Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og de som ikke har noe annet å

gjøre, så de bare kan lese nyheter hele

dagen.

Rundt bordet i dag, den arbeidsledige slabbedask

Trond Sørnsen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, for du har mistet jobben siden sist,

du.

Ja, jeg har det.

Vi skal vel snakke mer om det i

en full episode.

Det blir det.

Men jeg er jo blitt arbeidsledig.

Hvis noen tenker at, faen, det er virkelig

vitspart, så er det bare å pitche meg

en jobb.

Skal vi være realistiske her, sånn.

Han der virker utadvendt.

For Vegard så virker jeg veldig utadvendt.

Både jeg og Kristian, og til dels Peter,

flirer litt når de tenker at han virker

skikkelig utadvendt.

Vi opplever ikke oss som mer enn sånn

midt på treet.

I vårt miljø så er dere treet.

Jeg tåler å snakke med fremmede mennesker, og

hvor smart eller dum jeg er, det kan

dere høre igjennom 300 episoder med podcast for

å avgjøre, så bli med og gjett.

Men det du har av skills, en ting

er at du kan kjøre lastebil, og så

kan du pludre om politikk.

Men du kan jo faktisk organisere ting også.

Så liberale aftengreiene er jo dine er i

veldig stor grad at vi får foredrag og

ordner og styrer.

Jeg prøver hvertfall å gjøre litt.

Jeg kunne nok, hvis jeg hadde gjort det

på heltid, så kunne nok dette blitt vesentlig.

Men jeg vet ikke hvor mange som trenger

eventmakere til små eventer.

Nei, men kombinasjonen av ting er ofte nyttig.

Så det å være litt sånn praktisk anlagt,

og ha organisatoriske evner, og i tillegg ha

et hue som fungerer, det er jo ikke

sint.

Så får jo folk avgjøre selv om de

er enige, det er ikke en dreg.

Ja da, men det finnes viktigere ting som

skjer her nå.

My recommendations.

Det er jo bare sånn, hvis noen skulle

gjøre det, det er ikke synd på meg,

jeg har etterlatt et krav som jeg skal

ha lønn hele sommeren, uten å gjøre noen

ting, lønnsgarantifond, rekram og bo og sånn, og

jeg vet ikke hvordan det ser ut.

For meg blir dette bare fin sommer.

Skjønner.

Bare ta opp litt lån for å dekke

opp mellomfinansieringen.

Ja, fordi dette statlige sikkerhetsnettet fungerer sånn at

når du er i frittfall, så må du

treffe bakken først for å dokumentere at du

faktisk var i frittfall.

Hva behandlingstiden hos lønnsgarantifondet er oppgitt til å

være.

Bare sånn for å ta det for moroskjell.

Ja, la oss se det.

Det er mellom 2 og 18 år.

Det er greit spennende.

Jeg har vært innom lønnsgarantifondet før, da slo

jeg jo tidligere arbeidsgiverkonkurs selv.

Det ble veldig, veldig mye sånn kompleks, bla,

bla, bla, med masse utregninger, bla, bla, bla.

Da husker jeg at jeg hadde glemt at

jeg hadde de pengene innestående.

Dette er mange år siden, dette nærmer seg

25 år siden.

Så plutselig i romjula, da jeg var skikkelig

blakk etter å ha brukt for mye penger

på julegave, så skal jeg sjekke kontoen for

å se om det er litt rann igjen,

så vi kan gå ut og ta et

par øl og sånn.

Så ringer du, og du forventer å ha

1000 kroner på konto, eller håper å ha

1000 kroner på konto, og så ringer du,

og så er det bare telefonbank, ikke sant?

Jeg måtte ringe fire ganger, fordi disponibelbeløp på

kontoen er 113 000.

Jeg skjønte ingenting.

Jeg måtte ringe tre ganger for å forholde

meg.

Hva var dette for noe?

Jeg skjønte ikke hvor pengene kom til.

Jeg bare, nå har det skjedd noe alvorlig.

Men altså, sikkerhetsnettet fra helvete, dette.

Ja.

Da hadde jeg slått tidligere arbeidsgiverkonkurs i mars.

Da kom pengene 28.

november.

Nei, december.

Så dette er et helt fantastisk system.

Men vi antyder at dette blir litt nærmere

diskutert i en kommende episode.

Så i dag er det rett og slett

ayatollahenes skjebne som er på tapetet.

Ja, og la oss starte med, jeg vil

bare starte med noe.

La oss ta det positive.

Det har ikke blitt sluppet atombomber i Midtøsten.

Det får vi jo være litt glad for,

fordi vi kunne tyde på at Trump begynte

å true med det, at han skulle utslette

et helt folk.

Det greiene der var rart.

Det var helt sjukt.

Og så hadde jeg ingen tro på at

det ikke ble tak over Trump.

Men i det hele tatt å gå dit.

Utslette en sivilisasjon.

Jeg er altså så retard.

Ja.

Jeg tror kanskje, før vi begynner på det

status nå, så bør vi ta et skritt

tilbake og se litt på våre egne synspunkter

når dette begynte.

Ja.

Fordi både du og jeg var litt sånn,

jo, men det å få sparket ræva på

disse skjeggapene der nede.

Good shit.

Jeg er fortsatt der, ja.

Ja, det som gjør meg skeptisk nå, det

er at, og dette er ufattelig for meg,

men det virker ikke å være noen plan.

Og det er veldig rart at det ikke

finnes noen plan når man vet at USA

har planlagt hvordan de skal gjøre dette her

i 30 år-ish, ikke sant?

De har planlagt hvordan de skal gjøre dette

her i Sverige.

Ja.

Så det er liksom, vi burde hatt en

plan.

Ja.

Men så viser det seg nå, når man

hvertfall det jeg hører av kilder fra

forskjellige kanter og så videre, også folk i

Det hvite hus, nei, det var egentlig ikke

noen plan bak.

Man bare hadde en tro på at det

bare, vi gjør sånn og sånn, så ordnet

alt seg av seg selv.

Ja.

Det er vakkert, ærlig talt.

Skal vi presisere litt?

Fordi jeg tror vi var tydelige på, da

vi var positive til den moralske gehalten i

å sparke rumpa til disse skjeggapene, at det

er et moralsk spørsmål på den ene siden,

og så er det et ansvarsspørsmål på den

andre.

Ja.

Det moralske spørsmålet, synes jeg, er enkelt.

Det er disse ajatollene, er kriminelle, fritt frem

for en vær og bare gå inn og

ta dem ut.

Så, as far as I'm concerned.

Men hvis du velger å gjøre det, så

eier du problemet.

Ja.

Det tror jeg vi har sagt ganske tydelig.

Når Trump gjør dette med lite plan, og

åpenbart ikke med den motivasjonen som vi stipulerer,

at man burde ha, nemlig å frigjøre et

folk fra sine undertrykkere, så må man jo

bare eie problemet.

Det er den ene siden av det, men

den andre er at du kan fritt kritiseres

for å ikke vite hva du driver med.

Ja.

Dette er litt ...

Jeg skal ta en parallell, som utgangspunktet kanskje

ikke henger helt sammen, men jeg skal få

ta ord for.

Biden, når de gikk ut av Afghanistan.

Og så er jeg litt usikker på om

det var riktig utgangspunktet, men jeg tenker altså,

ok, du kan godt trekke deg ut av

Afghanistan.

Så tror jeg det hadde vært fint å

ha hatt, akkurat som om han har stropper

i Tyskland og Japan og på besøk i

Norge og det hele tatt, så burde de

kanskje hatt en liten avdeling stående også i

Afghanistan.

Det hadde ikke vært helt feil.

Men måten man gjør ting på, gjennomføringen, er

veldig viktig.

Og Bidens måte å trekke seg ut av

Afghanistan på, og Trumps måte å prøve å

eskalere seg ut av en konflikt, de har

noe til felles.

Ja.

Ingen plan, ingen idé, ingen gjennomføringsevne.

Nei, det er jo vanskelig å beskylle USA

for ikke å ha gjennomføringsevne, fordi det jo

er ganske imponerende det de får til med

lave tap.

Ja, altså militært så vinner de jo.

Men når det på en måte ikke er

noe, hva er det de sier om, liksom,

jeg ser mange gjentar nå da, en sånn

ting man ofte har sagt om amerikanere, eller

om amerikansk utenrikspolitikk, at de er fantastiske på

taktikk og elendige på strategi.

Ja.

Og det, jeg vet ikke om det er

et kulturelt problem, eller et Trump-problem, men

det er jo ikke første gang en ...

Siden det er så gjennomtagende, så tror jeg

ikke det er et Trump-problem, faktisk.

Nei, nei.

Og så tror jeg jo, uansett hva man

mener om Trump, så må man jo legge

til at det Trump-laget på toppen av

det vante mønstret fra USA, gjør jo ikke

ting bedre.

Nei, det er helt enig å si det

på.

For det er liksom, du kan tenke at,

ja, kanskje det er en sånn her madman

-strategi, men nei, det er bare ...

Det jeg savner veldig sånn umiddelbart, det er

to ting.

En, en plan for å bli kvitt de

styrende makter, men to, hvordan kunne dere ikke

planlegge for å sikre Hormuz-stredet?

Hvordan kunne dere begynne dette her uten å

ha en plan for å sikre at det

forblir åpent?

Og det er, altså, hvis du starter ut

med en plan for hvordan du skal gjøre

det, og begynner å jobbe med det før

det er stengt, så vil du sannsynligvis lykkes

mer på det nivået der.

Jeg skjønner at du har nødt til å

ta ut mye taktisk i andre deler av

Iran, for all del, men med den kapasiteten

som da også Israel besitter, så burde det

å sikre Hormuz-stredet, at det holdes åpent, det

burde være en av, på en måte, topp

tre prioriteter i starten.

Det er, og jeg er ikke noen stor

militærstrateg, men det jeg må innrømme at jeg

overhodet ikke forstår, fordi dette var jo kjent

på forhånd, alle sa at Iran kommer til

å stenge hormus, men kommer til å bli

trøbbel.

Så det var liksom ingen som ikke visste

dette.

Og så har diskusjonen hele veien vært at

82nd Airborne, de skal ha inn noen sånne

marine divisjoner og sånn.

Flott, ikke sant?

Tydelig at det er en plan om å

ta noen landområder, og så driver alle og

pludrer om den der karge øya.

Men det gir jo veldig lite mening.

Ikke kan du forsvare den, og ikke er

det noen særlig militære installasjoner, og det er

liksom veldig mye som ikke stemmer.

Men det som hadde gitt all verdens mening,

er å ta Keshem, som er denne svære

øya som ligger og blokkerer hele Hormuz-stredet fra

iransk side.

Du trenger jo ikke å okkupere den.

Du må bare sørge for at det som

er der, altså, ikke et forverret iransk tilstedeværelse

der.

Men jeg mener sånn, hvis du hadde en

idé om regimeforandring, regimefall, gå inn, etabler basen

din på Keshem.

Jeg skjønner at det ikke er gjort med

lillefingeren, som det er seriøs størrelse på det.

Den er forsvart, det er masse greier, men

det er helt åpenbart innenfor USAs kapasitet å

gjøre det.

Da hadde vi løst både Hormuz-stredet, og hatt

en bit av Iran som var under okkupasjon,

som de mistet kontrollen på.

Så er det startpunktet for å ta ut

regime, hvis det var målet.

Det hadde spart seg så mye trøbbel hvis

de nå, og jeg mistenker jo at de

likevel kommer til å gå inn på et

eller annet tidspunkt, for nå har de jo

sendt masse bakkestyrker.

Ja, men det har vært en strek i

sandene i amerikansk politikk.

Feet on the ground.

Jeg har hørt sånn som amerikanske, og mer

liberale, som HBO og Jon Stewart.

Nei, jeg tenker på han andre gammeren, den

gråere gammeren.

Den står helt stille for meg.

Uansett, han var jo sånn, ja, men jeg

er ikke imot dette her.

Frem til det er feet on the ground.

Men frem til da, så størte jeg faktisk

dette her, selv om jeg ikke liker Trump.

Han var på linje med oss i på

en måte den moralske basisen sin.

Han stod på samme sted som oss, moralsk,

i dette her, men han også var sånn,

soldater på bakken, nei, det er jeg ikke

så begeistret for.

Det jeg liksom ender opp med hver gang,

er at det er veldig vanskelig å pålegge

amerikanerne noen plikt til å være det verdenspolitiet

som skal sende sine sønner og døttere ut

for å dø.

Jeg mener at de er forpliktet til det.

Vet du hvorfor?

De får lov til å være World Reserve

Currency, og det har en pris.

Det mener jeg at, vet du hva, dere

får alt gratis fra resten av verden, for

at vi skal få lov til å handle

med deres valuta.

Dere på en måte gjør alle disse, tjener

på alt det vi gjør av transaksjoner og

sånn.

Det må dere faktisk også være villige til

å betale litt for, og en av de

tingene det er at dere, som et såkalt,

en slags liberalt demokrati, som det de har

vært, så må dere også stå litt i

fronten for en del sånne ting.

Jeg sier ikke at dere skal gå i

fullblodsinvasjon av hele Midtøsten og sånne ting, men

dere må ordne opp i enkelte ting, ikke

sant?

Hvis Iran terroriserer hele verden, så må dere

gjøre noe med det.

Hvis Houthine driver med …

Kanskje dere skal involvere dere litt i det,

ikke sant?

Ja.

Det er …

USA skal ikke være verdenspolitiet.

Ja, noen må være det.

De som skal være det i det systemet

vi har i dag, så er det USA

som er …

Jeg kan tenke meg et par sunnere modeller

for det.

Ja.

Men ja da, jeg slipper poenget ditt.

Men er de realistiske i dagens verdensbild?

Nei.

Vi er ikke tilhengere av at det skal

være en reserve currency som er tilknyttet til

en stat, eller?

Nei da.

Vi har veldig mye lurt for oss, vi.

Ja.

Sånn som virkeligheten ser ut, så mener jeg

at de har noen forpliktelser.

Ja.

I alle tilfelle, i stedet for å gjøre

det helt av med seg gapene for revolusjon

internt og endring av styre sett, så har

Taco Trump i stedet for satset på en

to ukers våpenhvile som nå vel begynner å

…

Den er ikke helt en uke gammel, men

fire-fem dager gammel.

Det er Pakistan som har påtatt seg rollen

som meggler.

Så der møtes de og bludrer, og så

blir de enige om at nå skal vi

slutte å skytte på hverandre i to uker.

Kaffe og snitter, det er nesten …

Det er vaffeldiplomati.

Ja, ja.

Det er nesten som en Israel-Palestina-forhandling

med Rød Larsen, dette.

Det er det.

Så nå bygger de sin Rød Larsen i

Pakistan, tenker jeg.

Ja.

Så om 30 år finner vi ut at

han var kriminell.

Det skal ikke overraske noen, faktisk.

Så det er artig.

Så her om dagen var det et amerikansk

krigsskip som gikk gjennom Hormuz-stredet, litt sånn

bare for å demonstrere at det kan vi

gjøre.

Vi ble ikke skutt på.

Det tror jeg var klokt å ikke skytte

på det.

Det tror jeg var ordentlig lurt av Iran,

og så er Iran veldig irritert på at

Israel ikke har sluttet å sparke Libanon i

ballene.

Ja, eller ikke Libanon, Hisbollah egentlig.

Hisbollah.

Men Libanon er litt sånn mift.

Ja.

De synes det er ugreit at bremmede makter

driver og opererer på territoriet deres, som de

jo har gjort hele tiden i form av

Hisbollah.

Ja, og jeg har ikke inntrykk av at

Libanon egentlig har vært så begeistret for å

ha Hisbollah som opererer der heller.

Nei, de har ikke vært i besittelse av

evner til å gjøre noe med det heller.

Nei.

Og det er klart at hvis …

De som skulle …

Det, du vet hvem det er.

Ja.

Der har det jo stått FN-styrker for

å passe på.

Ja.

Og spesielt er det FN-styrker i Libanon

enda, som skal passe på at det ikke

foregår noe tull der.

Ja, det funker kjempebra.

Jeg er usikker på om de har gjort

jobben sin, for å si det sånn.

Nei, det er jo sånn man blir fristet

til å si at Børge Brende var inne

på noe, da han ville at World Economic

Forum skulle ta for rollen til FN.

Men det kunne jo like gjerne Rema 1000

gjort, altså.

Ja.

Nervesen hadde vel vært godt kodifisert.

Ja.

Ja, men ok.

Men Israel er ikke enige at de skal

slutte å bombe Libanon.

Så de fortsetter med det, og både USA

og Israel avviser at det er noe del

av noen avtaler overhovedet.

Så da får de bare være enige om

å være uenige.

Ja, og jeg synes jo det er litt

telling, fordi det er jo en veldig klar

innrømmelse fra iranske statsmakter om at Hizbollah er

vår proksi.

Det er sånn helt rett ut.

Når de sier at vi forhandler, når det

gjelder fred med oss, så gjelder det også

fred med vår proksi, eller en proksi, så

har de jo også sagt at det er

vår proksi.

Ja, for å unnskylde, fred er det ingen

som diskuterer.

Nei, våpenvile.

Ja, våpenvile.

Og Houthiene, og hva det nå er for

noe.

Men jeg vet ikke om, det er ikke

en godt bevart hemmelighet at det er proksi

for Iran, da.

Jeg vet ikke om det er så veldig

viktig om noen sier A eller B.

Men status akkurat nå er at de ikke

skyter aktivt på hverandre, annet enn Hizbollah-gutta

da.

Og de svarer jo med sine raketter.

Og så er da spørsmålet.

Det er J.D. The one and only

J.D. Vance.

Han har fått jobbetur til Pakistan, sammen med

Kushner.

Og så er det lederen for parlamentet i

Iran.

De sitter og pludrer med hverandre, da.

Det vil jeg bare si.

Det har vært veldig mye sånn.

Nå har Trump sendt svigersønnen sin ut på

forhandlingen, og han er jo bare en sånn

en.

Det er mange som er kritiske til det,

men helt ærlig, Kushner gjorde en veldig bra

forhandlingsjobb i Midtøsten i sist Trump-periode.

Man kan si hva man vil om Trump

og hans politikk, og han mener alt mulig,

men det Kushner gjorde der nede med å

forhandle ...

Abraham Accords.

Det var bra.

En av måtene du kan si at det

fungerte på, det er jo at de statene

som ikke kunne fordra Israel, og som i

teorien hadde en litt fiendtlig innstilling til Israel,

før det, de har nå skutt ned iranske

luftvåpen på vei mot Israel.

De har på en måte litt sånn forsiktig

backa Israel og USA inn i den krigen

med Iran.

Ja, og stadig mer faktisk.

Det trekker seg opp ganske klare linjer for

hvem som er på hvilken side.

Det har jo til og med vært mumla

om at det var et av disse landene

der nede som kunne vurdere å sende soldatene

sine inn i Iran.

Dette ville ikke vært tema for 15 år

siden.

Nei, og just to mention it, den Keshem

-øya som jeg snakker om, den er jo

ikke egentlig iransk.

Nei.

Den hører jo til på andre siden av

fjorden, så det var jo Shahen som bare

gikk inn og tok det på 70-tallet

en gang, for å skape intern rally around

the flag.

Markeringsbehov.

Ja, men Iran har stjålet den øya fra

et av disse landene på andre siden.

Passende kandidat for å starte frigjøring, og da

er det noen som har en eller annen

egen interesse av å sette styrker der og

passe på dem på sikt.

Så er det et utmerket base og utgangspunkt

for USA hvis de mente å velte regimet.

Og så tar de bort Irans kontroll over

Hormuz.

Jeg hørte en podcast der, Uncommon Knowledge, der

hadde de den godeste Ben Shapiro på besøk.

Han blir blant annet spurt.

De snakker om veldig mye av det som

foregår i amerikansk politikk, og hans syn på

det.

Ben Shapiro på hans egen show er litt

mye heia-gjeng og litt kritisk, mens Ben

Shapiro som gjest i andre podcaster er faktisk

en fyr mer verdt å høre på enn

når han er alene.

Men han svarer litt sånn ærlig på det.

Han snakker liksom.

Noen i det hvite huset, veldig nære Trump

tydeligvis, det kan ha vært Trump selv, hva

som var definisjonen av en seier her.

Da var det sånn, hvis Iran mister sin

kapasitet militært, så er det en seier.

Et nytt regime, så lenge det er bedre

enn det gamle regimen, det er en seier.

Det eneste som ikke var en seier var

hvis Iran kom ut av det on top.

Styrka igjen.

Hvis de kommer ut styrka på et eller

annet nivå, altså mer internasjonal anerkjennelse, er det

faktisk kanskje en av de tingene.

Det ser det ut som.

Da har jo de fleste vestlige lande en

vedvarende kreftsvulst på venstresiden, som er villig

til å anvende seg av alt som kan

krype å gå av diktatorer, hvis de bare

ikke virker som kapitalister.

Så det er supert.

Men disse samtalene i Islamabad, her får man

jo den vanlige dekningen da, på NRK og

alle steder.

Nå er det snakk om fred, og måtte

de sindige vinne frem og alt det der.

Så er det jo nærliggende å mistenke at

grunnen til at både Teheran og Washington dukker

opp i Islamabad, er at begge sider har

litt sånn innrikspolitisk teater å spille.

Så det må se ut som å gi

inntrykk av og virke konstruktivt og sånn.

Men jeg tror ingen av dem har særlig

interesse av noe varig løsning her, fordi målene,

nesten uansett hvordan du snur på amerikansk posisjon,

så er det ikke noen amerikanske mål som

er kompatible med det styret som er i

Iran, som jeg klarer å se i hvert

fall.

Det er hvis målet er å utradere Irans

militære kapasitet og holde Hormuz-stredet åpent.

Så hvis de kan definere det som en

seier, så mangler det å få åpnet Hormuz-stredet.

Ja, men nå må vi også huske at

vi startet med Hormuz-stredet åpent.

Ja, så det må bare gjenåpnes.

Ja, men da er du fortsatt tilbake til

null.

Ja, men hvis du i tillegg har utslettet

Irans militære kapasitet, så må de ikke utgjøre

en trussel i Midtøsten.

Ja, men ikke utgjøre en trussel i 9

,5 måneder.

Og så har de bygd opp igjen dette

skrotet med droner og alt sånt, og så

kan de fortsette.

Ja, jeg vet ikke om det blir på

et nivå om det er håndterbart for Israel,

for eksempel.

Jo, men det er ikke...

La oss si da at det er en

mellomløsning, og så ender det opp med at

du har svekket dem, kanskje du har satt

dem tilbake flere år.

Men flere år går ganske fort unna.

Det gjør det.

Ikke når Trump er president, da går det

ganske sakte.

Det går veldig sakte.

Det skal han ha for.

Fart og Trump nedsetter tid.

Jeg syns det føltes lenge igjen når Biden

var sitt i der i 30 år.

Amerikanske presidenter har den rollen, de nedsetter tid.

Tiden kan ikke gå fort nok.

Sånn har det vært en stund, gitt.

Men det jeg er ute etter er bare

å si at hvis USA får en sånn,

ja, vi knuser det militært og kommer til

å ta år å gjenoppbygge, og så går

det noen år, og så har det gjennombygd,

og så har de akkurat samme problemer igjen.

Jeg bare forstår ikke hensikten med å gå

inn da.

Hvis ikke målet er å bli kvitt disse

her mulla jævlene.

Det er jo den eneste varige løsningen.

Det er å gjøre det uholdbart å være

mulla og styre land.

Jeg syns det som skjedde i Venezuela var

veldig utilfredsstillende.

Det var spektakulært.

Og faen, de gjør det faktisk og tar

ut disse her diktatorsvinene.

Og så ender det opp med å bare

la noen andre diktatorsvin fortsette med litt sånn

påholden pen.

Det har jo blitt mindre dårlig.

Ja, det har blitt vesentlig mindre dårlig, og

det har vel blitt ganske åpenbart nå at

hun som nå er diktator, hun hadde avtalt

med amerikanerne at hun skulle være diktator når

den andre diktatoren falt, før han falt.

Der hadde det vært forberedende samtaler.

Og så tror jeg det.

Jeg tror jeg skjønner hvor det kommer fra,

for jeg tror det man er veldig redd

for det er å sette igjen et maktvakuum.

Jo da.

Jeg tror kanskje det er litt det amerikanerne

plutselig har blitt redde for i Iran også.

Man er redd for å lage et maktvakuum

av alt det man så i Libya.

Men da skulle man tro man så konturerne

av en rasjonel plan noen sted.

Og det er jo liksom det jeg ikke

får til å stemme er denne våpenhvilen.

Jeg skjønner at det er noe innenrikspolitisk at

du bare skal kjøpe litt tid og du

skal sende, ikke sant?

Det jeg kan se er at USA har

tatt ut det de anser som det vesentlige

av iransk kapasitet.

Det kan være.

Også er de ferdig med å sende bakkestyrker,

men det tar litt tid.

Og to ukers våpenhvile er en sånn hendig

pusterom for å få logistikken på plass.

Reparere dassene på Ford og sånn.

Det er kjekt.

Og hvis det er tanken, og jeg holder

døra på gløtt for at det faktisk er

en plan og at det er greia, liksom,

så skal de fortsatt velte regimen etterpå når

våpenhvilen av en eller annen grunn går i

stå mot slutten av de to ukene.

Samtidig så føler jeg at de har sluttet,

mot de siste tiden så har de liksom

sluttet å ta ut lederne i samme grad

som det de gjorde i starten.

For i starten så var jo, altså, var

ingen jobb som hadde høyere risiko enn å

være militær eller etterretning eller et eller annet

sånt på høyest nivå i Iran.

Eller Ayatollah, ja.

Det var nærmest en sikker død, å innta

de posisjonene.

Og det de har tatt ut er jo

helt konsekvent revolusjonsgarden og ayatollah-svin.

Så har de latt det politiske systemet i fred.

Og de kan jo antyde konturerne av en

strategi.

Og det er jo Israel som har stått

for det.

Ja.

Med sin etterretning og hva den er for

noe.

Jeg har ingen tvil om hvem som har

den beste etterretningsapparatet i verden.

I sin nabolag.

Og så har USA fokusert på de tunge

militære installasjonene.

Og det har vel vært en sånn type

arbeidsdeling.

Nå har det gått noen dager.

Israel har egentlig masse å gjøre.

De er nede i Libanon.

Så de holder på med det.

Så det er jo en grunn til at

det er litt mer helsebringende å være Ayatollah

hvis du overlevde første runde akkurat den siste

uka.

Men vi får se hva som kommer ut

av det.

Jeg tror i hvert fall at det er

farlig å knytte mye håp til denne fredsprosessen

i Islamabad.

Nei, det har ikke jeg tro på heller.

Men det er vel et skyggespill.

Og så synes jeg det er litt rart

at de vil ha 14 dager utsettelse.

Fordi jeg tenker at resultat har det dobbelt

så lang tid etterpå å gjøre resten.

Og det vil si at det kommer nærmere

valg i USA hver dag som går.

Og en ting Trump er avhengig av det

er å være ferdig med dette i noen

måneder før mellomvalget er i gang.

Jeg tror tre måneder er mer enn nok.

Er du ferdig i tre måneder i forveien

og kan erklære en suksess som er plausibel.

Ikke som alle bare ler av og sier

at du bare erklærer en suksess på en

off-ramp.

Det er faktisk ok.

Vi må si at dette var en suksess.

Det er vanskeligere å argumentere.

Så tre måneder er mer enn nok for

å få opp støtten i befolkningen.

Det er kanskje det at han ikke sørget

for å ha litt støtte i befolkningen i

forkant som han har gjort tidligere.

Nå har man bygd opp støtte i befolkning

og man har bygd opp støtte med alliert

i Europa.

Da har de blitt med på leken tidligere.

Det gjorde man i Afghanistan og i Irak

og i Libya.

Så hadde man på en måte forberedt alle.

Det som gjør det så ekstremt upopulært nå

er at alle andre har blitt satt på

sidelinjen og ikke tatt hensyn til noen.

Ingen fikk høre om noe i forkant.

Det er noen som er interessert i etterkant.

I Sikkerhetsrådet i FN har de diskutert denne

våpenhvilen.

Sikkerhetsrådet har tenkt at kanskje vi skulle omfavne

og støtte denne våpenhvilen.

Et par som har lagt ned veto mot å

omfavne denne våpenhvilen.

Sjokk.

USA vet jeg ikke hvordan skal stemme for

en våpenhvile.

Sånn i utgangspunktet.

Det må være en vanskelig diplomatstilling å ha.

Nei, jeg tror de har støttet det.

Men Russland og Kina har tenkt at nei,

vi synes det ser veldig gøy ut at

USA henger fast i denne myra de har

laget seg.

Så vi legger ned veto mot å støtte

denne våpenhvilen.

Så den er ikke FN-sanksjonert, kan du

fortelle til folk på venstre sida.

Ja, denne våpenhvilen.

Det kjenner jeg at det skal jeg bruke

for alt det har vært faktisk.

Det er en våpenhvile som FN ikke støtter.

Her ønsker FN at det skal være mer

krig.

Ja, det er krigen som er FN-sanksjonert.

Det må jo være det da.

De må jo bestemme seg.

Neida, vi får se hvordan geopolitikkens skjeve gang utvikler

seg.

Men ja, jeg vet ikke om det er

mye mer å si.

Det er jo bare en sånn liten fot

i bakken.

Hva foregår?

Hva kan vi forvente?

Og har vi en mea culpa på vår

egen positiv holdning til kuler og krutt?

Jeg tror vi er litt her.

Er vi veldig alene i den norske medieverdenen

både på podcastverdenen og de vanlige mediene.

Alle er liksom, nei dette var bare dumt.

Mens vi sier at det er kanskje dårlig

gjennomføring.

Jeg tror jo bare en sånn ryddig måte

å si det på er at moralsk sett

så var det ikke noe gærent i å

så var det ikke noe gærent i å angripe skjeggapene.

Praktisk sett så må du ta ansvar for

det du gjør.

Og det er opp til Trump å vise

at han faktisk hadde en plan og at

det lander på beina.

Det er hans ansvar.

En annen ting, apropos det, det forundrer meg.

Vi snakker veldig mye planen til Trump.

Men det burde jo også vært planen til

Netanyahu.

At ikke det er en ferdig plan der,

det er mer overraskende.

Ja, likvideringsaksjonen har virket ganske godt planlagt.

Så jeg tror vi må gi den kredit

for at det er...

Ja, det er mulig at de burde involvert

seg mer av planlagingen av andre ting enn

det de skulle gjøre selv.

Fordi Israel har ikke for vane å gjøre ting

uten å ha en relativt detaljert plan som

går etter plan.

De gjør liksom det de skal.

Så er det mulighet til det her i

14 dager for at Netanyahu skal fortelle Trump

hvordan dette faktisk skal gjennomføres hvis

det trengs.

Ja, og hvis man liksom skal ta det

i en sånn...

Hvis de har en plan og vet hva

de driver med, og det er en annen

retning på ting, så må man jo bare

på overflaten tolke det som at, vet du

hva, da fikk Israel litt pusterom til å

virkelig fullføre Libanon-greiene, ikke sant?

Legge alle ressursene inn på det i to

uker.

USA får tid til å flytte styrker.

Iran får tid til å område seg litt.

Så det er litt sånn til fordel for

alle.

Eller det er i hvert fall den du

kan se.

Og hvis det er riktig, så må jo

sannsynlige utkomme når du nærmer deg slutten av

disse to ukene, er at det begynner å

smelte igjen.

Men da med 82. marineinfanteridivisjon på vei inn

i tillegg.

Og så er det et spørsmål.

Det de har sendt nå, det er jo

veldig lite styrker i forhold til hvis du

ser på andre...

Den gangen de bevegde seg rak, så hadde

de vel 150 000 mann heromden.

Og det de har sendt nå, det er

vel sånn snæve 10 000.

Så det er jo ikke...

Det blir ikke helt...

Altså, det er et spørsmål om hvilken kapasitet

de sender da.

Og amerikanerne har ikke den samme kapasiteten nå

som det de hadde den gangen.

Det er ikke det.

Og spørsmålet er hva de sikter mot.

Sånn, bare ved å se på et kart,

så synes jeg jo alt annet enn den

Keshem-øya i Hormuz-stredet, det virker rart.

Å lande 10 000 mann der, eller 20

000, og litt...

Det er et spørsmål.

Jeg tenker kanskje at det spørsmålet er om

kanskje de burde la Saudi-Arabia ta den

øya.

De kan nok være interessert.

Ja, det er vel...

Et av de landene på andre siden av

fjorden som egentlig eier den øya, ikke sant?

Så jeg vil jo tro at det er

en...

Det er en måte å få det der

til å rulle på som sikrer Hormuz-stredet,

det, gir det en permanent tilstedeværelse og et

vedvarende press mot Iran.

Vi får se.

Men tiden vil vise.

Vi har vel ikke særlig mer å komme

ut med her annet enn lange lister med

fakta, og det er ikke så interessant.

Nei, fakta, men det må...

Det blir...

Vi må gjøre som de andre, de styrsløste

mediene, og holde oss unna de.

Ja.

Så med de kloke ord og den redaksjonelle

beslutningen, så avslutter vi for i dag.

En fortreffelig dag.

En riktig fin aften.

Takk for at du hørte på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefale

oss i podcast-appen din, eller delta i

kommentarfeltet på YouTube.

Sidelinja.transistor.no Har du ris eller ros,

kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner

du all kontaktinfo på Sidelinja.transistor.no