Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og

for oss arbeidsledige slabbedasker.

Rundt bordet i dag, mannen med utrolig god

tid, Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, nå kan jeg fokusere på podcast

24/7.

Det kan du.

Du har blitt arbeidsledig siden sist, du?

Ja, det ble bråstopp i jobben min

på onsdag.

Da var det elektriske anleggseventyret over og firmakonkurs.

Nei, å nei, hvem kunne forutsett noe sånt?

Ja, nei, jeg har ikke gitt noen signaler

om det her, tror jeg.

Jeg vet ikke om dette gjelder ditt selskap

spesifikt, men jeg har hørt rykter om, fra

noen jeg kjenner, om at det er ganske

mye offentlig penger som går inn i sånne

elektriske anleggsmaskiner.

Ikke nok, tydeligvis.

Åpenbart ikke.

Så kan du ikke, hvis det var en

sånn helt hypotetisk situasjon som ikke har noe

med ditt gamle firma å gjøre, eller en

situasjon du kjenner spesielt godt, men på generell

basis, si noe om hva er det som

gjør at det blir litt vanskelig å drive

anleggsfirma i våre dager?

Nei, altså, du plikter jo å drive med

en elektrisk park, da.

Dette er jo en god idé, for da

blir klima glad, og hvis ikke, så gråter

Jesusbarnet.

Men så er det så dyrt at da

får man jo en betydelig sum offentlige tilskudd,

enten fra stat eller kommune.

Hundrelappene bare renner ut.

Ja, og millionlappene faktisk.

Akkurat, akkurat.

Du skal ikke ha et stort firma før

du kan tiltrekke deg et par millioner i

tilskudd her, for å si det sånn.

Det er fullt mulig.

Men det er fortsatt for å kjøpe maskiner

du ikke kan bruke.

Ja, eller som produserer mindre, per time, per

dag, per krone investert, ja, per alt.

Så teoretisk, hvis jeg tar lastebillappen, så går

jeg ut, og så tenker jeg at nå

skal jeg maksimere subsidieinngangen.

Hva er det jeg gjør da?

Da må du kjøpe deg en trekkvogn, fordi

en trekkvogn vil du, jeg tipper det, skal

jeg gjette så får du en trekkvogn til

et eller annet sted mellom 3,5 og

4 millioner, og da får du halve millionen

fra Enova.

Det er jo penger det er jo å

si.

Ja, det er en betydelig andel av kjøpsummen.

Jeg må gå noen år og betale skatt

for å dekke opp for det.

Ja, og du betaler jo litt avgifter på

strømmen da, men jeg vet ikke om det

dekker helt inn.

Nei, jeg håper ikke det.

Da begynner jeg å gå i gaten da.

Men tips, sørg for å ha betalt for

turen, ikke for produksjonen din, altså hvor mye

du flytter og sånt, fordi da blir regnskapet

dårlig.

Eventuelt ha betalt for tiden du bruker, fordi

det å stå og lade med full lønn, det

er jo ikke god butikk det heller.

Nei, og hvis jeg forstod rett, så var

det et firma rett utenfor Oslo som ble

kjørte anleggsarbeidet, liksom kom over noe gammelt sprengstoff.

Ja, det kjenner jeg til.

Du har hørt noen rykter.

Ja, og da må du parkere hele den

elektriske parken din, og så må den stå,

og må du bare sitte og betale leasinger

på det, mens du leier inn dieselmaskiner.

Nettopp, fordi?

Fordi elektriske maskiner kan antenne dynamitt, på grunn av magnetfelt

og sånne greier.

Ja, det genererer ganske mye.

Det var det som skjedde.

Det var et eller annet bokstavetat som har

med sikkerhet å gjøre i Norge.

Ja, samfunnssikkerhet og beredskap.

Ja, de undersøkte jo dette når det skjedde.

Det finnes ingen annen forklaring på hvorfor dynamitt

midt inne i bakken gikk av, enn at

den faktisk ble trigget av elektromagnetisk felt.

Bang, og det smalt godt.

Vi måtte kjøpe bleier til han stakkars maskinfører,

som satt i maskinen bak, for han satt

med ryggen til.

Den veide bare 10 tonn, og den løfta

seg fra bakken.

Ja, men dynamit er jo artig.

Ja, det var spennende.

Og så er man på en sånn anlegg,

og så er du pålagt å bruke dustete

maskiner, men du får jo statsstøtte for det

da.

Men så skjer det noe, og så kan

du ikke bruke den likevel, og så må

du leie noe annet, og du får ikke

avsetning for det.

Men da må du jo frem...

Altså, du kan leie ut maskinene i den

grad det er etterspørsmålet til de.

Et anlegg uten dynamitt under.

Ja, og så kan de stå der, og

så kan du betale blod, svett og tårer

hver måned i avdrag på de.

Uansett om du får leid dem ut eller ikke.

Det er topp.

Og de som stiller krav om dette, blant

annet i kontraktene sine, det er jo for

eksempel kommuner.

De bruker gjerne sånne Norsk Standard-kontrakter med en del

greier i seg, som også gjør det veldig

enkelt å være næringsdrivende.

Det er egentlig bare å møte opp på

kommunehuset og hente penger, sånn som jeg forstår

det.

Nei, la meg si det sånn, disse NS

-kontraktene, dette er jo resultat av en forhandling

mellom flere partier, ikke sant?

Er det tilfeldig at det er samme forkortelse

som det tidligere navnet på Senterpartiet?

Nei, det føles ikke sånn.

Nei.

Og resultatet av det er at du har

egentlig, de som driver og graver bakken, altså

Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, de sov nok i timen, de

var ikke på jobb når disse forhandlingene pågikk,

så de ga alle ender av den kortstokken

til kommuner spesielt, men til utbygger på et

eller annet nivå.

Det blir ikke lettvint.

Selv om de nekter å betale, så er

du fremdeles pålagt til å gjøre jobben, for

eksempel.

Så ender du da opp med at du

har pådriverplikt, så du må bare fortsette å

gjøre den jobben som trengs å gjøres, for

å få gjort jobben videre.

Selv om kommunen har sagt at dette vil

ikke vi betale for.

Er det noen som tilsvarer pådriverplikt som påligger

kommunen?

Ja, de må svare tidsnok.

Tre måneder det?

Nei ja, det er den andre siden, det

er at alle sånne endringsmeldinger, avhengig av type

kontrakt, og du skal helst være advokat for

å drive andre firmaer i dag.

Det er jo naturlig.

Vi har en veldig overproduksjon av akademikere, så

vi må jo engasjere disse på noe.

Så dette er en måte å få avsetning

på det nye utdannelsesnivået.

Men da har du plutselig veldig dårlig tid

til å samstille dokumentasjon og sende over denne

endringsmeldingen.

Og alternativet ditt er å stoppe og ikke

gjøre noe i påventet svar.

Det har du egentlig ikke lov til.

Og hvis jeg forstår verden rett, så er

det advokatsfirmaer som spesialiserer seg på å være

inne i denne spaghettien her.

Og alle er etter de.

Det de gjør er jo bare, det er

nødvendig at noen har spesialisert seg på det.

Men det er så dyrt da.

Å kjøre en sånn sak for retten av

et lite entreprenørfirma, har jo aldri hatt

råd til å kjøre dette her.

Det at det er dyrt Trond, det burde

du forstå, det impliserer jo bare at det

er enorm verdiskapning i det arbeidet du gjør.

Det er markedet som betaler, tross alt.

Ja, noe sånt.

Så her produserer kommunen merverdi, rett og slett.

Ja, altså denne kommunen.

Arbeidsplasser både i øst og vest.

Kommunen setter seg jo pent på bakbeina.

Men greia er det at det er så

dyrt å ta en sånn 30-millionerskontrakt til

retten.

Skal du gjøre det, så er det nesten

av prinsipp at du må gjøre det.

Og da må du være stor.

Fordi hvis du sier at du har, jeg

snakker litt om det her, jeg har snakket

med litt forskjellige folk som er inne i

DG med litt på daglig basis, som sier

at har du en 30-miljonerskontrakt, så må

du ha 6-7 millioner i frikapital, altså

mer eller mindre cash på konto, når du

begynner.

Det vil si at du skal ha en

fjerdedel, eller en femtedel av det som du

skal gjøre i løpet av et år, må

du ha på konto.

Ja, for å kunne drive i de periodene

hvor kommunen ikke helt støtter likviditeten til de

som gjør jobben deres.

Ja, og hvis du da får masse bråk

i tillegg, og det blir ekstra, så trenger

du enda mer.

Og hvis du da i tillegg skal ta

dette rettslig, så kommer det til å koste

flere millioner kroner i advokater før man er

ferdig.

Men dette ville jeg jo tenkt, i et

fungerende marked, så burde det jo være en

sånn type kreditinstitusjon som kunne, altså fordi det

må jo være en kjent problemstilling, sånn at

du fikk en credit line som løp gjennom

prosjektet, og at banken var sånn rimelig sikker

på at ja, det blir noen måneders forsinkelse,

men penger kommer inn til slutt.

Ja, men hvis banken, det er ikke så

store marginer i det, så vil man si

at du har 8–10 prosent rente da,

på noe sånt nå.

Fordi det er jo risiko, det er jo

risiko, den må jo betales.

Så vil jo ikke vinsten i dette forsvinne,

da er det ikke sikkert at du sitter

ennå med penger på bunnlinja når du er

ferdig, fordi at du har betalt banken i

stedet.

Og du skal jo tross alt prøve å

tjene penger, ikke bare med sysselsetting.

Ja, nei, og det er jo en sånn,

hva skal man si, det må jo bli

en sånn form for nødløsning da.

At du har den der sånn, og i

hvert fall så kommer du deg gjennom uten

konkurs, men går i null.

Ja, men det er jo ikke det du

har lyst til.

Det er ikke poenget.

Det er jo ikke poenget, og hvis du

skal gjøre det hver gang, da blir det

noen utfordringer da.

Vi har jo snakket litt om tilstanden i

dette firmaet opp igjennom.

Og så har du jo nevnt hele tiden

at det er jo ikke et inntjeningsproblem, det

er et likviditetsproblem hele tiden.

Ja, men på et eller annet tidspunkt så

blir likviditetsproblemet litt langvarig, ikke sant?

Og så blir det, kanskje du må sitte

og ha likviditet for å dekke prosjektet, pluss

to år med rettssaker, og så får du

betalt.

Og da får du sikkert igjen saksomkostning, men

da kan det endre.

Nei, da har du så mye tapt inntekt

på veien, at det er bare riktig.

Ja, så må du bruke 3 millioner på

en advokat i to år da, for dette

her koster jo, du må leie inn konsulenter,

ingeniører, og det som er for å dekke

og forklare din side og bla bla bla.

Gå gjennom all dokumentasjon, all kommunikasjon, og så

videre, og så videre, og så videre.

Det er herlige greier.

Ja, og så er det en ting til

da, som gjør at, som anleggsbransjen sliter med

nå, det er jo at prisen har blitt

veldig dårlig i forhold til hva de var.

Det som presser prisen, det er jo at

kommunene har sånn cirka pluss minus de samme

budsjettene nå, som det de hadde for, altså

selvfølgelig årlig oppjustering og sånn, men samme som

for tre år siden eller fire år siden.

Det er ikke blitt noe romsligere.

Nei, men så begynner du å skal gjøre

alt med sånn der grønt stempel og elektrisk

og sånn, og det koster jo så mye

mer, ikke sant?

Og merkostnadene ligger jo inne i anbudet.

Det er jo ikke merkostnader for det at

man tjener mer penger, det er merkostnader for

det at det koster mer.

Du skal gjøre alt på en dyrere måte.

Ja.

Men det betyr jo også at det er

veldig mange anleggsfirmaer som står utenfor fattighjelp og

banker på døra, fordi at det …

Det blir rett og slett færre oppdrag.

Du skal gjøre mindre på det samme budsjettet.

Ja.

Og på en dyrere og mer tungvint måte.

Ja.

Det er jo …

Vi styres jo av de beste av oss.

Ja, og dette er bare sånn …

Det er så lett å se at dette

vil bli sånn i forkant, og så blir

alle så overrasket når det faktisk blir sånn.

Det er jo noe mer helhetlig her.

Jeg kom over et klipp fra Thor Mikkel

Vara på Stortingets talestol.

Aller først sier jeg at …

Han har jo en legendarisk taleevne fra …

Han har stått på talestolen før, sier jeg.

Ja, ja.

Og han var en legende på landsmøtet til

FRP.

Han har ikke tapt seg et øyeblikk.

La oss …

Vi skal bruke halvandet minutt på å høre

litt på Thor Mikkel Vara her.

Det man gjør altså, det er å samle

inn masse penger, sette dem på politikernes bord

og si «Nei, trøst å bære det.

Det har jo blitt så fattig at nå

må vi dele ut pengene igjen til dere.

Sånn kan vi jo ikke ha det.» Man

altså samler inn og deler ut.

Hvorfor ikke bare la folk beholde pengene i

utgangspunktet selv?

Jo, fordi det man ønsker å skape, det

er et inntrykk av en slags handlekraft.

Så her skal man ha handlekraft for å

gjøre noe med klimaet.

Og så samler man inn masse penger.

Så skal man ha handlekraft etterpå for å

vise at vi skal redde folk fra konsekvensene

av klimapolitikken.

På den måten så har man lagd en

evig sirkel.

Nærmest en slags perpetual mobile.

En evighetsmaskin man kan ta patent på.

Underveis på dette så løser man ingen klimaproblemer.

Men man sysselsetter politikere og politikken.

Når industrien blir rammet av klima, så må

vi ha en CO2-kompensasjonsordning for milliarder.

Når forbrukerne rammes av den, så må vi

ha Norges pris for milliarder.

Når Arbeiderpartiet hevder at, faktisk, i fjor vet dere

at vi skal ha en opptrapping av drivstoffavgiften

for å redde klima.

Men når vi får økt drivstoff, så må

man kompensere for det også.

Fiskebåtene må også ha en kompensasjonsordning, fordi de

må betale CO2-avgift.

Det har også vært forslag om at fylkeskommunene

må få en kompensasjonsordning for at de kan

kjøpe elektriske busser.

Og nå har vi jo da så EU,

som like godt foreslår, har laget et helt

fond for å kompensere for denne klimapolitikken.

Ja, nei, det er jo...

Jeg sier at vi styres av de beste

blant oss.

Det siste, det klimafondet, det er et parti

som har foreslått at vi skal putte masse

penger i det.

Det er selvfølgelig MDG.

Det er en fin gjeng.

Ta samlet inn penger av Ola Nordmann for

å gi til, jeg vet ikke hvem pokkeren

som skal motta de pengene, men sjansen for

at Norge putter mer inn enn forut, det

er i hvert fall til stedverdene, om vi

kan si det sånn.

Ja, det er klimavennlige jøker i Tsjekkia og

landbruksstøtte til dronning Elisabeth og sånt.

Det er mye greier, ass.

Men som jeg innledde med å si, det

var jo ikke nok statsstøtte.

Jeg tror ikke vi har fått nok kompensasjon

på et eller annet nivå, og kommunene har

ikke fått nok CO2-kompensasjon for å kjøre

et elektrisk anlegg og sånt.

Når ikke de har fått egne kompensasjonsordninger, så

blir det jo lite penger i den kassa,

da.

Kan ikke leve uten kompensasjon.

Nei, det må vi ha.

Alle skjønner det.

Nei, vi har laget litt av et system.

Det er et samfunn der, og det er

jo egentlig det sirkulære poenget som Vara gjør.

Sirkulær økonomi er jo populært for tiden.

Men man har gjort alle avhengig av alle,

og alt henger sammen med alt som Gro

var gira på.

Og da sitter du der sånn, da, med

skjegg og postkasser i en salig blanding, fordi

ingen kan gjøre noe som helst uten å

være avhengig av trege mekanismer.

Forsinkelser, politikere, politiske vinner.

Og det...

Jeg vet ikke.

Når vi har satt oss i den situasjonen

som også var inne på her sånn, da.

Det smeller i Iran.

Oljeprisen går opp.

Og så har du så dustete ordninger i

økonomien din, at du må til med nødtiltak

umiddelbart for å kompensere for den skaden du

påfører deg selv.

Som du egentlig allerede har sagt at du

skal påføre deg selv.

Det er helt vanvittig.

Greia var jo det at man har sagt

at vi skal ha den skaden.

Og så skal vi...

Men, oi, nå var det ikke vi som

påførte den.

Nå kom den utenifra.

Nei, da kan vi ikke leve med den.

Så da må vi kompensere for den.

Så må vi gjøre noe med det.

Jeg blir helt sprø, for jeg skjønner ingenting.

Jeg skjønner ikke hvordan du kan sitte som

et voksent menneske og vedta disse tingene.

Jeg kan forstå motivasjonen på klima-messig.

Hvis du liksom tror fullt og fast at

jorda går under, så ja, lag en eller

annen ordning som gjør det dyrere å forurense.

Jeg skjønner at det er den politiske impulsen.

Men hvorfor man gjør det på så hjernedøde

måter, uten å liksom ta høyde for noe

som helst, indikerer jo hvor mye religion det

tar, i stedet for rasjonell frykt.

Jeg har jo sagt mange ganger at det

som er manko i politikk, det er ofte

evnen til å se konsekvenser i andre og

tredje ledd.

Man har den intensjonen man har med å

gjøre noe som skal ha en eller annen

konsekvens.

Eller tre konsekvenser.

Problemet er at det har konsekvenser igjen.

Det klarer de kanskje å foreslå, men de

klarer aldri å se det tredje leddet.

Det tredje leddet, det er tre konsekvenser av

en konsekvens, og så begynner det å bli

veldig mange konsekvenser, og så blander det seg

med andre tiltak, som igjen hadde andre konsekvenser,

og man har klart ikke å forutse, og

så videre.

Problemet her er at de klarer ikke å

se den første konsekvensen en gang.

De klarer ikke å se direkte konsekvenser av

det de planlegger og tenker og mener at

det skal skje.

–Og skulle de mot all formodning se tredje

ordens konsekvensen, så hadde de ikke sett fjerde

orden, ikke sant?

–Nei, nei.

–Og det er jo dette vi snakker om

hele tiden, at når du bygger komplekse systemer,

og økonomien er et komplekst system, kroppen er

det, samfunnet er det, alle disse tingene er

det, og når du har en eller annen

idé om at du kan styre dette fra

toppen, så er det nettopp det du beskriver

nå.

Du har ingen evne til å samle nok

informasjon på toppen til å kunne forutse alle

konsekvensene i alle ledd av det du gjør.

Og derfor så må du bygge både samfunn

og andre komplekse systemer nedenifra opp.

Det du bygger må fungere på egenhånd først,

og når du blir komplekst, så er det

fordi det er mange ting som er enkle,

som møtes og blir til noe komplekst, men

hver av dem fungerer hver for seg.

–Du spilte jo inn en episode med han

å, jeg husker ikke hva han heter akkurat

nå, han om komplekse systemer.

–Med Chris?

–Ja, med Chris.

Og så sitter dere og snakker om antifragilitet.

Og jeg tror kanskje at økonomi også er

litt sånn at det blir veldig skjørt når

det er laget fra toppen, mens når det

foregår til å fungere nedenifra hele veien, da

kan du få en antifragil greie.

–Og det er jo definisjonen på det, ikke

sant?

Det er tilpassningsdyktig og motstanden gjør det sterkere

og trimmer opp flesket på siden.

–Og så får du kanskje sånn at ok,

det skjer et eller annet og så er

det en av de enkle mekanismene som, eller

to eller tre, som bruker, men det betyr

ikke at alle andre mekanismer er så avhengig

av at det faktisk bruker.

Men sånn som vi gjør det nå, så

er det andre veien, ikke sant?

Det er underfra ned, så med det ene

så blir det dominoeffekt på det andre, og

det tredje og det fjerde, det slutter liksom

aldri.

Mener du å antyde da at den økonomien

vi ser nå er et resultat av politikere

som ikke ser konsekvensene av hva de vedtar

der?

–Det kan hende.

–Veldig originalt.

–Det er derfor jeg syns at de skal

slutte å vedta så mye politikk.

–Det er noe med det.

–Og sånn, siden vi er inne på sånn

banale konsekvenser da, skal vi ta et eksempel,

og det er ikke for at det er

viktig, i det store sammenhengen så har det

liksom ikke noe å si.

–Illustrer et mønster.

–Men det er veldig illustrativt.

Og jeg kom over dette klippet, og så

sa jeg det, husker ikke jeg å sakse

det, men Sløseriombudsmannen Are Søberg, han klarte

å fange dette, vet du.

–Han er vårt offisielle arkiv.

–Ja.

–Dette lasset med vinflasker blir trolig destruert, ikke

fordi de er ulovlig innført i Norge, men

fordi glassflaskene er for tunge.

Vinmonopolets ferskeste klimatiltak er nemlig et krav om

lettere glassflasker på rimelig vin, og da er

flaskene med fransk vin 30 gram for tunge.

–Det vil liksom ingen enda ta her, føler

jeg.

Det er et eller annet.

Dette er en enkel konsekvens, det var ingen

som tenkte den tanken at de kom til

å ende opp i den situasjonen i Vinmonopolet,

når de innførte sine egne klimakrav.

Det er jeg helt sikker på.

–Et av de første politiske tiltakene jeg virkelig

syns man burde ha i Norge, da jeg

liksom var sånn 13 og et halvt og

begynte å tenke i politikk, at du burde

bare ha en sånn fornuftskommisjon som kunne sende

folk i fengsel hvis de gjorde sånne ting.

Hvis det var dumt nok, og du kunne

stå foran jury of your peers og bare

alle sier at dette går ikke an, er

du fullstendig tjukk i hue?

Du må bare sitte i fengsel en stund

og aldri få lov til å jobbe i

en ansvarsfull stilling igjen.

–Det frister, og så er ikke du og

jeg så veldig glad i å sende folk

i fengsel.

–Låse folk inne på små rommene?

–Nei, det blir litt sånne ting, men det

er et eller annet, det må snart få

konsekvenser på et eller annet nivå, når du

gjør sånne ting, og konsekvensen kan ikke være

en jobb i høyere stilling.

–Nei, den evige karriereveien mot stadig er over

ditt kompetansnivå.

–Ja.

–Jamfør en viss hjelpesløs trønder ned i Schweiz,

eller en fyr fra Lier, som har vært

ned i Europa.

Råde, eller nei, ikke Råde.

Kommisjonen?

–Nei, ja, someting, someting.

Jagland og Brende, det er liksom folk du

bare må bli kvitt, og så sender du

dem ut med masse innflytelse og penger, og

det er så retarded.

–Det er, jeg må spåle tilbake litt til

en ting jeg glemte å si, fordi bare

sånn som en anekdote.

Den bilen som jeg hadde i den gamle

jobben, den elektriske sådan, den var en av

fire slike biler på veien i Norge.

Den ene vet jeg hvor går, men jeg

har aldri snakket med de, mens jeg snakket

jo med disse som jobber i de andre

firmaene som har de to siste.

Og, altså, de bilene har gått 15 000

kilometer på to år, så det har nok

vært kostbart.

–For skattebetalere?

–Nei, altså, det har Martin Vartnett og det

er ikke mye kostnad selv der, men så

skulle de nå i gang med å bruke

disse, fordi jeg hadde fått en kontrakt, ikke

sant?

Og så treffet jeg disse her, det var

på torsdag, og så forteller min forteller det,

og da skulle de i gang med å

bruke så ræva, fordi jeg hadde fått en

kontrakt, så de måtte gjøre det, og da

skulle de kjøre med henger, og så ser

jeg på de, det er to stykker, og

så begynner vi alle tre å le på

likt.

Og jeg spør litt, ok, hvor skal dere

kjøre fra, og hvor skal dere til, altså

var det sånn, nei, fra der i Oslo

til der litt utenfor Oslo.

Og så bare smiler jeg, er det noen

hos dere som har prøvd å kjøre med

henger etter de bilene ennå?

Nei, men alle skjønte tegningen, og jeg smiler

og sier, ja, jeg har prøvd det, og

de bare, ja, kan være våken hele natten,

og så kan vi sove på jobb.

Det var liksom, det var det man så

for seg.

Og det betyr jo bare at for å

gjennomføre det prosjektet på en fornuftig måte, ikke

sant, så må du sette inn kanskje, i

stedet for å bruke to, så må du

kanskje bruke fem biler på dette, ikke sant.

Det er økonomien i det.

Da smiler Jesus barnet.

Ja.

Da blir klimaet bra.

Da blir tredje.

Du produserer dobbelt så mye materiell.

Tredal må jo bli overlykkelig.

Ja, han kan jo sykle forbi på lastesykkeren

sin og se at det er enda flere

elbiler enn de pleide å ha sånn dieselgreier.

Er det en lastesykkel jeg har lyst til

å slippe en full grav og skuffe på,

så er det i hvert fall på Trådsykkeren

tredal.

Og så det, jeg kjenner at jeg bare

har lyst til å legge bare et par

steiner bakpå og si hvertfall, nå kan du

sykle fra Oslo sentrum og ut til nærmeste

Tidplass.

Det er en ting som er geografisk umulig.

Det er å kjøre nedover når du kjører

når du kjører ut fra Oslo.

Da kan du i beste fall kjøre bortover.

Da kjører du enten mot Moss eller mot

Bærum.

Alle andre veier i Oslo, og i hvert

fall der du kan tippe nå, så er

det oppoverbakket som gjelder.

Dette her har jeg diskutert litt med Grok

frem og tilbake i dag.

Det var sånn, lønner det seg med elektrisk?

Ja, det er kjempelønnsomt.

Nå må vi legge til.

Så begynner jeg den samtalen sånn, da får

vi ta det steg for steg da.

Lønner det seg dersom bilen må hurtiglade fire

ganger på en dag?

Ja, nå begynner lønnsomheten å bli borte, men

jeg tror det fremdeles er lønnsomt selv med

en 6-7 kroner kWh i hurtiglading.

Du kan jo også lade gjennom natta på

billig strøm, men på dagen så må du

hurtiglade.

Ja, det begynte å bli dårlig butikk da.

Litt dårlig.

Du må lønne sjåføren som sitter og venter

på dette her.

6 timer per arbeidsdag, han jobber 12 timers

dag, så da må du lønne halvparten da.

Ja, ok, ja, det begynner å bli dårlig.

Da begynner det å bli veldig dårlig.

Har du en ting til?

All godsfrakt går i hovedsak oppover.

Det skjønte ikke grokken av, fordi en av

teoriene som gjør at det liksom skal være

så lønnsomt å kjøre elektrisk på gods, er

at du skal få så mye regenerering, så

du får igjen masse i nedoverbakken, ikke sant?

Her er utfordringen.

Du skal først ha med deg 3 tonn

mer oppover, det vil si at du skal

bruke masse energi på oppover, mens siden varer

går fra havner og inn i landet, råvarer,

hvis du ser borti fra tømmer, gruvedrift og

kanskje noe steinbrud, så er all varetransport i

hovedsaken oppoverbakket, fordi du starter ...

Starter ved havet og ender etter et sted

som ikke er ved havet.

Ja, og i den grad du produserer noe

innlandet, så er det fordi du har fått

råvarene fra kaja, ikke sant?

Resultatet da, dette blir veldig enkel matematikk, fordi

du skal i beste fall bortover etter slutt,

eller mest sannsynligvis oppover, så går dette regenereringsregnestykket

i oppløsning, fordi du først bruker for mye

oppover, og så får du ikke så mye

regenerering, for du har ikke den vekta som

gir deg ...

Nei, du skal kjøre tom nedover og full

oppover.

Ja, det er det du driver med, ikke

sant?

Det er per definisjon det du gjør.

Og så skal det sies da, at hvis

du skal 500 kilometer av gårde, så er

det jo i snitt relativt lite oppoverbakke.

Nei, men det skal ikke så mye til.

La meg prøve å forklare hvor galt dette

faktisk blir.

Jeg har jobbet i Sandvika, det er cirka

en meter over havet.

Easy, der ligger det et mottaksanlegg for fylmasser.

Det er 8,3 kilometer fra Sandvika.

Det ligger da 178 meter over havet.

Det merker du.

Ja, og den bilen som jeg har i

huset med, har oppgitt rett og slett en

god sommerdag.

Nå tar vi utgangspunkt i en god sommerdag.

Dette går ned med 40-50% med

en det er vinter og kaldt til 10

minus.

Men med en god sommerdag så har den

oppgitt trekkvidde på 310 kilometer, og det betyr

men hvis jeg kjører med masser opp så

går det fem turer frem og tilbake, altså

cirka 10 mil, så er det tomt.

Hvis jeg kjører andre veien, altså kjører tom

opp, og så henter jeg varer der oppe

og så kjører jeg ned igjen, da kan

jeg klare ni turer.

Ja.

Jeg har prøvd begge deler.

Den forskjellen der, den er så abnorm, fordi

i en vanlig godsflyt så er det, selv

om det bare er 173 meter stigning, så

er 173 meter stigning nok til å på

en måte knele de batteriene.

Fordi det veier så mye på vei opp

og når du da ikke får masse vekt

på vei ned igjen.

Altså, de 173 meter ga meg i beste

fall 1% ekstra strøm på det batteriet

på vei ned tomt, men det ga meg

4% hvis jeg kjørte full, ikke sant?

Det er jo sånn at man blir veldig

overrasket over at disse politikerne ikke har tenkt

på dette.

Ja, men jeg tror ikke viljen til å

tenke på det er der.

Nei.

Fordi man har et narrativ og da tenker

man mest på det som stemmer inn med

den virkeligheten man ønsker skal være sånn.

Og det kommer vel fort til å fortsette?

Ja, det har jeg gjort.

Hvis ikke velgere straffer dem i valg.

Ja, det kan vi jo.

Og det gjør de ikke.

På et eller annet tidspunkt så må jo

altså, det kan jo se ut som at

FRP på denne politikken, vil jeg jo si,

er ganske oppgående.

Der skal jeg gi FRP på klima og

energi.

Der har de på en måte skjønt tegningen

hvis vi ser borti fra de idéene deres

som makspriser og sånn.

Ja, og de har jo fått kompetent rådgivning

inne på bakrommet.

Ja, etter det så har de fått kompetente

folk.

Det er bra.

Det høres i retorikken.

Ja.

Men ja, vi får satse på at Øystein

får dette tettelskuttet på rett kjøl.

Det er alltid han som sitter og drar

i trådene på bakrommet som er motoren og

sånt.

Og hjernen, vet du.

Det er ikke puppetene som Listhaug og sånt.

Så jeg satser på at han får mange

tråder å dra i.

Det satser vi på.

Så vi ønsker selv lykke til i jobben

som rådgiver der.

Og så satser vi på at FrP skjerper

seg på Stortinget.

Og det gjennomfører Vara og andre.

Det begynner å se litt lovende ut.

Vi hadde Marius Aron Nilsen på Liberale Aften

for ikke så lenge siden.

Interessant om energipolitikk.

Og så er det vel i nærheten at

vi får noen andre på Liberale Aften.

Jeg jobber litt med å få en annen

interessant navn.

Da kan vi snakke om klimapolitikk.

Det er litt av det samme, men ikke

helt.

I utgangspunktet er det egentlig klimapolitikk, det er

energipolitikk, og energipolitikk er klimapolitikk.

Men de har en tendens til å legge

til forskjellige verter avhengig av hva de kaller

det.

Men i utgangspunktet er dette akkurat det samme.

Men man har litt forskjellige måter å se

det på.

Så nå skal det sies at når Aron

Nilsen snakket om energipolitikk, så handlet det i

hovedsak om elektrisk energi.

Du er litt hemmelighetsfull nå.

Jeg er litt hemmelighetsfull.

Jeg er redd for å selge noe jeg

ikke har hørt om.

Jeg har gjort det før, for jeg har

mistet Trondheim, og de har trukket seg over

hele tatt.

Så jeg har blitt litt skeptisk og forsiktig.

Jeg skjønner.

Spesielt på politikere, fordi jeg har...

Det er topp.

Men la oss si at det er en

talefør-type.

Ja, det kan vi si.

Og med de ord, så sier vi vel

også god aften for i dag.

Ja, det er tomt for talføret i denne

runden.

Ha en fortreffelig dag.

All kontaktinfo på Sidelinja.transistor.fm