Velkommen til Sidelinja podcast og en nyhetsrunde rundt bordet av Trond Sørensen,

Arne Eidshagen og meg, Vegard Nøtnæs.

Ja, velkommen.

Jeg tenkte vi skulle begynne med å rett og slett anbefale en annen podcast.

Ness, som har flyttet til I Nyheter i det siste,

hadde et utmerket intervju med Ole Jems onsdag om norsk skattepolitikk,

og det var jo omtrent som å høre deg, Arne.

Ja, det var jo kjente toner dette her, som jeg tror våre lyttere både vil kjenne igjen fra de vanlige episoderne våre,

og kanskje også spesielt før vår spesiale episode om perspektivmeldingen.

Og fokus her var jo hvordan offentlig sektor har vokst til å bli 62 prosent av fastlands-Norge,

og det ser jo faktisk ut å bare skulle vokse videre i årene som kommer.

Og så er han jo skatteekspert, så han peker jo på, hva skal vi si, skadene som det norske skattesystemet gjør,

og i særdeleshet hvilke skader som følger av formue-skatten.

Han var jo ikke nådig mot, ja, skal vi si, venstresiden og LO.

Nærmest fra en høflig mann en idiotforklaring av dem.

Ja, men kanskje en berettiget karakteristikk, tross alt.

Nå er jeg nok alene om å være økonom og bli kritisk til hva den norske regjeringen driver med om dagen.

Det er ikke veldig lenge siden Nes igjen hadde besøk av en professor i samfunnsøkonomi fra BI,

en dame med venner som, må jeg se hva hun heter, hun heter Hilde Bjørndal.

Hilde Bjørndal, hun var en tur inn der og snakket litt om utvikling av den norske krona,

og hennes take er jo at, vet du hva, vi har et problem med fallende produktivitetsvekst i tillegg til,

ja, det vi sitter og maner hele tiden om, den offentlig store staten som bare vokser og vokser og gjesser ut,

og en del andre ting, byråkrati, etc., som hindrer at vi faktisk holder følge med andre OECD-land, rett og slett.

Jeg tror det vi skal ha klart for oss her, det er at Bjørndal, hun knytter utviklingen i kronekursen,

også den svekkede norske kronen, til den svake produktivitetsutviklingen her til lands.

Jeg tror vi bare skal ha klart for oss hva produktivitet er,

og det er rett og slett hvor store verdier skaper en arbeidstime, en typisk arbeidstime i økonomien.

Og det betyr i sin tur at det som gir økonomisk vekst og tyngde for økonomien,

det som gir kraft til valutaen, det er produktivitetsvekst.

Og hvis vi får lov til å peke litt tilbake på Ole Gjems-Onstad, som jo også er fra BI,

han sier jo det at likhet har blitt en religion i Norge.

Og her tror jeg hun ligger begravet.

Hvis vi snur på det, så kunne vi sagt det at ulikhet er faktisk et incitament til å forbedre sin egen situasjon.

Men ikke bare det, det at du aksepterer en viss ulikhet, det gjør at de mest produktive selskapene,

de kan ansette de mest produktive arbeidere.

De regionene som har den største veksten, de kan tiltrekke seg folk som kan jobbe der.

Og hvis alle skal ha det helt likt, da setter du de markedsmekanismene ut av spill,

og det ender med at vi betaler i form av lavere produktivitetsvekst, lavere økonomisk vekst,

og at vi rett og slett fatter det for eksempel gjennom en svak krone.

Ja, og du betaler med fremtidig velferd, for å si det til venstre siden.

Det er det som er prisen.

Dere får mindre å fordele i fremtiden hvis man ikke skjerper seg på dette.

Hvis man hele tiden er villig til å offre vekst for å få likhet.

Ja, det er det det kokker ned til, ikke sant? Du sier nei til velferd.

Vi var jo også inne på i den podcasten til Nes, Gini-koeffisienten,

der 1 betyr at 1 person i samfunnet har alle ressursene,

og 0 betyr at det er nøyaktig likt.

Norge ligger på 0,28 eller noe sånt, hvis jeg husker rett,

og det er en av de laveste i verden.

Det stemmer, ja.

Så det betyr at fra det laveste punktet i verden,

og det øker jo, den går i retning av mer ulikhet i Norge også,

men saktere enn andre steder,

og politikernes kamp er nesten desperat for å bremse veksten i Gini-koeffisienten,

og prisen for det er velferden til våre barn på en vis.

Det er klart det er det.

Så på en måte så er det klart at likhet har en side som er bra,

ikke sant, i den forstanden at alle skal jo ha det de trenger,

ikke sant, alle skal ha et godt liv.

Men når det er sagt, så er det ikke sikkert at den laveste Gini-koeffisienten

er den beste for et samfunn,

og jeg tror for eksempel at Norge har en for lav Gini.

Ja, den der evnen til å finne et nivå som er akseptabelt,

og som ikke bare skal peke nedover og være lavest mulig,

fremstår som et nødvendig grep i Norge.

Et land med høyere Gini-koeffisient enn Norge er USA,

der har det vært vicepresidentdebatt, sådere den eller?

Vet du hva, jeg har vært på høstferie i Portugal igjen,

så jeg kan komme tilbake til det litt senere,

så jeg har faktisk ikke sett VP-debatten.

Jeg har hørt dem.

Jeg har vært på en lang kjøretur,

og en lang kjøretur, det betyr å høre på podcaster,

og det passet også veldig bra inn med å høre denne debatten.

Mitt første take på dette her er at,

kunne vi byttet plass på kandidatene,

sånn at VP-kandidatene ble hovedkandidater,

og så flytta vi, rett og slett snudd listene her,

fordi dette var en mye bedre debatt

enn det jeg kan huske har hørt på mange, mange år.

Ja, det må jeg si.

Det var nesten sånn at man gikk litt vant om hjerteløtene,

en annen verden er mulig.

Dette var to kandidater som det var spådd på forhånd

at de hatet hverandre.

Så møter de opp og tar hverandre i hånda,

og er ganske høflige med hverandre,

og opptrer respektfullt, snakker med innestemme,

og begge på et eller annet tidspunkt i debatten

lar faktisk et av poengene til motståndaren gå gjennom,

og anerkjenner at det er faktisk et godt poeng.

Men jeg tror kanskje at dette er en riktig måte å se det på.

Og det var virkelig en sånn...

Hadde politisk debatt vært sånn,

og hadde vi kunnet bytte ut toppkandidatene med disse to,

så hadde jeg vært betydelig lykkeligere.

Jeg vil jo si at nesten si det sånn at

de som kom dårligst ut av denne debatten,

det var jo faktisk de som skulle lønne.

Ja.

Som på en måte ikke klarte helt å følge sine egne spillregler

til enhver tid, men det er likevel innenfor der også,

sånn forhold til hva man har opplevd tidligere.

Jeg vil jo kanskje si at de som kom dårligst ut av denne debatten,

hvis man skal se det fra et litt fulle perspektiv,

var toppkandidatene.

Ja, det er klart.

Det er de som virkelig ser dårlig ut

når vicepresidentkandidatene oppfører seg ordentlig,

har relativt rimelige resonnementer.

Nå tar vi kanskje,

det er jo problemer med innholdet på begge sider her,

så er det jo problemer med innholdet på begge sider her, og det skal jo sies at begge tar til ordet for proteksjonisme

og en del ting vi ikke liker.

Rent politisk så er jeg litt sånn,

hvorfor stiller han for republikanerne?

Han burde jo tilhørt på ytre og venstre siden.

Han har så mye det her om hva man skal gjøre

med å bruke staten til for å fikse på ting.

Det er jo ikke en måte på.

I hvert fall i en hesteskoverden,

så er det jo litt samme hvilken ytre du er på.

Hestesko til en og en slår til en.

En annen ting, jeg har sett litt sånn folk

må omtale til denne debatten,

og jeg var en klar vinner der,

og en klar vinner der,

og et norsk perspektiv,

også virker det som veldig få i Norge forstår

at de som deltar i denne debatten,

de har to vidt forskjellige oppgaver,

og vidt forskjellige mål med å gå opp der.

Når Vance ble lansert,

så prøvde man på en måte å male han

som en litt sånn rar fyr.

Det var jo egentlig veldig demokratenes tilnærming.

Det skulle man male han som.

Vance skulle for det første måtte han prøve

å fremstå som en normal fyr,

og det vil jeg påstå han klarte bedre

enn alle andre presidentkandidater siden 2012,

i hvert fall.

Men samtidig er Vance sitt mål

også å klistre Kamala Harris til Biden

og til den politikken,

og det hun faktisk har stått for

i tre og et halvt år.

Det må jeg si at jeg synes han var flink til.

Hvis du skal måle en vicepresidentdebatt,

så er det jo, man sier jo gjerne at

det er ikke så mye oppside,

sånn at du vinner ikke et valg

på en god vicepresidentdebatt,

men du kan tape det.

Hvis det er standarden,

så klarte begge seg veldig godt.

Ingen doma seg skikkelig ut,

og de fremstod som anstendige,

fornuftige, ålreite mennesker.

Rent som en teknisk øvelse,

bare sånn form og fasong og retorikk og sånn,

så tror jeg de aller fleste uhildede

utpekker Vance til vinner av denne debatten.

Det er selvfølgelig en del partiebundne kilder

som alltid går med sin kandidat,

men det er ganske tydelig etter debatten,

og så tror jeg at i historiens gang

så var dette en sånn uavgjort utpust.

Det gikk bra.

Ja, og det var ingen som tapte valget sitt

på denne debatten.

Det var det ikke.

Jeg tror kanskje Vance hadde mer å vinne

enn Waltz, fordi Vance har veldig lav

approval rating,

og i den graden noen så debatten,

så var det vanskelig å ikke få et forbedret

inntrykk av mannen,

og det må jo kunne kalles en litt sånn

subjektiv seier i hvert fall.

Jeg minner meg at jeg har ikke skiftet syn på Vance.

Jeg har fremdeles syntes at han er

økonomisk så rue som høres til på Vance sin,

men som person så er han akkurat den som

jeg anså han å være fra før.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg har brukt

to og en halv time på Vance

for å finne ut av hvem dette var

da han ble lansert, eller hva det er.

Det minner meg om en kommentar jeg leste

i amerikansk presse som sier det at

kandidatene de elsker den typen politikk

som økonomer elsker å hate,

og det gjelder jo at de liker proteksjonisme

og subsidier og alle slike ting,

og Vance er jo definitivt i den kategorien også.

Ja, jeg har en quick fix å selge deg.

Kom og kjøp slangeoljen min.

Ja, det var en fin vicepresidentdebatt,

og så slår jammen Astrid Melland i veget til

med å rett og slett skryte av Trump.

Hun har vært og sett på sånne manosfære podcaster

og sett på intervjuer med Trump,

for det er jo en av de store forskjellene

på kandidatene.

Trump og Vance er ute og gjør intervjuer

off the cuff hele veien,

og Trump møter opp på små og store podcaster

og andre ting, og sitter der og snakker

hele timesvis.

Vår gode Astrid har satt seg ned og sett på dette

og skrev en artikkel om at hun rett og slett

kom ut av det med et bedre inntrykk av Trump,

for han virker avslappet og kul og nysgjerrig

og som en bedre fyr enn den politikeren

vi har kjent med.

Uten å være noe spesielt glad i Trump,

så skjønner jeg jo at det kan være litt sjokkerende

for en gjennomsnittlig VG-journalist,

og all ære til Melland som faktisk har gjort det,

for jeg har lett følelse av at hun kanskje er alene om

hun faktisk har gjort det i Norge noen gang.

Det er lett å tenke at er det egentlig lov i Norge

å si noe positivt om Trump?

Ja, det kan du si.

Kommer hun til å miste jobben?

Neida, men dette var jo såpass sensasjonelt

at det ble jo tema på VGs podcast

ved Jevre og gjengen,

at de måtte sitte og ha et eget segment

om at Astrid Melland hadde blitt

Trump-affisianado.

Det er klart, det er jo sannsynlig slik at

når man har veldig lave forventninger,

så er det lett å bli positivt overrasket,

og så er det nok også sånn at

når Trump ikke er i en sånn strategisk posisjon,

og så når han ikke er i en debatt for eksempel,

hvor han kan finne på å si nok så offensive ting,

så fremstår han nok på en helt annen måte,

og det er helt sikkert en måte som er mye lettere å like.

Absolutt, og det passer seg jo her

og faktisk skryter litt av VG.

VG har et ektepar som USA-korspondenter.

Nå fikk vi ikke navnet, Nilas og sammen.

De er nå rundt og lager disse

påbakken-reportasjene fra USA,

og det må jeg si, de har lagt seg litt i særlig

for å prøve å forstå faktisk

denne Maga-bevegelsen

med litt åpent sinn,

og uten den der kontinuerlige fordømmingen,

fordi leserne ikke skal kunne finne ut av dette selv.

Det må jeg si at nesten fremstår som

en litt sånn redaksjonelt grep fra VGs sida,

at de prøver å være den avisen som er,

og møte med litt åpent sinn.

Men det er jo litt det som har manglet

i norsk journalistikk, ikke sant?

En ting er jo at en kar som Trump,

han vil jo ikke appellere til europeere,

men det er jo ganske interessant

fra et journalistisk ståsted

å forsøke å forklare hvorfor han appellerer

til mange amerikanere.

Og det må jo også være greit,

hvis man skal litt tilbake til

vicepresidentdebatten.

Et av de poengene Vance lyktes med underveis

var jo å peke på at hver gang

Walz sier at det blir kaos med Trump,

så sier Vance at Trump har vært president

i fire år, og da var det ikke krig

noen sted i verden.

Ingen nye konflikter ble sagt.

Det var da Biden kom på vakt.

Og det er jo, om det ikke er en årsaksammenheng,

så er det noe i hvert fall sant.

Ja, det er en sannhet,

og så kan man diskutere årsaken.

Og jeg tror kanskje ikke forklaringen

er fullt så enkel som det

politiske debatter skal ha det til,

for dette er jo salgskimmik, ikke sant?

Og det er jo noe som er veldig lett å selge.

Det er definitivt ikke så enkelt

å detaljere sånn horse race,

hvem har mest elegant retorikk,

hvem snur seg fortest på beina og alt det der.

Men det har jo vært noen fadeser

på Bidens vakt.

Denne uttrekkingen fra Afghanistan

ble ganske håpløst gjennomført.

Russland marsjerte inn i Ukraina.

Det er åpenbart Putins feil, men ja.

Det er en grunn til at han tør, altså.

Ja, du kan si det, ikke sant?

Og det eksploderer i Midtøsten,

og det er, hvem vet hva som er

de underliggende strategiske verdens

overspennende årsakerne til det,

at alt skjer på likt.

Men det skjer nå.

Men det kan hende også,

jeg tolker jo Trump mer som en som er

sånn anti-interventionist,

og dermed så kunne det jo hende

at mekanismen var motsatt,

at mye mer rart kunne skjedd i verden,

men at kanskje Biden bare har hatt litt mer uflaks.

Ja, det kan definitivt være sånn.

Sånn jeg har oppfattet Biden da,

så er det at han retorisk,

eller ikke Biden, men administrasjonen hans,

Biden vet jeg ikke om han har vært med

de siste fire årene faktisk,

men retorisk så blir det litt svake,

litt sånn forsiktig retorikken,

utenrikspolitisk,

og det er litt sånn,

når det begynte å ulme,

og det begynte å ane at Putin kunne finne på

å gå inn i Ukraina,

så var ikke Biden på banen og sa

at det skulle du bare drite i,

fordi hvis du gjør det så kommer vi til å legge,

det var liksom ikke noe klar melding om

du prøver deg så skal du få lære en lekse.

Det var en retorikk som var mer i retning av at

ja, nei, det er ikke bra, det må du ikke gjøre,

og så når de blir spurt,

ja, hvis de gjør det da, nei,

det kommer jo litt an på hvor mye,

og det er litt sånn der,

hvis du ligger med datteren min så slår jeg deg,

men hvis du dytter tuppen bare litt inntil først,

så kommer jeg ikke til å si noe,

og det funker ikke utenrikspolitisk retorikk,

i det hele tatt,

det må være veldig klare kommunikasjoner,

hvor man sier at sånn, slik, så,

og det har manglet de siste årene.

Men noe som faktisk fungerer,

det er å vise seg som en bestemt leder

på innriksområdet,

når man skal oppnå ting på innriksområdet.

Det er i hvert fall tema i en artikkel

som var i forrige utgave av Morgenbladet,

der man særlig pekte på Ronald Reagan

og eksempelvisert da han sparket

11.500 flyveledere,

og der var poenget at

ved å vise handelskraft nasjonalt,

så oppnådde Reagan også

å bli respektert internasjonalt.

Ja, å stå og rope over muren

til Gorbatsjov og be ham

og rive den ned,

det var også effektfullt.

Det er jo et lite poeng

til Trumps fordel her,

hvis du,

mye av teorien rundt Trump

av de som liker ham,

er at han spiller et mye dypere spill

enn det det ser ut som på overflaten,

ikke sant?

Og at det han gjør utenrigspolitisk

egentlig er en sånn mad man strategi.

Det er mitt inntrykk også

at smarte folk,

de drar den historien.

Trump sier mye rart,

men han sier det som en sånn

forhandlingsutspill type.

Ja, ikke sant?

Det er et startpunkt

og jeg er ute etter å gjøre en deal,

ikke sant?

Og det er Trumps greie hele veien,

og det han skal ha til sin fordel

er jo de der Abraham-avtalene

som var nesten i boks,

og det kan vi jo argumentere for

at var kanskje en utløsende årsak

for Hamas sitt angrep,

fordi de ikke ønsket den type avtale.

Ja, samtidig så tenker jeg at

iransk økonomi

var ikke i stand til å finansiere

Hamas på samme måte den gangen

kontra det de er nå,

fordi amerikanerne har frigitt

veldig, veldig mye midler

til iranerne etter at Obama tok over.

Altså, Iran bruker ikke penger

på sosiale tiltak.

Det er jeg ikke så nøye med,

men de er veldig glad i å finansiere

terrorister i både Hisbollah og Hamas,

og det er jo klart,

fratar man de muligheten for å tjene masse penger

på holdet, så vil de bruke

mindre penger på akkurat det.

Det bringer oss kanskje naturlig over

på den situasjonen som har oppstått

i verden med Irans angrepp på Israel,

og forsovet Israels angrepp

på Hamas i Libanon.

På Hisbollah.

Ja, på Hisbollah, selvfølgelig.

Ja, nettopp selvfølgelig.

Det var en veldig dramatisk situasjon.

Det hadde blitt skutt hundrevis

av missiler mot Israel.

Nå viste det seg vel at få av disse

missilene traff målet,

eller at man jevnt overregnet

ikke gjorde spesielt mye skade.

Nei, jeg tror rapportene er

det er null drepte, null skadde,

og hvis du har 300-400 ballistiske missiler

som går, så er det ganske dårlig utdeling.

En drept har man telt opp.

Ja, det var rett og slett et missil

som hadde blitt skutt ned,

og dette ned, og dette i hodet på

en palestiner.

Akkurat, ja.

Men et moment av dette er jo da

hvor vanvittig overlegende Israel er Iran.

Altså det å kunne stanse et sånt type

angrepp, rett nok med hjelp

fra et par amerikanske marinerskip,

men ingen tvil om at Israel har

denne kapasiteten selv også.

Det er imponerende, rett og slett.

Selvfølgelig er det det.

Jeg har da spesielt merket til at

Iran i sin kommunikasjon har truet

med å ødelegge Israels infrastruktur,

altså om de skulle bli angrepet av Israel,

og min take på det er vel det at

de tror at antimissilforsvaret

er sterkest rundt byene,

så i stedet vil de forsøke å treffe

veier, broer, havnanlegg,

elektrisitetsforsyning,

altså andre anlegg som ikke er like godt beskyttet.

Men det er ikke det eneste

Iran har truet med,

fordi en av responsene deres var at

hvis Israel nå slo tilbake mot Iran,

så skulle de skyte på oljefelt,

men de skulle ikke skyte på

de som lå i Israel,

de skulle begynne å skyte på

de som ligger i de andre araberstatene.

Trusselende begynte plutselig

å vende seg mot de arabiske emirater

og en del av disse andre landene,

som på ingen måte er venner av Iran.

– Tenker du at det er en sønn i skyet av konflikt

som spiller seg ut som en følge av …

– Det kan se litt ut som den blir med på kjøpet,

og da oppstår det plutselig noen

nye og litt rarere konstellasjoner,

og det er jo litt Abraham Accords utvikling.

Jeg vet ikke om det her hadde skjedd

før de,

men samtidig blir det på en måte

en slags forsvarsenhet

som består av Israel,

og UAE og et par andre land

som normalt sett for få år siden

ikke ville vært i samme åndedrag.

– Jeg har lyst til å spørre dere, Kaider,

om hva tror dere blir Israels respons?

– Jeg mistenker jo at vi hørte alle

om det litt spektakulære angrepet

som tok livet av Hisbollah-lederen Nasrallah,

og det de brukte der

var jo en såkalt bunkerbuster-bombe.

Du lager et vanvittig krater,

og du kan ha så mye underjordisk tunnel du vil,

men når den kommer,

så er det 50 meter nede i bakken,

så er det pulverisert,

og Irans atomprogram

har jo flyttet seg under bakken.

– Ja, ikke sant?

Så du tenker deg at atomprogrammet

er kanskje det naturlige målet,

og kanskje heller det enn oljeinstallasjoner?

– Jeg tror nesten det,

for nå har man jo sagt i åresvis

at Iran er to måneder unna

å ha funksjonelle kjernevåpen.

Vet ikke om det er sant,

men de har nå vært i nærheten lenge,

og det er ingen tvil om at de har

et bedret forhold til Russland og Putin,

og mulighet for å forlåne ekspertise i bytte mot

å fylle opp noen ganske slunkende våpenlagere.

– Det ser jeg for meg.

Men i tillegg kan vi gjøre det poenget

som har vært gjort det enkelt,

at sannsynligvis ønsker ikke amerikanerne

noen angrep på noen oljeinstallasjoner,

særlig ikke rett i forkant av et presidentvalg.

– Nei, det kan du si,

men det er også interessant da

at USA faktisk er selvforsynt med energi nå.

– Det stemmer jo.

– Og det må jo nødvendigvis endre spillereglene

i Midtøsten.

– Ja, bortsett fra at for et valg

så er det bedre pompeprisen på drivstoff

som avgjør, enn hvorvidt de er selvforsynt.

Selvforsyning, det er jo ikke noe folk merker

noe til i det daglige.

Prisen for å fylle full tank,

den er spesielt for en amerikaner

som er glad i å kjøre bensinsluk på landet.

– Men det finnes jo en slags tredje mulighet her,

tenker jeg.

Det kan jo hende at Israel fortsetter

sin nålestikksstrategi

med at man tar ut ledere som har vært aktive

for eksempel i dette missilangrepet

mot Israel.

Og man heller tar ut enkeltpersoner

snarere enn å gjøre et massivt angrep

mot enten atomprogrammet eller energi.

Mitt take er at jeg mistenker at igjen

så kommer Israel til å gjøre et land

som er veldig demonstrativt og veldig spektakulært.

De har en etterretning som er så overlegen

som alle andre etterretninger i verden,

og det har de bevist,

og de kan gjennomføre ting.

Det kom frem en historie her for litt siden

som på en måte demonstrerer det

i forhold til Iran,

hvor en tidligere statsleder i Iran

måtte innrømme at de hadde skjønt

at de hadde israelsk etterretning

som hadde infiltrert dem,

så de hadde pekt ut noen folk

som skulle jakte på disse menneskene,

og det viste seg at den de pekte ut

som ville lede dette

var selvfølgelig en Mossad-agent.

De kommer til overalt.

De klarer å finne informasjon og få informasjon,

og de klarer å effektuere ting,

fordi de er teknologisk helt overlegne

alt rundt seg.

Så jeg tror det kommer et eller annet

som vi ikke helt klarte å se for oss,

og som gjør stor skade

og ikke minst, litt stygt sagt,

gir ærene en knekk.

I hvert fall kan vi vel si det at

vi kan være temmelig sikre på at det kommer

et bestemt svar fra Israel,

og vi får bare håpe på at det ikke rammer

sivill befolkning.

Det hører trimmelig ut.

Vet dere forresten hvor Netanyahu oppholdt seg

når de tok ut Nasser Ali-lederen?

Nei.

Jo, da var han i USA,

og det skjedde fem minutter etter at han gikk av

talestolen i FN.

Så han stod der oppe, og mer eller mindre,

hvis du på en måte hører hva han sier,

så går han av stolen og ser akkurat det han har sagt

fem minutter etterpå.

Det er noe symbolisk med det,

og det er tydelig at dette er litt planlagt.

Ja, jeg hadde mistenkt at det var planlagt.

Det er både sans for drama og strategi.

Ja, veldig demonstrativt.

Nå skal jeg fortelle dere fra talestolen i FN

hva som kommer til å skje,

og så går jeg av talestolen,

og så skjer akkurat det, umiddelbart.

Vi får se hva neste uke bringer.

En eller annen bombe til skal nok gå.

Vi skal nok kommentere det

hvis det skjer noe spektakulært.

Ja, men da skal dere høre.

Som sagt fikk jeg ikke med meg denne vicepresidentdebatten,

fordi jeg var på høsteriet i Portugal.

Som alle vet, Portugal er jo et land

som avkriminaliserte alle rusmidler tilbake i 2001.

Plutselig nok, så førte ikke det til en masse

Pussig nok, så førte ikke det til en masse

Jeg kan faktisk rapportere at Lisboa,

det er ikke en by der det ligger overdose-døde

på hvert eneste gategjørne.

Tvert imot så er det en veldig pen by

som er ren, ryddig.

Forretningene der er steglet opp

på en måte som du ikke ser her.

Folk på gata er høflige.

Da snakker vi om gateceller,

og tiggere er høflige mot den som kommer dit.

Du ser ikke den typen,

du ser ikke noen slags fullstendig anarki

som følger av en liberal rusmiddelpolitikk.

Men i alle friktigheter, Arne.

Vi er jo en ærlig podcast.

Det er vårt fremste kjentegn,

vi tar de vinkelene som andre ikke tar.

Det påligger også å spørre deg,

hva kjøpte du, likte du det?

Nå skal du høre at det ble ikke så mye innkjøp,

bortsett fra en ganske morsom affære.

Jeg var på en restaurant

hvor man såkte blåsel og gin.

Det var ikke det jeg spurte om.

Jeg vet nok det.

Men nå skal du høre det.

Jeg gikk faktisk gjennom testen i dag,

så nå skal jeg fortelle hva som skjedde

på guidebåden i dag.

Da jeg kom ut av flyet,

så hadde politiet virkelig sperret den broen

opp fra flyet.

Da skulle de sjekke passet til alle

som kom med flyet.

Du skulle ha en narkohund som sniffet deg

i skrifter.

Ikke fordi at politimennene

approached deg noe dårlig,

men det var litt sånn ubehagelig.

Alt ble stengt ned for å sjekke ut.

Det var folk som måtte bli holdt tilbake

og måtte forklare hva de skulle gjøre.

Så tenkte jeg, i all veien,

hvordan dette er forskjellig

fra et liberalistisk samfunn.

Det tror jeg faktisk er en ganske stor forskjell.

For det første,

fordi i et liberalistisk samfunn

ville ingen behov for å smugle noen greier.

Du kunne kjøpe det du trengte på Narvisen.

Hvis du vil ha med deg kjernevåpenene dine

til det du reiste på ferie,

så var det med deg.

Ikke sant?

Og tilsvarende,

jeg hadde jo merket at det var

i hvert fall en dame som ble trukket til siden

når jeg overhørte politiet spørre

om det var et masterprogram

hun studerte på.

Så det var tydeligvis noen som måtte forklare

hva pokker de gjorde her i landet.

Så tenkte jeg,

til sammenligning med et liberalistisk samfunn,

hvor det er tilbud etter spørsmål på arbeidsmarkedet

hvor det er tilbud og etterspørsel på arbeidsmarkedet

så i et slikt samfunn ville politiet

tvertimot stå og si liksom sånn,

velkommen til Norge, så hyggelig at du vil hjelpe oss.

Vi bruker mye penger her, skaper verdier,

bidrar til den sosiale strukturen.

Vi er så glad for å ha deg her.

Så bra, ikke sant?

Skal vi vende hjem igjen?

Ja.

Jeg vet ikke om dere kan gjette det,

men det er rett og slett en kommun i Norge

som har sløst med skattepengene sine.

Jeg strekker fingrene og tenker at

dette er sannsynligvis en dom sak,

og da må den ligge veldig nær det svenske grensa,

og da blir det Fredrikstad.

No shit.

Fredrikstad kommune, beklager å si det,

men dere ligger an til en pris.

De har et sånt næringsbånd,

fordi de skal utvikle næring,

og det er jo en sånn politiker favoritt,

at aktiv næringspolitikk er det som skal til

for å skape vekst og driv i samfunnet,

og dette næringsfondet har da

latt seg sjarmere av et lokalt ektepar,

som har sløst bort 2,7 millioner av næringsmiddelpenger,

næringsfondspenger, på to ulike prosjekter,

og det er selvfølgelig prosjekter som skal

skape arbeidsplasser, som de kallte for eventylige folk.

Eventylige var jo et stekk på deg.

Ja, ikke sant? Det er akkurat det.

Det er rent eventyr, og så hadde de funnet ut

at det er jo populært med grønne ting,

så da hadde de laget noe grønt også,

og pengene rant inn.

Det kan virke som om buzzwords i sånne søknader

er veiene nå.

Det er riktig med det, at aktiv næringspolitikk

fører til at man bare retter seg til

hva politikerne har funnet ut på bakrommet

en fuktig kveld, at dette er fett,

dette skal vi faen oss,

kanaliserer vi alle pengene inn til.

Det er nok et eksempel på at folk har tatt gode

penger på å lage fine PowerPoint-presentasjoner.

Det er akkurat det, for disse rekteparer

har jo vært veldig lure, for de har jo

arkitekttegninger i PowerPoint-presentasjonen sin

av det de ikke skulle lage.

Så det er, ja, politikere er lett å lure,

og så er det noe med,

jeg vet ikke hvor naiv det går an

å bli som lokalpolitiker.

Det er helt grenseløst, faktisk.

Nå begynner jeg også å si det.

Reinbatterifabrikk, var ikke det også

i de traktene?

Jeg lurer på det.

Det var Fredrikstad.

Fredrikstad igjen.

Nye Fredrikstad-greier.

Kanskje vi skal begynne å lage en sånn ukentlig sak.

Fredrikstad er nå valgt kommune,

så lager vi en sånn ukentlig,

ukastull fra Fredrikstad.

Det er ikke fordi Fredrikstad er verre eller bedre

enn noen andre norske kommuner,

men bare for å eksklusifisere det med å ta en kommune.

Det høres ut som en god spalte.

Det blir en fast spalte.

Hvor kødda er Fredrikstad-kommunene til

i denne uken?

Og her kan man jo tilføye at Fredrikstad er en

kommune som så seg nødt til å innføre egneomskatt,

kommune som så seg nødt til å innføre eiendomsskatt,

fordi de har jo satt seg i så mye gjeld,

ser du,

at de må finansiere rentekosten på dette.

Men de må også pøse ut penger på alt mulig rart,

fordi de må jo skape vekst og driv i kommunen sin.

Kanskje vi skal påta oss å følge opp Fredrikstad litt

som et sånt eksempel på kommune-Norge.

Det høres bra ut.

Det er veldig lett å finne eksempler for forskjellige kommuner

nesten på daglig basis,

men litt sånn bare for å gjøre det.

Vi fokuserer på samme måte som vi fokuserer

på høyre i norsk politikk,

så kan vi nå fokusere på Fredrikstad kommune.

Hvem er det som styrer Fredrikstad?

Jeg lurer på om det er høyre nå.

Jeg vet det var Arbeiderpartiet

da de innvilget disse 2,7 millionene.

Jeg lurer på om det er den høyre kommunen nå,

men det skal vi nok finne ut av til neste gang.

Jo, men det stemmer.

Jeg leste denne saken,

og så var det en ting som slo meg,

som jeg reagerte litt på,

og det var når journalister begynner å grave litt

og begynner å snakke med kommunen,

hvor har pengene blitt? Alt er borte.

Alt er på hei.

Det kan hende at de har gått og hentet mer penger

i lønnsgarantifåene for all det jeg vet.

Men så prøver journalistene å få tak i dette vektet

bare for å snakke med de,

og de bare, nei, vi er ikke interessert til å uttale oss.

Så snur journalisten seg og går tilbake

til representantene i kommunen og sier

at hva synes dere om det?

De har fått masse penger,

men de vil ikke snakke med oss som journalister.

Nei, det mente kommunen ingenting om,

og de hadde ingen meninger om hvorvidt

næringsliv som var basert ene og alene

på penger fra det offentlige,

hadde noen som helst form for plikt

til å svare offentligheten for det de gjorde.

Ja, men ikke sant? Det er veldig viktig

å skille på roller her, sånn.

Her har jo politikerne i Fredrikstad

en veldig klar rolleforståelse

om at de ikke skal blande seg inn i næringslivet.

Men det er klart, og så er krav om alminnelig anstendighet

til seg jo at hvis du har fått mye offentlig penger,

så forklarer du hva du har brukt dem til.

Kan vi utmyte offentlighetsloven litt?

Kan vi utvide offentlighetsloven litt?

så får vi også innsikt i det du driver med,

og du må svare for det, for jeg tenker at

det vil jo kurere veldig mye dårlig pengebruk,

og et eller annet svindel som dette her tydeligvis er.

Jeg må innrømme, jeg tenker du bør egentlig være pliktig.

Sånn i gamle dager da man skulle dressere hunder

for ikke å løpe etter sau for eksempel,

så hadde du sånn elektrisk halsbånd.

Det er forbudt å bruke på hunder nå.

– Ja, det er lov på gjeiter, ikke på sau.

– Men det må jo bety at det er ganske mange

sånne halsbånd til overs.

Jeg tenker at hvis du får penger fra staten,

så bør du utstyres med et sånt halsbånd,

og hvis pengene blir borte, så setter du bare på påknappen.

– Det høres ut som en helt yppelig plan,

helt etter min filosofi.

– Men det er ikke bare Fredrikstad som roter.

– Nei, vi har en kommune i Norge som er bedre til

å bruke opp penger enn alle andre kommuner,

og det er selvfølgelig for at den er den største kommunen,

men også for det at jo større en kommune blir,

jo mer uansvarlig blir den,

og da er vi tilbake i Oslo.

Der har man tatt risiko, som det er så fint å hete,

i kommunale selskaper.

Høy risiko.

– Ikke sant?

Jeg tenker jo på risiko som en sånn,

skal jeg kjøpe bitcoin, skal jeg kjøpe en aksje,

skal jeg investere i en lottokupong,

så tar jeg risiko,

fordi jeg risikerer å tape mine egne penger.

Det er jo ikke akkurat det kommunen har gjort her.

– Nei, det stemmer.

Her har man en situasjon der det kommunale kraftselskapet

faktisk tar en masse risiko på skattebetalernes vegne,

og det er noe helt annet,

fordi det betyr at du tar risiko som du ikke bærer selv.

Det første jeg egentlig reagerer på her,

det er hvordan man på en måte trikser det litt til.

Fordi det man har gjort,

det er jo å gjøre dette via et statlig selskap,

men som er et kommersielt selskap,

og dermed har man på en måte flyttet det litt ut på Sidelinja

fra politikken,

så politikerne trenger ikke svare for det helt direkte,

eller det er i hvert fall forsøket,

og så er det jo faktisk det de bør gjøre,

fordi de er eiere,

og de som eier så har du en viss makt i et selskap.

Jeg lurer på om vi har vært litt sånn dårlige podcastverter nå,

og ikke sagt hva saken handler om,

bare at det er risiko.

Så det er jo rett og slett kraftoverskuddet i Oslo,

som investeres gjennom Hafslund og deres datterselskaper,

og det de investerer i er jo da høyrisikoting,

og i tråd med politikernes ønsker,

så har de en bestemt farge.

De er grønne.

Grønne investeringer,

fordi grønne investeringer har ikke tatt nok penger på børs,

og her kan platen flyttes ut inn på kommunale budsjetter.

Derimot så tror jeg at vi i våre tidligere episoder

har vært veldig klare på at oppstartsvirksomhet

bør finansieres ved egenkapital.

Det matcher jo ikke nok her,

men det er viktig at den som har oppsiden fra en oppstart,

bærer risikoen.

Ikke skattebetalere.

Ja, ikke sant, for det er egenkapital som i praksis

er kraftoverskuddet fra Oslo,

så det er skattebetalernes penger til kommunalt selskap,

og de tenker at ja, dette kan vi ta store sjanser med.

Nok et eksempel på at den grønne tankegangen gjør at

man ender med å gjøre veldig dumme ting.

Skal vi være litt tydeligere på dette?

Det som må til er at politikere som driver aktiv næringspolitikk,

må man slutte å stemme på.

Det er så riktig som det kan bli, Vegard.

Slutt å stemme på politikere som står for en aktiv næringspolitikk.

Til de grader.

Også får politikerne,

og jeg vet at det er rare de må gjøre noe

som de fullstendig er utavstand til å gjøre noe,

men å være så ryddig at de ikke flytter sånne prosjekter ut

i kommunalt eide selskaper for å distansere seg fra det.

For det er ikke noe tvivl om at dette her er politikk.

Også foregår det via et stat- eller et offentlig selskap,

sånn at man på en måte har laget en slags kunstig skillelinje.

Jeg tror dette er en uheldig sammenblanding.

Selvfølgelig er det politikk med alt det grønne,

men det er også byråkrati.

Byråkrater vil vokse,

og hvis det er noe de vil,

så er det at de skal vokse,

og det de holder på med skal bli viktigere.

Så hvis Hafslund kan bruke offentlige midler til investeringer,

og de kan sitte der og være porteføljeforvaltere,

så er det mye kulere enn bare å levere overskuddet tilbake til skattebetalere.

Det er ganske dølt å være kommunalt strømselskap.

Jeg er født i Røkkelen, ikke sant?

Bedre å være finansakrobat.

Det er bare at det ikke er jobben din.

Jeg får litt samme følelser som med Statnet,

som stadig er ute og driver påvirkning i form av stillere debatter,

og gjør alt mindre for å påvirke sin egen eiere til å gjøre andre beslutninger.

Hvis dere hadde vært et helt privat selskap,

så for all del skulle dere få lov til å gjøre det,

men Statnet som selskap bør ikke drive med politikk.

Men det gjør man, og det er for man ser at det blir fete bonuser

og stor vekst i selskapet.

Men det er upassende.

Det er upassende, fordi Statnet er monopol.

Det monopolet driver nå og jobber for å utvide sin egen markedsmakt

ved å påvirke politikere.

I hodet mitt er Statnet som et selskap,

det er et selskap som bør prøve å holde alle kostnader så lave som overhovedet mulig

frem til det eventuelt er et konkurransutsatt selskap

som må konkurrere med fire andre nettoperatører.

Og til dette med Hafslund, som Arne selvfølgelig presist påpeker,

det er ikke jobben din å være finansakrobat,

men det er ikke pengene dine heller.

Så selvfølgelig er det poenget.

Jeg foreslår at hvis du skal være finansakrobat,

så får du være det for egne penger og for egen risiko.

Vær så god.

Vær så god, altså.

Ingen interesserelse på det.

Jeg mener, Hafslund er jo heleid av Oslo kommune.

Og Oslo kommune styres nå av et parti som heter Høyre.

Og Hafslund fortsetter med sin finansakrobatikk,

og Høyre bryter sine valgløfter.

Ja, altså, hva er et valgløfte hvis det holdes?

Nei, det kan du si.

Erna gikk jo høyt ut på banen og lovet at det skal ikke bli

noen avgifts- og gebyrøkning i Høyre styrte kommuner.

Så var det noen som var ute og sjekket,

og så gjør du bare en statistikk på kommunene og avgiftsøkninger

og korrelerer med ordførerens partifarge.

Det viser seg at avgiftsøkningene er systematisk høyest

i Høyre kommune.

Ja, her har jeg litt lyst til å være litt apologetisk

i forhold til Høyre.

Det er klart at med denne regjeringen har man forandret

inntektsregimen for kommuner, så store kommuner taper mer

til mindre kommuner, så jobben har blitt tøffere.

Og det er klart at det forandrer spillet.

Og det er vel rimelig å påpeke at Høyre har en tendens

til å styre større kommuner og ikke mindre kommuner?

Det er selvfølgelig riktig.

Og enkelte, har jeg merket i pressen, har antydet at

siden vi er i en situasjon i Norge med en rik stat

og fattige kommuner, og en stat som er styrt av

Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og veldig mange nordmenn

bor nå i Høyre styrte kommuner.

Og enkelte har jo nå vært ute og antydet at

kanskje større VDMK kanskje ikke syns det er så dumt

at kommuneøkonomien er stram, mens statsøkonomien er romlig.

Det er jo.

Jeg tenker kanskje vi må begynne å se den offentlige

økonomien mer enn rett.

Når vi snakker om at den norske staten er så rik,

ja, kanskje vi burde trekke av all kommunal gjeld fra

og si at vi er det som er igjen når kommuner og

fylkeskommuner blir trekt av gjeld av det som de har.

Og så er jo problemet selvfølgelig at kommunene har

autonomi til å stifte gjeld.

Og det burde jo ha vært et poeng i valgkampen som

var et kommunevalg.

Du bør ikke stemme på politikere som driver aktiv

næringspolitikk, men du bør heller ikke stemme på

politikere som har planer om å stifte gjeld i ditt navn.

Og særlig ikke i form av kassakreditt som er en veldig

dyr form for finansiering, som vi var inne på i forrige

ordinære sending.

Ikke sant?

De fremstår jo som økonomiske analfabeter, hele gjengen.

Altså som kollektiv i hvert fall.

Som politiker, som kommunepolitiker i Norge, så er jo

din fordømte plikt å passe på at ting går opp.

Her skal jeg peke på noe som, altså kommuneloven

regulerer jo hva kommuner kan låne penger til.

Og så har de funnet noen veier unna å ta opp kassakreditt

for å betale tønninger.

Jeg er litt usikker på om det faktisk er innenfor den

kommuneloven, men kommuneloven sier at dere får ikke

lov til å ta opp gjeld for å bygge skoler,

eller for å drifte av rikehold.

Det må være investeringer.

Det må være investeringer.

Og så ender man opp med et system der man bare har alt