Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og de som gjerne skulle beholde litt mer

av skattepengene sine.

Rundt bordet i dag den overbeskattede Trond Sørensen

og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Gaslighting Trond, kjenner du begrepet?

Ja, det har jeg hørt om.

Jeg tror jeg har observert et par tilfeller

av det de siste par årene.

Ja, det kommer fra en film på, jeg

vet ikke, 50-tallet eller noe sånt, hvor

et sånt gaslight var en av aktørene i

filmen, men filmen handlet om en mann som

manipulerte sin kone og fortalte henne at det

hun så med sine egne øyne var ikke

sant.

Det var det han fortalte som var sant.

Og han manipulerte henne da gjennom denne filmen.

Og begrepet gaslighting ble da av stede kommet

fra den filmen.

Og så får man litt den samme følelsen

når man hører våre politikere som bekymrer seg

over at hvis du, Trond, skulle få et

marginalt skattekutt eller en avgiftslettelse eller noe annet

du hadde satt pris på, så hadde det

vært inflasjonsdrivende.

Mens når politikerne tar statens utgifter fra 1

.500 til 2.200 milliarder i løpet av

et år eller to, sånn må det bare

være.

Hvis du får 15 kroner ekstra å sløse

bort hver dag, da er vi i trøbbel.

Den diskusjonen hadde jeg faktisk med den godeste

Klaus Jakobsen fra Liberaleren-podcasten fikk jeg så

alt for lenge siden.

For det er et eller annet med at

staten nå står for 65 prosent røffelig av

pengebrukken, mens vanlige private folk står for 35

prosent av pengebrukken.

Men det er de private som skal holde

inn all pengebrukken som kan gjøres.

Og truppes enda mer.

Ja.

For staten får ikke nok rom til å

vokse.

Nei.

Så i budsjettforslaget, eller det som heter gul

bok i 2021, så var totale såkalte salderte

utgifter anslått til litt over 1.500 milliarder

kroner med et strukturelt underskudd på 313.

Det er det vi kaller oljepengebruk.

Det er akkurat det det er.

Fem år etterpå, så sier gul bok for

det året vi lever igjennom, akkurat as we

speak, så er størrelsesordenen 2.200 milliarder.

Mens...

Neida.

Paradoxet i dette er jo, som vi var

inne på, utrolig farlig hvis du skulle få

en krone eller to ekstra mellom hendene.

Mens politikerne seiler og går på livets grønne

gren med stadig mer forbruk, som jo, i

et visst perspektiv, det er deres valuta for

å bli gjenvalgt, er dette pengeforbruket.

Du vinner ikke valget uten å gi bort

andres penger.

Det er noe med det.

Når vi da bemerkeligvis har klart å øke

kostnadene våre for å drive et samfunn som,

jeg må innrømme, ikke føles veldig mye bedre

i dag enn for fem år siden.

Altså, i form av hvilke tjenester man får,

og ja, legevidenskapen utvikler seg, og ja, vi

har fått AI, og det er mye greier,

men det har veldig lite med staten å

gjøre.

Men 700 milliarder ekstra koster det nå å

drive mer eller mindre det vi drev for

fem år siden.

Ja, men det har blitt så mye bedre.

Helse og tjenester har blitt bedre, skolen har

blitt bedre, og veiene har blitt bedre, og

nei, alt har jo blitt så mye bedre

av å få alle disse pengene.

Eller kanskje ikke?

Nei, altså, det eneste man kan si er

vel at hvis man ikke som velger, begynner

å bli litt oppmerksom på hvor inn i

helvete så mye penger disse folkene bruker, uten

å skape noe jeg klarer å identifisere som

merverdi.

Altså, det er klart, nå har vi ikke

regnet nominelle verdier, da, så vi har jo

ikke tatt for oss at inflasjonen der har

jo selvfølgelig spist opp noe av dette, men

ikke så mye.

Ikke 700 milliarder, det har det ikke spist

opp.

La meg sitere Einar Førde, som er en

veldig siterebar type.

Det å finne på å lure avgifter, som

folk ikke vet at de betaler, det er

en fin del av politikerlivet.

Avgift er noe av det fineste i demokrati.

Jeg er ikke helt enig med han om

jeg kan si det sånn.

Nei, men det er hyggelig at han har

formulert det.

Ja, altså, det er veldig ærlig om ikke

annet, da.

Hva han prioriterter eller liker, så er han

veldig ærlig om det.

Jeg må innrømme at jeg finner andre som

har svevet rundt i den politiske sfære, som

er mer interessant å observere og sitere.

Ja, Keynes klinte til med å si at

utfordringen ikke er i de nye ideene man

får, men å unnslippe de gamle.

Politikere er vel omtrent definisjonen på å sitte

fast i gamle ideer, men heller mer penger

på det.

Vi skal ha jernbaner, for det er kult,

og vi skal ha veier, hvis du er

FrP, og vi skal ha aktiv næringspolitikk, hvis

du er i Arbeiderpartiet, og hvis du er

i Høyre, så ser du til Arbeiderpartiet, så

sier du at vi skal ha bittelitt mindre

av det Arbeiderpartiet vi har.

Ja, men med litt sosialisme i bunnen, da.

Ja, ja, ja.

Næringssosialisme.

Det kommer ikke framover her i verden uten

det.

Men det å henge fast i disse måtene

å gjøre ting på, og det blir bare

dyrere og dyrere og dyrere, fordi disse politikerne

har faktisk penger, de styrer dem, og da

styrer de dem til de formålene som ligger

dem nærmest.

Ja, og det jeg tror er grunn til

at de slipper unna med det i Norge,

for man slipper unna med det i Norge.

Det er fordi man har et så innfløkt

og så detaljert skatt- og avgiftsregime, som

man heller så mye oljepenger opp på, at

folk skjønner ikke og merker ikke på samme

måte som i andre land.

Når politikere lover bort noe, og når de

bruker penger på noe, så er det jeg

som betaler, for det er skatten min.

Det er noe folk rett og slett ikke...

Det er liksom...

Nei, vi har vokst fra det i Norge,

for vi har så mye oljepenger.

Du skal ikke lengre til Danmark, ikke sant?

I Danmark så snakker man om skatt på

en helt annen måte, fordi danskene vet at

kommer det en ny offentlig tjeneste, så må

jeg betale mer skatt, så greit er det.

Fordi det er ingen andre til å betale

det enn meg selv.

Og da får du en litt annen diskusjon.

Du gjør det.

Dette veibruksavgift-lettelse-greiene, som vår svært ansvarlige

og dypt tenkende statsminister har vært svært bekymret

over, ved å advare om inflatorisk press, og

at det kan fort bli krise av dette

hvis vi kutter 6 milliarder.

Og det bare kommer folk til gode.

Og da, mind you, det er 6 milliarder

som folk hadde før, men som de nå

ikke har, fordi prisen har gått opp.

Ja.

Sett det opp mot 660 milliarder i bare

strukturell utgiftsøkning på fem år.

Altså, det er sånn, hvis du har 1

1.008,50 kroner i lommeboka di, og går

forbi en stakkars tigger på gata, gir han

de myntene, 8,50 kroner i øre, da

er det et problem.

Da har du et dypt skittent problem.

Hvis du har 1.008,50, så går

det bra.

Ja, nei.

Jeg må si at jeg har veldig vanskelig

for å forstå, eller for å overbevise meg

selv om at en fyr som Jonas Gahr Støre i

det hele tatt forstår hva han snakker om.

Fordi det er liksom det der å ikke

være bekymret over at staten vokser i det

tempo den gjør.

Ja, og så er det sånn, når man

måler denne inflasjonen på, så vil jo hver

prisvekst være inflasjon.

Det betyr jo at det dyrere, altså hvis

innsatsfaktor energi blir dyrere, så blir alt dyrere

å gjøre, og så må man nødvendigvis øke

prisene, eller produsere mindre for den samme energien.

Man skulle nesten tro at det var mer

inflatorisk enn å redusere litt på noen avgifter,

slik at prisen for å produsere holdt seg

lav.

Man skulle tro det, men hva vet vi

om bønder på gulvet?

Det er jo disse, adelen på Stortinget som

vet hva de driver med.

Adelen på Stortinget, de har en hammer, og

alle problemer er helvete en spiker.

Det er nøyaktig slik det fungerer, og er

du bonde, så har du å holde kjeften

din på ting som du ikke vet noe

om.

Men disse nesten 700 milliardene ekstra, de er

jo faktisk innhentet fra et sted, og de

er innhentet fra privat sektor.

Det er det de er.

Og så er det noe som er direkte

i skatter og avgifter, og så er det

noe som bare er ved at staten eser

ut og tar opp en større del av

økonomien.

Fordi i en naturlig ubesuddelt verden, så betyr

det jo at økonomisk vekst blir absorbert av

de private markedene i form av høy levestandard

og nye tjenester og varer og bedrifter og

ting som fungerer og gjør oss aller rikere.

Men dette spiser staten opp fortløpende, og det

er ingen bekymring å spore virkelig hos

levende politikere i Norge.

Og da kom vi jo rett over i

dette Motte-and-Bailey-styret.

Hvis du kritiserer disse 700 milliardene, så får

du tilbake at nå er vel ikke du

tilhenger av kreftsykepleiere og barnehager og skoler og

beredskap.

Svaret mitt på det pleier å være jo,

men jeg vil jo da ikke så vondt

at staten skal ta tilbake noe av det.

Men hvis du er på dette avgiftskuttet på

6 milliarder, for liksom å bare lette tortur-devisen

på vanlige folk, så er det da nei,

nå er det når dette blir inflasjonspress.

Ja.

Og veldig, veldig farlig, og vi kan skape

en krise.

Og det, ja, det er jo noe som

leder en til tanken om en alternativ handlingsregel.

Det tror jeg det er noen som har

spilt inn i den hele episoden, faktisk, i en

eller annen podcast.

Ja, jeg lurer på det, og kanskje nevnt

det i enda flere.

Ja.

Og det er vel, når vi først skal

snakke litt om alternativ handlingsregel, så er det

vel verdt å si at vi er i

ferd med å bygge en ny nettside for

podcasten.

Ja.

Og den er laget slik, det er da

sidelinja.no.

Og hvis du går inn der, så kan

du søke på alt som har skjedd i

Sidelinja siden starten.

Snart 300 episoder.

Og hvis du, for eksempel, skriver alternativ handlingsregel

i det søkefeltet, da får du opp en

spilleliste med alle kapitler fra alle episoder på

tvers av alle episoder, som du kan spille

av i rekkefølge, hvis du vil.

Du kan faktisk konstruere din egen drømmeepisode.

Ja.

Og Arne kommer selvfølgelig til å sette opp

alternativ handlingsregel og høre på den i loop.

Ja, ja, ja.

Mens andre kan finne på å lure på

regjeringskvartalet, eller...

Hvis man lurer på hvor detaljert den er.

Ordet neger har gått igjen i 12 episoder

i løpet av året, nå snart 300 episoder.

Ja.

Vegard var litt bekymret, men alle de kommer

opp, så hvis du vil høre oss bruke

det ordet i 12 segmenter, så kan du

få opp akkurat det.

Og hvis vi hadde vært store nok til

å få dekning, så hadde vi blitt beskyldt

for at vi har egen neger-spilleliste.

Joe Rogan gikk jo på en kjempesmell der,

for han hadde jo brukt den amerikanske versjonen

av litt mer hardcore.

Noen anledninger.

I sitater riktig nok, da.

Det ble det jo dårlig stemning av noen

år siden, da måtte han krabbe ned på

gulvet og be om unnskyldning.

Ja, men da er i hvert fall alt

neger-innholdet vårt samlet på et brett.

Og det er vel også sånn bortimot ikke

-kanselerbart, for det er vår egen server.

Ja, det er det.

Da må man gå til de som holdt

på å si, setter opp en kontakt med

serveren og får dit.

Ja, de skal få jobbe litt for å

få kansellert, det tror jeg.

Men ja, det var vel med det å

si at det er noe mulig å søke

og filtrere og finne frem.

Du kan søke på navn og temaer og

stikkord og fritekst og hva du måtte ønske.

Og så er det litt sånn beta-versjon,

så det er ikke helt offisielt enda, men

det går an å leke med det hvis

du har lyst.

Ja.

Vegard har fått utviklingsstilla, så hvis du synes

det var litt dårlig med en sånn dynamisk

forskjeden, så skulle du bare se det han

utvikler på baksiden.

Fordi det får VG's ansatte til å smelte

hen, og bare si: Hvorfor har vi ikke

dette?

Ja, vi får se.

Ferdig er det ikke.

Nei.

Men forskjeden er i hvert fall funksjonell.

Men alternativ handlingsregel for å legge et kapittel

til den spillelista da.

Der har vi jo snakket om at en

vanlig handlingsregel er 3 % avkastningen av oljefondet,

den kan politikerne bruke.

Og siden den vokser hvert år og nå

er på, hva faen, 600 milliarder eller noe

sånt, så begynner det å bli gærlig mye

finansiell formue som bare ruller som en tønne

på dekk.

Og som politikerne kanskje sløser bort på å

elektrifisere sokkelen, eller lage skipstunnel, eller dobbeltspor i

Moss.

Eller kjøpe klimakvoter i Pakistan.

Eller det.

Og den alternative handlingsregelen sier at, vet du

hva, drit i de der oljepengene.

Det som ikke er lov er at staten

vokser raskere enn økonomien.

Og så kan du godt si at det

er en kunstig hindring for staten Norge som

har så mye penger.

Men det er altså en sunnhets hindring, fordi den

legger litt disiplin til et domene som ikke

har noen naturlig disiplin, og ikke har voksne

mennesker i systemet som innfører sin egen disiplin.

Det verste er det.

Du vet, den som hadde protestert aller først

på denne alternative handlingsregelen, det er Høyre.

Ja, sånn.

Det er et tulleparti.

Ja.

Men det er jo verdt å peke på

da, at det er ikke bare meg og

Arne og deg og sånn.

Det er tidligere visesentralbanksjef Kjetil Stensrud, og det er

jo en av de tidligere personene vi har,

hvor vi faktisk snakker om det med utgangspunkt

siden, som tar til orde for en alternativ

siden, som tar til ordet for en alternativ

handlingsregel, fordi den opprinnelige handlingsregelen har nå så

stor finansiell virkning på statsprosjektet og hvordan staten

og Norge drives, at du må tenke på

det på nytt, fordi forutsetningene er ikke de

samme lenger som de var da man laget

den opprinnelige handlingsregelen.

Og da begynner man jo å komme til,

vi har snakket om før, at kanskje den

oljeformulen kunne deles ut som kontanter til folk,

og så får staten finansiere det den trenger

å finansiere med skatter, men som en sånn

pragmatisk løsning på da kommer faktisk fordelen av

folk til gode, og så vet de best

selv hvordan deres liv innrettes med litt mer

penger mellom hendene.

Men handlingsregelen i dag, 3 prosent av oljefondet,

er altså 9000 kroner i måneden per innbygger.

Det er litt voldsomt.

Det er merkbart.

Altså det er ikke det, du kan godt

bruke det i min verden, men da burde

det ikke være noe særlig skatt igjen på

noen inntekt, hvertfall.

Nei, men det det endrer opp med, er

at vi viser ingenting til de pengene, og

så får vi det høyeste skattnivået i verden,

og så får vi masse avgifter på toppen,

og så får vi moraliserende politikere på toppen

av det, som sier at hvis vi legger

igjen noe penger på bordet til folk flest,

ja, da blir det inflasjonspress.

Og det vil vi ikke ha.

Da blir det høyere boligrente.

Og så ser vi at uten at de

har lagt igjen noe penger på bordet til

folk flest, så blir det jo høyere renter

de kan ha velget.

Ja da.

Da de gikk til valg på at de

skulle ha renter ned.

Ja ja, for det var det som kaltes

trygg styring.

Ja, så det er jo en fin gjeng,

det må jeg si.

Altså, det er frekkhetens nådegave for hva man

kan finne på å si når det er

valg for å vinne velgere.

Den har liksom ingen, det er et bunneløst

brønn.

De sier hva som helst.

Ja, og la oss også, man husker jo

krakket på 80-tallet og bankkrise på 90

-tallet og sånn.

Og dette var jo på den tiden da

man forstod at sentralbanker skulle være uavhengige i

stedet for politisk styrt.

Ja.

Og det har jo vært rådende prinsipp etterpå,

at det er poeng i seg selv at

sentralbanken skal drive med sine greier og se

på sine tall og sine indikatorer på egenhånd

i et lukket rom og politikerne kan si

og peke og løfte pekefingeren og gjøre alt

de vil, men sentralbanken bestemmer.

Så har du finanspolitikk på den ene siden

og pengepolitikk på den andre og pengepolitikken er

uavhengig av det første.

Og vi har jo hatt sentralbanksjefer i Norge

som har gått ut og blandt seg litt

inn i samfunnsdebatten.

Vi har jo for eksempel si at, ja,

men hvis partene i arbeidslivet lager et så

generøst lønnsoppgjør som man nå legger opp til,

ja, da kommer jeg til å heve rentene.

Og det skjedde.

Og det skal jeg si noe om, det

savner jeg fra Ida Wolden Bache.

Hun er for passiv og for forsiktig i

uttalsene sine.

Mens han tidligere, nå husker jeg ikke hva

han heter, sentralbanksjefen, han var liksom veldig tydelig

der at, nei, nå må dere holde det,

eller nå må dere begrense det, for hvis

ikke så blir, så skrur jeg opp renta

til det jeg spiste opp.

Ja, og det var ikke en sånn, det

var ikke et politisk innspill, det var bare

en sånn, du vet hva, sånn leser vi

verden, dette kommer til å skje hvis dere

gjør A, dette kommer til å skje hvis

dere gjør B.

Vær så god, velg selv.

Men tenk om Ida Wolden Bache hadde gått ut

og sagt dette da, til, ja, hvis dere

legger så mye penger på bordet i dette

statsbudsjettet, da må jeg skru opp renta.

Ja, men faen, jeg skjønner ikke hvorfor.

Det hadde vært en helt rimelig, altså, kan

du si det til parten i arbeidslivet, så

kan du si det til finansministeren også, du

vet hva, nå må du utvise mange mål

her, så når du bruker så mye penger,

da må jeg skru opp renta.

Og så kan vi jo ta dette et

tak videre, fordi vi snakker om alternativ handlingsregel,

kombinert med at uttaket fra oljefondet blir lagt

opp som en sånn personlig inntekt til folk.

Så om det er vår rikdom, la oss

dele den ut i ansvarlige rater.

Det trenger ikke å være 3%, det kan

jo være 2%, det kan være halvannen eller

en, men 1% er 3000 kroner i

måneden, ikke sant?

Det er jo en barnehageplass med gamle satser.

Altså, du kunne gjort det.

Men du kunne gjort mer, fordi vi har

jo tidligere snakket om folkeaksjeselskap, fordi sånne statlige

mastodonter som Statkraft og Statnett, de har jo

ikke bare, ikke bare styrer de veldig mye

av energipolitikken i Norge, fordi de er store

lobbyaktører og korporativistiske entiteter.

Men de gjør veldig mye dårlige investeringer uten

oss.

Ja, men saken er, de genererer jo helt

vanvittige mengder penger, ikke sant?

På å egentlig, når det kommer til stykket,

tyne den befolkningen som eier dem.

Ja, du kan jo si at det er

sikkert samfunnsøkonomisk lønnsomt og sånt, og det har

jo vi argumentert for mange ganger før, at

kuttengangskabler er bra det.

Men det er bare at du har et

helt idiotisk system på baksida som gjør at

det rammer vanlige folk og begunstiger staten enda

mer.

Ja, fordi altså, vi må begynne å skille

mellom hva som er statsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

For det er mye som er statsøkonomisk lønnsomt

i Norge, men for befolkningen som helhet, så

er det bare negativt.

Men ikke sant, hvis du tar samfunnsøkonomisk lønnsomt

til å bety at på tvers av privat

og offentlig sektor, hvis du bare sier at

privat og offentlig er en blob, så er

det lønnsomt.

Men det er bare at hvis de som

bestemmer over hvem som skal nyte fruktene av

at dette blir lønnsomt, så er det jo

politikerne som bestemmer det, via disse kjempeselskapene.

Og da har jo vi foreslått tidligere at,

vet du hva?

La oss gjøre dem om til Folkeaktsjeselskap.

Statsboligselskapet ditt gir en aksje, da får du

stemme på Generalforsamling og du får en del

av utbytte.

Og for et par år siden da vi

snakket om dette, så ville utbytte per år

være 15 000 kroner.

Altså, tusen lapp og litt i måneden, det

også.

Så oljefondet på ene siden, 9 000 kroner

i måneden.

Statkraft og Statnett, sikkert mer enn nå, men

en tusen lapp eller to på toppen i

utbytte.

Og så kan du jo fortsette Statoil.

Det blir fort...

Det var jo til og med kjent som

en folkeaksje på et tidspunkt.

Og så videre.

Poenget er at du kunne innrettet norsk politikk

på en veldig annen måte enn politikerne vi

har velger å gjøre.

Hvis vi utbetaler de pengene til befolkningen, og

så skattelegger de, så vil de jo bli

veldig mye bedre oppmerksom på hvor mye bøter

de betaler også.

Nå kunne jo enkelte si at det er

jo negativt, for da kan det bli folk

sure.

Det er akkurat det som er poenget.

Fordi da ser man hvor mye betaler man

for hva man får tilbake.

Og det ville vært en bra ting.

Det er jo helt galskap.

Du må betale for skipstunnel og elektrifisering av

sokking på den måten, i stedet for at

du ikke merker noe til det og bare

kommer rett fra oljefondet.

Ellers så har vi jo bevilget masse penger

til Havin.

Det er ikke sikkert at det hadde blitt

det da.

Nei, og jeg mener ja, man skulle jo

tro at det demokratiske systemet med velgere i

valg og sånt, førte til at man etter

hvert ble oppmerksom nok på disse mekanismene, til

at man ikke stemte på idiotene som tar

disse beslutningene.

Men det viser seg jo at valg etter

valg, så fortsetter man å gjøre det.

Og så er det jo de som tar

beslutningene, de finner jo ut at ja, da

lager vi en valglov som gjør at ingen

kan utfordre oss.

Det er jo mye lettere enn å...

Og så tar vi alle penger vi overskuddet,

og så sier vi at nå er det

veldig vanskelige tider, og avgiftslettelse kan gi inflasjonspress,

og det kan vi ikke ha.

Snu alt det der på huet, og si

at vet du hva, del ut penger først,

og så kan staten komme med lua i

handen, og si at vi må faktisk ta

inn så så mye skatt for å finansiere

disse tjenestene som vi har bestemt i valg

at vi skal ha.

Men det må folk faktisk merke.

Men det krever en helt annen tilnærming til

skatt, fordi i Norge så har vi en

tilnærming til skatt hvor det er hvor mye

kan vi ta?

Hvor mye er det mulig å ta?

Ja, hva er den gamle vitsetegningen fra skatteetaten?

Selvanngivelse?

Hvor mye penger har du?

Og når kan vi hente dem?

Det er litt sånn tilnærmingen til skatt i

norsk politikk, mens det vi burde ha det

var en tilnærming hvor det var hvor mye

er det strengt nødvendig å ta for å

finansiere det vi skal finansiere.

Og det du beskriver nå når vi snur

dette systemet på hodet så folk må holde

på å si vi får det på en

skatteregning så blir det mer.

Hvor mye er vi nødt til å ta?

Og i større grad, hva må vi prioritere?

Fordi prioriteringer er jo egentlig det vi underliggende

sett etterlyser har sånn.

Når du har et politisk liv som har

klart å prioritere elektrifisering av sokkelen og skipstunnel

og dobbeltspor hit og dit og regjeringsbygg

som er verdens dyreste bygg.

Fornebubanen.

Og det ene etter det andre etter det

tredje.

Ikke sant?

Enhver forstår jo at disse folkene er gærne.

Ja, altså hvis du setter deg ned med

de og forklarer det i detalj så tror

jeg kanskje det går opp for dem.

Men det er bare at da må vi

bli store.

Jo, jo.

Men jeg mener sånn, du kan jo ikke

La oss si da et sånt argument som

jeg av og til ser på venstre sida.

En sånn at hvis folk beholder penger selv

så kan de jo risikere å sløse det

bort.

Ja.

Og liksom, ja.

Det kunne skjedd.

Jeg tror det er inn.

Men merke til ordet kunne.

Ja.

For det er forskjellen.

Når du sender det til staten så er

du helt sikker.

Jeg kan si det på en helt annen

måte.

De kunne jo risikere å ikke sløse bort

like mye.

Det kunne være en mulighet.

Ja, det kunne være en stor mulighet for.

Men ellers så kan vi som jeg sa

i sted, vi kan bruke de.

Når vi ikke har sånne regler så kan

vi kjøpe klimakvoter.

Det kan vi.

Hvor vil du kjøpe en hvis du kunne

velge?

Her har jeg litt sånn jeg vet ikke

om jeg synes det er fornuftig eller ikke,

men Pakistan er jo da stedet å kjøpe

klimakvoter og gjøre klimatiltak nå for norske skattepenger.

Det byr meg selvsagt imot på alle bauer

og kanter.

Men samtidig er ikke det veldig mye billigere

enn veldig mye av de tiltakene vi driver

med i Norge fra før?

Rent økonomisk så er det faktisk mer fornuftig

å kjøpe de kvotene i Pakistan enn å

gjøre tiltak i Norge.

Når vi ser hva kostnaden for tiltak i

Norge er det er tross alt, jeg tror

det er det dyreste tiltaket jeg har funnet

der koster en million per tonn rått.

Da fikk jeg litt protester av Øystein Sjølie

på den gangen tiden, jeg sa at dette

på marginen, så sier han ja, men jeg

tror ikke dette her stemmer helt, men jeg

regner velvillig så har vi klimatiltak på bygg

og anlegg på 113 000 kroner per tonn

CO2.

Da kjenner jeg at da begynner jeg å

bli litt ivrig på å ta det kuttet

i Pakistan til en tusendel likevel.

Ja, det er jo et røvekjøp.

Ja, det er det da.

Det er jo interessant, du har en stat

som er fullstendig overkapitalisert og har forpliktet seg

til disse komplett urealistiske net zero halveis i

2035 og der er det mest koko og

alle som sier det høyt vet jo at

dette bare er tull.

Det er ikke gjennomførebart, ikke sant?

Så får du denne internasjonale avlatshandelen da.

Fordi at disse her folkene med bærekraftspinn på

jakkeslaget, de må liksom vise at ja, men

vi mener allvar, vi gjør noe med det.

Så kjøper du noe skrot i Pakistan til

hundrendel av prisen for å drive og ødelegge

anleggsbransjen.

Hvis de bare hadde sluttet å ødelegge anleggsbransjen

på toppen.

Men vi fortsetter jo med begge deler disse

idiotene.

Ja, det er jo problemet da.

Jeg tenker sånn at hvis vi hadde brukt

20 milliarder i året på å kjøpe alle

de klimakotene vi kan av Pakistan og jeg

driter egentlig litt om Pakistan gjør de kuttene,

ikke bare de sier at det gjør det.

Bare vi får regnskapsført at det er i

orden.

Bare vi får regnskapsført det her.

Kan vi gjøre dette til en hundredel av

prisen av de nødløsningstiltakene vi kjører på oss

selv her i Norge?

Bare sørg for at papirene er i orden

på dette her så er vi happy og

så kan vi droppe alt annet.

Da kan vi begynne å kutte CO2-avgifter

og alt som er fordi vi bare kjøper

det tilbake i Pakistan, ferdig med det.

Jeg har lest mer enn min sunne dose

av selvutviklingsbøker i min ungdom.

Svakhet vet, men kiosklitteratur, ikke sant?

Du har jo hatt en positiv utvikling da.

Poenget er jeg leste en gang i en

sånn bok så var det noen som var

veldig opptatt av at du var accountable til

noen andre og at en sånn greie hvis

du skulle slanke deg, eller du skulle spare

penger eller du skulle ditt eller datt, kunne

jeg ikke sant, hvis jeg hadde det målet,

så kunne jeg gjort en avtale med deg,

Trond, og sagt at hvis jeg ikke sparer

tusenkroner, så skylder jeg deg tusen kroner.

Du gjør ingenting for det, spengte jeg helt,

sånn meningsløs dritt, du kan bare sitte der.

Jeg kjenner at det er en deal vi

kan gå på det.

Og hvis jeg sparer tusen kroner, så får

du ikke tusen kroner.

Men hvis jeg ikke sparer de pengene, så

koster det meg dobbelt så mye, ikke sant?

Du bare lager en dystete regel for å

disiplinere deg selv.

Det er jo dette vi snakker om her.

Fordi ingenting annet fungerer.

Så man er på rasjonelle argumenter, regnestykker, resonemanger,

prioritering.

Ingenting fungerer.

Så vi må få disse idiotene til å

gå inn på en eller annen Elton

Holders-avtale med et annet land, et annet

sted i verden, som bare sitter og ser

på deg med store øyne og sier, hvorfor

i helvete sender dere oss bare penger?

Jo, fordi vi...

Kan dere bare ta imot, vær så snill.

Vi har en sånn UD-politikk.

Vi har en sånn UD-politikk i Norge.

Vi er UD, så sender vi penger overalt

til alle, også i Norge.

Og vi prøver å få redusert det, så

hvis vi kan sende litt mindre penger til

dere enn vi sender til disse andre stedene

og fortelle oss selv at det ene nå

erstatter det andre, og at vi prøver på

den måten å få brukt mindre penger.

Vi driver med sånn på andre ting også.

Jeg tror det siste jeg fikk med meg

nå, det var at vi ga 85 millioner

kroner til BBC.

Vi har en bistandsfond som de skal bruke

på å gjøre folk, det var en etlast

nede i Afrika, litt sånn klimabevisste.

Ja, det er så godt.

Det er liksom...

Da er det jo...

Kan man enda opp med at det er

bedre å sende det til Pakistan hvis de

gjør ingenting med det?

Kanskje de til og med kan love at

vi bare tar pengene vi skal ikke gjøre

noe med det.

Nei, men skriv en faktura, spesifiser den så

det ser bra ut, og så er vi...

Skriv at dere har planta noen trær og

kjøpt noen kjortlør til en eller annen fyr

ut i et fyrpass.

Her er det fire sånne ISIS-terrorister og

de pusta så mange kilo, og det er

tiltak.

Something, something.

Men jeg vil bare få det på papir,

riktig format.

Brevhode fra utenriksdepartementet deres.

Og stempel, helst.

Så putter vi det i en monter når

det kommer tilbake til Oslo, og så sier

vi der har vi investert, det er net

zero og bærekraft, og bærekraftspinn kan vi legge

inn i den monteren, og så sparer vi

masse penger, for da kan vi kutte ut

og bruke hundre tusen kroner tonnet på å

få Trond å kjøre el-gravmaskin.

Eller el-lastebil, det skal jeg slutte med

nå.

Skal du det?

Ja.

Hvis jeg tar helt feil, så er det

den elektriske lastebilen jeg kjører solgt.

Med et verditap på Hvis du vil gjette

verditapet per år på den?

Den blir akkurat to år gammel.

Ja, ok.

To år gammel lastebil brukt i aktiv tjeneste,

det vil jeg tenke har tapt langt over

halvparten av verdien sin i hvert fall.

Ja, i hvert fall rett over halvparten eller

akkurat halvparten.

Jeg vil faktisk svare.

Fra 5,5 til 2,5 eller noe

sånt.

Ja.

God business, eller?

Altså, kontra leiden din så har det vært

det.

Fordi så dyrt det er å legge inn

sånn elektrisk transport.

Så det har det vært, til tross for

1 million årlig kostnad på avskrivning på noe

du omsetter for i beste fall 3 millioner.

Det vi argumenterer for her, Trond, er noe

vi normalt vil være imot.

Det er nemlig et begrep jeg tror vi

skal innføre.

Revisortilfredsstillende bokføring av kvoter.

Ja.

Vi skal bokføre dette på en måte som

tilfredsstiller revisor, enten han er riks eller vanlig.

Ja.

Du har lovet kvoter.

Her er det kvoter de har betalt for.

Her er papiret med stempel og greier og

brevhodet fra utenriksdepartementet i Pakistan.

Hvis det ikke er ordentlig.

Da kan vi legge ballen død.

Hvis dette ikke er bra nok, så får

du gå til Pakistan og klage.

Nettopp.

Helt supert.

La oss i den desperate situasjonen vi er,

bare si at dette er et godt tiltak,

heie klimakvoter i Pakistan.

La oss kjøpe mer av dem.

Pakistan, vi kan kjøpe dem i Kamerun eller

hvor som helst for mine.

La oss handle med de fattigste landene.

Fattige land i hele verden, kjøp klimakvoter, fri

oss fra våre egne selvpisking og hjelp oss.

Hele politikken her er innrettet for å få

Støre og hans medsammensvorne til å tenke at

nå har vi gjort en god jobb der.

Og så har de fått delt ut penger

utenlands samtidig, så det er dobbelt god jobb å

gi selvfølelsen.

Bistand og klima kunne ikke vært bedre.

Det hadde vært billigere og bedre og mer

effektivt og samfunnsgagnlig.

Jeg foreslår at det neste stedet de handler

er Haiti.

La oss kjøpe, bruke fem i dag der

vi kan få fryktelig mye klimakvoter, veldig billig.

Cuba må jo være kjempebillig nå.

De har jo ikke olje igjen som folk

sykler, dermed må de ha fryktelig mye klimakvoter

å kunne selge oss.

Jeg tror vi skal sitere Carl Jung i

tillegg her.

Inntil individet gjør det ubevisste bevisst, vil det

ubevisste styre livet.

Det gjelder for politikere også.

Når individet ikke skjønner hva som skjer, og

så er det bare skjebnen som har spilt

deg i et puss og så ble det

som det ble, så tror jeg disse klimakvotene

i Pakistan har samme effekt for Støre og

ko.

La oss bare lage et tulleopplegg som gjør

at de får tilfredsstilt det hullet de har

i sine sinn og så er vi ferdig

med det.

Så er vi alle enige om at nå

er vi ferdig med det.

Men, det er jo bedre å bruke disse

pengene på å kjøpe sånne klimakvoter i Ingemannsland

enn for eksempel å dele ut helt absurde

NOA-tilskudd til milliardærer som skal ha nye

gressklipper.

Ja, for dette var Are som hadde saken

og så tror jeg Benjamin skrev om det

i Innblikket.

Jeg tror også Are har skrevet om det

i Innblikket.

Jeg tror Benjamin sin sak var med bildet

av Are.

Ja, det kan være.

Det er jo denne klientifiseringen, fordi han Kjell Inge Røkke,

milliardæren som får statsstøtte for gressklipper, han sier

jo at dette handler jo om at det

er en tilskuddsordning jeg har ansatte på dette

stedet som vi skal ha gressklipper og der

er det noe sånn insentivordning for å legge

til rette for blomster og bier og naturreng

og det ene og det andre.

Det er sikkert oppladbar og elektrisk, ikke sant?

Garantert, ikke sant?

Og så sier han at jeg har ansatte

der og de fyller jo ut skjemer og

søker om ting som følger med på ordninger

og det er liksom sånn her bare.

Og det er jo fordi vi har laget

et samfunn hvor du skal søke om penger

fra staten for å kjøpe gressklipper.

For å drive butikken din.

Det er det som er gjennomgående.

Du skal få betalt av staten for å

drive næring.

Du skal ikke drive næring og så tjene

penger på det.

Nei, staten skal inn og dele ut sosialstønad

til bedrifter som skal kjøpe inn spesielt statsgodkjente

utstyr til å gjøre jobben sin på spesielle

felt som staten hadde vært veldig trivelig med

om noen ville drive med.

Ja, og det er jo liksom Hva skal

man si?

Når jeg snakker om klientifisering så er det

jo en sånn folk blir jo ansatte som

fyller ut skjema og følger med på system

og sånn.

Du er jo ikke nødvendigvis klientifisert i den

forstand.

Men det er det der at premisse for

hvordan du skal leve livet ditt og gjøre

ting er at du skal søke staten om

tillatelse og så kan du få støtte.

Og hvis du ikke får støtte så er

det jo ikke noe vits i å gjøre

det.

Og det er jo det premisse som underligger

veldig mye av det der innovasjonen i Norge

og aktiv næringspolitikk og hvordan folk driver.

Jeg kan ikke starte noe hvis jeg ikke

får støtte.

Nei, og så søker du om støtte da,

og så får du en haug med regler

som du skal følge i denne næringen din.

Og hvis byråkratene der er fornøyd, ja, så

får du støtte da, så trenger du ikke

tjene penger eller at det er lønnsomt eller

at det skaper verdi for noen.

Nei, du må opprettholde eller tilfredsstille byråkratiets behov

for dokumentasjon.

Ligner egentlig fælt på den der Pakistan-greia.

Bare de får stemple på papiret sitt og

fylt ut de riktige feltene.

Så kan du rapportere at nå har vi

støttet næringsutvikling i Norge, vi.

Uten oss hadde det ikke blitt noen næringsutvikling,

si.

Nei, da er alt bra.

Det er det.

Og da er vi jo litt sånn full

sirkel her da.

At da begynner det å ligne på at,

tenk om folk bare kunne beholdt pengene sine

selv i utgangspunktet.

Og så har vi sett hva som skjedde

om de fikk de ting og kanskje de

skapte verdier og lagde ting som lønte seg.

Bare tenk hvor mye penger de hadde spart

på ikke å ha alt det saksbehandlingskomplekset i

staten.

Ja, at de faktisk drømmer noe nyttig i

stedet for å sitte og fylle sånne papirmøller.

Flytte penger ut i tre sirkler og fire

luper før de kommer tilbake til et eller

annet som har betalt ti ganger så mye

i skatt.

Det er jo altså.

Fordi Det er tullete.

Hva er det man, hva skal man si,

hva skulle man gjort uten denne staten da,