Velkommen til Sidelinja.

I dag snakker jeg, Vegard Nøtnæs, og Arne Eidshagen om den nye valgloven.

Vi har fått en ny valglov i Norge.

Hva er det det går ut på, Arne?

Ja, det stemmer det.

(...)

Første mai kom det en ny valglov i Norge, og den kom som en overraskelse på en del.

Ja, ikke bare oss liksom.

Det virket som pressen heller ikke hadde fått med seg all verdens mye om dette.

Nei, det stemmer det.

Det som har skjedd, det er at det har blitt veldig mye vanskeligere å være enten et lite parti, eller å starte et nytt parti og stille lister i hele landet, altså i alle valgkretser.

Eller i og for seg enkelte valgkretser også, men i forhold til det å skulle stille i alle valgkretsene i hele landet, så har det nesten blitt helt umulig for mindre partier å kunne delta.

Så det du kan forvente er at når stortingsvalget kommer neste år, da kommer det til å være langt færre stemmesedler og valg å velge mellom når du går inn i valgboden.

Og det som egentlig har skjedd, det er at de store partiene har valgt bort de små.

Og det er jo, hva skal vi si, på en måte så har du her redusert demokratiet til et minimum på dette enkle feltet.

Fordi de har gått så langt de har lov til under noe som heter Venezia-kommisjonen.

Og det de krever helt konkret er at du må ha underskrift fra 1 prosent av de stemmeberettigede ved forrige valg.

Og det kan man jo tenke seg, det er veldig mange stemmeberettigede i Norge.

Så for det første skal du ha en underskrift fra 1 prosent av dem.

Og så nærmere bestemt så er det sånn over 38 000 underskrifter som må samles inn, og de må samles inn jevnt over hele landet hvis du har lyst til å stille en...

Hvis du skal stille nasjonalt, ja.

Ja.

Og det er jo tungt for dem som da ikke kommer med.

Det er riktignok et vannskille her som går på det å ha fått 5 000 stemmer i forrige valg.

Hvis du gjorde det, da er du på en måte in the clear.

Hvis du ikke gjorde det, da er du egentlig ute nå.

Da er du faktisk fucked, ikke sant?

Ja, ja, ja.

Fordi hvis du oppnådde over 5 000 stemmer i forrige stortingsvalg, så får du lov til å stille etter såkalt forenklet regelverk.

Så i stedet for å stille med...

Ja, hvis du er i Oslo så må du stille med nesten 5 000 underskrifter for å få lov til å fremme et listeforslag til valget.

Ja, det stemmer.

Og hvis du får lov til å stille etter forenklet regelverk, det vil si at du er et registrert parti, og du fikk over 5 000 stemmer i forrige stortingsvalg, eller faktisk om du er nyregistrert fordi du får den sjansen første gangen du stiller, så holder det at du selv underskriver og sier at du er tillitsvalgt for partiet, så her er listene våre.

I Oslo er det altså å samle inn 5 000 underskrifter, eller 4 938 eller et eller annet sånt nå.

Tidligere var det 500.

Ja.

Hvis du måtte gjøre det manuelt for å stille en liste, 500 stemmer var et tak i alle fylker, i alle valgkretser.

Ja, og det er jo lett enkel matematikk det å si, og det var forskjellen på 500 og 5 000, og da snakker vi ikke engang om at de 5 000 kjøper deg hele landet, de kjøper deg bare retten til å stille en liste i Oslo.

Og det er egentlig ganske infam måte å gjøre det på, fordi du er liksom ikke den som driver sverdet gjennom noen, men du tvinger de små partiene til å gjøre det selv og avvikle virksomheten sin.

Ja, det er noe uverdig over det.

Vi kan jo med rimelighet slå fast og flagge her, vi har jo begge vært til Liberalistene, og vi har som parti bestemt oss for, eller i hvert fall tatt initiativ til å starte prosessen med å legge ned partiet.

Ja.

Fordi som jeg pleier å si, vi kan faktisk regne, og dette går ikke opp, så vi kan ikke holde på på denne måten.

Og så er det noe veldig uverdig over det, at du skal fly rundt med lua i hånda, og så skal du spørre masse folk som ikke engang har noe lyst til å snakke med deg, ikke sant?

Kan du være så snill og underskrive her så vi får lov til å stille en liste for å prøve et sett relativt, etter norske forhold, radikale idéer?

Så det er jo en sånn der...

Nei, du kan jo tenke deg selv hvis du blir stoppet på gata av allverdens folk som ber deg om å underskrive på et eller annet rart politisk parti som du kanskje aldri har hørt om før, hvor du kanskje ikke så nødvendigvis har en kjempevillig innstilling til det.

Og når vi er inne på det, så er det jo faktisk en ekstra vanskelighet gitt i denne valgloven, at en person får bare underskrive på et parti for et valg.

Sånn at det er ikke mulig å ha noen Tordenskjold-soldater her som signerer for alle småpartiene.

Nei, her har vel til og med valgstyrene flagget at de tror ikke de har kapasitet til å sjekke underskrifter, for det er så mange underskrifter.

Ja, det skjønner jeg godt.

De sier at hvis de kommer inn på papir, så tror de ikke at de har noen reell sjanse til å sjekke at de ikke står på en annen liste også.

Nei, nei, ikke sant.

Så det er ganske fascinerende, det fremstår.

Jeg vet ikke om det er gjennomtenkt eller ugjennomtenkt.

Hvis det er gjennomtenkt, så er det infamt, og hvis det er ugjennomtenkt, så er det uansvarlig.

Jeg har tenkt i begge deler selv.

For det virker jo på en måte som en urimelig ting å vedta.

Så jeg lurer litt på om de vet noe som de ikke helt innså konsekvensene av den gangen de gjorde det.

På den andre siden så er det klart at hvis du er etter de store partiene, hvis du er etter de styringspartiene, Høire eller Arbeiderpartiet, så vil det jo være lett for deg å tenke at politikk, det betyr det vi holder på med, ikke det små tullepartiet de burde holde på med.

Men hvis man da er i et lite tulleparti, så tenker du kanskje litt annerledes på det.

Så setter du kanskje pris på det at du får gitt uttrykk for andre synspunkter, en annen ideologi, og at du får muligheten for å finne støtte for dette i et politisk valg.

Vi må jo kunne si av egen erfaring at det er jo ikke sånn bare for moro skyld at man driver et småparti, for det er ganske mye arbeid.

Det er mye sånn papirflytting og administrasjon.

Så man legger jo uendelig mange timer i det.

Jeg vet ikke hvor mange årsverk som er lagt ned i Liberalistene over de ti årene de har eksistert, men det er en evighet med underskriftinnsamling og ståing på Karl Johan i valgkamp og valgboder over hele landet.

For å prøve å pushe et sett med ideer som ikke er veldig godt representert i dagens veldig enhetlige sosialdemokratiske landskap, og så er jo grunnen til at man legger innsatsen i dette er at man føler at det spekteret av utvalg som er, la oss si, de som er representert på Stortinget i dag, de representerer ikke noe sånn bredde som også favner oss.

Vi kan jo si for vår del, så tror jeg, jeg oppsummerer oss begge hvis jeg sier at vi er positive til innvandring og sånn progressiv i tankesettet.

Men vi har også lyst til at budsjettet skal gå opp og at staten skal være mindre.

Og det er ikke noen parti i Norge som representerer det.

Selv ytterste Høire innenfor mainstreamen gjør jo staten større.

Ja, det stemmer det.

Det er nesten så man skulle tro at det ikke fantes noe Høire i den forstanden.

Det er jo litt som han sier, han professor Magne Mogstad, at Høire er jo ikke et markedsparti lenger.

Det har jo blitt en støtteklubb for de rikeste prosentene her i landet.

Og da tror jeg han tenker på alle kompiskapitalistene som får penger gjennom ulike støtteordninger og aktiv næringspolitikk.

Men hvis du er enig i disse tingene, så synes du det er viktig å gi uttrykk for dem, og du synes det er viktig at velgerne skal kunne få gitt uttrykk for dem.

Og det har de store partiene bestemt at det skal man ikke få.

Det synes de ikke er så viktig.

Fordi du kan jo bare stemme på en av oss.

Vi har jo 8-9 partier som du kan velge mellom.

Hva er det du sutrer over?

Hvor alle ni vil gjøre staten større.

Hvordan kan man klage?

Nei, ikke sant.

Nå skal jeg si at det er klart.

Det er jo litt forskjell på retorikken blant stortingspartiene.

Men jeg påfallende liten forskjell i de alternative statsbudsjettene deres.

Ja, de dytter litt på innretningen her og der.

Men egentlig til, hva skal vi kalle det, styringspartienes forsvar her.

Det er klart at det er en odde gjeng småpartier vi har til lands.

Og en ting er jo, som du var inne på, Liberalistene.

Liberalistene er jo et konsekvent ideologisk parti og har jo egentlig ligget helt i grenseland og har delvis vært over og over denne grensen for å stille liste på forenklet grunnlag.

Ja, men jeg får lov til å spille inn at det eneste valget vi ikke, nå har vi strengt tatt bare stilt til tre stortingsvalg, det første var bare i Oslo.

I 2017 så var vi over, og i 2019 så var vi rett under.

I 2017 så var vi over, og i 2021 så var vi rett under.

Så vi er jo et sånt parti som var i grenselandet, for det er sånn, men når man kommer med reglene et par år etter at det valget hadde vært, så er våre skjebne forseilet.

Så for alle praktiske formål så har de vetatt at vi kan ikke drive videre.

Fordi det er ingen sånn kaloriregnestykker som går opp i dette.

Nei, stemmer det.

Hvis man tenker seg et annet, så kan man jo også tenke på, hvor ville for eksempel Miljøpartiet i Grønne vært i dag?

Det ville kanskje ingen ha hørt om.

Nei, og det er klart, jeg kjenner jo et par som du nå gjør mer sugne på denne valgloven, og hadde ønsket at den hadde kommet tidligere.

Men faktum er jo at MDG, de var under denne grensen tre ganger på turen opp.

De ble jo stiftet i 1989, det er ikke alle som vet det at de har vært rundt så lenge.

Men de var jo et bokstavlig talt tulleparti, sett fra mainstreamens ståsted.

Ja, det var et langt løp.

Ja, og de hadde et parti preget av, det var jo sånne her Gaia-folk og mye treehuggers, liksom.

Og så hadde de en sånn opprydning litt ut på 2000-tallet, sånn 2006, 2007, 2008, 2009.

Og fikk et gjennombrudd egentlig i 2013.

Før det så var de et mikroparti.

Tre stortingsvalg på veien, så hadde vi måttet løpe rundt og samle inn 35-40 tusen underskrifter for å få lov til å fortsette å stille til valg.

Ja, og det tror jeg vi kan si at det hadde bare ikke gått.

Da hadde de vært kvalt.

Og da hadde vi ikke hatt åtte eller ni partier på Stortinget, da hadde vi hatt seks eller syv.

Fordi pasientfokus er jo samme greie, og Rødt er det samme greie, i hvert fall hvis du tar det på et 20-årsperspektiv.

Ja, hvis du tenker på Rødt som en forlengelse av Rød Valgallianse, så er det klart at, og det tror jeg man kanskje kan gjøre i den sammenhengen her.

Det tror jeg er rimelig å si.

Ja, så tror jeg at vi kan være trygge på å si at vi hadde ikke åpnet Rødt på Stortinget i dag med dagens valglov.

Nei, men jeg tror heller ikke det, altså.

Nei.

Og da er det to av de mainstreametablerte partiene som hadde vært ute, og historikken til Rødt og MDG hindret jo ikke dem heller i å tenke at hvorfor står denne stigen her etter oss, liksom?

Skulle vi ikke bare tatt den med oss videre?

Ja, og det gjorde de.

Det er jo det eneste rasjonelle.

Men da skal vi kanskje gjøre feil rett og slett og si at i prosessen så sto vel både Venstre og Rødt for en litt mer liberal ordning, også ved å si at man bare trengte en halv prosent av alle stemmer bestemmer, men også det ville jo vært en dramatisk innskjerping fra den loven som gjaldt før 1.

mai i år.

Ja, de skal ha for tanken, fordi de satt i komitéarbeidet og prøvde å moderere det litt, og advarte at dette kunne få store konsekvenser.

Problemet er jo at en halv prosent ville jo vært en ekstrem skjerpelse det også.

Så bare ta eksempel Oslo.

Straffen for ikke å lykkes på nasjonal basis er da tidoblet med den nye loven.

Med det moderate forslaget til Rødt og Venstre så ville den bare vært femdoblet.

Vil du ha én eller to dødsstraffer, lissom?

Ja, ja, ja.

Og igjen da, jeg er ikke sikker på om de skjønte det, og skjønte de det så var de i hvert fall ikke særlig sympatisk.

Nei, og i mitt hode så er det jo slik at hvis det man gjør her i livet er å forvalte makt over andre mennesker, så skal man jo faktisk vite hva man gjør før man gjør det.

Og det her våre impulser er litt fine, fordi at du tenker liksom at hvis jeg ikke har full kontroll på konsekvensen av dette, så bør vi sannsynligvis ikke ha noe lov på det, eller noen regler på det, eller en regulering på det, eller en skatt på det, eller hva som helst.

Ja, altså, hvis vi ser på det store bildet, så ville jeg jo ha tenkt sånn at er det en bra ting at det kommer utfordrere, eller en dårlig ting?

Jeg hadde jo absolutt tenkt at du må legge sånn nogelunde til rette for at utfordrere kan komme, og fange opp nye strømninger, utfordre de etablerte.

De etablerte politikerne burde jo egentlig omfavne det at det finnes utfordrerpartier som står klar til å ta plassen, dersom de skulle få tilstrekkelig støtte i befolkningen.

Ja, det er litt sånn NRK før TV2, og Televerket før Telenor, og norske meierier før Synøve.

Ja, litt sånn.

Og incidently så er det da, det er på en måte Televerket som får lov å bestemme om de skal utsettes for konkurranse eller ikke.

Og det er en litt sånn patetisk greie.

En ting som slo meg, som vi kanskje ikke nevnte i begynnelsen, vi nevnte den der Venezia-kommisjonen.

Så bare for å ha sagt da, hvis noen blurer på det, så var det en kommisjon som dukket opp omtrent, altså vet du noen falt, fordi man ønsket å sette noen rammer for hva som representerte det vi tenkte på som sunne og fornuftige demokratier.

Sånn at de som ramlet ut av Østblokken og skulle etablere nye demokratier, hadde et sånt litt sett med retningslinjer å forholde seg til.

Ja, så de publiserer normer for hva som er en god praksis og ikke i valgordninger.

Og hva som er for drøyt og hva som ikke er for drøyt.

Og hvor grensene går for litt sånn gjengsforståelse.

Og da er det det interessante, som du nevnte da, de har sagt som et absolutt maksimum at 1 prosent krav til signaturer er helt maks.

Men du må gjerne ha det mye lavere.

Så selvfølgelig går det for 1 prosent, sier det Høire som hadde...

Ja, ikke sant?

Det er fine folk, og de brukte jo Venezia-kommisjonen som referanse for at de valgte 1 prosent, fordi Venezia-kommisjonen anbefaler, sier de.

Og så nevnte du at du må ha unike signaturer.

Så hvis vi og Feministisk initiativ, og NKP og Folkets parti måtte ut og samle underskrifter, så er det hvis vi får tak i han på gata først, så hjelper det ikke hvor mye Folkets parti maser.

Han har allerede committa til oss.

Hvis han har gjort det digitalt.

Hvis han har gjort det på papir, og tenker, du vet hva, jeg signerer for Liberalistene og for Folkets parti, fordi jeg syns at alle bør kunne få stille til valg.

Da blir det strøket på begge lister.

Hvis valgstyret orker å sjekke.

Noe som jeg så vidt håpet å komme inn på, det er jo på en måte til forsvar for maktpartiene, styringspartiene.

Det er mye rart i denne partijungelen.

Ja, hva skal vi si?

De partiene som er påvirket der, det er jo pasientfokus, de var jo kanskje nærmest for å kunne komme over.

Så er det Liberalistene, som også bare har manglet 480 stemmer.

Det er jo egentlig bittert å være så nær, men akk så fjern.

Folkets parti, den gang stilte de vel som Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger.

Deretter så kommer litt rarere Alliansen, som kanskje er lettere å forstå at man ikke er så glad for.

NKP er selvfølgelig borte.

Det var et parti som bare fikk 301 stemmer forrige stortingsvalg, og på den siden er det jo et parti med 100 års historie i norske valg.

Og det er liksom akkurat nå også, de har holdt på siden 1923.

Så kommer noen napper teppe under beina der.

Det er sprøtt.

Kystpartiet var jo faktisk inne med Bastesen.

Det er jo et nok så marginalisert parti.

Generasjonspartiet er et Bergens initiativ.

De kommer jo også til å være borte.

Piratpartiet, hva heter de nå?

Det kalles jo en sånn teknologi-noe.

Har de droppet Piratpartiet i navnet?

Jeg tror det, og det som er sånt bra navn.

Jeg tror ikke det er bra markedsføring å droppe det.

Nei, det tenker jeg også.

Nei, det tenker jeg også.

Men det er egentlig ikke poenget.

Poenget er at det kan folk bestemme selv, om de synes at det er tullinger, eller om det er partier som de har lyst til å stemme på.

Men det som er litt viktig å huske på, er at folk vet jo ikke sånt selv.

Så det er litt viktig at elitene på Stortinget kan hjelpe folk litt med å ta de riktige valgene, som er å stemme på dem.

Det er klart, å stemme på dem.

Hva skal du gjøre nå da?

Skal du stemme på Høire eller Arbeiderpartiet, når de små alternativene er borte?

Det er jo naturlig, selvsagt.

Jeg tenker at de som har annullert ti års arbeid i det partiet jeg har engasjert meg i, det er jo en veldig fin insentivmodell, hvis jeg da går og stemmer på de partiene som stemte dette gjennom.

Så det tenker jeg jo er litt sånn kapo-systemet i konsentrasjonsleirene.

Ja, ja, ikke sant?

Du skal ha det til dine egne, ikke sant?

Ja, ja, du skal piske deg selv.

Det er litt sånn en ordning om at de små partiene skal gjøre slutt på seg selv.

For min egen del så kommer jeg til å si at jeg stemmer på Liberalistene likevel.

Jeg bare tar en blank stemmeseddel og skriver Liberalistene på den, så kommer jeg til å si at det blir en vraket stemme.

Men det kommer til å synes.

For én valgfunksjonær et eller annet sted.

Et eller annet sted.

Men det er rimelig å si at det vil aldri telles opp eller systematiseres på noen måte.

Så selv om det er ti tusen stykker som skriver Liberalistene eller Feministisk Initiativ eller et eller annet annet parti på, så er det bare en symbolhandling på et vis.

Det er en symbolhandling, skjønt...

Når du sier det, så siste stortingsvalg så var det nærmere 3000 stemmer som ble vraket, og det skjer jo fordi folk har, ja det kan være mange grunner til at noe ble vraket, men det er nok fordi at noen har protestert på valget.

Så egentlig hvis vi skulle ha valgvake og måle fremgang, så hadde vi sett på de blanke stemmene forrige stortingsvalg, og så følger vi med på økningen i de blanke stemmene dette valget?

Nei, nei, nei.

Det gjør vi ikke.

Vi ser ikke på de blanke stemmene, vi ser på de vrakete stemmene.

Åh.

Det er greia.

Riktig.

Men hvis du har levert en blank seddel?

Du kan, du behøver ikke gjøre det heller.

Ja, og da er jeg helt sikker på at den blir vraket, og at det ikke går til fordel for Høire, for det hadde bekymret meg litt.

Ja, og da er jeg helt sikker på at den blir vraket, og at det ikke går til fordel på Høire, for det hadde bekymret meg litt.

Det har du jo rett i, men du kunne jo valgt Krf.

Jeg tror jeg skal ta med sånn sprittusj, så det er liksom ordentlig tydelig, at dette er ikke greit.

Ja, ja, ja.

Nei, men altså verden, det er en gal verden.

Det er jo rimelig å si, altså det er noen partier igjen, som ikke har stemt gjennom dette, og som fortsatt stiller til valg.

Og av de så er det, ikke sant, det er Konservativt, de som tidligere het Partiet De Kristne, også er det Pensionistpartiet, også er det Norgesdemokraterne.

Er det noen flere da?

Uff, ja, skal vi se, som hadde da tilstrekkelig mange...

Som hadde tilstrekkelig siste gang, så de får stille etter forenklet regelverk denne gangen også.

Vi antar jo at INP kan stille, sannsynlig.

Men problemet er jo at de splitter seg, så det er ikke helt godt å si hva som er hva, og hvem som er hvor, og...

Nei, det er...

Fordi lederen der, han har sitt eget parti, noe som heter...

Norsk Industripartiet.

Ja, ikke Industri- og Næringspartiet, er det opprinnelige, også er det at Det Norske Industripartiet er det nye med de gamle.

Ja, ja, ja.

Folkefronten av Judea.

Alt det der.

Ja, jeg vet ikke om de har...

For det kan jo fort annullere, hvis en av dem viderefører resultatet fra siste gang, så får de stille, men begge halvdeler får i hvert fall ikke stille.

Nei.

Så det blir spennende å se hva de glemmer.

I prinsippet, men jeg tror faktisk at Norsk Industripartiet vil finne det vanskelig, men...

Men de er nystiftet, så de får faktisk stille første gang.

Så da kan det hende at det ordner seg for begge fløyer, og så stiller de til valg og konkurrerer mot hverandre, slik at begge kommer under 5000, og så er de også følgt.

Ja, ja, ja.

Det blir bra.

Dette er jo en type absorberende grense, ikke sant?

Hvis du faller under på et valg, så er du på en måte ute.

Jeg har jo merket for eksempel at Partiet Sentrum, som jeg glemte å nevne...

Ja, de er også inne.

De fikk jo over, så vidt jeg vet, over 5000 sist.

Stemmer det.

Men er det sikkert at de gjør det neste gang?

Nei, det er det slettes ikke.

Nei.

Og da er det jo liksom sånn, hvis du ikke etablerer deg som et stortingsparti ganske radig, så vil du før eller siden treffe den grensen, ikke sant?

For du treffer ikke planken et valg.

Det er klart det.

Og da er du bare død.

Ja.

Og det som er litt rart med akkurat det, det er jo som om de etablerte partiene bestiller at det skal være populistiske partier som er de partiene som skal komme opp.

Kanskje det er gunstig for dem, men det å være et ideologisk konsistent parti og bygge sten på sten har blitt veldig, veldig vanskelig, og det synes jeg er trist for Norge og den norske demokratiet.

Ja, ikke sant?

Og bare for å forklare mekanismen i det,

det at du ikke får anledning til å drive over flere valg,

slik MDG fikk muligheten til,

og slik Rødt fikk muligheten til,

og det at du ikke får anledning nå

til å drive over flere valg

og risikere å mislykkes et valg,

slik at du bygger organisasjon,

og du bygger erfaring,

og du forbedrer deg over tid,

og du har alle disse prosessene som skjer

internt i organisasjonen.

Du skal ha litt sånne ideologiske krangler internt i partiet, og det skal gjøres opp, og det tar en stund, og så skal du ut og finne et budskap som treffer velgere, som ikke er din ideologiske klubb, liksom.

Og det tar litt tid å avstemme.

Nå er det bare å glemme, du kan ikke holde på sånn lenger.

Nå er det å finne en eller to overskrifter, som du hater vindmøller, eller stopp innvandringen, eller ned med skattene, eller et eller annet sånt noe.

Så må du bare kjøre på, kjøre på, kjøre på, og du må helst finne noe som er i tiden, og så må du være unyansert på det.

Du må rett og slett bare rope det ut.

Du må dra til det, det er klart det.

Ja, for du må ha oppmerksomhet, for du har ikke råd til å lande under 5 000 stemmer.

Nei.

Det er jo 10, 12, 14 partier i Norge som har under 5 000 stemmer hvert stortingsvalg.

Fordi de er små, de drifter, ikke sant?

Kystpartiet, Feministisk initiativ, NKP.

Og jeg mener sånn, jeg kommer ikke til å stemme på NKP eller Feministisk initiativ, men jeg mener de representerer jo helt klare, meningsfulle, distinkte ideologiske ståsteder, som ikke er representerte på Stortinget, som mangler, og jeg mener Feministisk initiativ driver jo ikke, fordi de mener SV gjør en god nok jobb på feminismen, ikke sant?

De har et eller annet syn på at dette må strammes opp skikkelig, her er det ting som skal skje.

Og det samme er det jo med oss, ikke sant?

Så vi driver Liberalistene, fordi... nå er det store gåsetegn:

Høiresiden i Norge er jo ikke en Høireside, det er jo bare en sånn der sosialdemokratisk klubb.

Nei, altså, nå tror jeg sikkert at de er, at folk som sitter på Stortinget, at de syns at det er kjempestore ideologiske forskjeller i det vi er mellom, da.

Men det er en del av oss som kanskje ikke syns at de ideologiske forskjellene er så veldig mye å skrive hjem om.

Det er liksom, så vi har hatt åtte år med blåblå, eller blågrå, eller mørkeblå regjering.

Ikke sant?

Åtte år med så blått du kunne fått det innenfor mainstream i Norge.

Så konservativt, så borgerlig, så liberalistisk om du vil.

Og da har altså statens andel av økonomien gått fra 55 til 6, 7, 8 og 60 prosent.

Og det er prosentpoeng.

Så staten har vokst med 20 prosent på åtte år.

Hele den retorikken med lavere skatter og mindre stat, det er bare keiserens nye klær, hele greia.

Så valgloven, den er ikke god for dette landet, det er helt sikkert.

Nei, og det er vel, jeg må jo si at hvis noen som hører på dette opplever at dette var litt sånn sjofelt spill fra de etablerte partiene, så er det bare en måte å bli kvitt dem på, og det er å ikke stemme på dem altså.

Man må slutte å stemme på disse etablerte partiene, fordi de roter og sløser og trekker opp stigen etter seg.

Og de er til dels inkompetente, den der stortingsgarasjen og regjeringsbygg og alle disse tingene, de setter opp sånn at alle budsjetter sprenges og de vet ikke hva til.

Hvordan er det mulig, du vet hvor utsatt du er, du har liksom fokus på deg hele tiden og sånn, det er bare sånn du driter i det.

Hva er det som skjer?

Men du har et system i Norge, hvor det du setter opp er valglister, der valglisten sammensettes av litt sånn nærdete partiorganisasjoner rundt omkring, og så stemmer du på en hel liste, og så er det noen på den listen som kanskje har gjort noe tåpelig, men det er jo noen du liker også, og så blir det å stemme på en hel liste allikevel.

Og det er jo interessant også, for det er jo det de ikke har tatt, eller det de har gjort med den nye valgloven, det er jo å fjerne muligheten for å stryke folk, og endre på valglistene i det hele tatt.

Og det er jo en sånn interessant, de som lager reglene ser det veldig fra partienes ståsted, at det er fint for oss hvis vi bare kan bestemme alt, og du får mindre valgmulighet som velger.

Både i utvalget av partier, i hvordan listene er satt opp, og ja, det er ikke noe kledelig.

Nei.

Så.

Nei til den nye valgloven.

La oss slippe til alternative stemmer, det er det vi trenger.

Yes.

Takk.

Ansvaret for alle tekniske problemer med denne podcasten påligger meg, Vegard Nøtnæs.

Jinglen er komponert, produsert, spilt og perfeksjonert av Vegard Gundersen.