Velkommen til Sidelinja-podcasten og en nyhetsrunde.

Bak mikrofonene, Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, det blåser hardt i USA.

Helene rammer spesielt North Carolina, som uheldigvis for Kamala Harris er en vippestat nesten også.

Det har vært mye kritikk av responsen fra federale myndigheter.

Noe basert på misforståelser, noe har kanskje også vært riktig.

En av meldingene som kom var at katastrofeberedskapsetaten i USA, FEMA, aktivt drev å hindret folk i å hjelpe til.

Elon Musk var ute og skulle levere Starlink til folk i North Carolina, og de ble sendt på dør av FEMA.

Så viser det seg at det er ganske tett i luftrommet, så koordineringen av luftrommet har vært utfordrende, og det kanskje er derfor.

Men det som har skjedd er at kritikken like fullt fester seg ved Biden-administrasjonen og dermed Kamala Harris.

Nå har rett og slett Oddsen snudd. Jeg sjekket nå rett før vi gikk på, da er altså betting Oddsen-snittet 52 Trump og 46 for Kamala.

Det er en ganske dramatisk endring på en uke og to.

Det er ikke alle som så for seg at dette skulle snu enda en gang.

Hvis man går en fire ukers tid tilbake, det var rett etter debatten, så så man mer for seg

at nå snakket alle om at Trump var ferdig.

I stedet med det samtidig så var det en del som vekta muligheten for at man fikk en slags nykommer boost.

Da er Kamala på en måte erstattet Biden, som hadde gitt et dårlig inntrykk til mange velgere nettopp fordi at han virket svekket.

Det ble litt hvetebrødsdagene på dette her.

Jeg lurer på det. Hvordan ser betting Oddsen ut i forhold til valgundersøkelsene?

La meg beskrive det på en annen måte.

Hvordan ser betting Oddsen, altså de amerikanerne som følger med så tett at de setter penger på hva de tror blir utfallet,

og markedsresultatet er den betting Oddsen, sett opp mot norske journalister?

Ja, ikke sant.

Som rapporterer om nasjonale målinger i USA, der Kamala ligger med en knapp ledelse.

Men en nasjonal måling i USA er høyvektet på Moss. Det har ingen betydning for noe som helst.

Nei.

Det som er veldig kjent er at demokraterne på generell basis trenger 2-3 prosentpoeng nasjonalt for å ha sjans.

Og det handler om et skjevt valgmannssystem.

Ja.

Men det som teller er vippestatene. De var det fem av forrige gang vi snakket. Nå er det syv.

Og Wisconsin anses ikke som vippestat, men er videnskjent for å være en notorisk vanskelig stat å måle.

Og den har, alle gangene det har vært vanskelig å måle Wisconsin, så har det vært fordel Trump.

Altså, de har målt fordel demokraterne, men Trump har gjort det sterkere enn meningsmålingene forut så.

Så egentlig er det nok fort 8 vippestater.

Det er jo ikke sant.

Nei, jeg tenkte kanskje det kunne være en viss underrapportering av Trump og oppslutningen på meningsmålingene.

Rett og slett fordi Trump er en litt mer stigmatisert kandidat på sitt vis.

Jeg synes det bare er bra hvis de får 50 vippestater i USA. Det ville vært helt fantastisk.

For da må de faktisk drive valgkamp i hele USA.

I stedet for å fokusere veldig på disse små vippestatene som egentlig i det store bildet ikke er de største områdene.

Nei, det stemmer.

Jeg har lagt merke til at en del kommenterer at det faktisk er både relativt lite valgkamp virksomhet,

lite intervju virksomhet, men også at arbeidet med partiprogrammer hos de store partiene i USA

ikke er hva det en gang var.

Og som andre ord at politikken er borte til fordel for jobbet.

Altså, har de partiprogrammer i det hele tatt?

Jeg har inntrykk av at man tilhører en av sektene.

Og så utover det så gjør man som man vil.

Jeg føler ikke at det er noen ideologi eller noen politisk retningslinje

som ligger til grunn for hvilke partier man tilhører der.

Det er mer hvem klikt du tilhører.

Selvfølgelig, og hvis du hører på debattene så handler det jo ikke om politikk egentlig.

Det handler om skitkasting og å putte den andre kandidaten i bås.

Helt klart.

Når de hadde sin vicepresident valgkamp eller debatt,

det største sjokket med den debatten var at det var en sivilisert debatt

hvor de faktisk snakket litt politikk.

De klarte seg etter mitt skjønn ganske bra begge to.

Vance er åpenbart en bedre debattant enn Walz,

men jeg synes faktisk de gjorde det ganske brukbart begge to.

De fremstod som respektable alternativer.

De fremstod som respektable mennesker som kunne oppføre seg ordentlig.

Det er noen år siden vi så amerikansk politikk.

Det er jo hva vi vil si.

Det som er litt uvant med amerikansk politikk sett fra Norge,

du snakket om partiprogrammer og det,

mye av partiprogrammet til demokraterne nå er for eksempel basert på

en antakelse om at Kamala kommer til å videreføre Bidens politikk,

og så med tillegg av hva hun lirer av seg i intervjuer, som det er ganske få av.

Men hvis hun sier at hun skal ha pristak på brød,

så er plutselig det en del av programmet til demokraterne.

Det er litt sånn det funker, og så skal du da komme deg gjennom valgkampen

og vinne disse få vippestatene.

Realistisk sett så er det ...

Det var egentlig Pennsylvania som var i vippestaten.

Hadde Kamala vunnet den slik det så ut for noen uker siden, så hadde hun vunnet.

Det er jo fordi det er den største av disse vippestatene, 19 valgmenn.

North Carolina og Georgia har 16 hver.

De er jo nå også i spill, og kan være tunga på vektskålen.

Michigan 15, det er liksom de største.

Ellers er det Arizona, Wisconsin og Nevada som har 11, 10 og 6.

Det er mange veier til flertall her.

Det har blitt mange flere, og det som var for to uker siden,

da det var fem vippestater, så var det seks kombinasjoner av dem

som ga Kamala en seier, og tre som ga Trump.

De tre Trump-kombinasjonene måtte alle inneholde Pennsylvania.

Nå er ikke det nødvendig lenger.

Nei, så vi har med andre ord et langt mer åpent res.

Mye mer.

Samtidig som jeg sier at jeg syns det er litt synd på amerikanerne

på den måten at de vet jo ikke hva de får

hvis de velger noen av disse kandidatene,

og det av litt forskjellige grunner.

Det ene er at vi har jo ikke hørt riktig hva Kamala står for,

og Donald Trump er jo en kar som kan finne på å snu på en femøring

og si en ting den ene dagen og noe helt annet til neste.

Så dette her ser jo ut til å bli et sjansespill over et lotteri,

hele valget.

Ja, i rettferdighetens navn så må vi også peke på at

det er ikke som om Kamala har stått støtt på sine posisjoner

hva enten det er om fracking eller olje, eller...

Nei, det steller jo...

Eller nå siste tiden så har hun vel yttret seg noe negativt

til den meget bastante yttringsfriheten i USA,

og det ser ikke på meg...

Det er ikke et vinnerkort, tror jeg.

Hun er jo ikke alene heller.

Hillary Clinton har vært ute og ytret noe av det samme,

samme med John Kerry.

Han har vel sagt at yttringsfriheten, han sa det rett ut,

den er i veien.

Vi kan ikke kontrollere hva folk får lese på nett,

og det er ikke bra.

Det føles som det er et ganske tydelig opprør

og en opposisjon mot dette nå.

Da Musk erklærte seg for Trump,

og nå har blitt med på valgkamparrangementer og så videre,

så er det, synes jeg i hvert fall,

jeg ser at det er et sånt skift.

Det er litt tydeligere at republikanerne

er yttringsfrihetspartiet denne runden.

Fordi trussel mot yttringsfriheten er nettopp det du snakker om.

Litt sånn overivrige, overmodige demokrater

som skal skytte alle mot seg selv.

Jeg tror ikke, jeg klarer ikke å se for meg

at det er noe som flyr i USA.

På en måte velgerne blir veldig oppmerksom på det,

for de er veldig på sine grunnleggende,

altså grunnloven der er virkelig solid.

Det skal i hvert fall ikke, de første tre-fire

av disse paragrafene skal i hvert fall ikke brytes.

Nå begynner man å bytte litt på dem likevel.

Det er vert å legge til at USA har en sterkere beskyttelse

av yttringsfriheten i grunnloven

enn hva vi eksempelvis har i Norge.

Så har dere noen feeling på hvordan dette lander til slutt?

Jeg tror vi kan få en litt sånn Grand Slam utgave

hvor Trump faktisk sitter med mye mer enn man skulle tro.

Han sitter med vesentlig flere av vippestatene

enn det alle har forutsett.

Plutselig kan han kanskje gjøre en seier

som er større enn Biden gjorde i forrige runde.

Jeg har også en sånn følelse av at jeg har sett en viss knapp

på Trump i dette racet.

Selv om han nå kommer litt bakfra

og kanskje ikke i hvert fall var favoritt,

så virker det som om det er kandidaten med mest momentum akkurat nå.

Jeg deler samme analyse.

Jeg tror det de siste par månedene

at dette kommer til å bli Trump uansett.

Min opplevelse er at Kamala er en for svak kandidat

uten at det impliserer at Trump er en god kandidat.

Men jeg synes jo det ser veldig ut som dette blir Trump til slutt.

En av de tingene som jeg har studert litt,

lest litt på,

så ser man at alle disse meningsmålingene er veldig like.

Nesten uansett.

Det er ikke noe at man har en form for meningsmåling i USA.

Man måler forskjellige velgegrupper.

Sannsynlige velgere, de som har rett til å stemme.

Det er så mange forskjellige,

men de har vært så veldig like på tvers av alle byråene hele veien.

Så er det spørsmålet når man begynner å lage sannsynlige velger

og kanskje-velger og alle disse segmentene,

så begynner man også å lage seg veldig mange verktøy

for å skru litt på parametrene

i forhold til hva resultatet faktisk blir.

Spørsmålet er jo i hvilken grad en del av disse byråene

nå har tenkt at vi får holde oss sånn

så vi ikke ser helt dumme ut uansett hvilken vei dette går.

Dermed er jeg litt usikker på hvor gode målingene i SSL er.

Derfor er bettingmarkedet kanskje det beste her likevel.

Derfor jeg henviser til det hele tiden.

Det er det eneste som gir deg en sånn tydelig pekepinn

på hva sluttresultatet blir.

Alle faktorer vurdert.

Så er det klart at valget er også litt teknisk.

Til syvende og siste handler det om å ha tilstrekkelig mange valgmenn.

Og dem får man i de riktige statene.

Det høres veldig komplisert ut,

men det er jo litt som vi velger stortingsrepresentanter

fra hvert valgkrets i Norge.

Vi har 19 valgkretser i Norge og velger en sammensetning derifra.

En stemme er ikke en stemme i Finnmark kontra Oslo.

Det er ikke likevekting på det heller.

Det er en helt fascinerende greie,

fordi det er litt sånn selvsikre USA-interesserte nordmenn

som står hos småledelitterne av USA

for det utrolig udemokratiske valgmannssystemet.

Også er det mye skjevere i Norge.

Mye skjevere.

Også ler de av abortdebatten i USA.

Men vi har mye strengere abortlov.

Vi har vesentlig strengere abortlov.

Og så videre. Det er en ganske...

Det mangler også veldig ofte et speil.

Jeg tror faktisk også...

Hvis vi tillater å vende blikket hjem,

så tror jeg at vi lider litt under denne skjevheten i Norge,

fordi det blir så veldig viktig

å innynde seg hos distriktsvelgerne.

Og det tror jeg gjør det vanskeligere for politikere

å gjøre gode valg og prioritere.

Gjøre de viktige og riktige grepene sentralt, ja.

Ja.

Det er jo i USA som de diskuterer abort

og utenrikspolitikk og sånne ting.

I Norge så diskuterer vi høstferien.

Jeg vet ikke.

Plutselig så fremstod amerikansk politikk

som mer voksen enn den vi har i Norge, i hvert fall.

Man kan si det, altså.

Vi kan ta en liten innledning her,

fordi en dame i Senterpartiet,

Anja Abusland,

som for øvrig har vært borte fra Stortinget

i mammaperm siden hun ble valgt inn

under de fjerne høstferiene.

Hun mener det er helt utdatert.

Så tar det noen timer,

og så kommer Miljøpartiet ved Lan Marie Berg

og skal male sin kake,

for hun har jo småbarnsmor,

så hun foreslår ekstra ferieuke til småbarnsforeldre.

Og det jeg lurer på her er jo sånn,

hvorfor i helse ikke sitter vi og diskuterer

på politisk nivå hvor mye ferie folk skal ha?

Hadde det ikke vært veldig mye bedre

om folk kunne innrette livene sine

litt mer selv?

Her har jeg et praktisk politisk forslag,

og dette er veldig enkelt.

Foreldrene til de barna som går på en skole

samles og avgjør seg mellom

hvordan denne feriefordelingen skal foregå

det neste skoleåret.

Det må da være en veldig enkel løsning.

De vet akkurat hvor mange skoledager de skal ha,

og så kan de sortere de deretter.

Selvfølgelig kan du ikke ha skole før en elev den dagen

og en elev en annen dag,

for da tar alle andre ferie.

Men jeg tror jo jeg likevel finner en bedre løsning

som klarer å ta hensyn til flere parter da

enn sånn som man gjør det nå,

hvor man skal på politisk nivå krangle om

hvor mye lang høstferien skal være.

Må det være noe bedre å drive med

i norsk politikk enn det?

Det som er litt symptomatisk her er at

politikerne driver og suttrer og krangler

om litt sånn milde gaver

som de skal dele ut til befolkningen.

Men her er det jo ikke engang politikerne

via skatteseddelen som betaler for det.

Det er jo bare noe de skyver over for bedriftene.

Og det er jo det nesten helt rare

med å ha en sånn politisk debatt,

at man skal bare sette reglene for

hva bedriftene skal være forpliktet til

å egentlig sette av på vegne av sine ansatte

etter loven.

Men det er klart at dette må jo til syvende og sist

dreie seg om skolens høstferie.

Og det er jo en ...

Hva skal vi si?

Jeg er enig med Trond her om at

det burde jo være en greie som ...

Hva skal vi si?

Foreldrene kunne kunne finne ut av.

Åpenbart.

Næringslivet har klart det tidligere.

Hvis du ser på sånn som Henning Olsen i sted,

god gammel norsk bedrift,

de har jo alltid gjort dealer med de ansatte

for å få de til å jobbe på sommeren,

for sommerferien er jo den store istiden.

Det har løst seg helt uten politisk innblanding.

Helt på egen hånd.

Men ja, så det jeg kanskje ville foreslått,

for nå er jo lovverket slik at ...

Så det politikerne har sagt er at

alle har krav på fem-ish ukers ferie.

Nei, da må jeg rette deg.

Fire og en dag, da.

Ja, du har krav på fire og en dag,

og hvis du er fagorganisert, da er det fem.

Jo, men alle fagorganiserte bedrifter

kjører det til alle, ikke sant?

Så det er vel nesten ingen som ikke har fem uker, tror jeg.

Jo, men jeg har jobbet i mange bedrifter

som da ikke har det, for det ikke er fagorganisert,

og ikke er organisert, og dermed så er det plutselig ...

Da er det fire uker og en dag,

og så har vi 10,2 prosent feriepenger.

Ja, så det er fire og grodagen, altså.

Ja, ja, og grodagen, den dreier vi ...

Jeg kan ikke huske hva pappen ut, men ...

Men jeg tenker, er kanskje dette problemet

et helt annet problem enn det vi snakker om,

og så er dette kanskje problemet at skolen er lik for alle.

Hadde det vært slik at foreldre valgte skole til sine barn

som en konsument velger varer,

så ville de jo valgt en skole som har de gode løsningene

som de burde ha hatt.

Der tror jeg hun ligger begravet.

Det var en fin snikreklame for skoletemaepisoden vår.

Jeg tenkte et eller annet,

hvis jeg skulle valgt skole til mitt barn,

så hadde jeg funnet en skole som var litt effektiv,

som fokuserte på kjernedelen av det,

og som kanskje var ferdig med ungdomsskolen når du var 13,

og så kanskje ga et par år med arbeidspraksis og sånt.

Fra 13 til 15, det tror jeg hadde vært en veldig fin løsning for min,

men så er ikke det passivt for alle.

Jeg tror kanskje noen gjerne ville hatt 12 år med grunnskole,

trives så godt med å gå på skolen

at de trenger 12 år og 12 timer om dagen.

Jeg har ikke sett mange foreldre som sikkert setter pris

på det som er vektlagt i dagens offentlige skole,

nemlig det å oppbevare barn og ungdom.

Denne ideen om å sette av feriepenger,

altså 10,5% eller 12%,

eller hva det blir avhengig av hvordan du har innrettet feriedagen dine,

det er jo egentlig bare at du får redusert lønna i resten av året,

og så får du det utbetalt i store gåseøyne skattefritt på sommeren,

og så må du betale skatteet likevel.

Vi liker å lure oss selv med dette, Vegard.

Ja, det er veldig fascinerende.

Dette har jeg alltid lurt på,

for jeg har spurt alle arbeidsgiver om det var mulig

å bli fritatt for disse feriepengene,

for jeg synes det er et utroligt åpnet ting

at jeg ikke skal disponere det selv.

Det er selvfølgelig ikke lov.

Men en mer fleksibel ordning hadde jo vært å bare si at

hvis du på død og liv skal ha en minimumsferie,

så si at den var tre uker eller noe annet,

og så kan arbeidstagere bestemme avsetningen

og utbetalingen selv.

Det er jo bare en prosentsats i lønnssystemet,

og så er du ferdig.

Du har en årslønn, og så kan du fordele den

sånn du ønsker å fordele den.

Som arbeidsgiver tenker jeg det er sikkert veldig ordentlig

å kunne holde igjen den summen til året etter.

Det er bra økonomi å ikke trenge å betale tolv på en gang.

Ja da.

Men så er spørsmålet,

inflasjonen er jo et tema vi sikkert skal innom både i dag

og i morgen, og mange ganger til.

Feriepengene dine, fra du faktisk tjener dem

til du får de utbetalt, de taper seg,

og det er tross alt en del i verdi.

Stemmer det.

Ja, ja.

La folk bestemme selv.

Hva med denne inflasjonen, Trond?

Ja, inflasjon, det ...

Hva skal jeg si for noe?

Det har vært kloke mennesker som har sagt

kloke ting om inflasjon tidligere.

Jeg vet ikke om vi skal gå tilbake til

vår gode gamle venn Milton Friedman,

som tross alt har ...

Det er jo ganske aktuelt nå i disse Milton-tider.

Ja, vi begynte å diskutere dette,

og umiddelbart så dukker det opp

en gammel Milton Friedman-klipp på min telefon

30 sekunder senere.

Vi hører hva han har å si.

Vi har spurt dere som politikere

til å gjøre en utfordring.

Vi har spurt dere til å kjøpe andres penger på oss,

men ikke på andre.

Alle snakker mot inflasjonen,

men han vil at priserne

av ting han selger skal stige,

og priserne av ting han kjøper skal gå ned.

Den virkelige taksen på de amerikanske menneskene

er ikke det du kaller takser.

Det er totalspending.

Hvis kongressen spender 50 milliarder

mer enn det tar inn,

hvis regjeringen spender 50 milliarder ...

Hvem er det som køber 50 milliarder?

Arabiske sjeker køber ikke det.

Santa Claus køber ikke det.

Tooth Fairy køber ikke det.

Dere og jeg som takspennere køber det

indirekt gjennom hiddet taks.

Ja, Arne?

Har du lyst til å gå inn

i en diskusjon med Friedman

og protestere på noe han sier?

Jeg protesterer ikke på det,

men vi kan jo legge merke til at det har kommet

inflasjonstall inn blant annet i Norge i dag.

Der lå konsumtidsindeksen

opp 3% siste år,

og det var egentlig et snillere nivå

enn hvor den har pleid å ligge,

selv om det var bittelitt opp

i forhold til forrige måned

på grunn av høyere strømpriser.

Men det er nok fortsatt en god del

over Norges Banks inflasjonsmål,

så vi må nok vente en god stund til

før vi ser noen rentekutt fra centralbanken.

Så er det vel greit å oppsummere

Friedmans poeng her,

som er at driverne er offentlig forbruk.

Ja, det er et veldig godt poeng,

og ikke minst så er det et poeng

som vi kanskje ikke gjorde tilstrekkelig sterkt

i vår spesiale episode om statsbudsjettet.

Så har det jo kommet forskning fra SSB

i det siste som viser at

det å bruke penger på skattelettet

i langt mindre grad er rentedrivende

enn det å...

Inflasjonsdrivende.

Inflasjonsdrivende,

men siden Norges Bank sitter der og fikser det,

så endrer de å bli rentedrivende.

Fordi sammenhengen er opplagt, ikke sant?

Så det er jo rett og slett greia,

og så offentlig forbruk er i første gang

inflasjonsdrivende,

men under vårt pengepolitiske regime

så er det da egentlig rentedrivende.

Så det du må større ha gjort

ved å bare la statsbudsjettet vokse videre

og etterlatte litt rom for at

SV kan utvide det med 100 milliarder,

er da egentlig bare fra politikerne

å si vi vil ha høyere rente.

Det stemmer.

Vi vil ha høyere rente,

vi vil ha en svakere valuta,

og vi vil at du skal tape litt penger på inflasjon.

Her aner jeg en mulighet for å legge press på SV.

For hver krone de krever mer brukt over statsbudsjettet,

så kommer folk til å måtte betale

mer rente på boliglånet sitt.

Det kjenner jeg at det er et press jeg er villig til å legge på SV i år.

Men sånn er det, vet du hva.

Jeg har lagt merke til det at

Kirsti Bergstø, ifølge Finansavisen,

har vært ute og sagt at hun lover regjeringen

en tøff forhandler om statsbudsjettet.

Så det kan du si at presset oppover på renten derfra

er det jeg tror vi kan være trygge på at kommer.

Og SV er jo, som vi alle vet,

veldig forsknings- og kunnskapsbasert

i sin politiske tilnærming.

Ja.

Ironien dirrer i rommet her som ligger som en tykk toke.

En annen ting er jo at Arne kommer alltid godt forberedt inn her

med masse papirer og han har med seg tall og grafer

han har skrevet ut og sånt.

Arne er en mann som er nøye på sine fakta.

Da hadde du med deg to grafer,

eller det var én graf i to,

og den ene var tre, den andre var 32,

og så husker ikke jeg hva du kallte hver av dem,

men du kan forholdt til å forklare dem.

Ja, det stemmer. Også konsumprisindeksen,

også den som egentlig forsøker å si hvilken prisøkning

folk opplever i husholdingen sin,

den var opp 3%.

Det er 1% poeng høyere enn inflasjonsmål i Norges Bank.

Mens det som kalles kjerneinflasjonen,

som tar bort en del veldig varierende elementer,

den var opp 3,1.

Det er ikke så galt som det har vært,

men definitivt et godt stykke unna et nivå som gir rentekutt.

Men det var et par interessante ting med denne inflasjonen.

For det første var det det som er konsumprisindeksen,

den kom litt opp i forhold til forrige måned,

fordi vi har fått høyere strømpriser.

Mens generelt sett så ble inflasjonen denne gang

holdt en del tilbake på grunn av lavere matvarepriser,

som er hyggelig selvfølgelig,

gitt at matvarer er noe som har økt ganske mye

i løpet av de siste få årene.

Jeg synes det var veldig interessant å se på,

i forhold til at man ser hvor fort den ene av disse strekene

plutselig snur og går oppover,

i det strømprisen endrer seg og begynner å stige.

Hvis man hadde mått en måned til,

og man har stigende strømpriser en måned til,

hvordan ville det da slått ut?

Da ville konsumprisindeksen øke mer.

Hvis vi tenker på dette i lys av forventninger til rentene,

så er det slik at Norges Bank legger nok mest vekt

på den kjerneinflasjonen som ikke tar med strømprisen.

Det er rett og slett fordi strømprisen varierer så mye,

og det er derfor grafen hopper så mye, som du sier Trond.

Når noe hopper så mye, så slår det rett og slett ut i folks lommebok.

Ja, men samtidig, hvis vi sier at om tre måneder

så kommer det en ny rapport, og så har vi hatt stigende strømpriser,

da kan man risikere at matvarepriser snur og går oppover også,

fordi at strømmen har blitt dyrere, og da er det dyrt å produsere.

Det er klart strømpriser slår ut, både i produksjon,

i butikkens kostnader, transporten og alt som er.

Direkte og indirekte effekter.

Ja, men ellers, hvis vi er på økonomifeltet,

har dere fått med dere at oljefondet passerte 19 000 milliarder,

eller som vi har begynt å si, 19 billioner?

Ja, men jeg vil starte med en liten diversjon,

fordi jeg husker da vi var yngre, så snakket vi,

når vi skulle snakke om store tall som var helt umulig å forholde seg til,

så begynte vi å si, ja, biljoner! Det var det vi sa da.

Nå er vi der, det er det norske statsbudsjettet her,

og det er det norske oljefondet her. Vi snakker biljoner.

Sånn er det.

Det er mange fantasilioner.

Jeg kjenner at det er nesten som jeg hører Egon Olsen i bakhodet,

når jeg sier dette tallet nå.

Det fikk ut å klinge i bakhodet mitt også.

Men vi kan jo egentlig ta tallet litt ned, tross alt.

Da snakker vi at det er 3,5 millioner per nordmann,

og hvis du tenker deg hvordan handlingsregelen fungerer,

at du skal kunne ta ut 3 prosent av fondet og bruke det,

så er det jo over 100 000 kroner per pers.

Da snakker vi om voksne og barn og alt som er.

Vi begynner jo nesten å nærme oss et nivå der du kunne tenke deg

at du kunne bruke hele oljeinntekten på en borgerlønn,

noe du kunne leve på.

Jeg trenger mer enn 100 000 kroner for å leve i året, utbetalt.

Men det som er samfunnet nå,

et samfunn hvor du ikke har noen skatter og avgifter

et samfunn hvor du ikke har noen skatter og avgifter og økonomien fungerer,

så kan du si at da kunne du klart det med en god del mindre.

Jeg hører at du og jeg trenger en tur på byen vår,

for da kommer du til å skjønne hvor mye penger det kan gå

i løpet av en helg.

Akkurat det skal vi få meg til å tro på.

Vi har vært inne på tidligere at oljefondet er stort,

vi er heldige i Norge,

også har vi dobbelt så stort statsbudsjett uten å levere

så fordømt mye mer enn svenskene for eksempel.

Det betyr at vi sløser med penger.

Vi bruker penger på mye skrot og tull.

Vi vaser det bort.

Jeg tenker at penger blir vaset bort,

men det vases bort i det offentlige,

det vases ikke bort fordi at noen tar risiko

for å prøve å skape noe.

Hadde pengene blitt borte fordi noen gjorde det?

Det er mange grunner til det.

For det første så jager du risikotager ut av landet,

og dessuten så har man bestemt seg for i Norge

at det er staten som skal bestemme

hva som er gode investeringer

hva som er gode investeringer og ikke gjennom en aktiv næringspolitikk.

Jeg mottok for en time siden,

kanskje to nå,

en link fra næringsdepartementet

for å si henvist til SSB

for å fortelle hvor mye penger de deler ut.

Jeg skjønner at det er ikke enkelt tall

du kunne servere på mail.

Nei, ikke sant.

Nå er det noen som gjør målinger på dette.

Hvor innovativ en økonomi er,

eller et land er.

Der har det kommet en ny undersøkelse.

En undersøkelse hvor Norge ikke kommer så kjempebra ut,

eller kanskje plass nummer 21

ikke virker så kjempedårlig.

Det er plass nummer 21 blant OECD-landene.

OECD utgjør ikke noen stor andel

av verdens nasjoner.

De sammenligner ikke med Angola og Thailand, tror jeg.

Eller ikke med for eksempel Kenia,

som har en ganske voksen og god økonomi.

De har nok vesentlig bedre utvikling

enn vi har i Norge.

Det stemmer nok det.

Deremot sammenligner vi oss med svenskene.

Hvilken plass hadde svenskene på denne undersøkelsen?

De kom på andre plass.

Det gjorde de.

Men de ble slått av Schweiz.

Kanskje ikke så veldig overraskende.

Nei, Schweiz vinner alle sånne målinger.

Det er det Schweiz gjør.

Det er klart det.

USA kom på tredje.

USA er jo ofte en modell for innovasjon

som folk tenker på.

At du ser for deg Silicon Valley

og at det sitter noen sånne brainiacs der

og skaper nye ting.

Men Sverige kom foran, altså.

Norge kom veldig langt bak.

Det er jo ikke særlig overraskende

med de prioriteringene som regjeringen gjør

og som Norge gjør.

De bruker penger på mye tull.

En sak som dukket opp her forrige uke var denne.

Det er jo en liten sak,

men det illustrerer jo hva man er villig til

å bruke ressurser på i dette samfunnet.

De skal bevare nedre Ullevål.

Det som heter søsterblokken og legevillene

bak Ullevål sykehus.

Her lukter jeg de klamme hendene

til Riksantikvaren.

Når de først får tak, så slipper de aldri.

Dette er jo altså noen eldgamle kipeblokker

som ble kjøpte opp av Fredensborg Eiendom

for litt over 20 år siden.

Stakkars Fredensborg Eiendom.

Ja, stakkars og stakkars.

Det ble jo veldig mye omkamp om dette,

fordi påstanden var at sykehuset hadde

solgt den for billig til denne

fæle boliginvestoren.

Men staten kan jo ta igjen,

så det de har gjort nå, både by og Riksantikvaren

og masse interessegrupper har fortalt

Fredensborg Eiendom at disse tingene,

når dere har lyst til å rive det,

ikke snakk om, dere verner hele skiten.

Fordi dette er gammel murstein

som må tas vare på.

Jeg har tilfeldigvis bodd i de blokkene,

og det var ordentlig drit.

Det er skikkelig, skikkelig gammelt.

Det er trekkfullt.

Det kan sikkert busset opp,

men jeg må jo innrømme at jeg har vanskelig

for å forstå verdien av å bevare

gammel murstein.

Gammel murstein, du bevarer alt mulig annet også,

for det er jo noe på innsiden av den murstein.

Når det blir fredag slik,

så er det ikke sant at du kan

sette inn nye dører og nye vinduer

som er bedre isolert

og som har bedre tettinger

og gjør at det holder seg.

Jeg bor i en gammel, gammel blokk

bygd på midten av 30-tallet selv,

men vi har ikke et problem

med at det blir kaldt,

for dette er en vanlig borested

hvor det ikke er noen freding,

og her kan man gjøre i stedet

å pusse opp, og det har blitt gjort grep

opp gjennom årene.

Det har blitt oppgradert og modernisert.

Dette er ikke den typen bolig,

og nå kan det vel ikke gjøres, eller?

Hvis det er fredes, så begynner det å bli

veldig vanskelig.

Det er helt utrolig, og jeg husker

da jeg bodde der, så var det på den tiden

da de satt opp et sånt

egentlig ganske flott trebygg

rett utafor

som heter Ullevål tårn.

Jeg husker jeg gikk forbi der hver dag

og så det bli bygd, og det ble jo veldig flott.

Sånn litt høyt hus med trefasade

og store vinduer og

åpenbart et olegt sted å bo,

bortsett fra at nabolaget ikke var det beste.

Men en av de tingene jeg stussa på

ettersom det ble ferdig og leilighetene ble solgt,

det var at det sto igjen.

Liksom de fineste leilighetene ble stående igjen.

Det ble ikke solgt.

Så det var liksom fire roms leiligheter til 10 000.

Du klarer jo kanskje å gjette hvorfor

fire roms leiligheter til 10 000 ble solgt.

Det tok meg overraskende lang tid å skjønne hvorfor.

De hadde feilberegnet.

Fordi jeg i min naivitet

tenkte at denne utbyggeren må jo ha rota

fælt med markedsundersøkelsen sine.

Så går det noen uker,

og selvsagt,

det er jo myndighetene som har krevet

at du skal bygge 40 prosent av arealet

med fire roms leiligheter som ingen har råd til.

Det er altså helt absurd,

men det leder oss over på tanken

kanskje denne bevaringen av disse

kjipe etterroms leilighetene

i de der søste blokkene

egentlig er en bra ting,

for det er de eneste etterromsene du kan få tak i

i området.

Ja, sånn blir du attraktiv, om ikke annet.

Det er helt skammelig.

Tenk om Riks- og byantikvaren

hadde eksistert i middelalderen.

Da hadde alle hus

fra middelalderen vært gamle

på et eller annet tidspunkt, de hadde eksistert og blitt værne.

Da hadde det ikke eksistert

en Oslo by, faktisk.

Da hadde vi hatt stråttak og

grue aldermann.

Det finnes selvfølgelig noe som har vært

å ta vare på av sånne gamle ting,

og så har vi et museum ute på Bygdøy

som er dedikert til sånne ting,

og jeg tenker sånn at

vi kan banke ned noen murstein

og bygge opp et lite hus som viser hvordan dette her var,

og så riv resten

ferdig, og så kan det stå på utstilling

ute der, og så kan vi bygge

nye etteromsleiligheter som er

arealeffektive,

energieffektive, og

kanskje høyere, og

det er mange måter å løse dette på.

Så bygger vi en leilighet på Bygdøy

som folk kan komme og se på hvis de er

spesielt interessert i denne formen

faktisk arkitektur og byggeskikk.

Vår sånn

bakspakende

samarbeidspartner Peter Hagen,

han nevnte jo på et tidspunkt

en av disse

gamle stavkyrkene.

Den skulle jo bare rives, den for hundre år siden.

Så var det

et sånt privat

værne lag

som rett og slett bare samlet inn penger

og kjøpte den og plukket den fra hverandre og

flyttet den til Folkemuseet og satte den opp igjen.

Jeg har faktisk en

gammel kjenning

som har jobbet med å flytte

bygg ut til

Folkemuseet, og det er

en enorm jobb å gjøre.

Men, og jeg mistenker jo at

hvis du tar dette over et offentlig budsjett

så blir det styggdyrt.

Men kanskje

hvis vi får private

stiftelser til å gjøre jobben,

så kan det gjøres på det raskere, mer effektivt.

Det er jo noe med det,

for det er jo noen problemer med disse

antikvarne, altså by- og riksantikvarne.

Det er jo at de

blir tildelt en sånn tryllestav

som de bare kan fly rundt og værne ting.

Bam, bam, nå er du værna.

Bam, bam, nå er det værna der. Uten at det koster dem noe.

De må ikke prioritere.

De kan bare fly rundt og si at nå er det værna.

Og det er jo

en vesentlig ulempe, fordi kostnaden legges jo

på eierne, til syvende og sist.

Ja, altså, med et litt unntak.

Fordi når folk blir grint nok,

så klager de i ferd til byantikvarne.

Da har de et litt budsjett,

så de kan gi deg noe tilskudd.

Selvfølgelig ikke nærheten av noe, for det er ikke ekstra kostnader.

Men det er akkurat nok til å si at

ja, men vi har jo hjulpeteg her.

Men det

jeg kanskje vil frem til her,

er at med det stavkirke-

eksempelet, når ting er

tilstrekkelig verdt å værne,

så slår man sine

lommebøker sammen, og så

kjøper man det opp for egne penger,

og så setter man det opp, så det blir bevart.

Jeg har egentlig en

litt positiv historie

i denne sammenhengen her,

også hvis vi snakker om eiendom og bygging

og så videre. Har du hørt at

Oslo kommune har enda kommet så langt at de skal

selge Skar leir,

den gamle militærleiren,

som nå har vært et

pengesluk for Oslo kommune i 17 år,

og som har stått

og forfalt til tross for dette.

Men langt om lenge, så har

Oslo kommune funnet ut at tiden

faktisk er innet å selge den

sånn at man kan få produktiv

anvendelse av

private.

En av de som har meldt sin interesse

er magikeren Alex Alexander,

som har tenkt å

bruke

dette som et sted

for å utvikle triks.

Men mer generelt, så er

jo dette en...

Det er jo en skandale i Oslo,

at en rekke både

gårder står tomme,

og en del tomter står tomme,

og i mange tilfeller,

så er denne

vernevirksomheten som gjør det at

det er vanskelig

å selge dem og få dem,

og få bygningspassen brukt

på en fornuftig måte. Men, altså,

Skar leir skal selges, og

da får vi regne med at

det er både tomt

og anlegg som kommer til å bli

brukt i noen fornufte.

Hvis vi ikke antikvar kommer med

tryllstaven sin og verner det,

for noen får brukt det til noe fornuftig.

Risikoen er jo der. Da vi er jo

samme... Siden man er inne på

det med å selge eiendom fra Oslo kommune,

minner Oslo

og høyre Oslo FRP om

Are Søbergs meget god idé om

å bruke de pengene til å nedbetale gjeld,

fordi at det reduserer rentekosten

av der. Bare sånn...

Jeg skal til og med strekke meg så langt at

jeg kommer med et godt råd høyre i dag.

Nå følte jeg meg veldig liberal og

veldig roslig. – Det impliserer jo at

høyre trenger god råd.

– Ja, men det gjør de jo virkelig.

– En ting de kunne gjort

var jo å bli kvitt helsikkes

Hagegata 10

oppå...

– Tøyen. – Tøyen, ja.

Som har stått tomt i

12 år eller noe sånt, fordi at

disse nissene på venstre siden skulle ha

et tredje boligmarked,

som da åpenbart innebærer å ha tomme

blokker stående.

– Jeg har hørt om dette. Tredje boligmarkedet.

Jeg har hørt av det uttrykket

tusen ganger. Er det noen her

som kan forklare hva et tredje

boligmarked i praksis er?

– Nei.

Det vil si...

– Det er bare et buzzword, er det ikke det?

– Ideen er jo at folk skal kunne få bolig

og ikke betale markedspris,

men hvorfor skal du på en måte

gi bort verdier til noen og ikke til andre?

– Hvem er det som skal få...

Hvorfor fordeler vi det ut ved loddrekting?

Hvilke kriterier

legger vi til grunn?

Hvorfor skal du få, men ikke

kompisen din få en billigere

leilighet? – Du må rett og slett bare

overbevise kommunen om at du er

mer trengd enn navn.

– Vi skal måle verdighet her, altså.

– Vi har jo et gjennomgående

tema i denne podcasten som vi kommer inn på

stadig vekk. Det ene er at

velferdsstaten er en systematisk omfordeling

fra alle andre klasser til

middelklassen.

Det andre er at politikerne

nesten uansett hva vi holder på med

tilkarrer seg selv

mer makt over menneskers liv.

Det å ha et tredje boligmarked,

hvem skal avgjøre hvem som får disse leilighetene, det er jo selvfølgelig

politikerne. – Det er klart det.

Hvis det er noe politikere vil, så er det

å være viktige. De vil gjerne bygge

imperier. De vil ha

folk under seg. De vil bestemme over folks liv.

Det var en veldig

artig...

En del av

det som ble diskutert etter

pandemien, det var jo det at en rekke

politikere og byråkrater, de lot å

sette veldig pris på akkurat den makten

de hadde og at det var poeng

for dem å iverksette tiltak

selv om de visste at de ikke

hadde noen hensikt. – Ja, om ikke annet

bare for å vende folk til å gjøre

som de sier. – Ja, eller

følelsen av makt, det å være viktig.

Alle trenger det å være viktig på en måte.

Jeg skjønner jo det på en måte.

Det er bare at hvis du har ansvar

så må du vise ansvar også.

– Dette minner meg faktisk litt

om en uttale jeg så faktisk

tidligere i dag fra en

tidligere klovn.

Politiker, mener jeg.

Fra demokraterne.

Han sa for en gang skyld noe fornuftig.

Det var at for de som er

på toppen av demokratiet, så har demokratiet

ingen verdi. – Nei, det er klart.

Men da vi er

litt i dette med

bygninger og så videre.

Jeg har fått med meg

en morsom nyhet som sier at plan-

og bygningsetaten i Oslo,

de har ikke råd til å lage sitt eget magasin.

Så kjøper de heller

konsulenttjenester fra

Nucleus-byrå

til 12 000 kroner per artikkel

for å putte den på

sitt eget

nettavis.

Byplan Oslo.

Hva skal vi si?

Hvor mye koster det å lage

en Sidelinja-episode?

Ikke 12 000.

Hadde vi fått 12 lapper

for å lage episoder her,

da hadde det blitt enda flere episoder.

Da hadde vi spilt inn episoder hver dag.

Da skulle vi til og med ha et forberedt.

Vi skulle jobbe fulltid, alle tre,

med 12 000 kroner hver episode.

Da skulle vi til og med lage den på lørdager.

Bøtter akkurat.

Men først er vi på

Oslo-historier og sløsing.

Det har vært en slags

fylletong med

bydelen St. Hanshaugen,

som har stadig vært i krise.

Av og til har jeg

tenkt på om jeg skulle ta den opp

i tidligere episoder,

men det har også vært litt sånn at

det har ikke vært helt godt

å vurdere.

Bydelen viste litt

evne til å

møte økonomiske

utfordringer. For eksempel så skulle

de nedbemannet, og det er også sånn at man

nedbemanner i kommunene, at man

fristiller ansatte og håper at de får

finne seg en annen jobb i kommunen,

eller allerhelst

et annet sted, hvor de

får lønn, men

er fristilt med

arbeidsplikt. Men nå har det

kommet en nyhet, og det er at

disse politikerne i

St. Hanshaugen-bydelen, de har

reist på heisatur til Polen

og svidda 240.000 kroner

akkurat når de på en måte er midt i

en økonomisk krise, og det

er vel en sånn ting som ikke tar seg

så bra ut. – Jeg kjenner jo politikertilliten

bare veller i meg.

Hvis ikke jeg husker det feil, jeg hadde vært på

Michelin-restaurant og drukket dyr vin

blant annet til

25.000 kroner