nå faktisk

sitater av

noe, om det var lærere,

eller skoleledelse, etc.

Så det er liksom, han er tiltalt

for å sitere de da,

og det gikk ikke helt på greip.

– Nei, det har blitt ganske drakonisk i Storbritannia

også, og så er jeg langt fra sikker på

at jeg kan stå innenfor alt Tommy

Robinson sier, men

at han skal ha rett til å si det

må for meg i hvert fall være

helt åpenbart. – Nei, altså, jeg skal

være helt ærlig innre med at jeg har ikke noe sånn

veldig kjempegodt inntrykk av Tommy

Robinson, men jeg har ikke noe spesielt

godt inntrykk av hvordan de håndterer ham heller.

– Hvis jeg husker rett, så ble han

kjent på den der

p-dåring-greia i Storbritannia,

kan det stemme? – Ja, det stemmer, for han ble

kjent fordi det var en

overgrepsring, og den hadde

religiøs bakgrunn.

– Ja, for å snakke med regn og ord,

det var mye atypisk pakistansk,

og en masse muslimske miljøer

som sto bak da, og de ble tatt på

med silkehandsker fordi man var

redd for å tråkke på feil tær og papapå.

– Og det som på en måte

drev Tommy Robinson videre, det var

at han puslet hardt for dette her, og til slutt

så ble det jo på en måte, det ble

noen arrestasjoner av dette her, men

i følge, altså, og nå bare

i følge han selv, så var

det, de tok liksom sånn fire av hundre,