Velkommen til Sidelinja-podcasten og en nyhetsrunde for uka.

Denne uken er også med meg Vegard Nøtnæs, Arne Eidshagen og Trond Sørensen.

Det spisser seg til i kampen om å vinne Pennsylvanias 8. kongressdistrikt.

Så dere debatten i natt?

Jeg led meg gjennom godt og vel halvannen time, tenker jeg.

Da var tiden oppbrukt, da var det på tide å sove,

og så har jeg ikke rukket å se den ferdig i dag heller.

Jeg led meg gjennom, så vi kan snakke litt om det her i dag,

slik at lytterne våre slipper. Er det sånn det er?

Ja, jeg var også oppe og så debatten i natt,

og det føler jeg har gjort at jeg er litt vrak i dag,

men vi får se om vi ikke klarer å holde oss våkne i løpet av denne podcastepisoden også.

Jeg så også debatten direkte.

Jeg må jo si at jeg synes Kamala Harris leverte langt over forventning.

Jeg hadde ikke trua på henne før hun kom utpå der,

og hun hadde preppa og øvd godt.

Jeg er enig i at Kamala gjorde et inntrykk som var retorisk positivt,

men hun var jo en skittkaster hun også,

og hun hadde en veldig negativ vinkling i debatten.

Jeg synes egentlig begge kandidatene fremstår som usympatiske.

Det synes jeg er litt synd på amerikanerne som har dette å velge mellom.

Igjen så er det sånn, det har vært en debatt,

det er to kandidater, og hvem som er taperne?

Jo, det er alle som led seg gjennom, for å si det sånn.

Velgerne er taperne, seerne er taperne.

Det er ikke noe som bidrar positivt til noe.

Jeg har ikke noe tro på at det endrer veldig mye på litt sikt heller.

Jeg mistenker at i løpet av 14 dager har denne debatten

mer eller mindre ingenting å si.

Det er jo ikke godt å si hva som kommer ut av det.

Ofte er jo debatter sånn at de har et potensiale til å gjøre stor skade,

jamfør Biden.

Men ikke alltid drar det så veldig opp.

Jeg legger merke til at alle kommentatorer og forståsegpåere

mener Kamala vant, så det er litt kjedelig å være enig med alle.

Men jeg ser også at betting average og RealClearPolitics

har flippet i løpet av natta.

Det var 52-47 i favør av Trump i går,

og i dag er det 52-47 i favør av Kamala.

Så det betyr at de som setter pengene sine på utfallet,

de har egentlig flyttet seg ti prosentpoeng i sum.

Det var ikke uten grunn.

Det er klart Kamala gjorde en bedre figur enn Donald Trump.

Hun fikk faktisk satt bitte litt av politikk,

og hun fikk beskrevet de velferdsstatsreformene

som hun ser for seg.

Og hun klarte å kommunisere en visjon for fremtiden

som Donald Trump ikke klarte.

Det var smilende og lyst og fremtidsoptimistisk,

og Trump hadde mye mørkere skyer han skulle formidle.

Det jeg også la meg merke til gjennom debatten,

var at jeg er nesten overrasket over hvor enkelt Trump

lot seg lure med på de fellene Kamala og teamet hennes hadde lagt.

Han ble jo rett og slett sint underveis,

og forsvant ut av sine egne tankerekker

og ble med inn i Kamalas i stedet.

Sånn jeg så det, var det når han på en måte hadde

sine saker som han snakket om,

så gjorde han en helt ok figur.

Det var når han på en måte snakket sin politikk,

men han lot seg lokke til å svare på alle mulige av hennes

usympatiske, men likevel artige angrep og beskyldninger.

Når han lot det på en måte få ham opp i det,

så klarer han ikke å hente seg inn igjen.

Han bruker veldig masse tid på å snakke om.

Når hun sier at du har ingen folk på dine rallies,

de går jo, for de kjeder seg. Da får han jo helt hetta.

Så er det en lang tirade om hvordan hans rallies er så bra,

og mye bedre enn hennes, og aldri vært så bra rallies.

Det er ikke det du skal svare der.

Du skal svare kjempekort, og så må du ta noe saklig.

Det er klart det er her Kamala klarer å lokke ut

narsissisten Trump.

Han klarer å hisse seg opp over påstander

som egentlig er nærmest meningsløse.

Så tenkte jeg hvis dette hadde vært en politisk debatt i Norge.

Hvis Erna Solberg skulle si til Jonas Gahr Støre

at folk går hjem fra foredragene dine.

For det første hadde vi tenkt at det var en jævlig

usympatisk ting å si.

Men hun hadde jo aldri i verden klart å lokke

Jonas Gahr Støre ut på en eller annen rant på det der.

Så hele greia er jo bare veldig rar.

Både angrep og forsvaret.

Jeg synes amerikanerne fortjener bedre

enn disse kandidatene her.

Så til de grader.

Men det er det der at Trump ikke klarer å gi slipp,

og det er litt ironisk også at han irriterer seg

når andre lyver.

At han takler det så dårlig.

Men jeg synes rett og slett at Kamala var

to størrelser større enn Trump i går.

Og så sier jo Trump mye rart.

Han kommer jo med en del uttalelser som virker

helt hull i huet.

Som at det kommer masse immigranter

og spiser kjæledyrene til amerikanerne.

Hvem kommer på noe sånt?

Det der er en historie som dukket opp

i noen mediegreier i USA for et par dager siden.

Og som i utgangspunktet har blitt avvist.

Det er det Trump ikke klarer.

Han klarer ikke å la en sånn sak ligge

til den er på en måte sjekket.

Fordi immigrasjon i USA er vanskelig per i dag.

Den byen hvor disse anklagene kom,

det er en by med typ 60 000 innbyggere.

Og de har til enhver tid 20 000 flyktninger

som bare har inntatt den byen.

Det blir en ganske heftig belastning.

Det er ikke bærekraftig for et samfunn

hvor staten eller delstaten i dette tilfellet

skal ta tak i dette.

Byen skal ta tak i dette og finansiere ting.

Det blir dyrt og det blir kostbart

og det skaper mye trøbbel.

Og så er det sånn,

hvorfor ikke bare holde seg saklig på det?

Hvorfor ta en sånn ubekreftet historie

som noen har delt noen videoer på Instagram

og en eller annen avis har skrevet

at noen har delt disse videoene.

La det ligge.

Og så bare snakke om det som er sikkert.

Dette vet vi. Dette er sant.

Det er jo ikke sånn at han ikke kan vinne

dette argumentet på meritter.

Men han skal liksom ut i den der ubekreftede historien.

Det er jo ikke sånn at den historien

nødvendigvis er 100% avkreftet,

men det ser ikke bra ut i en debatt.

–Nei, jeg tror vi kan være temmelig sikre

på at dette ikke er et vanlig fenomen

om det så skulle skjedd en gang.

–Kunne hjelpe.

–Ja, han er ganske patologisk,

han godeste Trump.

En ting som han var veldig opptatt av

i forrige valgkamp var Kina.

Og han likte ikke Kina.

Men Norges Bank gjør det.

–Ja, det er sant.

Norges Bank og den kinesiske sentralbanken

har gått inn på en liten romanse.

–Et vakkert lite hjerte.

Jeg ser Kina pluss Norge,

med en sånn liten hjerteform her nå.

–Det er bygd på det solide fundamentet

som Børge Brende la,

ved å krype på kinesiske tepper

i fem år i strekk.

–Nå kom det ganske lite ut fra den nyheten,

men det er tydelig at de to sentralbankene

har inngått en eller annen avtale

i rammen for Bank for International Settlements,

som gjerne omtales som sentralbankenes sentralbank.

Kanskje ikke med så veldig god grunn,

da det er en institusjon som ble etablert

for å gjøre krigsoppgjør etter første verdenskrig,

men nå står de for bankoppgjør globalt.

Det som helt sikkert er tilfelle,

er at dette samarbeidet kommer til

å ha med finansiell stabilitet å gjøre.

Men det kan bety veldig mye rart.

Jeg så jo at en riksavis

var ute og knyttet det til

digitale sentralbankpenger,

og det høres jo litt skummelt ut,

på grunn av hva slags type overvåknings-

samfunn Kina er.

Men hvor spennende dette egentlig er,

det er det jeg ikke er så sikker på.

Men jeg synes det er litt rart.

Hvis man gjør et samarbeid

innenfor rammen av BIS,

hvorfor er det bilateralt?

Hvorfor er det Norge og Kina,

og ikke alle sentralbanker?

Rent prinsipielt tenker jeg at

skal du ha et samarbeid med noen,

så må begge parter være til å stole på.

Og kinesisk sentralbank,

det er ikke noe som er i kategorien

«dette kan stoles på», i mitt hode.

Og jeg vil jo tro at alt dette samarbeidet

handler om utveksling av informasjon.

Og den informasjonen har jo egentlig ingen verdi

hvis man ikke kan stole på den.

Og det er jo grunnlag for å ha et samarbeid.

Det eksisterer jo ikke.

Så er det noen som har fått en gang

«Dette er en god idé». Jeg skjønner ikke helt hvorfor.

Nei, det er selvfølgelig helt riktig.

Skal man jobbe med finansiell stabilitet,

så må man nødvendigvis ha gode data,

og de dataene må være på plass på tiden.

Kanskje du kan forklare dette, Arne.

Mitt inntrykk av Kina og kinesisk pengepolitikk

er at det er nesten umulig

å handle med kinesisk valuta.

Ja, de har et sånn todelt valutasystem

som koker jo ned til at valutaen skal være under politisk kontroll.

Man har jo en helt annen tankegang i et land som Kina

enn man har i Vesten.

Så det er jo ikke snakk om at den kinesiske sentralbanken er uavhengig.

Dette er jo et verktøy for at kinesiske myndigheter

skal få gjennomslag for sitt syn.

Det jeg lurer på er at når man inngår et sånt sentralbanksamarbeid,

så må det nødvendigvis implisere at det er en sånn

ja, hvis dette skjer, så gjør vi det, og hvis noe annet skjer, så gjør dere det.

Men det impliserer jo at vi skylder,

eller den norske sentralbanken skylder å

respondere på et eller annet tidspunkt,

ellers er det jo ikke noe samarbeid.

Nei, jeg synes det er veldig rart.

Man skulle tro at et hvert slikt samarbeid

kunne vært gjort multilateralt gjennom BIS,

altså Bank for International Settlements.

Nei, og så lenge sentralbanken er under den

sterke sentraliserte politiske kontrollen som det er i Kina,

så ja, jeg skjønner ikke helt hvor man skal hen med dette.

Men jeg skjønner heller ikke de potensielle nedsidene,

så ja, bare en rar sak.

Nedsidene er vel, altså,

skal jeg ta på meg litt tinnfoliehatt her?

Vi har ikke hatt noe tinnfoliehatt,

det trengs en tinnfoliehatt nå.

Dette blir et sånn bittelite mikrosteg,

og så håper sikkert Kina at mange andre land

skal gjøre et sånn bittelite mikrosteg

i retning Kina, fordi at,

og så er spørsmålet,

kommer de litt nærmere til å bli

en av de store valutaene i verden da?

Jeg mistenker at Kina gjerne ønsker det,

at ikke dollaren som er den store, men...

Det er riktig også,

jeg vet ikke om dere har fått med dere,

men også BRICS-landene,

Brasil, Russland, India, Kina,

de har jo diskutert

det å få til en reservevaluta som ikke er dollaren,

noe som gjør dem uavhengige

av det vestlige finansielle systemet.

Akkurat dette tenker de helt sikkert

veldig hardt på der borte i Kina.

Ja, og et sentralbanksamarbeid

med andre vestlige land,

det må jo nødvendigvis være et skritt

i riktig retning for de.

Men jeg har en litt sånn tilnærming

til at vi skal ikke...

Altså, jeg er ikke noe glad i Kina.

Jeg synes liksom at det hadde vært veldig fint

om ikke det sto Made in China på mesteparten

av det som man får kjøpt i butikken.

Bør kanskje det offentlige Norge

begynne å tenke i retningen at

vi skal ikke invitere Kina inn døra overalt?

Det er flere som tenker på det i disse dagene,

at man skal være forsiktig med

kinesisk samarbeid.

Dette hørtes ikke ut som et skritt i den retningen,

i alle fall.

Nei. Vi var inne på BRICS og Brasil.

Vi har snakket om Brasil tidligere.

Nå er det svære demonstrasjoner der nede.

Hva går det ut på?

Ja, vi har allerede vært inne på at

man i Brasil tenker på å stenge ned X.

Så dette er rett og slett store

folkelige demonstrasjoner

til fordel for ytringsfriheten.

Egentlig er det noe som gleder oss alle,

at ytringsfrihet blir tatt fullstendig på alvor

av store menneskemengder

i et stort land som Brasil.

Er det for ytringsfrihet generelt,

eller er det direkte misnøye med at X er stengt ned?

Mitt inntrykk er at dette er veldig situasjonsbetinget.

Det er nedstengningsordren.

Selv om det handler om ytringsfrihet,

så handler det selvfølgelig om de autoritære trekkene

ved styresmaktene i Brasil,

og så særlig uttrykt gjennom rettsvesenet.

Jeg forstår jo på X fra Elon at

grunnen til at dette skjedde var at

X mottok en ordre fra denne høyesterettsdommeren

og tolket den ordren

som var i direkte strid med brasiliansk lov

og ba om en avklaring,

og fikk ingen avklaring, bare en beskjed om å gjøre som de sier.

Så sitter du i en umulig situasjon

og må enten legge ned eller bli lagt ned,

eller fortsette, men da i strid med en rettsordre

som får deg nedlagt.

Da ble det en nedleggelse.

Men det er interessant.

Det blir spennende å se hvor dette lander.

Det blir spennende å se hvor det lander.

Stemningen later jo tross alt til

å gå i retning av ytringsfriheten,

så vi krysser fingrene.

Jeg har en annen sak som kom opp

som også relaterer seg til noe vi har snakket om tidligere.

En kar som har studert for å bli lege nede i Tsjekkia,

som var en artikkel om nylig,

har fullført fem år,

og på grunn av omstendigheter i livet

så trengte han å flytte tilbake til Norge

et år før tiden, før han fullførte studiet nede i Tsjekkia,

og ønsket da å gjennomføre siste året

ved Universitetet i Oslo for å bli lege.

Dette er jo i utgangspunktet til og med kompatible studier.

Men Universitetet i Oslo sier blankt nei,

for han har ikke karaktersnittet til å komme inn der,

selv om det bare er snakk om å gjennomføre siste året.

Og da blir det stopp.

Vi snakket jo om sist

dette konseptet med å skille utdanning fra eksaminering.

Det at universitetet sitter med bukta og begge endene her

og forsvarer sitt utdanningsmonopol innenfor norske grenser,

er altså ganske skammelig.

At du ikke bare kan betale for å få fullført et studium

og ta en eksamen, og vise hva du kan.

Jeg føler meg i hvert fall trygg på at dersom det hadde vært

en større privat sektor i høyere utdanning,

så ville det vært fleksibilitet å finne

som ville fjerne dette problemet og lignende problemer.

Det har jeg jo også stusset på ofte.

Det heter jo i alle festtaler at man skal holde på med livslang læring,

og universitetet er et viktig sentrum for det.

Men jeg ser jo veldig få tilbud om for eksempel

kveldskurs i AI til voksne eller noe sånt.

Altså folk med jobb som egentlig ikke er studenter,

men som bare kunne tenke seg å øke kompetansenivået sitt på ulike ting.

At universitetet var på tilbudssiden og gjorde ting tilgjengelig

og tilpasset det til kundegrupper og sånt.

Men i stedet så går det i retning av at du har sånne integrerte

bachelor- og masterstudier hvor du må møte opp hver dag,

og det tar fra deg fleksibiliteten.

De tilbyr sommerkurs i sydlandsk mat og sånt,

hvor du kan få ekstra studielån og ekstra stipend

for å studere mat i Hellas for eksempel.

Kanskje man kunne droppet det til fordel for å ha noen kveldskurs

på noe som faktisk er matnyttig og folk kan bruke det til noe.

Jeg tror nesten at dette er en sånn kulturell trend,

altså universitetet handler ikke så mye mer lenger om

at det er et folkedannelsesprosjekt.

Det handler om at man utdanner folk i mer praktisk retning,

og da blir det mer skole,

og det tror jeg gjenspeiler seg i studentmassen også.

Det er jo slutt på at man snakker om professoren som professor,

nå snakker man om læreren.

Og det er jo kanskje det det har blitt.

Når man møter og tar fag, så har man en lærer,

da har man ikke en professor.

Man går til time og ikke til forelesning.

Ja, på et vis kan man jo si at vi har såkalt gratis

høyere utdanning i Norge,

ved at du ikke betaler skolepenger,

og det betyr at du egentlig har betalt skolepengene

på et annet tidspunkt i tid,

hva enten det er i fortid eller fremtid.

Og da er det jo en mekanisme der som gjør at du

hadde et sett med penger som du kunne bruke på noe,

eller kunne komme til å bruke på noe i fremtiden,

som du har overgitt til staten for at du skal få noe gratis.

Og det du får på kjøpet da er at du mister fleksibilitet

og valgmuligheter, og staten har plutselig nå en makt

til å innrette ting på dine vegne,

som gjør at du ikke helt får den tjenesten du har betalt for.

Det ligner jo på et par andre saker vi har på lista denne uka.

Den ene er en kar som er rullestolbruker

og bor i en leilighet nede i,

nå husker jeg ikke akkurat hvor det var,

men som har forsøkt å gå til sak mot staten,

fordi han mener han ikke får den hjelpen han har krav på.

Men han har samtidig blitt avvist,

sannsynligvis av rettssystemet,

og har da på en måte ikke noen mulighet

til å få prøvet rettslig,

om han faktisk får det han har krav på.

På den ene siden trenger man at rettsvesenet kan avvise saker

som de finner grunnløse uten å dra de inn for retten,

med det som medfølger for den andre part.

Men så er det noe med at dette er det offentlige,

og det offentlige trenger faktisk,

det må være en lavere terskel for å teste det offentlige,

for de sitter på en måte i en maktposisjon

på så mange ender i livet,

spesielt for et sånt menneske,

og da må man på en måte ha flere ventiler

og flere muligheter for å utfordre dem også.

Det må være en mye lavere terskel for å få lov til å gjøre det.

Det er ikke noe vanskelig å forstå at du må ha den ventilen.

Det er noen dårlige naboer som,

hvis de kunne, hadde anmeldt naboen hver uke

for husbråk, eller at de gikk uten underbukse i sin egen stue,

eller hva det nå var for noe.

Og at rettssystemet kan si, vet du hva,

gå hjem og legg deg.

Dette funker ikke.405 00:19:58,180 --> 00:20:00,160 Det er ingen vei i rettsvesenet for dette.

Men du er i denne bukten av begge endene,

og du er helt hjelpesløs,

og du ikke har en uavhengig instans

å snakke med og prøve saken for,

er det problematisk.

Jeg leste en annen sak i avisen her nylig,

i VG, som handlet om

hvordan du skal forberede deg på

en mulig AFP-pensjonisttilværelse.

Ja, for de som har tilgang til AFP.

Det er jo en hyggelig substituering

fra private til offentlige ansatte, det.

Det kan du si.

Nå er det i og for seg slik at det omfatter

også private ansatte etter hvert,

så lenge de har en tariffavtale i sin sektor

som inkluderer AFP.

Men det er bare at det er med å illustrere

det samme poenget,

fordi poenget med denne artikkelen til VG

er jo å si at når du fyller 50,

så må du begynne å passe på.

For da må du passe på at du går i en stilling

som er stor nok,

og at du har en arbeidsgiver som er omfattet av ordningen,

og at du står i den jobben den dagen du fyller 62.

Ellers mister du valgrettighetene.

Og i prinsippet så betaler du for det selv,

ikke sant, i form av en folketrygdavgift

eller en pensjonspremie.

Delvis, sant.

Nå skal jeg faktasjekke det litt,

fordi det som er greia er at i det AFP-systemet,

altså jeg vet ikke helt hvor avgrensningene går,

men staten driver og putter noen ekstra penger

inn i noen pensjonskasser,

og det er vel stort sett bare de offentlige ansatte

som får de pengene ekstra inn.

Dette er ikke snakk om det du betaler ekstra i skatt

for å få denne pensjonen til å være valgt,

men en slags tilleggskompensasjon

som kommer fra det offentlige.

Da er vi nok på tjenestepensjon.

Hvis du tar sånn som Statens pensjonskasse,

altså SPK,

frem til 2012 eller noe sånt,

så var den pensjonskassa ikke fondert.

Så hele prinsippet for pensjonskassa er at

frem til da var at du betalte inn fortløpende,

men det var en sånn pay-as-you-go-løsning.

Så alle pensjonsinnbetalingene gikk rett på statsbudsjettet,

og så er premissen at alle utgiftene senere

skal gå rett fra statsbudsjettet.

Det som gjør at jeg er litt skeptisk til

eller misfornøyd med AFP-ordningen,

det har mest å gjøre med at du får en slags

innlåsningseffekt,

og når du begynner å nærme deg pensjonsalder

så vil du opparbeide et krav,

altså rettigheter,

og krav på,

hvis vi snakker om det offentlige,

så kan det være på Statens pensjonskasse.

Og det kravet, det fordufter

hvis du skifter jobb til et sted

som ikke er innenfor samordning,

eller hvis du for eksempel finner ut at

«Hei, jeg har lyst til å slutte å jobbe,

før jeg kan begynne å ta ut AFP»,

da fordufter de pengene.

Og det gjør jo at folk gjør andre valg

enn hva de ellers ville ha gjort.

Så det betyr at en del folk som

ellers ville ha byttet jobb

eller kanskje ville sluttet å jobbe,

de blir låst inn til å fortsette

i samme jobb som de hadde før.

Og her er det nesten dobbelt ille,

fordi du låses inne,

men du låses inne etter at du har fylt 50,

når mobiliteten din i arbeidsmarkedet

uansett begynner å gå ned.

Det er klart.

Og så kommer staten,

og så legger de et sett med regler

og forordninger og omstendigheter på toppen,

som gjør at det er enda vanskeligere

å få gjort noe med det.

Og så har man selvfølgelig da laget et system

som er litt parallelt med de andre sakene vi snakker om,

at de inndrar dine ressurser,

og så sier de at vi skal sørge for pensjonen for deg,

fordi vi skal sikre det til alle.

Så kommer de pengene tilbake i form av en pensjon

med et sett med regler rundt,

som plutselig tar bort fleksibiliteten din

og evnen din til å leve livet ditt,

sånn som du ønsker.

Og så er det en annen dynamikk som gjelder,

og det gjør at dette er jo et betinget krav,

og det er jo en kollektiv ordning,

som betyr at hvis du dør,

så stopper kontantstrømmen,

og det betyr kanskje ikke så mye for deg,

men det kan jo bety noe for arvingene dine,

og det kan også være slik at

hvis du ikke har så god helse,

så kunne du kanskje hatt utbytte av

å slutte å jobbe litt tidligere

for å nyte den tiden du har igjen.

Og det blir i hvert fall vanskeligere,

slik som dette opplegget er konstruert.

Og det er jo dette poenget vi har vært inne på tidligere,

at velferdsstaten ser veldig snill ut

på overflaten,

men det den er nesten systematisk,

er en konsekvent omfordeling

fra de som har minst,

til de som har omtrent sånn midt på treet.

Det er fra underklasse og overklasse til middelklasse.

Og det er nesten utrolig, ikke sant?

Det er på område etter område

etter område etter område,

alle ordninger er rettet inn mot middelklassen,

og er du en av de som da har en gjennomsnittlig levealder

som er ti år kortere enn den middelklassen,

så ligger du dårligere an.

Du får mye til forholdsvis mindre utbetalt.

Ja, du begynner å jobbe tidligere,

og betaler inn,

og så dør du tidligere,

og får stått mye kortere tid som pensjonist

og på benefitsiden av det.

Vi kunne sikkert laget en to-timers episode

om pensjon og pensjonssystem,

fordi jeg lurer på hvor mange i Norge

som kjenner alle de forskjellige forkortelsene

for de forskjellige pensjonstypene og avtalene

som er offentlig pålagt, offentlig regulert,

eller bare er rett og slett offentlig pensjon.

Og siden jeg kan,

så skal jeg ha mulighet for å rakke ned

på Kristin Halvorsen

for en mengde mennesker her nå.

Vi innførte jo denne pensjonsreformen

for noen år siden,

hvor ganske mange arbeidsgivere begynte å betale inn pensjon.

Og det ble jo det,

og jeg fikk,

dette var på et tidspunkt hvor jeg byttet jobber,

og ikke bare nødvendigvis byttet jobber,

men jeg byttet arbeidsgiver innenfor samme jobben,

fordi det var noen oppkjøp og overtagelser

og litt forskjellige sånne,

endring av selskapsform og så videre.

Og Kristin Halvorsen hadde laget et unntak

som sa at hvis du hadde opparbeidet deg mindre enn,

nei, hvis du hadde vært ansatt i mindre enn 12 måneder

i et selskap,

så bortfalt,

altså de pengene som du hadde opparbeidet deg i pensjon,

de bortfalt.

Disse pengene var ikke noe fastlåst på en konto,

som bedriften måtte ha.

Du måtte ha en egen pensjonskonto,

og den er låst,

og du kan ikke ta penger ut av den.

Og det er jo for så vidt veldig fint og flott,

men det man i stedet kunne gjøre da,

var jo å bruke disse til å betale andre pensjonsforpliktelser.

Og i teorien kunne man velge

hvem man ville innbetale pensjonsforpliktelsene på,

så du kunne ansette ti stykker,

betale inn pensjonen som de hadde som en del av sin lønn og avtale,

og så kunne du egentlig, som daglig leder,

si at hele denne pensjonsinnbetalingen tilfaller nå meg,

fordi dere sluttet etter 11,5 måneder.

Og Kristin Halvorsen,

du kostet meg sånn røfflig 30 000 i innbetalinger på pensjon,

så du og jeg, vi er ikke venner.

Det er jo en annen greie også,

fordi du har den samme mekanismen,

har hatt den samme mekanismen i offentlig sektor,

fordi du har masse timebetalte som går og tar ekstravakter,

og sånn, for eksempel på et sykehus.

De betaler jo inn, ikke sant?

De betaler inn denne pensjonspremien, som alle andre,

eller som jobber som vikar eller andre ting.

Og da har det i offentlig sektor i veldig mange år vært slik at

du må betale inn uansett,

men du må ha fartstid i offentlig sektor på tre år

for å få noe ut.

Så det betyr at alle som er innom offentlig sektor

og forsvinner ut igjen,

har da vært med å bidra til offentlige pensjoner,

men får null tilbake.

Da har jeg lyst til å egentlig,

siden vi snakker om forkortelser her,

så har jeg lyst til å ta en liten runde med IPS,

individuell pensjonssparing.

For det er en ordning som egentlig håndterer

noen av de problemene vi snakker om.

Det er en ordning som passer folk som enten har en relativt dårlig

pensjonsordning gjennom jobben sin,

eller folk som gjerne vil spare utover pensjon.

Og den ordningen er slik at der eier du pensjonskapitalen din,

med andre ord,

hvis du skulle dø før tiden,

så vil arvingene dine arve kapitalen,

som er bra, selvfølgelig i de aller flestes ståsted.

Men, og her må jeg legge en liten klage på sittende regjering,

de har jo funnet ut at dette er jo altfor bra,

fordi du betaler jo ikke skatt på disse pengene før du tar dem ut.

Og dermed har de redusert det beløpet som er lov å spare på IPS-ordningen

til 15 000 kroner i året, mot tidligere 40 000.

Så ting skal liksom være kjipere enn før,

og hvis det er noe som er virkelig irriterende over med politikere,

så er det den trangen til å gjøre ting kjipere.

Det høres jo poengløst, og det er ingen andre rasjonelle grunner

til å si at vi må begrense dette fra 40 000 ned til 15 000.

Det er sprøtt.

Det er ingen rasjonell grunn.

Det er vanskelig å si noe annet.

Litt sånn bitter misunnelse, egentlig.

Jo, men sånn, i all ærlighet,

hvis folk fikk lov til å styre livene sine selv,

tror du det ville gått, liksom?

Nei, akkurat i dag har jeg litt tro på menneskeheten i Norge,

men generelt tror jeg at med ansvar kommer læring,

og sånn sett har jeg tro på det i et lengre perspektiv.

Jeg tror også det.

Men det der fikk meg til å tenke på en annen nyhetssak

som jeg har lest om i avisen siste uke.

Det er nok et eksempel på at myndighetene,

myndighetene, de elsker å være kjipe.

Her snakker vi om pensjonistene som besøker Prinsdal seniorsenter,

der de hadde organisert ost- og vinkveld,

men så fant bydelen Nordstrand ut at

nei, de kunne nok ikke servere vin på ost- og vinkveld,

og heller selvfølgelig ikke servere vin på julemiddagene

som de arrangerer hvert år.

Jeg tenker nok et eksempel på at myndighetene, de elsker å være kjipe

og gjøre livet til folk bare litt dårligere.

Det er utrolig provoserende,

og så er jo problemet med dette,

både med pensjoner og med eldresenter

og med alle andre av disse tingene vi snakker om,

er at du har også fratatt valgmulighetene,

du kan ikke velge dem bort.

De står liksom og glaner på deg hele tiden og sier

«her er vi, vi er her for å hjelpe deg»,

og du kan ikke si «jeg vil ikke ha hjelp».

Nei, for å ta en sak som er langt mer alvorlig enn dette,

dette var jo en, hva skal jeg kalle det,

en trist, men på sett og vis også litt humoristisk sak.

Så i det siste har vi jo fått fremlagt rapporten

av kommersialiseringsutvalget.

Et utvalg som skal se på muligheten for å,

hva skal vi kalle det, hindre privat initiativ

i velferdstjenester som barnehage, friskoler, asylmottak,

spesialisthelsetjeneste og den slags.

Og noe av greia der er jo også det at utvalget sier

rett og slett implisitt det at

det er dumt at folk får valgmuligheter,

for dette er sårbare mennesker,

de kan jo ikke treffe fornuftige valg,

så det er bedre om politikerne gjør det for dem.

Og det blir jo alltid veldig bra når den der

såpekokende gjengen av politikere setter opp systemer

for å gjøre det enkelt for de vanskeligstilte,

for da gjør de nemlig igjen slik at det fungerer

for middelklassen.

Skjemavelde og fyll ut skjemaer og fyll ut ditt og datt,

og så kommer du til de som virkelig trenger hjelp,

som har problemer med å lese og skrive

og forstå og orientere seg i samfunnet,

og du er tapt bak en vogn,

for du kommer deg ikke,

du klarer ikke å penetrere systemet.

– Ja, stemmer det.

– Du trenger egentlig ikke å være,

jeg tror ikke du trenger å være,

du har det dårlig til å lese og skrive eller noe av dette,

jeg tror at hvis du bare blir syk nok,

sånn at du på en måte får en,

livet blir tungt og har en høy belastning,

bare for å leve og overleve,

få seg mat og dusje,

så blir, altså den jobben du må gjøre

for det systemet, den blir så krevende at

du fort ikke klarer den.

Og da tror jeg nok det er fort å dette fra den middelklassen

og et par hakk ned på den stigen,

sånn at det er ikke noe.

– Det er klart jo, og hvis vi setter hele

dette problemkomplekset inn i kontekst,

så er det jo litt sånn at

vi står jo foran en fremtid

hvor det kommer til å være veldig store behov

for omsorgstjenester,

kanskje særlig eldreomsorgen,

også på disse andre områdene.

Og at man da liksom skal fjerne

private initiativer for å tilby disse tjenestene,

det virker jo helt høl i huet.

– Ja, men offentlig sektor er jo ikke stor nok enda.

– Nei, ikke sant. Så en stund til har vi det.

– Det er jo en annen interessant mekanisme også

som gjør at den ikke er stor nok,

fordi vi kan jo høre til stadighet

at det er en sånn voldsom sykepleier-

og legemangel i Norge.

Det mangler helsepersonell, rett og slett.

Til tross for at vi er liksom topp tre

i verden på tetthet av både sykepleiere

og leger per innbygger,

vi har likevel altfor få, ikke sant?

Fordi du fremskriver med det rammeverket vi har i dag

og den befolkningsveksten som er ventet,

og aldring, demografisk endring.

Og så minner det meg om en historie fra COVID-tida,

hvor, og jeg skjønner ikke hvorfor

mediene ikke tok tak i det tidligere,

men det får være det,

men det var Minerva som tok opp dette

som et sånn litt åpent spørsmål.

Ja, vi hører at vi mangler intensivsykepleiere,

men Sverige bruker fem på en intensivseng,

og Norge bruker ni.

Hva er det som foregår her?

Det som viser seg er jo selvfølgelig at

intensivsykepleierne og Sykepleierforbundet

har forhandlet seg frem til en ordning over tid

om at det er stadig flere oppgaver

som du bare har lov å gjøre dersom du er intensivsykepleier.

Så hvis du ligger i en intensivseng,

så er du sikret at den som kommer og pusser tennene dine

har videreutdannet seg i intensivsykepleie.

Det er relevant utdannelse.

Dette er jo ikke en fortsettelse

av et gammelt forlik fra 80-tallet,

jeg husker ikke engang navnet på det nå,

hvor de på en måte begynte å gå den veien

hvor alle skulle være sykepleiere.

Jeg sitter der nå og tenker at

det er ingen som har gjort sykepleiere

mer vondt enn deres egen fagforening.

Det er helt sikkert.

De har gjort at deres arbeidshverdag

blir så hektisk og stressende

at de ikke holder ut i sin egen jobb

i den grad de gjorde det tidligere.

Så er det bare null læringskurve.

Det kommer kanskje av at det kommer nye folk hele tiden,

og de har ikke de historiske perspektivene på det,

så de skjønner ikke hvor ting kommer fra.

Det er jo veldig vanlig det.

Dermed fortsetter man bare den samme tralten.

Men du har en annen mekanisme som bidrar til

at vi mangler sykepleiere.

Det er altså slik at veldig mange sykehussenger

har behov for bemanning døgnet rundt,

og så er det masse regelverk i Norge

rundt det å jobbe innenfor og utenfor

normal arbeidstid.

I arbeidsmiljøloven står det noe sånt som

at du skal ikke ha helgearbeid

mer enn annenhver helg, for eksempel.

Og så har sykepleierne forhandlet frem

at når man legger en turnusplan,

altså man planlegger arbeidsuken eller turnusen

for en del sykepleiere,

så er det ikke lov,

altså det er lovstridig å gjennomføre en turnus

der tillitsvalgte ikke har gått god for den,

signert på den.

Så de har en blankofullmakt til å avvise en turnus.

Sykepleierforbundet har på egen kjøl bestemt

at arbeidsmiljøloven er ikke god nok,

så for dem er det tredjehver uke.

Så det vil si, går du på dagtid,

jobber vanlig uke,

eller på hverdag,

så skal du da ikke ha mer enn tredjehver helg,

ellers blir ikke turnusen godkjent.

Resultatet av det,

dersom du har behov for for eksempel

åtte sykepleiere på jobb

for å drifte en eller annen seng døgnet rundt,

det blir et åttetimersskift,

vet du hvor mange du må ha gående på dagtid,

på hverdager,

som bare subber rundt,

for å kunne bemanne den sengen.

Du må ha over 50.

Kan man si.

Jeg begynner jo å se et kalkulasjonsproblem her.

Yes.

Det er faktisk et annet aspekt også,

som kanskje er litt mer komplisert,

men vi bor jo i et land med Senterpartiet i regjering,

og det er jo et parti som gjerne vil

ha folk boende både på skjær og vidde,

og det innebærer jo at en del helsetjenester

må være geografisk spredt,

noe som gjør at det naturlig medfører

en mindre effektiv utnyttelse av disse ressursene.

En annen ting som dere sikkert har hørt,

er jo disse kjemperare stillingsbrøkene

som sykepleiere får.

Du ansettes i 17,64 prosent stilling,

og det fremstilles jo ofte som en sånn

kvinneyrkesak.

Kvinner diskrimineres og får ikke mulighet

til full stilling, ikke sant?

Men det er jo et direkte resultat

av dette turnus-tullet.

Hvis du ansetter noen i 17 prosent,

så kan du ta de to arbeidsdagene annenhver helg,

og så får du fylt opp disse helgeturnusene.

Og hva tror du politikerne gjør da?

De sender ut et dekret fra sentralt

som sier at nå må heltidsandelen økes

med 20 prosent eller et eller annet.

Fordi de vil ha alle de positive effektene av det,

men de vil ikke gå inn i den konflikten som må til

for å få løst det underliggende problemet.

Det er en helt utrolig infleksibilitet

fra Sykepleierforbundet.

Hvis du blir sykepleier, så er det ganske naturlig

å forvente at du skal jobbe turnus.

Men man går da inn og sier,

nei, vi vil helst ha helt normale arbeidsdager.

Mest mulig.

Ja, flott.

De hadde samme problemer nede i Oslofjorden

med de som kjører disse fergene til Ruter.

Og jeg vet ikke om dere kan gjette

kjønnsfordelingen på disse fergekapteinene.

Det er kanskje mest menn.

Det er kanskje mest menn.

Jeg skulle til å foreslå 100 prosent menn.

Det vil jeg nesten gjette at det er.

Tror du det var noe,

fordi problemet var jo at du har en turistsesong

på sommeren, så mye mer behov for ferger.

Og så er det ganske lav sesong andre deler av året

når du bare har pendlere på morgenen og ettermiddagen.

Så det er ganske skjev arbeidsbelastning.

Tror du det var noe problem å komme frem til en avtale

med denne yrkesgruppen dominert av menn?

Nei.

Vi jobber som faen vi,

så lenge det er behov for det.

Og så får vi godt betalt for det.

Og så har vi slappe dager i de sju månedene

vi ikke er behøvd.

Og så er det i orden.

Nå er alle happy.

Nå skal jeg ta et par lyspunkter.

Men det var for et par års tid siden,

eller om det var et år siden,

så var det en kjempeutfordring i,

jeg lurer på om det var Numedal i Telemark,

eller det var et eller annet sted borte i området der.

Og det var veldig vanskelig å få leger til å jobbe der

og etablere seg med livet sitt der.

Så de innførte Nordsjøturnus.

Plutselig hadde de da flere søkere

enn det de hadde stillinger til.

Da ble det attraktivt.

Fordi da skulle du plutselig jobbe 14 dager,

og så skulle du ha tre uker fri eller fire uker fri,

ikke sant? Det er kjempeopplegg. 880 00:39:58,580 --> 00:40:00,600 Da hadde de selvfølgelig både legekontor og legevakt

og døgnvakt og det som var,

mens de var på jobb.

Og så hadde de fri.

Og dette er ikke et sted hvor det kommer folk på legevakten

hver natt, for å si det sånn.

Det bor ikke mye mennesker der.

Og så har man også gjort dette her

enkelte steder i landet

hvor det er litt sånne grisgrendte strøk

med sykepleiere.

Blant annet oppe i Alta.

Det finnes en hel del sykepleiere som bor i Oslo

og som jobber i Alta.

De pendler til Alta,

jobber en full uke, sju dager.

De har ti timers vakter og sånt noe,

så de har liksom gjort unna,

og så har de tre uker fri.

Og merkeligvis,

disse er jo veldig fornøyde med sin arbeidssituasjon.

Det er gjerne litt yngre folk,

de har masse kapasitet igjen,

så de tar på seg andre vakter i andre helseforetak

i de tre ukene de er hjemme,

så de tjener også veldig godt.

Men Sykepleierforbundet,

de er ekstremt negative til denne formen for løsning.

Dette liker de ikke,

dette er ikke en,

altså her får sykepleierne som tar denne turen,

de får, de tjener bra,

de får mye fritid,

og de er generelt veldig fornøyde med måten de jobber på.

Og så er Sykepleierforbundet ute etter,

nei, dette liker vi ikke.

Denne måten skal ikke folk jobbe på,

for det skal vi altså avgjøre og bestemme.

Så de har jo jevnt jobbet imot at det blir gjort på denne måten.

Det er generelt sett KS, Kommunenes sentralforbund.

som er jo en sånn paraplyorganisasjon for norske kommuner,

der man gjør en del sånne kollektive ting,

som å forhandle satser for fysioterapeuter

og en del sånne dealer som kommunene har felles.

Men det var akkurat det samme problemet, ikke sant?

Fordi alle kommuner er ikke like,

og så har KS da fremforhandlet,

og jeg tror alle kommuner i Norge er medlemmer av KS,

så det er ikke noe marked utenfor.

Og så sier de at den fysioterapitimen,

det er, jeg vet ikke, x kroner.

Og hvis du skal ha dem til Eidskog,

så er det noe annet enn Sagene.

Men du har altså ikke lov til å prisdifferensiere,

for avtalen er satt sentralt.

Og det var denne klamme, kollektive ideen

om at alle skal gjøre alt likt,

og så ser man bort fra at mennesker er ulike,

at kommuner er ulike, at steder er ulike.

Og det kan gjøre akkurat det du sier, Trond.

Pøs på med økonomiske insentiver,

betal folk for det de krever for å jobbe et sted

de ikke ønsker å jobbe,

og så ønsker de plutselig å jobbe der.

Det er så enkelt.

Betal dem, eller gi dem et rammeverk

hvor de kan ha livet sitt ved siden av.

De jobber jo sikkert ikke i Dalen eller i Alta

for at drømmen er å være der,

men drømmen om tre uker fri,

og hvis du er i etableringsfase

og har masse studielån og nå har du kjøpt deg leilighet,

så har du plutselig mulighet til å jobbe ekstra

og hente deg litt raskere inn økonomisk.

Hvis du er litt eldre og gjør det,

så er det liksom sånn,

ja, men jeg liker å ha mye fritid.

Da kan jeg tilbringe tid med barnebarn,

eller hva det skal være.

Eller du kan velge å bare ha fri.

Du kan gjøre akkurat det som passer deg.

Men så kommer den der klamme hånda

til dette fagforeningsdyret og sier,

Nei, dette må vi se litt på.

Jeg vet det har vært mye krangling om dette,

for en sånn turnus må selvfølgelig

signeres av fagforeningsrepresentanter,

og så er det lokale representanter som gjør det.

Ja, men dette liker vi jo.

Så kommer han ovenfra og sier,

Nei, det gjør du ikke.

Du liker ikke dette.

Du er ikke enig i dette.

Hvis du vil fortsette å være medlem hos oss i hvert fall.

De får lov til å fortsette å være medlem,

for de er vel livredde for at noen skal begynne å melde seg ut.

Så hvis det er mange som melder seg ut,

så kan det risikere å oppstå et nytt forbund.

Jeg tror egentlig at helsevesenet lider under noe

som preger hele det norske samfunnet,

og det er en akademisering av ganske praktiske yrker.

Det fører jo til at folk både er i et utdanningsløp mye lenger,

og følgelig selvfølgelig ikke kan jobbe i den tiden.

Men det kan nok også ha noe å si

om hvilke oppgaver de er villige til å utføre.

Hvis man tenker på,

hvis dere husker historien om Kjerkol og masteroppgaven,

så kan man si at én ting er at det var klipp og lim,

men det skjønner jeg for så vidt så godt,

for alt var jo bare svada.