Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og

de som vil høre om dansk politikk på

et forståelig språk.

Rundt bord i dag, påskehare og resident danske,

Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, det har jo vært valg i Danmark.

Det har det.

Det følger ikke norske medier i særlig stor

grad med på, for det er så nære,

og det er så interessant.

Det er bare USA vi dekker politikk.

USA og kanskje Storbritannia.

Ja, kanskje Frankrike.

Kanskje.

Men det er jo, valgkampen i Danmark har

jo spent opp et interessant lerret å se

oss selv gjennom.

Vi her i Norge med tusenvis av milliarder

på bok, sier at vi mangler penger om

å øke skattene.

Danmark har ingen olje, men staten har gått

med overskudd i 16 år på rad, og

nå vinner partier som vil kutte skattene enda

mer.

Og da er spørsmålet om det er de

eller vi som har forstått økonomi her?

Altså, jeg tenker at har de overskudd så

er det fint, men da er det jo

også rom for å kutte skatt.

Det er jo det.

Og så er det alltid rom for å

kutte stat.

Jo, det er et eller annet rart, for

denne handlingsregelen vår høres jo veldig ansvarlig ut.

Den er jo ikke det.

Nei, med økende finansiell formue er jo de

pengene som renner inn i økonomien nå så

massive i størrelse, at mer og mer og

mer i vårt samfunn blir offentlig.

Politikerne legger seg til vaner med høyere offentlig

forbruk, og det at de alltid kan love

mer, og takke seg til å ikke ha

norsk syke, og faktisk tenke at vi må

faktisk ha overskudd.

Nei, og i Danmark så har de jo

vett på å advare mot norske sykene, eller

det norske systemet.

Det har jo blitt et sånn skrekkende eksempel

på hvordan man ikke skal drive statsøkonomi.

Ja, det er det.

Og det er jo interessant, fordi sosialdemokratiet i

Danmark, han som heter Fredriksens parti, de har

jo ønsket, og de har jo trukket frem

Norge som sånn, se hva hvis de kan

gjøre, så kan vi også.

Og så har det stort sett alle andre

gjort akkurat det samme, og trukket Norge opp

på hattene og satt, skrekk-eksempel.

Det der skal vi ikke gjøre.

Og det skal jeg jo innrømme, at å

være del av en debatt der den type

skattegrep blir sett på som skrekk-eksempel, eller

i hvert fall at det kan sies offentlig

og tas på alvor og faktisk gi medvinn

til partier som vil kutte skatt videre.

Jeg har lyst til å dra en helt

åpenbar parallell her.

Når vi til Fredriksen bruker Norge som et

eksempel på, se hvordan det er mulig å

gjøre dette, så er det litt sånn når

vi ser enkelte i ytterkokovensterlandet i Norge, peker

til Venezuela og Cuba og sier, se hvor

bra det ble der da!

Jeg føler at det er litt det samme

segmentet.

Vi har jo en favoritt i Danmark, vår

venn Alex Vanopslagh, som vi til og

med har hatt på besøk for å snakke

på landsmøte vårt for en del år siden.

Han kanskje begynner å nærme seg 10 år

siden, men det var noe hyggelig.

Han er jo en veldig markant frontfigur for

liberal allianse.

Vanskelig å stave, men lett å sette krysset.

Det var vel hans første valgkampanje?

Ja, han er morsom, ikke sant?

Han er selvironisk morsom.

Lager videoer som er både selvutslettende og litt

sånn frekk angrep på motstandere.

Men det er gjort med glimt i å

gi oss skjerm.

Ja, og litt informativ samtidig.

Er det noe med det?

De er ikke nakne.

Nei, det er ikke det.

Liberal allianse, ikke at de har gjort noe

bra kvalg, men de har gjort det bedre.

De har gått fra 14 til 16 mandater

i folketinget.

9,4 prosent.

Det danske partisystemet er noe videre anlagt enn

det norske.

De har en sperregrense på 2 prosent, som

gjør at du får en del flere småpartier,

og det er ikke den konsentrasjonen av makt

som det har vært i Norge mellom, la

oss si Arbeiderpartiet Høyre og FRP.

De tre er betydelig større partier enn de

andre.

I Danmark er det bare Sosialdemokratiet som runder

20 prosent.

Og de har 14 partiene nå til og

med.

Ja, og overraskende mange av dem er 6

-8 prosent.

Så alle partiene er en liten seriøs blokk

i seg selv.

Og så er det nominelt, så er det

venstresiden som har flertall, men det er ikke

rent flertall, de har simpelt flertall.

For blokken på høyresiden er mindre enn blokken

på venstresiden, men ingen av dem har flertall,

og i midten ligger Moderaterne.

Med Danmarks tidligere statsminister, Lars-Løkker Rasmussen.

Nettopp.

Det er jo litt sånn rart i seg

selv, fordi Lars-Løkker Moderaterne var et parti

som er nyere enn hans statsministertid.

Han var statsminister for Venstre.

Ja.

Og Venstre og Sosialdemokratiene, eller Sosialdemokratiet, heter hver

parti der, de har jo byttet på regjeringsmakt

i 25 år, ikke sant?

Frem og tilbake, frem og tilbake, frem og

tilbake.

Og så har det blitt masse styr internt

i Venstre, så uten sammenligning for øvrig, så

har Danske Venstre splittet seg i tre, og

det er jo ikke helt ukjent for Norske

Venstre, eller?

Nei.

Det går litt i alle retninger.

Det er vel knapt et parti i Norge,

bortsett fra Høyre, som ikke springer ut fra

Venstre.

Ja.

Men de sitter nå med 10,1 prosent

av stemmene denne gang nå.

Ja.

Marginalt større enn Liberal Allianse.

Ja.

Men det er da minus fem mandater for

deres del.

Så du kan jo si at de har

jo mistet 50 prosent av velgerne sine.

Det kan man si, og likevel så blir

de kingmakers.

Ja, eller Moderaterne er vel de som blir

kingmakers her, tror jeg.

Har ikke Moderaterne vi snakket om?

Jo, vi har snakket om Venstre her nå.

Å, ja.

Unnskyld, unnskyld.

Nei, Moderaterne, de har mistet to, og er

nede på 7,7 prosent.

Det som er litt morsomt med det, det

er interessant, det er at hvis du går

6-7 måneder tilbake igjen, så var de

under den danske sperregrensa på to prosent på

målningene.

Ja, det klarer jo selv ikke norsk Venstre.

Nei.

Ja, de skal jo en forhold til hvis

de jobber.

Skal vi gjøre et veddemål på det?

Sette Abid på saken, så tenker jeg.

Nei, ikke bare det, men nå tror jeg

faktisk Guri Melby har satt seg selv på

saken.

Så jeg har troen på Venstre ut av

Stortinget ved neste valg.

Skal vi ta en sånn liten seivo inn,

så jeg forteller hvorfor jeg tror vi blir

kvitt Venstre?

Ja, gjør det.

Venstre har nå sånn veldig, veldig klart med

Guri Melby sagt at vi skal ikke inn

sammen med Fremskrittspartiet, og dermed så kan ikke

vi være sammen med høyresiden i norsk politikk.

Og det er fordi da mister vi inn,

vi har noen som er interesserte stempeholdsmenn som

ikke liker FRP.

Ok, greit, her er problemet.

Hvis Venstre ikke skal operere sammen med høyresiden,

så må de operere sammen med venstresiden.

Så de skal da også gå inn på

venstresiden sammen med følgende politiske ståsteder.

Kutt i sykelønn, mindre fagforening, og først så

kommer de til å miste alle sympativelgerne som

vanligvis stemmer høyre, for da er det ikke

noe interessant å hjelpe Venstre, ikke sant?

Jeg tror ikke høyre har så mye sidefleske

igjen og låner bort til Venstre uansett, så

det tror jeg ikke gjør store forskjell.

Men det sidefleske som er det, det blir

borte.

Det er helt sikkert.

Og så vinner de ikke en velger på

venstresiden, med det synet de har på...

Jeg har troen på at Venstre selv utsetter

seg med Guri Melby bundet til Masta, og

der kommer hun til å stå.

Og jeg må jo si, og det er

en observasjon som støtter din her, når du

snakker med folk som har litt gått ut

på venstresiden, så man tenker jo på Venstre

som et stuerent parti, midterste, indre, ytre sentrum,

ikke sant?

De blir snart kanslerte jo.

Ja, ja.

Når du kommer langt ut på venstresiden, så

vil du se en sånn...

Det er en forakt med nerve overfor Venstre.

Det er det råttneste dritale møkka-partiet, det

går han over, ikke sant?

Fordi at de fremstår snille, men de er

slemme.

Ja.

De har sånne borgerlige prinsipper i bånd et

eller annet sted, og det «rubs us the

wrong way».

Men de pakker det inn i en sånn

ytre sentrum, snillistisk bærekraftspinn.

Alt er fint, og miljøet er viktig, hvis

de har velgere de ikke skulle hatt.

De kommer jo til å miste masse velgere

til MDG, som tenker at hvis Venstre ikke

er på høyresiden, så kan vi så stemme

MDG.

Fordi da har vi ikke noen påvikning på

høyresiden likevel.

Så da kan vi ikke så god vide.

Jeg sliter med å forstå hva Venstre tenker.

Jeg applauderer Venstres valg.

Heia, Guri Melby.

Måtte du stå over massen til skipet går

helt til bunns?

Det er «fine by me».

Men det var da norske Venstre.

Skal vi fortsette på danske Venstre?

Danske Venstre.

Et annet dyr, og et ganske lite dyr

etter hvert.

De synker sammen i en sånn ...

Hva skal jeg si for noe?

Vi starter på toppen.

Mette Fredriksen og hennes sosialdemokratiet, de har jo

virkelig, virkelig falt.

De har mistet 12 mandater, og er nå

så vidt over 20 prosent.

Det er fremgående det største partiet.

Med svært god margin, faktisk.

Men det er ikke den kraften de en

gang var, for jeg tror de ved forrige

valg var over 30.

Jeg skal ikke si helt sikkert, men det

var i hvert fall ikke veldig langt ut.

La oss ta det på mandater.

De har 38 mandater nå.

Da har de mistet 12, så da hadde

de 50.

Så det er en betydelig nedgang.

De har mistet en fjerdedel av velgerne sine.

Jeg regner at de også bruker en Laguës

-metode for å telle opp, selv om de

kanskje ikke har moderert den like mye som

i Norge.

Jeg er ikke sikker.

Men prinsippet for valgopptelling er typisk etter noe

sånt.

Og det er jo greit.

Og så har du det er vel Sosialistisk

Folkeparti, som er nest største, og de har

11,5 prosent.

Ja, og det er da pluss fem mandater

fra 15 til 20.

De har jo klatret seg veldig opp.

Det er litt sånn typisk for når det

store Sosialdemokratiet-partiet klapper sammen, så får du

ikke bare avskalling til en side, du får

til begge sider.

Det er jo sånn typisk SF.

Jeg tror danskenes SF, det er jo det

samme som SV i Norge, men jeg tror

likevel de er hakket bedre og mer fungerende

enn norske SV.

Det må jeg innrømme, jeg har ikke noe...

Som jeg har oppfattet, de er ikke like

innholdsløst dumme som norske SV.

Jeg bare kjenner ikke SF godt.

Jeg vil ikke si at det er et

fornuftsparti, men det er hvertfall i riktig retning

på en måte.

Så vi nevnt Venstre som faller, men der

vi kanskje uthever ting er vel på Liberale

Allianse.

Hadde vi bodd i Danmark, så hadde vi

gått og stemt.

Ja, da kunne vi stemt.

Det hadde vært stilig.

Ja.

Og Alex Vanopslagh, var da den som,

for du var sånn personstemmer i valget, møtte

Fredriksen, statsministeren, fikk da nest, flest eller flest?

Ja.

Et eller annet.

Ikke sant?

Name recognition og alt det der.

Så det er to av disse partilederne.

Alex er nummer tre.

Ja.

Og han har ikke veldig mange tusen slengerne

bak mettet.

Nei, og det er en annen positiv ting

i Danmark.

Du kan faktisk dele ut personstemmer.

Den muligheten mistar vi jo i Norge.

Vi mister alle mulighetene i Norge.

Dansk Folkeparti, de har jo oppstått fra ruinen

vi har påstått.

For etter forrige valg, så var jo de

fullstendig knekt.

Det var vel, de satt vel og var

med å styre, og dette gikk fryktelig galt.

Så de ble ekstremt upopulære i Danmark.

Og la oss peke på da, at Dansk

Folkepartis rolle i dansk politikk, er det samme

som FRP spiller for noen i norsk politikk.

Nemlig det er de kasteløse, det er de

urørelige.

Lederen der med, ikke i det hele tatt

nasiklingende navnet, Morten Messerschmidt.

Ja, det er helt nydelig faktisk.

Har opptånt 9%.

16 mandater, så like stort som Liberale Alliansen

i mandater.

Men bare sånn som det er sagt, de

hadde fem mandater etter forrige stortingsfolk, eller folketingsfolk

som det heter i Danmark.

Så de har gjort en snu operasjon, som

tydeligvis har fungert.

Enten det er bare Mette Fredriksen, som har

gjort seg så upopulær.

For det er jo en viss sammenheng mellom

tapet til sosialdemokratiet og gevinsten til Dansk Folkeparti.

Det er liksom 11 versus 12 mandater.

Du kan jo si det sånn at den

ene tapet er den andres gevinst.

Ja, og igjen så er situasjonen veldig parallell.

Dansk Folkeparti er litt sånn urørelige for enkelte,

så Moderaterne, Lars Løkke, han er Guri Melby i

Danmark, ikke sant?

Kanskje med bedre grunn, eller hva vet jeg.

Men du har den samme dynamikken da.

Så Moderaterne, som ligger der i midten på

VIP-en, kan ikke samarbeide med Høyresiden på

grunn av Dansk Folkeparti.

Og da er det de bestemmer da, hvilken

side som får støtte.

Det lukter jo at den godeste, Mette Fredriksen,

derfor blir sittende som statsminister litt til.

Jeg synes hun har sittet i så lenge

nå at selv om vi vinner, så burde

kanskje hun trekke seg tilbake og slippe til

en ny kandidat?

Ja, nei, jeg vet ikke.

Jeg har ikke så mye forhold til hva

underskogen i dansk politikk er, og hvem som

kunne komme topp.

Den eneste jeg har noe særlig forhold til

er Vanopslagh og Liberal Allianse.

Så har man selvfølgelig sett Lars Løkke og

Mette og sånn sose rundt.

Men det interessante med dette valget, og Liberal

Allianse har jo lagt frem for et moderat

sentrum å regne, så er det en radikal

skattepolitikk og bedre rammevilkår for næringsliv.

Han har sagt at ingen skal ha mer

enn 50 prosent marginalskatt.

Det er ikke så veldig radikalt i våre

hoder, men det er jo hyggelig at det

blir diskutert på nasjonalt nivå.

Fjernet opp skatt og nylig innførte mellomskatten og

skattefritt bunnfradrag.

De har jo snakket åpent om en sånn

missunnelsesskatt som de vil ha bort, fordi det

har lite fiskalinteresse for staten og betydelig skadevirkning

for enkeltindivider.

Det er jo merkelig likt en debatt vi

har hatt her i Norge.

Så har Liberal Allianse lagt frem den kanskje

mer kontroversielle delen av en sånn langtidsplan som

de kaller for en frisk start.

Det er finansieringsmodellen.

Partiet har sagt at de vil fjerne 34

000 ansatte i offentlig sektor for å frigjøre

både penger og arbeidskraft, spesifisert som 17 900

årsverk i staten, 1 500 i regionene og

15 500 i kommunene.

Og da er ideen at vi skal ta

bort administrasjon og ikke velferd.

Så kommer selvfølgelig den andre siden og skriver

for noen kreftsyke barn foran seg og sier

du vil jo ikke ha offentlig sektor.

Skal folk dø i kreft da?

Du vil fjerne en byråkrat, så byråkrater som

redder kreftsyke barn er ikke leggende.

Altid, alltid.

Og så vil de, og dette må vi

jo, vi som skal inn i Nanny State-kåringen og

bære Norges fane inn, så går de altså

inn for å fjerne adferdsregulerende avgifter for å

gjøre det billigere å være dansk, som de

sier.

Det høres jo ikke ut som noe som

tar de oppover på Nanny State Indexen.

Nei, så jeg tror ikke de er noe

utfordrer.

Men jeg har en ting som jeg synes

Liberal Allianse kunne latt være å gå og

foreslå, som jeg synes bare, vet du hva?

Nei, det synes jeg dere skal ha dritt

i.

Det er å bygge kjernekraft i Danmark.

Ja, ikke sant?

Det kan vi bygge i Norge og selge

til dere.

Det er masse inntektspotensial for Norge.

Ja, det er litt av det.

La oss bygge kjernekraft og selge til dere

så dyrt som overhovedet mulig.

Vi trenger ikke at dere skal begynne å

konkurrere og levere til Tyskland og Nederland.

Det ville vært en katastrofe.

Dette må dere legge fra dere.

La Norge være de som sitter og tjener

penger.

Kjernekraft er farlig, husk det.

Farlig, farlig, farlig.

For vi trenger de inntektene til staten, fordi

den staten er så jævlig dyr her.

Kommer til å bli så dyrt om noen

på år, vet du.

Ja, vi trenger de inntektene.

Det klarer dere uten.

Liberalallianse har jo denne appellen til ungdommen, som,

skal vi si, den gjengse sosialdemokrat føler at

de selv har mistet.

Du var inne på det i sted.

Alex er jo en charmerende type.

Lager videoer og memes og er litt frekk

og morsom og glimt i øye og skjerm

og sånt.

For de som ikke har sett Alex, han

har laget videoer og legget ut ting og

sånt.

Søker han opp enten på Instagram eller på

Facebook eller hvor som helst.

Alex Vanopslagh med hud og hår.

Jeg tror våre lyttere, hvis det er noen

av dere som ikke kjenner til han, kommer

til å tenke at han skulle vi hatt

i Norge.

Dette er en fyr som snakker sant, først

og fremst.

En ting er at han gjør morsomme videoer

med seg selv i flere roller.

Gjør morsomme greier og argumenter og sånt.

Men han er også en fyr som snakker

sant om ting og jeg så en gang

i tiden, jeg tror det var Dansk TV

2, som fant ut at nå skal vi

ta Alex ut.

Så tar vi han med oss ut på

en sånn reportasjetur og så sender vi han

inn til et sånt fattig menneske som er

ufør og sitter inne i en sånn røykelagt

kjellerleilighet og skjerver med en sånn gråbleik hud

og forteller hvor fattig hun er og hvor

vanskelig hun er.

Så kan vi liksom pushe Alex på å

nå skal vi ta fra deg, du skal

ta fra henne trygg da du.

La meg si det sånn, når Alex snakker

om dette og begynner å snakke om hennes

fattigdom og utvider begrepet fattigdom, til også, ja

men altså, hun er skikkelig fattig.

For hennes liv er fattig.

Og den fattigdommen hun lider av, det er

ikke penger.

Hun sitter og røyker en pakke rulling som

dagen her, så hun har jo litt å

gå på, på en måte.

Hun velger jo det.

Og hun gjør det, for det måtte hun

gjøre.

Og så er det sånn, men det er

livet hennes.

Det er jo det vi må gjøre noe

med.

Hun må få troen og håpet tilbake om

å ha et liv, et godt liv.

Som hun strekker seg etter.

Og han svarte altså ut dette så godt,

til dansk TV 2, tenkte han at nå

har vi den.

Og endte med å levere mer eller mindre

en reklamekampanje for fyren, ikke sant?

Fordi det stod det plutselig en fyr som

snakket ærlig om dette her.

Ikke ignorerte det og avviste det.

Fordi det begynte å snakke i store termer.

Men som ble med på premissen at vi

skal snakke om dette argumentative gisslet som vi

har tatt nå.

Og så skal vi bruke det mot deg.

Og så snur han seg, så tar han

det gisslet.

Og sier at, nei, vet du hva?

Hun blir med meg.

Ja.

Det var direkte vakkert å se på.

Jeg skal innrømme at det minner meg litt

om, vi har jo stått på gata for

liberalistene i mange år.

Og første gangen jeg stod på gata, så

hadde jeg en sånn liten nagende frykt.

En sånn multi-handicapper som lurer på hva

vi har av programmer for, ikke sant?

Jeg tror ikke vi har en dårlig sak,

men jeg tror det kan være litt vanskelig

å selge.

Ja, ok.

Og så står jeg der sånn, og det

er liksom første eller andre dagen eller et

eller annet.

Og så er det en socialistdame som er

kjempesint på meg.

Og så ser det komme en sånn fyr

nedover, kaller du han, i rullestol som han

styrer med kjeften.

Og så tenker jeg, å faen, hva om

han ikke stopper her?

Og så ser du, han svinger saktere, og

så stopper han rett foran oss.

Og så ser vi det der socialistdamen, smiler

litt fra han og så, lykke til.

Og så begynner han å snakke, og så

til min store overraskelse, så er han ganske

mottagelig.

Fordi jeg påpekker jo sånne ting som at,

er det ikke, er det ikke, for han

synes det var så dritt at han ikke

fikk jobb.

Og så sier jeg, ja, men det er

klart, når du har veldig sterke krav på

arbeidsgiver, for å gi faste ansettelse, så er

det veldig risikabelt å ta inn noen med,

arbeidsgiver fort blir pålagt kjempe store kostnader da,

med ramper og med det ene og det

andre og sånn.

Tenk om arbeidsmarkedet var sånn, at du kunne

få en sjanse, men at det ikke var

noen risiko for arbeidsgiver, så var det litt

lettere å gi de sjansene.

Og så hvis det ikke funker, så sparker

du deg ut igjen, men det er hvertfall

bedre å få en sjanse, enn å ikke

komme inn døra i det helt tatt, ikke

sant?

Ja, det var han helt enig, og det

hadde hjulpet sånn faen, for det han fikk

fra kommunen og hjelp fra staten og sånt,

det har hjulpet ikke så mye.

Og så kunne han fortelle at, han er

jo en sånn rullestol, ikke sant, som veier

200 kilo som er mobiltegreier.

Ja, jeg har jo jobbet med sånne rullestoler.

Ja, men samme, og så forteller han, at

han har fått sånn kommunal leilighet, i fjerde

etasje.

Ja, han syns at det er så deilig.

Ja, det er jo ikke så lurt at,

hadde det ikke vært bedre om han hadde

fått de pengene i stedet, da?

Jo, for da kunne jeg faktisk fikse ting.

Men nå må jeg liksom med lua i

hånda, ta i kommunen for å si, jeg

trenger ditt, jeg trenger det, jeg trenger det

ene, jeg trenger det andre, og så sender

jeg et team på fire stykker for å

bære den opp og ned, eller for å

få en rullestol som heiser i trappa, eller

hva faen det er for noe adil, ikke

sant?

Og alt er en sånn der, du må

med lua i hånda hele tiden, det er

en sånn uverdighet, og en sånn avhengighet til

andre, som er helt unødvendig.

Og så peker jeg på etter hvert at

hodet ditt fungerer, det er kroppen som svikter,

det er jo en del jobber som man

faktisk kunne gjort noe meningsfullt, ja det er

en hel tenning, men han får jo faen

ikke sjansen, ikke sant?

Og sosialistene der står i sånn bandrobe siden

av, men hva er det som skjer her?

Og så sier hun, ja men du må

jo ikke se på de, og da tar

han der rullestolen, kjører bort, kan jeg få

en sånn selv?

Jeg skal stemme på disse.

Så kjører han til meg.

Ja.

Det er ganske forkert.

Jeg vet det var noen andre også som

hadde en sånn episode hvor det kom, står

et sånn litt sint sosialist, og så kommer

det en rullestolbruker innom, og selvfølgelig så blir

han et argumentativt gissel, umiddelbart, og sier ingenting

før han sier, men har dere skjema for

innmelding?

Negativ lyd i gissel, bare sånn, jeg er

ikke så interessert i å være dette gislet,

faktisk.

Ja, og jeg driter litt i om han

egentlig mente det eller ikke, det er bare

å spille spillet og sånt, men da er

det helt, anyhow.

Klua er jo at det de gjør er

jo å ta disse menneskene for gitt, ikke

sant?

Dere er våre velgere, og dere er våre

gisler i argumentet, til enhver tid.

Dere er for free, use for us, og

så er det sånn, på et eller annet

tidspunkt så må det jo være jævlig kjedelig

å være den der bjella hvem driver og

stenger på, da.

Og det er en sånn, hva skal man

si, nå kobler vi jo dette til Danmark,

og en politisk debatt som er litt annerledes

enn den her i Norge, og den er

nok litt annerledes, fordi den må være annerledes,

fordi man ikke har en sånn vanvittig oljeformue

å bare sprøyte økonomien med helgen.

I Danmark så merker man skatt direkte, fordi

det er du som betaler skatten.

I Norge så merker man ikke, det blir

ikke så synlig, jeg tror vi egentlig merker

det like godt i Norge, det er bare

at vi skjønner ikke hvordan vi merker det,

og hva som gjør det, så dermed så

ender vi bare opp med å tro at

skatt har ingen personlige kostnad for meg, fordi

det er staten som betaler.

Ja, og i Norge så ser vi da

denne evige, ubønhørlige trenden, at statens andel av

økonomien vokser hele tiden, hele tiden, hele tiden.

Stadig litt større.

Noen promiller eller prosenter hvert år, hver gang.

Altid sammenretning.

Og så når det etter hvert blir et

overforbruk i markedet, sånn at man begynner å

si at, hei, vi får inflasjon, så skap

det private dekkindrettene hvert tid, og den private

delen blir mindre og mindre og mindre, og

skal dekke, altså da må du dekke større

og større kostnad på færre og færre mennesker

da.

Dette er jo, skal vi si, det ideologiske

overhenget på venstre siden, der man er så

sykt oppsatt av likhet og utjevning.

Selv når langt de fleste i Norge er

dønn middelklasse, det går greit, men vi skal,

her skal alle med, og du kan være

middelklasse eller ikke, men du skal inn, du

skal i de offentlige ordningene, du skal være

del av det, du skal gå på offentlig

skole, du skal i offentlig barnehage.

Og alt skal vi betale for.

Det vil si, du betaler for.

Da er det jo fristende å minne om

et sitat fra Milton Friedman.

Et samfunn som setter likhet foran frihet vil

ikke få noen av delene.

Et samfunn som setter frihet foran likhet vil

få en høy grad av begge.

Og i den lille skala, om du kan

sammenligne Norge og Danmark, så kan du si

at Norge setter nok i litt større grad

likhet foran frihet, og Danmark setter i litt

større grad frihet foran likhet.

Litt større vilje til å fjerne fløff i

Danmark, og litt større vilje til å innføre

nytt fløff i Norge.

Den effekten over tid, Norge kommer alltid til

å sitte godt i det på grunn av

finansformuer og oljepenger og alt det der.

Du skal jobbe ganske hardt for å drite

deg helt ut.

Men det du vil se er jo at

hadde man forvaltet sitt lodd mer som Danmark,

så hadde det gått veldig mye bedre inn

i fremtiden.

At man er litt mer ansvarlig i den

eksplosive veksten i offentlig forbruk.

Jeg skjønner at vi har råd til å

bruke mer penger på offentlig hold, men de

kan faktisk la være, og vi kan faktisk

si at vi setter en ramme vi prioriterer

innenfor.

Vi har allerede erfaring med å følge en

ramme, handlingsregelen, men den fungerer ikke lenger, fordi

den er alt for romslig nå for en

økonomi som ikke er stor nok til å

absorbere den finansintekten som kommer fra oljeformuen.

Så å snude rundt og si at du

vet hva, det vi har snakket om i

åretsvis nå.

Alternativ handlingsregel.

Reglene er offentlig forbruk får ikke vokse mer

enn veksten i økonomien.

Sagt og annerledes, staten har ikke lov til

å bli større, og det hadde snudd dynamikken

helt, for da er dette vanvittige overskuddet vi

har, enten så må det spares, eller så

må det rutes inn i form av skatteletter

eller noe annet som faktisk kommer folk til

gode.

Og det hadde skapt en veldig annen dynamikk,

og jeg ville jo ment egentlig.

Det er litt sånn pragmatisk, men, ikke sant,

du kan si, hadde det ikke vært bedre

om staten bare finansiert seg fra oljepengene og

så senkte vi skattene, og så bare alt

fint regnestykke går opp igjen, ikke sant?

Problemet er dynamikken i det at når staten

får penger først, så er det så lett

å bruke det opp.

Andre ting, og det ser vi i Norge

kontinuerlig, at pengene renner ut til alle mulige

gode formål, fordi vi har bare råd til

det, ikke sant?

Vi kan lage tunnel i fjellet for skip,

og vi kan lage jernbaner hit og dit,

og bygge tårn og...

Vi kan til og med drive å levere

prostituerte til rikke amerikanere via utenriksdepartementet vårt.

Det kan vi bruke penger på.

Det må være lov.

Det er jeg med for.

Men da kunne man jo tenkt seg en

annen modell.

Ikke at det er en optimal modell i

en sånn ideell verden, men i den verden

vi faktisk lever i, så kunne denne hadde

funnet.

La oss si at den handlingsregelen vi har

for oljefondet, altså 3%, la oss si at

det bare blir fordelt ut på folk.

Ferdig.

Har du norsk statsborgerskap, så får du...

Jeg lurer på om jeg regner ut...

Hvis du bare putter deg i...

Putter 3% inn i pensjonssparingen til folk?

Ja, du kan gjøre hva som helst, ikke

sant?

Ja.

Men la oss bare få tanke eksperimentet selv

og si.

Du får jo bare ut cash, som en

form for borgelønn eller et eller annet.

Hver prosent av oljefondet, tror jeg, utgjør noe

sånn som 3000 kroner per normal i måneden.

Så kjører du 3% på det, så

er det 9000 kroner i måneden.

Og så må staten si at for å

finansiere statens drift, så må vi kreve en

skatte.

Det er upopulært, så vi må finne det

nivå som harmonerer med hva folk er villige

til for hvilke tjenester de får tilbake.

Fordi når du tar oljepengene inn under bordet

og du bare kjører det inn i offentlig

drift, så er det litt mindre...

Du føler litt mindre eierskap til de pengene

som går til å drifte staten.

Så del du til folk først og så

krever du det inn igjen.

Det må jo være...

Som en rent pragmatisk...

Sånn vi må gjøre det, eller så blir

dynamikken feil.

Jeg er ganske sikker på at jeg vet

hvem vi kunne fått med på det, og

hvem vi som ville protestere, vil på det.

Og det følger den klassiske høyre-venstre-skalaen

i norsk politikk.

Ja, og problemet er jo alltid at på

venstre siden vil man gjerne ha borgerløn i

tillegg til alle andre ordninger.

Og på høyre siden vil man gjerne ha

borgerløn til erstatning for alle andre ordninger.

Og så er det ingen av sidene som

tror på at man kan møtes til noen

kompromi her sånn.

Egentlig.

Borgerløn er kul på ytterste...

Langt ut på høyre siden, langt ut på

venstre siden.

Og venstre.

Ja, men det er typisk i midten av

politikken at vi får motstand mot det.

Og det er nesten fordi man helt reelt

ser denne problemstillingen.

Men jeg tror det er bare sånn en

del av venstre som synes borgerløn hadde vært

en interessant konsept.

Og resten av venstre er jo selvfølgelig veldig

uenige i det.

Ja, det er den gamle...

Både jeg og min kone stemmer venstre her,

og er vi svært uenige politisk.

Ja, ja.

Men Danmark, de har rett og slett gått

inn i sitt 16.

år med overskudd.

Altså det er faktisk litt sånn imponerende.

Hvis du ser dette i et europeisk perspektiv,

Danmark er en del av EU.

Og EU er et område der alle de

store nasjonene sliter.

De begynner å treffe gjeldstak for hva de

er i stand til å ta opp av

lån.

Staten skylder for mye penger.

Og dette her gjelder i Tyskland, det gjelder

i Frankrike, det gjelder i Storbritannia som nok

ikke er lenger av EU.

Men Spania, Portugal, altså, dette gjelder nedover hele

veien.

Og så sitter Danmark og sier at nei,

vet du hva, vi har overskudd på våre

budsjetter.

Det er faktisk litt imponerende, og det må

vi faktisk gi med til Fredriksen for, som

er da sosialdemokratiet.

Selv de har klart å holde igjen denne

pengaloppen.

Credit where it's due.

Og dette har de gjort selv gjennom denne

covid-greiene, hvor alle andre lånte seg over

hovedet, så klarte de altså å holde seg

innenfor budsjett.

Og ha budsjettoverskudd.

Danmark transformerte sine offentlige finanser i tredje kvartal

2018.

Så gikk deres finansielle posisjon fra å være

nettogjeldsposisjon til en netto formue på 1,8

milliarder.

Altså i 2018, ved utgangen av 2019 så

hadde de klart å vokse denne formuen til

87 milliarder.

Og det har fortsatt siden med budsjettoverskudd, år

etter år etter år.

Og det er sant, vet du hva?

Good job.

Det er ikke mange land i verden som

ikke sitter med netto statsgjeld.

Nei, altså det er liksom Norge, og Norge

gjør ikke det, og det kommer av den

oljeposisjonen vår.

Og Danmark har en bitte, bitte, bitte liten

oljesektor, de også.

Men det var jo en forhandling om territoriale

områder mellom Norge og Danmark den gangen man

begynte å utvikle oljen, og den er å

si det sånn at det var bedre forhandlere

på norsk side enn dansk side den gangen.

Som gjør at danskene har ikke spesielt stor

oljesektor, mens vi har en veldig stor.

Ja, men det er jo et perspektiv å

ta med seg at et land praktisk talt

uten en oljesektor kan organisere seg på en

sånn måte at de faktisk leverer overskudd på

statsfinansene i 16-årig strekk.

Det er ikke sikkert det er riktig måte

å drifte statsfinanser på, for det er ikke

poenget at de skal gå om overskudd, ikke

sant?

Da har du egentlig krevet inn for mye,

men i pragmatiske termer så er det i

hvert fall en buffer og litt å gå

på.

Det å ha en bufferkonto er jo sunt

for enhver økonomi.

Og danskene har noe, jeg vil si 100

danske milliarder i bufferkonto, så er det sånn

kanskje man skal tenke noe annet nå.

Hvis den når 500, så bør man kanskje

gjøre cap-off og dele ut dengene igjen.

Mind you, den bufferkontoen den var i 2019,

så den er ikke godt over det nå.

Men veldig mange andre land tenker jo at

det er litt rart å spare penger hvis

du kan trykke dem, som du jo kan.

Og det er jo også en del økonomer

som påpeker at det er jo ikke særlig

meningsfullt for en stat å drive og spinke

og spare.

Nei, men danskene kan ikke bare trykke penger.

Den danske krona er pegga til euro.

hvis du begynner å trykke da, så får

du et problem.

Du gjør det.

Det i seg selv har en disiplinerende effekt

av at de kan faktisk ikke gjøre det

støntet der sånn som man liker å gjøre

mange andre steder.

Man må gjøre det som et alle-europeisk

stønt, synes man skal til.

Det er mange som senest diskuterte dette med

å pegge krona til euro, norsk krona, med

Klaus Jakobsen i Liberaleren her på torsdag.

Han tenkte at kanskje det var like rætt

fordi at måten man har drivet pengepolitikk på

i Norge har vært så fadese at krona

har falt og falt og falt.

Så kan det sies at nå har krona

styrket seg ganske drastisk de siste årene, kontra

hvor han var enn.

Trump er jo hellbent på at dollaren skal

svekke seg, så det er også mot euro.

Jeg bruker veldig ofte danske kroner når jeg

skal sammenligne og se hva norske utviklinger er.

Fordi siden danske kroner er pegga på euro,

så har jeg vokst opp med å veksele

norsk mot dansk så ofte, ikke sant?

Så jeg husker jo at det var nesten

som om de var like en gang i

tiden.

For to år siden var det 1,61

kroner for en dansk krone.

– How the times are changing.

– Ja, men nå tror jeg vi er

på 1,36 kroner nå.

Så betydelig bedre enn det var.

Alle de som argumenterer det, la oss pegge

krona til euro, for da slipper vi det

problemet.

Ja, ja, men dette er en kostnad som

skal betales, så det er bare et spørsmål

om hvordan du betaler den.

Det er ikke sånn at hvis vi gjør

det, da har vi blitt kvitt problemet.

Nei, du har flyttet problemet.

For hvordan krona utvikler seg, det er bare

en konsekvens av alt annet du gjør i

dette politiske og økonomiske markedet.

Så hvis du ikke får det i form

av svøkkelse i kronekursen din, kanskje du får

det i form av arbeidsledighet.

Det er fullt mulig at du får det

der i stedet, eller redusert produktivitet, og så

videre.

Så er resultatet egentlig, du taper de samme

verdiene, bare at de manifesterer seg på forskjellige

måter.

– Så er det jo artig når vi

diskuterer politikk i Danmark, og man begynner å

diskutere i Norge, så er det kanskje litt

overvekt av at det blir skrekk eksempelgitt.

– Ja, av forståelige grunner, ja.

– Ja, jeg vil egentlig si det, og

det er litt sett ut fra at det