Velkommen til Sidelinja-podcast og en temaepisode om statsbudsjettet.

Rundt bordet, meg Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Trond Sørensen.

Ja, velkommen til Gars.

Ja, takk for det.

Nå er det statsbudsjett.

Spennende, tydelig.

Det er jo det mange sovner av, og du Arne, derimot.

Oi, oi, oi.

Du har vel kastet ut kjerringunger og det som er, for nå skal du være…

Jeg har sittet oppe i hele natt for å lese gjennom statsbudsjettet.

Det er jo mange hundre sider når vi skal igjennom,

og hele søppet er ut til nasjonalbudsjett,

og prop 1, og gul bok, og hele greia.

Når andre sovner, så våkner Arne.

Så da er det naturlig å spille inn podcast.

Så det blir vel mye Arne i dag,

og litt sånn at vi slenger inn noen morsomheter fra sidetrom.

Jeg har en mistak om det.

Jeg tenker det blir en del limpet,

så jeg tenker jeg vet ikke om dere har sett på det.

Sørg for budsjettet der også.

Vi skal nok krangle litt om det ene og det andre.

Gul bok, de fleste har kanskje ikke hørt om gul bokingen.

Gul bok, det er det alle andre bryr seg om.

Hver bedrift er mest opptatt av den gule boka,

ikke av budsjettet sitt,

for det er årsresultatet som det faktisk ble.

Men staten er mest opptatt av hvor mye de klarer å budsjettere med,

og så driter det litt i årsresultatet.

Det er også greit å nevne med en gang kanskje,

at det budsjettet som blir lagt frem på mandag,

det er jo da ikke endelig.

Det er kanskje verdt å nevne at dette skal gjennom forhandlinger

på Stortinget,

og siden så skal det gjennom runder med inflasjon,

og så skal det komme drivet til helt budsjett,

og vi kan være temmelig sikre på at dette budsjettet

har lagt på seg ganske mye før vi er i mål.

Ja, så det budsjettet vi kommenterer i dag,

det er det absolutte minimum av hva det kan tenkes å bli.

Regjeringens forslag til statsbudsjett, rett og slett.

Et forslag som minimum av det de kan klare å komme på

og må til å bruke, for de bruker selvfølgelig ikke

mer penger enn det de aller høyst ser nødvendig ut.

Selvfølgelig ikke.

Så det er vel naturlig å prate litt om hva folk hadde

av forventninger til dette budsjettet,

før vi går inn på hva det faktisk var.

I forrige uke var det et intervju med Frank Jullum,

som er sjeføkonom i Danske Bank,

og han var kritisk mot statsbudsjettet allerede før det kom.

Han mente at det kom til å bli mye meningsløst bruk av skattepenger.

Det var kanskje ikke så veldig vanskelig å gjette seg til.

Det har vel ikke kommet så veldig mange statsbudsjetter

som ikke har innholdt det tidligere.

Det er ganske safe bett å si at her kommer det

til å bli brukt mye penger på et år.

Han peker på at det er mye meningsløst bruk av penger,

fordi det rett og slett bare er dårlig økonomisk styring,

som vi også har vært inne på i flere podkastepisoder.

Vi blir fattigere av å styre dårlig økonomisk.

Sånn er det.

Men nå skal vi kanskje ikke gi oss helt i håret heller.

Her har regjeringen lagt opp til å bruke 460 milliarder oljepenger.

Sjokk og vantro.

Det er et stort tall.

Hvis vi begynner med mottagelsen av budsjettet,

så var det litt komikere lapp på morgenen i går,

fordi VDM hadde vært ute og snakket om at det skulle bli

noen tusen lapper i skatterettet til Folkfest.

Men så viste det seg at dette målte vi kanskje mer i 100 lapper.

Det viste seg at for en median inntekt i Norge,

så fikk du kanskje 400 kroner i lettelse på inntektsskatten.

Det var under forutsettingen at 50 prosent pendlet

fra Hamar til Oslo.

Jeg vet at VDM bor på Hamar,

men han er kanskje den eneste pendleren også.

Eller det er vel kanskje noen flere, men ikke all verden.

Jeg satt igjen med en følelse at det var en eller annen

litt rund og ferd keiser,

og det klarer jeg å se VDM for meg som.

Liggende halvnaken på en divan med masse god mat og druer.

Som kaster en rosin ut til befolkningen.

Se her, dere får av meg også.

Se hvor god jeg er.

– Bare for å angripe litt det helt urimelige i det du sa nå,

at VDM er den eneste som pendler fra Hamar.

På grunn av VDM er det ganske mange som pendler fra Hamar,

fordi det har blitt lagt mye statlig og helsesektorting

til Hamar og Lillehammer og ut i distriktene.

– Det er sikkert riktig.

– Så betaler du dobbelt,

for da må du ha kontor i Oslo også,

for det er der du har alle møtene dine.

Og så pendler du da.

– Ja, jo, men...

Sorry.

Jeg glemte at det hadde vært noen offentlige instanser ute og kjørt.

– Det var faktisk helt artig.

Jeg satt på jobben,

og så kom en dykt av den forvirringen opp

om du fikk 1000 lapper eller 100 lapper i skatteletten.

Så hadde jeg en kollega som sa,

jo, jo, men lønnen blir jo utbetalt månedlig,

så 400 kroner gang i 12 måneder,

det blir jo 4800 kroner i året.

Så måtte jeg jo slå opp i dokumentet og si at,

nei, beklager, det er ikke i måneden,

det er nok 400 kroner i år i skatteletten.

Ikke noe mer.

– Hvor mye utgjør det?

Blir det 35 kroner i måneden rundt nå?

40?

– Ja, etter en krone om dagen.

– Ja.

– Det er jo bruttoinntekt vi snakker om her, så...

– Det er litt talt.

Men vi kan jo si hva pressen kommenterte.

Dagens Næringsliv kommenterte dette som

Vedums skattebløff,

og anbefalte ham å vurdere en karriere

som timeshare-leilighetsselger.

– Bortsett fra at jeg hadde ikke kjøpt timeshare av ham.

– De som kjøper timeshare er vel kanskje

en spesiell gruppe mennesker med, ja,

lett høyere på naivitetsskala enn de fleste andre,

men selv ikke de kjøper vel noe av Vedum.

– Nei.

Aftenposten derimot kommenterte

at det er helt utrolig hvor lite man får

for 2.020,8 milliarder kroner.

Og det kan man være enig med,

men det som slo meg da,

dette var et jævlig stort tall,

og så begynte jeg å fomle litt.

Hva heter et så stort tall?

Det må jo være 2 billioner kroner.

– Ja, men dette er billioner.

– Så vi må slutt å snakke om milliarder

i statsfinans sammenheng

og begynne å snakke om billioner, altså.

– Ja, det gjør litt vondt.

Det er klart, milliarder er jo også vanskelig

å forholde seg til.

Så det er jo en sånn 2.000 milliarder,

det er kanskje en rimeligere måte å si det på,

bare for å understreke størrelsen.

2 billioner høres ikke så mye ut.

– Nei, ikke sant?

Selv uten en inflasjonshistorie som Zimbabwe,

så snakker vi om billioner i størrelsen

på statsbudsjettet.

Det er en rar grei.

– Største tallbedrevelsen som finnes,

er ikke det Google eller noe sånt da?

– Det var det største eksplisitt nevnte,

altså det er ti i hundrene.

Men du har en pleks i Google

som er ti i hundrene.

Men ikke sant?

Siden du kan tenke deg …

– Unnskyld, er det en Googlepleks kanskje?

– Siden du kan tenke deg at hvor stor tall som helst,

så kan du egentlig bare navne i det.

– Ja, det er jo …

– Men la oss gå tilbake til pressen.

De som går til NRK, så sier de

regjeringen tar seg råd til det meste,

unntatt det landet trenger mest.

Og da snakker de om …

Ja, de snakker om i første rekke

det å forberede seg på dårlige tider.

Men de peker også på de fingrene

som regjeren har tatt opp i perspektivmeldingen

som vi har hatt en egensending om,

at det kommer til å bli kamp om arbeidskraften,

og at vi kommer til å …

Vi kommer til å ha et behov for å omstille

både økonomien som til helhet,

men også hvordan vi driver det offentlig.

Vi trenger å løse oppgaver smartere.

Er det noe som dukker opp i dette budsjettet?

Ja, kanskje på en måte,

men jeg har en mistanke om at det er

byråkratene i finanspartementet

som har sneket i den og gravet for deg,

som sier at her kommer det til å bli tøffere tider

i årene som kommer.

Og så er det selvfølgelig det at

regjeringen sier at vi må ha en god fordeling.

Og god fordeling er jo selvfølgelig

et ytterst subjektivt begrep.

Det er litt sånn …

Vi må ha det rettferdig.

Det er sånn subjektivt,

egentlig litt abstrakt,

for det har egentlig ingen betydning

annen for den som uttaler det.

Nei, det er klart.

Jeg tror sånn som dette budsjettdokumentet

fokuserer på at vi skal ha en såkalt

rettferdig fordeling både mellom personer

og mellom regioner i Norge,

så kan vi si at det er et helt sikkert tegn på

at dette kommer til å bli dyrt,

og det kommer til å bli mye dyrere

enn det som er sluttsummen i dag,

som er altså 2 billioner kroner.

Ja. Hvor mye kan vi forvente at

SV og Rødt og kanskje MDG,

jeg vet ikke hvem som har støttepartiet,

det er vel SV som blir de eierne?

Så de får vel være med å styre innretningen her

sånn og kanskje ramme av?

SV er en sentral spiller

i budsjettforhandlingene,

og du kan si at hvis vi ser på handlingsregelen

som styrer hvor mye penger

som kan brukes av et statsbudsjett,

så er det faktisk et rom for å bruke

100 milliarder kroner til,

og de pengene kan vi være temmelig sikre på

at noen i SV har merket seg allerede.

Det er jo derfor de pengene er der.

Det er jo for å kjøpe en samarbeidspartner

i budsjettet så må man sette av en budsjettpost til det også.

Det er klart.

Men det står ikke statsbudsjettet penger til SV,

vi har prøvd å være ansvarige,

og så kommer SV og kommer til å bruke mer penger nå.

Så kan man si at vi var ansvarlige,

men dessverre så måtte vi gi fra oss

noen bargain chips til SV i prosessen.

Dette hørtes nesten litt ut som FRP

for fire år siden.

Det er merkelig hvordan dette er,

vil jeg like på begge sider.

Ja, det er klart det er.

Før budsjettet ble lagt frem

var LO ute i avisen ved sin sjeføkonom

og oppfordret regjeringen til

å rett og slett bare gi gass,

så de ville ha mer oljepengebruk

og lavere renter.

Så Vedum og Ida Wolden Bache,

gi gass var budsjettet derfra.

Da har de ikke fått full uthelling

på oljepengebruken enda,

men forventningen er at SV leverer på det.

Det er nok sant.

Jeg tror at hos LO har de blitt opptatt av

noe som heter Modern Monetary Theory,

som handler om at du kan bruke

hvor mye penger som helst i det offentlige,

bare du tar dem igjen i skatt.

Det er selvfølgelig en måte å tenke på,

men det er en måte å tenke på som flytter

økonomien fra folks rommebok

og inn i statsbudsjettet.

Min umiddelbare reaksjon,

når en som kaller seg sjeføkonom

foreslår at vi bare skal sette ned rentene

og bruke mer oljepenger,

så tenker jeg at det høres ut

som en AUF-er på ungdomsskolen.

Det er en utradisjonell måte å tenke på.

For det første er det en ganske uprød politikk,

og for det andre er det både

den ideologiske siden av dette

er i mine øyne veldig uattraktiv.

Du tar fra folk deres økonomiske frihet,

og så lar du alt bli plassert i offentlig sektor.

Da må jeg spørre om en ting samtidig,

for når sjeføkonomen sier

«Sett ned renten»,

i mitt hode hører jeg «Trykk mer penger».

Er det en riktig forståelse av ting,

eller er jeg litt ute på bærtur her?

Nei, kort forklart er det helt riktig.

Jeg tror vi skal tenke på det på følgende måte,

og det er at når regjeringen bruker penger

over statsbudsjettet,

så er det i seg selv inflasjonsdrivende.

Men så sitter jo Norges Bank

og styrer pengepolitikken,

sånn at det du får er ikke inflasjon,

men det du får er høyere rente.

Hvis vår venn i LO sier

at vi skal både bruke penger

og senke renten,

så er det på en måte den eneste løsningen

for at det der skal gå på,

det er det å stramme til hardt på skattene.

Men altså, da er ikke jeg økonom

i motsetning til denne LO-økonomen,

men likevel har jeg fått med meg

at Sentralbanken opererer ikke på diktat

fra regjeringen og Stortinget.

Den er en selvstendig entitet

som justerer rente utifra

hvordan markedet sier

at de skal justere renta.

Og da får jeg litt sånn,

er det mer kunnskap enn det man,

er det normalt å ikke vite det

hvis man er økonom i LO?

Vet du hva?

Jeg tror selvfølgelig er det sånn.

Vi har en uavhengig sentralbank,

og sentralbanken bestemmer

rentesettingen i Norge.

Så når LO sier at sånn skal vi ikke ha det,

så kan du si at enten så er det rent populisme,

eller så er det rettesetting.

Så er det et ønske om å ha

et helt annet pengepolitiske regime.

Og det er jo kanskje det som kan betegnes

som New Monetary Theory.

Du, bare for å forklare,

når vi snakker om at lavere rente

er på en måte pengetrykking,

så er det rett og slett fordi

pengemengden til slutt øker.

Ja, det er jo riktig.

Men vet du hva?

Jeg hadde lyst til å fortelle noe annet

når vi var enige på det.

For de her lytterne våre

som fulgte med på Dagsrevyen i helgen,

så ble det referert til et resultat

fra forskningsavdelingen i SSB,

som viser det at jo, riktig nok,

så slår offentlig pengebruk ut i høyere rente.

Men hvis man i stedet bruker de pengene

på skattelettet, så slår de mye mindre grad ut

i den samme høyere renten.

Så det betyr at du kunne ha hatt

en tykkere lommebok,

fordi du hadde hatt lavere inflasjon,

du hadde hatt lavere skatt,

men du hadde kanskje ikke hatt

du hadde kanskje ikke hatt skipstunnel på Stad.

Den nordnorgebanen henger også i en tynn tråd, tror jeg.

Ikke bare det, men du kunne kanskje

også hatt en sterkere krone som gjorde at du hadde,

hva skal vi si, at du hadde råd til både

å dra på ferie i utlandet og kjøpe

importerte produkter.

Jeg synes jo det er litt artig

å sammenligne seg med Sverige om dagen.

Det er jo nesten,

noen av oss er litt teige og har ikke fått med,

har ikke blitt vant til at svenske kroner

koster mer enn norske.

Men det som er himla rart,

det er jo det at rentenivået i Sverige

er mye lavere enn i Norge.

Ser man på rentebanen til

den norske sentralbanken og den svenske

sentralbanken, kan det se ut som om

Sverige kommer til å ha halvparten

i rentenivå som vi har i Norge.

Men til tross for det,

og til tross for at vi har

fart i økonomien i Norge,

og til tross for at norske statsfinanser

er bunnsterke,

så har norske kroner svekket seg.

Og den eneste rimelige fortolkingen på det,

det er et mistillit til norske politikere.

Det er jo kjemperart.

Men det er jo på en måte også

den eneste måten svenske politikere

kan fremstå i et godt lys.

Det har du rett til.

Så sånn sett tror jeg de er glad i dem.

Det tenker jeg også.

Det er jo den eneste uhjelpe

Norge gir til Sverige.

Som jeg skjønte så skulle man

øke noen avgifter på snus og alkohol

og tobakk og sånn.

Med tanke på at svenskene i februar

senket sine avgifter med 20%,

så tenker jeg at dette må jo være

ren uhjelp til Sverige, dette var.

Jo, et annet interessant trekk med

statsbudsjettet, selv om det er en detalj,

det er at man legger inn en forventning

om 3%-inflasjon neste år

og skruer opp alle avgifter

med like mye.

Det skjer jo i en periode der

inflasjonen er fallende

hos alle handelspartner,

så sjansene for at inflasjonen blir

mye lavere er jo ganske stor.

Hvis det skulle materialisere seg,

så betyr det at en rekke avgifter,

for eksempel alkoholavgiften,

vil øke mer enn pristegningen,

som er en effektiv avgiftsøkning i Norge

og noe som understøtter

handelslekkasjen til Sverige.

Nå må jeg spørre hvordan Arne om det her.

Jeg vet at vi har et såkalt inflasjonsmål,

og det er vel på 2,5%?

Jeg tror blankt nå.

Men har jeg oppfattet det riktig

hvis jeg sier at det er et inflasjonsmål

som er løpende, det vil si at

hvis man får veldig høy inflasjon,

så skal det kompenseres med lav inflasjon

tilsvarende over en periode,

for at det møtes på 2% over tid?

Ja, det har jeg forstått riktig.

Man sikter mot 2%,

men målet er i og for seg å unngå

både overskyting og underskyting

av det målet.

Så man sikter jo hele tiden på de 2%.

Men hvis man først plutselig har hatt veldig høy,

så kan man ikke ned under 2% en periode

for å kompensere det en over tid?

Eller er det bare meg som tar feil her?

Nei, da skal man ikke underreite,

man skal tilbake til målet.

Man skal kun tilbake til målet, ja.

Sånne ting er greit å få avklart.

Fordi i et perspektiv av at

inflasjon på en måte er en skjult skatt,

så må vel insentivemodellen til VDU

være at la oss heller overskyte

enn å underskyte inflasjonsmålet.

Det kan du si.

Jeg tenker hvis vi går tilbake til

historien om inntektsskatten,

så er det litt sånn at

det er jo inflasjon i økonomien vår.

Det betyr også det at folk får jo,

man har lønnshevninger hvert år,

og de aller fleste har det.

Det som skjer da er at du kan jo

komme opp i en høyere skatteklasse.

Man har det man kaller en trinnskatt,

som betyr at skattesatsen øker

jo mer du tjener.

Nå tjener folk mer hvert eneste år,

og det kan jo bety at den skatteretten

som VDU lover,

den kan jo hende fordufter bort

og bare bli til en skatteskjerpelse.

Ja, fordi justeringen av skatteklassene

har en tendens til å ligge litt etter.

Ja, en av reaksjonene som har kommet

er fra en gründer i et selskap

som heter Neonomics,

og han snakker jo om,

de er kanskje ikke et lite selskap lenger,

for de har kontorer i alle de nordiske landene,

men kan nå fortelle at det er flere elementer

som gjør at de ser seg nødt til

å flytte ut av Norge.

Det ene er denne evige formueskatten,

hvor du som et selskap med kapital,

men uten overskudd,

da blir nødt til å ta utbytte

for å få lov til å drive videre

for å betale skatt på uvirksom,

forløpig uvirksom kapital,

og du har en ulempe overfor alle du konkurrerer med

som er i utlandet,

og som kunne ha drevet i Norge,

men som slipper å betale denne skatten

fordi de er utlendinger.

Og den andre vurderingen han gjør seg,

er jo at hvis du skal flytte ut,

så er det jo bare å få gjort det fortest mulig,

fordi denne exit-skatten kommer jo nå,

og jo mer verdt du blir,

jo dyrere blir den,

og jo vanskeligere blir det å flytte ut,

så det er jo en sånn,

ja, tilbake til dette med dårlig økonomisk styring,

Støre og Vedum styrer så dårlig

at bedriftene vil stikke av,

men de innfører også tiltak som gjør at

det skal være vanskeligst mulig å stikke av,

så folk ser liksom at,

kanskje vi må stikke av enda fortere

for å komme ut før døra lukker seg?

Det er mitt neste spørsmål,

altså hvis du først må stikke av,

på en måte før du har fått utviklet

og gjort noe ut av ideen,

er det egentlig noen grunn til å gjøre den,

altså å utføre den ideen i Norge da?

Eller er det like lurt å flytte til Schweiz

eller flytte til hvor den der,

og gjøre den,

og så får du hele veien grunder der nede,

og så baserer du deg på å gjøre det i Schweiz

eller gjøre det hvor som helst,

hvor det er et mer fornuftig skatteregime?

Jeg har det bare fra siden av statsborgerskapet,

å møte opp på flyplassen et eller annet sted i verden

hvor det er mindre kokopolitikere.

Jeg tror man får jo den der følelsen

sist man er ute og slår av lyse,

men mer saklig,

så er det klart at hvis man sender alle grunner ut,

så er det klart at da får man ikke

den produktivitetsveksten som nettopp

regjeringen etterspør i dette budsjettet.

Så det er nok et tegn på en målkonflikt

i budsjettet som andre sikkert hadde klart

å håndtere bedre enn denne regjeringen.

Kan vi, før vi spoler videre,

kan vi ta en runde med produktivitetsvekst,

for der har jeg hørt mye rare teorier,

og veldig mange hører som har en helt vanlig jobb,

og de sier, jeg kan ikke jobbe 3% mer effektivt hvert år,

jeg har dritt med dette her i 15-20 år,

og jeg klarer ikke å slå inn flere spikere

eller få plass for flere vinduer.

Men det er jo ikke det som er greia med produktivitetsvekst.

Tingen er jo å gjøre ting mer effektivt

og få bedre løsninger.

Gjøre ting smartere, bruke teknologi bedre.

Ja, ikke sant? Spikepistol er et eksempel.

Ja, det er veldig enkelt, og hvis du bruker kran

for å heise inn gipsen, i stedet for at du bruker

fire mann i to dager for å bære gipsplaten opp,

så har du vært mer effektiv, og så har du produktivitetsvekst.

Det stemmer.

Og det handler jo om at de bedriftene som driver

legger seg opp kapital over tid og kan kjøpe den kranen, ikke sant?

Så har du utvidet kapitalbasen din,

og så er du mer produktiv.

Kan du produsere mer per time du jobber?

Jeg har bare lyst til å ta litt livet av myten,

fordi jeg har fått servert den så mange ganger.

Ja, men det går ikke.

Vi blir pushet mer og mer, og til slutt møter vi veggen.

Vi klarer ikke mer.

Men det er ikke sånn man møter det.

Jeg kan ta et annet eksempel, fordi jeg som mange

jobber på kontor og fløtter papir,

og det å gå over til å ha nettmøter

i stedet for fysiske møter, er jo en betydelig

produktivitetsvekstfaktor.

Spar både tid og penger.

Ikke sant? Og det går fortere.

Altså, beslutninger kan gå fortere.

Du kan komme i kontakt med de du trenger

å være i kontakt med fortere, og mer direkte.

Jeg forminner. Jeg tror at i det offentlige,

det jeg effektiviserer i det offentlige,

det handlet om å få færre møter.

Ja, det kan man si.

Og det ville kanskje også...

La oss kalle det en teknologi for offentlig sektor.

Færre møter, det hadde vært bra.

En styringsteknologi, rett og slett.

Jeg var på et møte nå, bare for en uke siden,

hvor jeg foreslo at vi skulle ha færre møter,

og fikk gjennomslag for det.

Da er jeg veldig fornøyd.

Alle i rommet var fornøyde.

Supert.

Jeg har notert meg et par ting,

og notert litt i margene,

mens jeg har lest budsjettet.

Da har jeg dykt opp en del spørsmål.

For eksempel legger jeg merke til at

regjeringen, i motsetning til for eksempel

skatteutvalget, er veldig glad i CO2-kompensasjon.

Det som jeg lurer på er litt sånn,

hvorfor skal man betale folk for å bruke strøm

når man styrer mot kraftmangel her i landet?

Det virker som høl i huet.

Hvis man slår opp i DN her om dagen,

så fikk man høre at Norsk Hydro,

som kanskje har noe av den billigste strømmen

i hele landet,

de mottar miljardbeløp i CO2-kompensasjon.

Faktisk så mye at det utgjør 1 million kroner

for hver ansatt av de gjenværende.

Det er jo like ille som landbruket.

Så gæren kan det bli.

Det er ganske fantastisk.

Når du begynner å gå etter i sømmene,

hvor staten setter fingrene sine ned i pajen,

så er de på alle sider av bord,

foran og bak og frem og over og under.

De er og manipulerer og setter tunga på vektskåla overalt.

Man er jo fristatt til å spørre om de kanskje,

hvis de bare hadde sittet på hendene,

om det ikke hadde ordnet seg ganske greit.

Det handler veldig ofte om å løse konsekvenser

av egne problemer man har skapt.

Det er veldig fort gjort å si at det er dårlig gjort.

Så peker man på Hydro, som har fått masse penger,

så tar de et kjempeutbytte.

Men Norsk Hydro hadde ingen behov for sånne utbytter

eller for sånne støvnhader.

Det gikk kjempefint på ene hånd, helt uten innblanding.

Det er klart, dette er rensløseri.

Jeg synes ikke det skal gå utover aksjonærene i Norsk Hydro.

De har mange vært kjempeglade.

Ja, men jeg synes ikke det skal gå utover de,

når politikere gjør grep som fører til...

Det større skylden ligger hos politikerne,

og denne regjeringen.

Helt åpenbart.

Så vil det åpenbart gå utover aksjonærene i Hydro,

hvis de har investert med en eller annen forutsetning

om at regimen i Norge er ganske vennlig innstilt

til den forutsetningen og den aktiviteten vi driver med,

som ikke lønner seg.

Klart, og her snakker vi om at

det handler jo ikke bare om å ha gjort en tabbe før,

men det handler om at dette er en tabbe

man har tenkt å gjøre neste år.

Dette er i budsjett, ikke sant, tross alt.

Ellers en annen sak som jeg noterte med,

det er at hvorfor driver man aktiv næringspolitikk,

når vi styrer mot mangel på arbeidskraft?

Du skulle jo tro at snarere tvertimot,

du trenger å frigjøre arbeidskraft.

Jeg trenger en passiv næringspolitikk.

Ja, det trenger du i hvert fall.

Du trenger å gjøre det lønnsomt å drive butikk,

og det betyr jo egentlig at du må senke skattetrykket

og gjøre det lettere.

Du må få færre reguleringer,

og du må gjøre det lettere å drive business.

Så når jeg tenker litt mindre reguleringer,

litt mindre skatt og eventuelt bedre avskrivningsregler,

så er det det man trenger å drive med

på det nivåverdet, det er det eneste man skal gjøre.

Ikke sant?

Tilsvarende, hvorfor gir man så fryktelig mye distriktspolitikk

når vi går inn i en eldrebølge,

som gjør at du kommer til å få forgubet distrikter,

og det hadde vært mye bedre om disse folkene

som kommer til å trenge veldig mye helse og omsorg

hadde bodd litt mer konsentrert.

Tilsvarende, hvorfor gir man havvind

når alle andre gjør det?

Nei, altså nå må du være forsiktig med

hva du starter oss på, Arne,

eller så blir dette mange timer.

Hvis du starter både meg og Vegard på dette her,

så får vi tre timer med energipanel her på sparket.

Men la oss bare ta overblikket.

Havvinn er den dyreste energigeneratoren

du kan gå for.

Ikke bare er den dyr å bygge og dyr å vedlikeholde,

men det er altså så dumt innrettet

at den produserer strøm

når strømprisen er lavest, til og med negativ.

Fordi alle produserer havvind på likt,

du bygger det ut i Storbritannien,

du bygger det ut i Danmark,

du bygger det ut i Nederland.

Du kunne ikke ha gjort det dummere.

Også i tillegg til det,

så klarte de å skape seg et helt,

det er bare fordi det er morsomt.

Men nå har de funnet ut at disse havvindparkene,

de kan jo risikere å påvirke hverandre

og stjele vind fra hverandre.

Og så har du eiendomsrett på vind.

Og dermed risikerer man at

en del av disse utbyggingene ikke blir så,

ikke klarer å produsere det

de tror de skal klare å produsere.

Fordi det står en vindpark på nedsiden

som står 10 mil av,

men som påvirker at,

og gjør at det blir mindre produksjon der også,

og dermed blir det enda dyrere.

I tillegg til selvfølgelig til det poenget

at du har produksjon når alle produserer,

og dermed rimeligvis at strømprisen er lav.

Men det er også en positiv uttrykk.

Vi skal ikke skrive det bak en stol

at det er gode forslag også i dette budsjettet.

For eksempel at overprisede gebyrer tas ned.

Riktig nok så lurer jeg litt på

hvordan det er med stempelavgiften,

eller så kalt dokumentavgiften.

Er den borte?

Har man ikke hørt noe om det?

Jeg tror de drar litt penger på den.

Jeg lurer på det.

Jeg tror kanskje det er litt joks med den historien der

at alle overprisede gebyrer er borte.

Det er også kommet en lavere moms på vann og avløp.

Det var hyggelig, forslaget.

Men det er litt pussy,

fordi du bruker penger på vann og avløp,

men du bruker penger på alt annet også.

Så du kunne jo like gjerne kuttet ned momsen på øl.

Det er et poeng å nevne her.

Dette med avgiftsneutralitet er et poeng.

Det at politikerne har satt seg for

at de skal justere avgifter opp og ned

på alt mulig rart,

litt som de bytter sko og sokker,

er et element der de vinner seg enda et nytt område

hvor de har innflytelse over livene våre.

I stedet for bare å si at staten trenger penger,

momsen er 25 eller 39 prosent eller whatever.

Men det er momsen, og den må alle betale ferdig.

Så begynner interessegrupper å masse mot det.

Kanskje vi kunne fått halv moms,

eller kanskje vi kunne fått en momsreduksjon,

og så er du i gang.

Så er det enda et nytt område hvor politikerne

kan love bort milliongaver til sine venner.

Så har du jo dette poenget med at

når du først begynner å bela av penger,

så blir gjerne hullet i kista større og større.

Jeg tenkte for eksempel på regjeringskvartal

som tross alt er noen kontorbygninger.

Den låter jo han å ha en prislapp på

53,5 milliarder kroner.

Hva skal man si?

Det er tross alt å være en kontorbygning.

Ja, men ja.

Når de lager valglov til seg selv,

så er resultatet at bare de får stille til valg.

Når de lager kontorer til seg selv,

så er det de dyreste kontorene i Norge.

I Norge?

Dette er vel kanskje de dyreste kontorene i verden?

Fair enough.

Jeg har jo sett at det skal være en sånn

moderne plasspolitikk der,

at du skal ha en sånn clean desk

og bevege deg rundt omkring.

Kanskje du får litt sånn lekerom og iskremmaskin

og litt sånn forskjellig.

Alt som kan få politikernes oppmerksomhet

av å ta politiske beslutninger er bra.

Så her er jeg faktisk tilhenger av lekerom

og ballerom og hele greia.

Egentlig en veldig god idé akkurat til deg.

Det jeg er redd for er at de kommer til

å få en egen bar.

Fordi politiske vedtak i fylla,

det har vi sett for mye av.

Hvis det er noen som lurer på hvordan vi har fått

dyre t-baner og trikkere i Oslo,

så er det blant annet fordi

alle politikerne som satt og vedtok det,

de satt på fylla på et bestemt utsted i Oslo

tre dager i uka og vedtok det.

Klart det.

Det påstår så det at hvis det er noe

som disse byråkratene i finansdepartementet

er mer redd for enn noe annet,

så er det at politikere alene

skal dra på helgetur

til et eller annet hotell

og drikke seg fulle og bli enige

om et eller annet tull.

Akkurat dette med trikkere i Oslo,

så bærer jo også resultatet av beslutningen

breg av hvilken tilstand den ble fattet i.

Men gjent over,

så er mitt inntrykk av budsjettet

det at det er et valgkampbudsjett.

Du har en del sånne større

bra punchlines der.

For eksempel at du sier at alle

som tjener mindre enn en million

får skattelette. Kanskje ikke

så meningsfullt mye skatterettet,

men et tall større enn null.

Også har du denne historien

med de overpriste gebyrene,

som selvfølgelig er en bra storie.

Jeg vet ikke helt at den er

så riktig som de sier.

Også har du disse,

og en del steder så kommer nok disse distriktspolitikk

tingene til å selge.

For eksempel det at du kan få skrive

av studeråndet ditt

hvis du bare bor i en

tilstrekkelig avsidesleggende

kommune.

Men gjent over,

hva har vi å gjøre med her?

Det er jo ikke

egentlig et forferdelig budsjett

slik forslaget ligger.

Hvor det ender blir kanskje

en litt annen historie,

men det er veldig tydelig at dette er et budsjett

som gir fart i nedoverbakket.

Det underbygger

at dette er et valgkampbudsjett.

Her brukes det mer penger enn det kanskje

burde vært brukt.

Men det er også en del

sparing

i budsjettet.

Tross alt,

regjeringen innrømmer jo at det ikke kommer til

å nå klimamålene sine slik de hadde tenkt.

Det er jo bare

en bombe,

etter alle andre de har forstått det.

Jeg kan fortelle

at det ga Træda

en omtrent hjerteinfark.

Han var i full harniske i går fordi

det gikk da ikke om og ikke

nå de målene. Det var jo så enkelt.

Det var jo bare å gjøre det.

Det er vel så.

Ellers så holder de igjen på ukrainestøtten.

Det er jo

vanskelig å si.

Ikke alle er like begeiste for det.

De

reduserer antallet kvoteflyktinger som kommer til Norge

så mye fordi det har

kommet mye ukrainere.

Bare et lite poeng

på det med ukrainestøtten.

Det å

bruke penger i utlandet er jo

egentlig ikke noe som

bidrar til en del av det

problemsettet som man er bekymret for for øvrig.

Det er jo kanskje en

rar ting å stramme inn på.

Jeg tror ikke det er noe sted du får kjøpt

mer norsk sikkerhetspolitikk

enn der.

Hvis du ser på

hvor mye forsvarsbudsjettet øker

og over til toppen av HED

så er det ca. 18%

i dette budsjettforslaget.

Så kan du kanskje tenke på at

forsvaret har

muligens problemer med

å innfase så mye penger på en effektiv måte.

Det kan godt hende at det er veldig

bra forsvarspolitikk å bare

sende noen granater ned til Ukraina.

Dette er jo det Danmark har gjort.

De har bare sendt

hele artillerivåpnet sitt til Ukraina.

Det gjør mer nytte for seg der

enn det gjør her hjemme i

gode gamle Danmark.

Jeg vet ikke, Norge har

en brigade. Jeg mener det er

det norske forsvaret. Vi har rett og slett

ganske bifa opp luftvåpen

og marine

som ledsager denne ene brigaden.

Men det er altså

anslaget på russiske tap

i det siste angrepet mot

en av byenne nede i Ukraina,

at de har mistet fem divisjoner.

Det er en

vilje til å ta mennesket

i tap som er uforståelig

i Vesten.

Men det er altså 15-20

ganger den norske forsvaret

i tap for å ta

en jævla by

på størrelse med Larvik.

Altså, hva vi skal

drive med forsvarspolitikk i Norge

for gitt

alternativet her sånn, er meg

helt en gåte.

Ellers har jeg lagt merke til at de begrenser

muligheten for familiegjenforening

og så kommer vi til, litt

inne på feltet

med klimapolitikk.

Pussy nok så kutter de litt

avgifter for fossilbiler

som virker som en sånn ny målkonflikt.

De klager på at de ikke klarer å nå

klimamålene og så

er det der de tar lettelsen.

På samme måte, og jeg tror ikke

det er et så kjempeviktig

poeng, men når

jeg leser teksten i dette budsjettforslaget

så legger jeg merke til at alle kostnader

forbundet til klimatiltak

de skal kompenseres på et vis

som selvfølgelig tar litt

brodden av de tiltakene

fordi noe av greia med å gjøre

ting som ikke er bra

mindre attraktivt, er nettopp å gjøre det dyrt

så hvis du kompenseres for det hele tiden

så er det litt sånn, ja

det tar litt

brodden av de tiltakene.

Men, ja

også, de tenkene som

har gjort meg litt, er jo

det at vi ser litt

nye takter, tross alt

i dette budsjettet.

Det var en ting som slo meg her om dagen

og det er at,

hva skjedde med Arbeiderpartiet?

Eller regjeringen, om du vil.

Dette er fyrene som kom med et sånt

avkommersialiseringsutvalg

men plutselig sier de at

nei, nei

privat initiativ i

helse og omsorg, for eksempel, det er helt ok.

Plutselig kommer de og sier

sånn fornuftige ting som at, oi vi skal

ta tidstyvene i helsesektoren

og plutselig så sier de at

oi, det er skikkelig mye sløsing

med tid i skolen, kanskje vi til og med kan

kutte et helt år av skolegangen

til folk, og det er jo

himmelen fornuftig, men

jeg vet ikke hva det betyr, kanskje det bare

betyr at

de nå er ute til å treffe

lillevelgerne, så de er ute til å treffe folk

som er

som står litt

mellom de to blokkene.

Ja,

vi er vel tre

lillevelgere rundt bordet her sånn.

Kan alle som er

overbevist om dette rekomponnet.

Oi, oi, oi.

Ingen hender.

Ingen holder pølleboksen i stedet.

Ja, men vet du hva?

Jeg søkte litt opp

på det her, og Arbeiderpartiet

har jo vært ute med fem løfter

for valgkampen som kommer nå.

For jeg tror at dette handler om valgkamp.

Og så sier de at

det vi skal ha er trygg økonomisk styring.

Og hvorvidt de klarer å kommunisere

det med dette budsjettet, det er

litt i tvil om.

Men det er klart

også lillevelgerne vil ha det.

Lillevelgerne vil ha

fornuftig folk.

Nødvendige budsjetter og riktig retning.

Men jeg vet ikke om...

Det er nesten rart at Arbeiderpartiet

går for det, fordi det er så

åpenbart at de er det motsatte.

Det gjør snudd på retorikken

i hvert fall.

Jeg tror jo ikke det gjør snudd i politikken.

Jeg tror på en måte at

dette er litt jukserfanteri.

Det er jo å legge frem et statsbudsjett på den størrelsen.

I det hele tatt er jo

uansvarlig i seg selv. Men det er bare at vi har blitt

så godt vant eller så dårlig vant,

om du vil. Det vokser, vokser, vokser.

For ikke å snakke om hvor dette kommer til

å ende. Men så har du tatt