Ja, fordi de sier ikke at det er en dårlig idé,

de sier at det er uansvarlig.

Ja, det er totalt uansvarlig,

fordi dette vil sette både Senterpartiet og Arbeiderpartiet

fullstendig på sidelinja i det neste valget.

Måtte halen og grisen aldri møtes.

Nei, det ville vært for gærlig.

Velkommen til Sidelinja podcast og en nyhetsrunde.

Bak mikrofonene, meg selv, Vegard Nøtnæs,

Trond Sørensen og selveste Arne Eidshagen.

Ja, velkommen til kars, gutter.

Er formen god, Trond? Hvor har du vært?

Jo, formen er bra,

selv om det var en veldig morsom bursdagsfest i går.

Og du var jo til stede selv, Arne. Skulka?

Arne skulka med gyldig fravær.

Jeg var ikke helt i form i går,

så jeg holdt meg borte både fra jobb og festligheter.

Men du er i orden nå?

Ja, jeg har fått på plass.

Jeg og Trond har vært på 10-årsjubileet til Sløseriombudsmannen.

Det var veldig mye god stemning,

og veldig mye latter over veldig mye dum pengebruk,

og dumme innspill, og litt konstruktiv og oppegående ting også.

Ja, det var jo til og med noen politikere der sånn.

En fra Høyre, en fra FRP og en fra MDG.

Hvem synes du ga mest mening, Trond?

Sjokkerende, dypt sjokkerende.

Veldig tungt å svelge,

men politikeren fra MDG var jo stort sett mest oppegående,

som skjønte at vi har et byråkrati

som står i veien for å skape noe.

Ja, det var et litt friskt pust, det der sånn.

Det er dypt sjokkert,

men når man både kan oppleve mye glede og latter,

og god stemning, og mye godt i glass også,

og i tillegg kan få sånne overraskelser,

så må man vel si seg fornøyd.

Så får vi vel gratulere Are Sæther og Sløseriombudsmannen

med 10 meget vellykkede år.

Så gratulerer til han.

Vi må vel i gang med dagens episode.

Vi kommer til å snakke litt distrikt, litt økonomi,

litt politikk og nominasjoner og sånne ting.

Vi jubeler oss.

Ja, som annonsert, så litt distriktsfokus i dag.

Det sies at noen bygder bør dø, Arne.

Ja, det stemmer. I alle fall så har det vært en debatt

som er satt i gang av Aftenpostens kommentator Therese Sollien,

som uttaler at jeg elsker bygder,

men de bør få dø.

Da mener hun ikke alt som er av bygder,

men hun mener at noen steder er kommet til å bli borte,

og det bør man kanskje innse.

Det er noe hun peker på på en del paradokser.

For eksempel at det finnes bygder hvor du får

100 000 kroner i bonuspenger fra kommunen hvis du føder deg,

men de har ikke skole for deg.

Det er ingen barn som bor der lenger.

Yes, det er nesten som om man skulle tro

det var noen politikere som stod bak.

Ikke bare det, men vi har jo politikere som har funnet ut

at du nettopp skal gi masse goodies til mindre kommuner,

eller særlig lite sentrale kommuner.

Så da har det også vært snakk om en lovebombing

av distriktene fra Senterpartiets side.

Jeg tror egentlig hvis vi koker ned til hva dette handler om,

så er det jo litt sånn at i gamle dager

så var det sånn at folk var bønder og fisker,

og de klarte seg på egen hånd.

Mens i dag så er det litt sånn at du skal ha kommunale tjenester

som er like for alle.

Du skal ha sykehjem, og du skal ha skole,

og du skal ha barnevernstjenester,

og plutselig så er det faktisk ikke bare bare

å opprettholde et likt tjenestetilbud over hele landet.

Og det er egentlig den mekanismen som gjør seg gjeldende her.

Her kan jo Peter Hagen angre på

at han ikke blir med bak mikrofonene.

Hadde han sittet her nå, så hadde han begynt

å hakke på generalist kommuneprinsippet.

Han vil jo gjerne at vi skal gjeninnføre

såkalt landkommuner.

Det stemmer, og det er jo en idé om at

det er mulig å ha en kommune med et lavere tjenestenivå,

og noe som også åpner for muligheten for at du kan ha

konkurranse mellom kommuner i det å tilby

den beste kombinasjonen av skattenivå og tjenestetilbud.

Det synes jeg i og for seg virker som en fornuftig idé,

og det virker i hvert fall som en god idé

hvis man ønsker å opprettholde distrikts-Norge.

Jeg tenker det at en del norske kommuner,

de som kommer i 5 og 6, som er de nederste,

så driver man en slags,

sånn holder de kunstig livet.

Jeg ser litt på det som kommune på respirator,

men hvor man har erklært hjernen for død.

Jeg tror det.

Nå ser vi at det kommer en del tiltak som virker veldig,

det virker som om det bare er for sjov,

når man sier at man skal kutte studielånene

til folk som bor i disse kommunene,

eller man skal kutte boliglånene,

eller disse bonusene for å få barn.

Men jeg tror hvis man skal tenke ordentlig på det,

så er det ikke egentlig der kostnaden ligger,

og så kostnaden ligger jo i det

å love et likt tjeneste tilbud,

også i veldig små kommuner,

men også herunder å bygge vei,

eller flyplasser som man kan nå oss derfra,

eller disse såkalt gratis fergeforbindelsene,

og alt det der, det blir etter hvert veldig dyrt.

Det bor folk, hvis du ser for deg Lofoten

som går utover og nedover,

så er det to øyer som ligger på nedsiden helt for seg selv,

og selv der så har vi opprettholdt at folk bor,

og jeg skal ikke nekte folk å bo der,

men jeg er litt der at da får du kjøpe deg

din egen båt og seile inn til landet.

Det er jo dette som er kanskje litt

hovedproblemet i norsk politikk,

at det er veldig vanskelig å prioritere,

ingen vil prioritere,

alle skal ha alt hele tiden,

og den mangler viljen til å la kommuner

differensiere litt,

det har konsekvenser å bo i distriktene,

men det har også oppsider,

og at du hadde betalt noe av den prisen selv,

både i form av lavere tjenestetilbud,

kanskje ledsaget av lavere skattenivå også,

fordi kommunene har jo mye større anledning

til å variere skattnivået sitt

enn de bruker i dag,

det er bare at alle har skrudd bryteren til elleve,

og så er det der det ligger,

og det er standarden,

og generalist kommuneprinsippet bidrar jo til

at det blir nødvendig,

samtidig som du skylder å levere så mye.

Ja, det kan være disse lovpålagte oppgavene,

og så er alle kommuner lovpålagte

å gi ut en del tjenester,

og det blir veldig vanskelig

hvis kommunene er lite nok,

og skattegrunnlaget blir dårlig

når du har en forgubbing

sånn at alle som bor der er pensjonister.

Og så har du en insentivmodell

i, skal vi si, subsidiesystemet

til kommunene også,

der du har en utjevningsordning

der, holdt på å si rike kommuner

må bidra mer til felleskassa,

og fattige kommuner får mer inn,

basert på både demografi og økonomi,

og det gjør jo at i dag i større grad

lønner seg å være en ulønnsom kommune

da, om du vil.

Om du vil.

Jeg ser egentlig to problemer med dette,

og den ene er mer prinsipiell,

og det er at i Norge har vi et slags

likhedsideal, at alle skal

ha det likt og være like.

I motsetning til dette

så kunne du tenkt at kommuner

laget sin egen profil,

og så, la oss si, i vår kommune

så har vi kanskje

et helt annet tjenestetilbud,

men vi har for eksempel veldig lite,

små reguleringer.

Vi har for eksempel

lov til å selge sprit på butikken.

Ja, jeg tenker det burde være

en selvfølgelig.

Den andre greia er selvfølgelig det at

dette med at politikerne har problemer

med å prioritere.

Det skyldes jo det der at

oljeinntektene på statsbudsjettet,

de stiger og stiger,

og de kommer til å stige

i noen få år til.

Og så lenge det er sånn,

så kommer politikerne alltid til å være fristet

til å kaste penger på alle problemet.

Også blir det dobbelt så tøft

når det blir slutt på pumpolje

opp fra Nordsjøen,

og det er nødt til å forholde seg til

at kostnadene stiger.

Også er det jo fristende å minne om

en av dine kjepphester, Arne,

disse målkonfliktene.

Altså man både ønsker et

ja,

levende distrikt i Norge,

men du ønsker også

fulle tjenester, og du ønsker

befolkning og tilflytning

og hele greia,

men det er så dyrt.

Og når du da kommer til det

arbeidsstyrkepresset

som kommer i fremtiden,

og som perspektivmeldingen blant annet

peker på,

altså å bruke opp,

rett og slett sløse bort arbeidskraft

på å ha fødestue i hvert veikryss

er altså...

Jeg tror den målkonflikten

som sterkest gjør seg ildene her,

det er det at du absolutt vil opprettholde

et bosettingsmønster

som hindrer økonomisk vekst

og produktivitet, ikke sant?

Det hadde vært markedsmekanisme

hvis det gjorde seg ildene her.

Selv vil det være slik at folk blir tiltrukket

til steder hvor du hadde produktive bedrifter,

mens distriktspolitikken har lagt opp det at du skal bo

akkurat der du alltid har bodd.

Jeg tror, men folk gjør jo ikke det,

uansett.

Jeg tror ikke det spiller noen roll

hvor mye penger du kaster inn i disse distriktene,

fordi når alt kommer til alt,

hvis du vokser opp og så er du i natten 19-20 år,

og så reiser du ut til en av de store byene,

eller norske byene for å studere,

og så kommer du på en måte

til en litt annen verden.

Jeg tror ikke det går an å kjøpe deg tilbake

enn til bygda på de første

to, tre, ti årene,

fordi at du...

Ja, det kan hende at jeg ikke får

20, 30, 40 tusen i en eller annen tjeneste,

eller som jeg egentlig ikke merker noe til.

Det som er vesentlig, det er at livet mitt

er mye bedre når jeg bor litt

mer i sentralt, ikke nærmest midt i byen,

men du bor et sted hvor det er

større tilbud av tjenester

og ting å henge fingrene i og gjøre.

Det tror jeg er riktig. Jeg tror i gamle dager

så ville folk realisere seg gjennom

arbeidet sitt, også hvis du var bonde,

så realiserte du livet ditt for å være en veldig god bonde,

mens i våre dager så realiserer du deg

ved å få en utdannelse

og legge deg til en urban livsstil,

og det er noe som også kommer

til å være et hinder

for regjeringens mål

for disse politikkene.

Jeg var en del litt ute på,

jeg skal ikke si hvor, for da kan det hende

at noen i bygdene blir fornærmet,

men jeg måtte på en del noen timer

utenfor Oslo, og der merket jeg

veldig forskjell på de menneskene.

Eldre mennesker, så var det.

En del av dem hadde jo pendlet til Oslo for å jobbe

i yngre dager,

og de hadde på en måte fått

helt andre perspektiver,

og hadde litt større bilder på ting

enn de som var født opp hos deg,

som aldri hadde kommet seg ut

for å studere og flytte over.

Så det er litt sånn,

og det er litt problemet når du kommer tilbake,

de impulsene for å gjøre ting,

de mangler da i så små samfunn.

Det stemmer nok det,

og slik som den virkemyten du bruker

er satt opp, så er jo distriktspolitikken

et bunnløst hull,

i likhet med veldig mange andre

bunnløse hull, hvor

også eksempelvis, det er jo

ingen grense for hvor mye

penger du kan bruke på

helsetjenester, eller forsvar,

eller utdannelse.

Et av problemene for norske politikere

er jo nettopp det å prioritere og si

at dette er det målet vi vil prioritere,

og andre ting prioriterer

vi ikke like høyt.

Forsvarspolitikken er jo

videnkjent for å være halvt distriktspolitikk,

halvt forsvarspolitikk, ikke sant?

Det er jo en sånn utvanning av begge

som er dypt problematisk.

En typisk ting det med norsk politikk,

at politikken ofte ikke er

det den gir seg ut for å være.

Nei, og apropos ikke gi seg ut for

å være hva den sier at den er,

og andre store byer

skrev senterpartiet

egentlig i budsjettet,

og det ble ganske mange sure på.

Ja, det stemmer det.

Det har jo vært en politikk,

og kanskje på mange måter en fornuftig politikk,

å flytte virksomheter ut av Oslo

og til distriktene.

Men så viser det seg at

regjeringen også har skrevet

ikke bare Oslo, men også

andre store byer.

Det var noen bergensere og trøndere som ble litt muntre over det.

Ja, det stemmer nok.

Så brukte de godt over 500 dager

på å få bort denne teksten igjen.

502?

502!

Altså det å korrigere ord

på nett eller noe av det,

det er regjeringsfunksjonen, det er komplisert

og krevende.

Det er en vanskelig grei.

En annen ting

som rammer distriktene

er jo denne avinorsaken

som vi har vært innom tidligere,

altså folk flyr rett og slett mindre.

Når folk flyr mindre,

hva må vi gjøre da?

Vi må selvfølgelig få dem til å fly mer.

Ja, du kan si både

staten, men i dette tilfellet

NHO og Reiseliv, de er jo ute

og sier at staten må ta regningen

fordi folk flyr mindre.

Og dette

er jo noe som er stikk i styr

med hva som ville vært en markedsløsning.

Hvis det er mindre etterspørsel,

så legger du jo ned

de flyplassene der

det faktisk er minst trafikk.

Men når politikere er inne i bildet,

så koster det bare å oppnå penger fra deg på statsbudsjettet.

Kan jeg få lov til å stikke en kjepp i hjulet

til noen andre da?

Hvis folk flyr mindre,

så må jo det bety at

det er enda mindre grunnlag for å

bygge ut jernbanen til Bergen

eller bygge banen opp gjennom

Nord-Norge og Tromsø og Finnmark og alt mulig.

Fordi hvis folk flytter mindre på seg,

så er altså grunnlaget for dette

enda mindre.

Det kunne jo teoretisk vært slik at alt tok tog i stedet,

men selvfølgelig er toget mye dyrere

enn å fly.

Ja, dyrere, og så går det jo

fryktelig sjeldent da,

å ta lang tid.

Og så må du betale for det over skatteregninga i tillegg,

gjennomsubsidiert.

Men siden vi er inne på at det er målkonflikter i politikken,

så er jo også dette med flyplassene

en typisk målkonflikt.

På den ene siden skal folk fly mindre

for å spare klima og miljø.

På den andre siden

så skal de fly mer for å

opprettholde flyplassen i livet.

Ja, det er en fantastisk opplegg.

Det er jo ikke bare god stemning

ute i kommunene heller.

Det er ganske mange

sånne kommunedirektører

som har endt opp med sluttpakke

de siste årene.

Det er ikke bare distriktspolitikk,

det er også litt arbeidsrett.

Det er meldt om at

det er 20 kommunedirektører

som har fått sluttpakke

så langt i år.

Og det var til så en tall i fjor

som KS, altså Kommunenes Sentralforbund,

Det er et veldig rart

fenomen at man

ofte blir uenige

mellom administrasjonen og politikeren

i kommunene.

Kommunedirektøren er jo den som

leder administrasjonen i en kommune.

Og det oppstår ofte uenigheter

mellom disse og

politikerne. Og så viser det seg at

svært ofte så

ender den typen uenigheter

i at kommunedirektøren

får en sluttpakke.

Faktisk hittil i år har det vært

20 eksempler på at

kommunedirektører har fått sluttpakke

og oppgjøret på de pakkene.

De ligger i størrelse

1-4 millioner kroner.

Så det koster litt penger.

Og så er jo da spørsmålet, fordi

det man peker på her sånn er at

disse kommunedirektørene

kan, det varierer,

men de kan da velge å frasi

seg ordinært stillingsvern.

Men da impliserer det at du har

en sluttpakkeavtale

på 7 måneder eller 14 måneder

eller noe mellom.

Jeg tror konklusjonen

er med å være at hvis du er en litt vram type

så prøver vi å få deg en jobb som kommunedirektør.

Ja, definitivt. Jeg vurderer det selv.

Jeg tror ikke den jobben er enkel.

Jeg tror det er en grunn til at de ender opp

på sluttet, og ikke bare fordi de får en

helt sluttpakke.

Men kommunedirektøren er jo tross alt

den som skal forholde seg til virkeligheten

og bli styrt og

får på en måte

utfordringene sine fra politikere

som forholder seg til fantasiverdenen

sin, om sine drømmer

og fantasier og ønsker.

Jeg mistenker sterkt at veldig ofte

kommunedirektøren er en kvalifisert person

mens politikeren på ingen måte er det.

Ja, det tror jeg absolutt er riktig.

Det blir vanskelig, og til slutt

så kommer du vel veldig fort

dit at dette her, dette går faktisk

ikke å forholde seg til, og så finner du ut

av denne jobben for noen andre tal.

Vi har en tosidighet her.

Vi vet jo det at

kommuneøkonomien er

vanskelig i veldig mange kommuner,

og den har blitt vanskelig

nå, særlig på grunn av dyrtid og

høyere pensjonsforpliktelser og alt.

Så disse kommunedirektørene

de har

den tosidigheten der, at de må

forklare politikerne hvor landet ligger.

Men så på den andre siden

så har du dette her at det hjelper

ikke akkurat for kommuneøkonomien

å hoste opp en sluttpakke heller da?

Nei, og mange av disse kommunene har jo

ikke spesielt god råd fra før.

Men det som er et poeng

å bringe opp her sånn, er jo da at det er ikke nødvendigvis

en helt idiotisk idé

å ha en sluttpakke

i stedet for den vanlige arbeidsforholdet

med oppsigelsesvern.

Og hele pakka er rent

faktisk for å bli kvitt

folk som du ikke kan jobbe sammen

eller som ikke fungerer, eller som

ikke er villig til å rette seg etter kommunestyrets

pålegg eller hva det nå måtte være.

Dette er jo ikke noe sånn

hva skal vi kalle det?

En enkel jobb.

Det er en jobb som

har veldig spesielle krav til seg.

Og det er nærliggende

å ha en ordning

med sluttpakker.

Om nivået er rett, det vet jeg ikke.

Nei, sluttpakker blir veldig fort

en sånn fin avgiftsforsyning

lokalt eller et eller annet sted

Se hvor mye penger han fikk.

Men alternativet er kanskje mye dyrere.

Du kan omplassere den med samme lønn

og så kan du finne en ny direktør med samme lønn

og så kan de gå der resten av livet.

Ja, det kan jo være 20-30 år.

Det er ikke nødvendigvis en billigere løsning.

Selv jeg på mitt lavere nivå

har fått sluttpakke på 6 måneder

for å gå fra en jobb.

Greit det.

Nei, og er det noe som er dyrt

så er det å ha noen ansatt som du ikke kan bruke til noe.

Det koster penger, det.

Det skal være sikkert.

Kan jeg få komme en spån om hvem som er

den neste kommunedirektøren som bruker da?

Sykt.

Jeg bare slo meg at kommunedirektøren i Tromsø,

Jeg ser for meg at det kan fort være neste mann

fordi de har jo en ordfører som har kommet frem til

at 800 millioner kroner ut av kassa

er 0 kroner ut av kassa.

Jeg tenker at der gikk det kommunedirektøren ille

før det er ferdig med de forhandlingene.

Ja, og vi er jo på distrikten da

så det er jo spørsmålet

hva er det vi skal med disse distriktene?

Og hva bruker distriktene sin distriktstatus til?

I Sunnfjord så har de funnet ut at

å selge alkohol på julaften

det skal vi ha slutt på.

Ikke i Nabo-kommunen da.

Her gjelder det å tenke på barna

og vise sitt ansvar

og si at juledrammen det må man kjøpe

på lille julaften.

Eller i Nabo-kommunen.

Ja, man må nok helst det

juledrammen må man kanskje på polet for å få.

Skal jeg utfordre dere litt?

Hvem tror dere er

de som ikke foretaker juledram?

Er det de som er i full jobb

og jobber litt mye og er litt ekstra

og har hektisk liv?

Eller er det de skikkelig tørste folkene

som har alkohol som første prioritet

for å komme seg gjennom jula?

Jeg føler kanskje at du ikke utfordrer oss

like mye som kommunestyret i Sunnfjord.

Nei, jeg tenkte kanskje dere kunne få lov

til å svare ut på deres vegne.

Fordi det er en eller annen logikk med det

at hvis du kjøper alkohol etter klokka fire på polet

på en lørdag, da blir du alkoholiker.

men hvis du kjøper den flaska klokka fem på seks

på en torsdag eller onsdag

og drekker den opp for å gå på jobb dagen etter,

da går det bra.

Da er det ikke et problem.

Ja, nå har vi jo hatt en fin bolk

på distriktet her.

Spørsmålet er, skal vi ta med han

psykologen som var hundovergriper også?

Ja, det var en kostelig historie.

Det er jo fælt å le.

Ja, men jeg ser at vi kan ha flere vinklinger

på den saken her.

Tydeligvis har NAV ansatt en psykolog

som har dømt for overgrep mot hunder.

Det er kanskje ikke en type psykolog

som du nødvendigvis ser for deg

at du vil gå til.

Overgrep er jo så mangt i dag.

Jeg blir litt usikker,

for det er jo forhåpentligvis et overgrep

hvis du bruker strømhalsbånd,

men det finnes jo betraktelig

mer ekle tanker å tenke.

Gjetter at dette ikke dreide seg

om autoritative dressur?

Nei, jeg mistenker det.

Grunnen til at dette var en distriktssak

var selvfølgelig at denne psykologen

var fra distriktene

og rømte inn til storbyen

Hva er det de sier?

Hvis du puller en sau?

Da, Arne, hopper vi over til økonomibolken.

Der er du på hjemmebane.

Kan vi prøve oss?

Første saken jeg har på lista mi her,

er denne klimatollen.

Det er også en klimatoll

som har pålagt oss av EU,

som noen sier ja til.

De er faktisk på å korrigere det.

Den er faktisk ikke pålagt.

Det er regjeringen som sier

at vi innfører samme klimatoll

som det EU har.

Men det er ikke pålagt å gjøre den.

Men det er en interessant problemstilling,

dette med klimatollen.

Jeg tenker vi kan bruke elbiler som et eksempel.

Eller egentlig,

eksempelet er vel så bra med fossilbiler,

men ikke desto mindre.

Industrien i euroområdet

må betale CO2-avgifter og den slags,

som gjør at varene blir dyrere for folk.

Så har regjeringen sagt at

hvis vi importerer ting fra områder

som ikke har samme type avgifter,

så skal det legges på en toll

som tilsvarer en slik avgift,

slik at vi får en slags rettferdig konkurranse.

Det er jo et litt vanskelig valg,

fordi på den ene siden,

så kan man si at

utgangspunktet er at toll er en skikkelig uting.

Ordentlig gammeldags.

Det er sånn 1800-tals et eller annet.

Men her er det litt annerledes,

fordi hvis du først har gått inn på

det å ha en miljø- eller klimapolitikk,

som innebærer at du setter en pris på utslipp,

så er det sånn at du kan jo ikke bare åpne døra

og få inn varer fra områder

der det ikke er slik avgifter utenvidere.

Riktig nok vil jo folk få billigere varer,

men du vil jo ikke få den klima-effekten

som klimatiltakene dine vil søke å oppnå.

Jeg tenker rent økonomisk også,

så er det litt det med at alle får en måte

om å ha de samme spillreglene å gå utifra.

Fordi hvis ikke, så blir det ikke...

Skal du spille fotball,

og det ene laget spiller med offside-regler,

så blir det veldig urettferdig.

Litt som formuesskatten i Norge.

Ja, det er litt som formuesskatten i Norge.

Jeg mistenker at vi kan snakke litt om den da.

Det blir nok litt om det, ja.

Men det som er...

Du må på en måte la spillefeltet

ha de samme reglene for alle,

og i en eller annen form.

Jeg er ikke spesielt stor tilhenger av disse avgiftene.

Jeg skulle helst sett at man kuttet de avgiftene

som man da får fra...

Men vi kan ikke sitte og kutte avgifter i Europa.

Det får vi ikke til.

Nei, men du må forholde deg til ting

litt pragmatisk innenfor dem.

Så det er ikke det verste,

men det er klart det er noe som...

Regningen havner i din postkasse, for å si det sånn.

Ja, og baksiden er jo at når kineserne nå...

Altså når det ble avgifter for kinesiske biler,

og nå er det kommet en del kinesiske elbiler sist,

nå som prisen på de da vil gå tilsvarende opp

på grunn av disse klimaavgiftene,

så vil jo det minske konkurransen,

og det vil jo føre til at

tyske, italienske, svenske bilprodusenter

også kan kanskje justere opp sine priser noe,

fordi de blir mindre presset på pris.

Stemmer det.

Men det er en tilknyttet problemstilling

som egentlig er ganske interessant,

og det er jo det at...

Det hevder jo det at kinesiske myndigheter

subsidierer for eksempel bilprodusenter

for å oppnå eksportfordeling.

Det synes jeg er en helt annen problemstilling,

for det innebærer jo at du som norsk konsument

eller bilkjøper, får jo faktisk subsidiert

bilen din av kinesiske skattebetalere,

og hva galt med det liksom?

Ja, det er en ganske utrolig verden vi lever i,

hvor politikere roper og river seg i håret

over at noen andre skattebetalere

betaler for våre varer.

Det er fæle greier, altså.

Jeg synes ikke noe om det,

men det er fordi jeg synes ikke kinesere

eller skal belemres med det,

men så vet jeg samtidig at skattenivået i Kina

er mye lavere enn det der i Norge.

Ja, de er bare kommunister, du må vite.

De er bare kommunister,

så der tror jeg skatten er rundt 10%.

Du er på dette med Level Playing Field.

Han er grunnleggeren av Visma,

Øystein Moan.

Han har nå meldt at han utvandrer til Schweiz

som mange andre.

Det blir jo litt av en sånn norsk landsby nedi der.

Og han trosser altså en exit-skatt

på 2 milliarder kroner.

Og så tar han med seg de 8 milliardene han har igjen

og drar til Schweiz.

Man skulle jo tro,

og det virket som Vedum og Støre trodde,

at når vi innfører en ordentlig drøy exit-skatt,

da blir folk, ikke sant?

Og dette er jo et gjengående refreng fra politikere.

Det politikere driver med

er å løse problemer de selv har skapt.

Og så viser det seg at det har

kanskje akkurat motsatt effekt.

Nå strammes regimen inn,

så folk tenker at,

ok, her blir det trangt i døra,

her er det bare å komme seg ut,

selv om det koster.

Det er litt av en statement

av å legge igjen 2 milliarder kroner.

Fy faen.

Han er jo ikke den eneste eller,

som er litt merkelig å si det enn han kan.

Han gjør det og betaler exit-skatten,

men jeg ser Holta Invest,

som da er fra mitt gamle bosted,

Notodden.

Han forlot jo Notodden.

Jeg tror faktisk det var på grunn av

eiendomsskatten i Notodden.

Men han forlot jo Norge

til fordel for Sverige,

og så har han endt opp i Schweiz.

Så plutselig begynner det å dukke opp

en del andre konsekvenser,

for det er jo ikke bare han.

Hans eks med barn har flyttet til Sverige

på grunn av dette,

for det er jo,

for at han skal ha tid til å se sine barn

uten å slite med noen av disse 60-dagene,

så blir de i Sverige.

Men han har jo også endt opp med at

hans barn har jo ingen tilknytning til Norge,

og da har de i hvert fall ingen grunn

til å investere den arven de en gang

mottar inn i Norge igjen.

Og per i dag har de i hvert fall

ingen insentiv.

Det er den veien det går.

Jeg vet ikke om dere har nok merket det,

men fra regjeringshold så er man jo

veldig, veldig stolt av at det kommer

investeringer fra utlandet

til Norge.

Men pussig nok så er opphavslandet

for disse investeringene

i stor grad Schweiz.

Merkelig med det, altså.

Ja, men hvor lenge varer det?

En ting er at Røkke fortsetter

å ha sine investeringer i Norge,

men han har noen arvinger,

og en lang gang så krabber Røkke

ut i pensjonstilværelsen

eller noe annet, og det samme gjelder

alle disse andre.

Tror dere da at deres barn

kommer til å investere disse midlene i Norge,

eller kommer de til å ta dette ut

og investere i andre land?

Nei, det er klart.

Dette er jo folk som ønsker å ha

en rasjonell forhold til investeringene sine,

så de kommer jo ikke ut og tenker på Norge

som noe spesielt i den sammenhengen.

Ikke det hele tatt.

Det er ganske morsomt.

Jeg leste opp på historien

Torvald Meyers gate

nede på Grünerløkka,

og en del sånne kjente, rike familier

i Norge, hvor bakhistorien deres er

nesten alltid at de kom

ramlende inn fra Tyskland,

eller Danmark, eller Nederland,

eller et eller annet sted,

fordi et eller annet var gærent der,

ikke sant?

Og så setter du ned røtter,

og så blir de her.

Og nå er de så norske som noen.

Men konsekvensen av å ha

et ulevelig klima for folk

som skaper verdier,

er jo altså at de forsvinner.

De reiser sin vei,

og de kommer aldri tilbake.

Holta Invest, de har jo da,

og dette er ikke noen småsummer

de håndterer.

De avvikler jo,

men jeg leste også for en tidssiden

hvor han uttalte seg at

i våre investeringsportfølger

så unngår vi alt som får betalt

i norsk valuta.

Altså, takk, men nei takk.

Vi holder og forholder oss til ting

som tjener penger i noe vi stoler på.

Det er kanskje ikke rart da

at regjeringen avviser et hvert forslag

om å ha en kronekommisjon

som skal forklare hvorfor

krona er så himla svak.

Nei, det kan man si.

Men dere, nå står dere stille for meg.

Hva heter han,

sjefsøkonomen i LO?

Det er Roger Bjørnstad.

Han har faktisk kommet til det at

vi trenger en exit-skatt

for folk uten exit.

For andre ord, han har nemlig funnet ut,

han har nemlig lest SSB-rapporter

som viser det at folk

som er velstående i Norge,

de faktisk har økt formuene sine.

Og dermed så trenger vi å utgjøre noe mer.

Hva er det du har skrevet nå, Arne?

For det er jo noe vi må sette etter veggs her.

Jeg er uskyldig.

Men også i konklusjonen.

Roger Bjørnstad er jo mannen

som fikk oss til å stille spørsmål

i en tidligere episode.

Trenger man å være økonom

eller ha noen form for økonomisk forståelse

for å bli sjeføkonom i LO?

Jeg føler det svaret blir hengende i lufta,

men legger dette noe vekt

på den ene eller den andre siden?

Du vet hva?

Jeg har jo lagt merke til at

Hans Geelmuyden i Nettavisen,

han har jo sagt det at han mener

at Bjørnstad er jo en genial spin-master.

Særlig i den forstanden at han

hele tiden klarer å få til gode lønnsoppgjør,

og så har ikke for eksempel kommunen

i Norge penger nødt til å betale for det.

Men så løper han til VD med etterkant

og sier at vi er nødt til å betale

for de lønnsøkningene som vi faktisk fikk.

Så han sier at hvis han ikke allerede

hadde solgt unna byrået Geelmuyden Kiese,

så hadde han ikke gitt Bjørnstad en jobb umiddelbart.

Så det vi egentlig antyder er at LO

er en form for en litt politisk organisasjon?

Også Bjørnstad har i hvert fall

en fremtid som spin-master

hvis han ikke ønsker å være økonom.

Kanskje han passer bedre som spin-doktor enn økonom?

For jeg føler at meg helt uten økonomisk utdannelse

har mer økonomisk forståelse enn Bjørnstad.

Han er nok en mann som er litt på randen

av økonomimiljøet i Norge.

– Du nevnte denne kronekommisjonen.

Det er jo noe som Sveinung Rotevatn i Venstre

har foreslått.

Vedum og Støre mener det er uansvarlig

av en eller annen grunn.

– Av en eller annen grunn.

– Hva er greia her, Arne?

– Egentlig synes jeg at problemstillingen

er litt tullete.

Valutaer blir valutakursene bestemt i et marked,

og dermed er det i og for seg ikke

en så stor greie om hvorvidt,

akkurat hvor krona handler.

Men når det er sagt,

så tror jeg at det mest interessante

med denne historien er at Vedum og Støre

later til å være redde for å få en drøfting

krona er svak,

og grunnen til det er selvfølgelig fordi

det er regjeringspolitikk som svekker krona.

Jeg kan jo grunnen...

– De sier ikke at det er en dårlig idé,

de sier at det er uansvarlig.

– Det er totalt uansvarlig,

fordi dette vil sette både Senterpartiet

og Arbeiderpartiet fullstendig på svill

i det neste valget.

– Nå måtte halen og grisen aldri møtes.

– Nei, det ville vært for galt.

– Jeg leste en kronikk av Rune Østgård nylig,

hvor han peker på at der som...

fordi Nikolaj Tangen blir jo da geni-forklart

fordi oljefondene går bra,

de tjener penger,

og avkastningen er bedre enn referansindeks

og ba-ba-ba-ba-ba-ba.

Og så peker Rune Østgård uten at

jeg kan gå god for å regne stykket,

men jeg kan tenke meg at det er sånn røffelig riktig.

Dersom du fra oppstarten av oljefondet

hadde målt oljefondens verdien i gull,

og la oss si i en teoretisk verden at du kunne

kjøpe gull for hele det beløpet,

som selvfølgelig ville påvirket markedet,

så det er ikke helt realistisk,

men la oss si at du hadde gull som referansindeks,

da hadde det ikke gått like bra.

Gull er verdt 1,7 ganger mer enn oljefondsverdien

etter aksjeavkastning.

Hva styrker og svakheter her, Arne?

Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er en sånn artighet.

Til svaren kunne du sagt at de hadde kjøpt Tesla-aksjer

og puttet hele oljefonden der,

og så hadde jo det gått helt i taket.

– Forskjellene, bare for å gjøre Østgårds sak,

er jo at gull er ansett gjennom historien

som et verdilagringsmedium.

Det er et artig eksempel fra hvor noen regnet ut

hva du kunne kjøpe for en unse gull i romertida,

og kom frem til at det var en fin toga

og flotte lærsandaler og et belt og litt greier.

Sier du hva du får for en unse gull i dag,

får du et dress og et belt og noen lærsko.

– Ja, men det stemmer jo.

Gull har jo den fine egenskapen at det er i stand.

Det er en knapp ressurs,

og dermed opprettholder det verdier.

Men jeg tror at grunnleggende sett,

i denne historien, så er det litt sånn at

gullprisen er sluttet i verden nå,

og det har ulike grunner.

Vi har sett inflasjon, vi har sett kinesiske investorer

som er redde for situasjonen i Kina,

og derfor løper det til gull som en safe haven.

Og grunnleggende sett,

du skal ikke putte alle egg i samme kurv.

Om oljefadet hadde hatt en prosent eller to i gull,

hadde det ikke spilt noen rolle,

eller rett og slett kunne det faktisk vært en god idé.

Men å ha 100 prosent er en dårlig idé.

– Det ville vært sprøtt, ikke sant?

Men til argumentet med diversifisering.

La oss si at man hadde investert i en kurv

av type råvarer.

Egentlig ikke for å investere i det,

men kanskje det hadde vært en referanseindeks

som var minst like god som den referanseindeksen de bruker.

Det er jo en sånn egenkomponert indeks,

hvis jeg forstår det rett.

Det er litt skjønnsmessig i den, ja.

Men den er ganske generisk til store aksjemarkedene,

og en litt mindre andel obligasjoner,

og så er det litt eiendom.

Men forståelig nok skjønnsmessig.

– Det underliggende egentlig er spørsmålet her.

Jeg tror vi er enige om at vi ikke skal investere

i hele oljefondet i gull.

Men det vi kanskje lurer på er,

blir vi litt lurt av pengemengdeinflasjonen,

referanseindekser som vokser så det ser ut som det går bra,

men siden alle målene er relative,

er det sånn at vi løper en risiko for å lure oss selv?

– Ja, det er klart.

En ting er jo det der med realavkastning.

Jeg pleier alltid å måle verdien av alle ting i øl,

men det er meg.

– Hvor mange øl er oljefondet verdt?

– Å, vet du hva?

Gi meg fem minutter, så skal jeg komme tilbake til det.

I mellomtiden kan vi jo påpeke det at

selvfølgelig vil inflasjonen kødde opp den avkastningen

som vi tenker.

Det kan også hende det at generell økonomisk vekst

kødder litt opp i den forstanden at

én øl i dag er mindre verdt enn

én øl for hundre år siden.

– Det er færre arbeidstimer i dag enn det var i går.

– Også produserer vi jo,

og det er veldig fort gjort å produsere

en batch med øl i dag.

– Det er akkurat det som er poenget.

– En ting er å produsere den og gjøre den og sånt,

men det å få fordelt den over på flasker og bokser

og ut i butikken og hjemme i kjølskapet

er jo en vesentlig enkel sak i dagen

for 200 år siden eller 1000 år siden.

– Ja, der er vi med at

hvis man kjøper en halvliter på butikken,

så tilsvarer oljefonden cirka 500 milliarder øl.

– Og da er vi på internasjonal standard