Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse, og de som kjenner grøsset litt når de hører ordet nav.

Government is not the solution to our problem. Government is the problem.

Runt bor i dag den kalle fisken Trond Sørensen, og meg selv, ikke så veldig svømmende Vegard Nånes.

Ikke så svømmende, men akkurat nå har jeg ikke så iskald også, for jeg lar meg afflisere.

Du er varm i blodet.

Ja, det hender det bruser litt. Det er kanskje noen som vil si det er en ironi i hvert fall.

Jeg mener det er en konsistent sak, men en av de tingene som får meg som en liberalist som vil avvikle velferdstaten til å frese,

det er jo nettopp hver gang velferdstaten demonstrerer at den ikke er i stand til å hjelpe de som den faktisk blir sagt er til for å hjelpe.

Det kan vi jo godt forklare litt.

Fordi det staten har gjort er å si at vi tar ansvaret for denne delen av livet ditt, kjære borger, bugget i grav.

Vi har et sikkerhetsnet for de svake tilstilte i samfunnet. Vi tar vare på de. Derfor må du betale mer og mer skatt.

Og så er jo fasiten at de menneskene som ikke er ressourstarkere faller innom, ikke sant?

Det har vi snakket om før.

Og umoralen i det er å frata mennesker ansvaret for eget liv, og så ikke leve opp til det ansvaret du har tatt på deres veiene etterpå.

Ja, og jeg har jo kommet over en ny case. Det er ikke så lenge siden vi snakket om.

Da var det min egen historie.

Den kan vi vel tilføye at pågår fortsatt, og kommer til å pågå i uoverskulelig fremtid?

Det er ingenting jeg har forklart enda, hvertfall.

Nei, det er sikkerhetsnette sitt.

Nå begynner det å nærme seg tom snusbok snart. Nå må jeg begynne å passe litt på dem.

Jeg kommer over en Facebook-status. Den er delt og kommentert vanvittig mange ganger.

Sånn typet i påstående fot. 1400 kommentarer, 1500 delinger, og selvfølgelig en masse reaksjoner, borti 4000 av de også.

Det er en fyr nede i Fredrikstad som skriver. Han heter så mye som Kenneth Rongstad.

Jeg tror jeg vet hva hans lastig live er. Det er Pepsi, for han kaller seg for Lord Pepsi.

Akkurat.

Jeg bare starter med å lese hans Facebook-status fra 28. mai, som da var på torsdag.

I går ble vi offisielt kastet ut av boligen vår. Vi er en familie på fem med tre barn på 9 år, 6 år og 14 måneder.

Da vi visste at utkastelsen kom til å se, søkte vi og vergen vår, merkte det vergen, å få hjelp fra NAV i god tid.

Huseyer, verge og namsmann hadde også forsøkt å få kontakt med de ansvarlige personer i flere dager, uten å få svar.

Vi fikk gjentatte ganger beskjed om at noen skulle ringe tilbake. Det skjedde aldri.

Da vi ble kastet ut klokken 14, dro vi direkte til NAV for å søke akutt hjelp.

En veileder vi fikk tak i på gangen sa at hun skulle hente noen med en gang. Vi ventet, og ventet, og ventet.

Med tre barn. Ingen kom.

Klokken 14.55 ble vi bedt av vakten om å forlate bygget. Han hadde allerede lagt oss sitte lenger enn åpningstiden,

i håp med at noen skulle komme ned og hjelpe oss. Ingen gjorde det.

Senere ble vi kontaktet og fikk beskjed om at nå var det for sent å få hjelp, vi burde ha møtt opp mellom klokken 10 og 13.

Han skriver veldig mye mer her, og vi kan ta en tur innom mer av det etterpå, for det er mye å disfikere her.

Men dette er jo ikke noe sikkerhetsnet.

Dette er helt klart mennesker som ikke er ressurssterke mennesker, ikke sant?

De har av en eller annen grunn ikke kjent verge.

Det kan hende at de har gjort det frivillig.

Vi vet jo ingenting om bakgrunden her, men det du kan se av mønster er denne mekanismen der vi pleier å kalle det en velferdstat av for å med middelklassen, ikke sant?

Fordi skjema-veldet du blir eksponert for, rare regler, frister, det ene, det andre og det tredje,

er laget og konstruert og tilpasset et sånt av fire middelklasse liv.

Det er det det er. Det er det som subsidierer seg barnehager og høyere utdannelse og arbeidsledelsetrykt hvis du hadde jobb, og det er det ene, det andre og det tredje.

Har du liksom dyslexi og ikke 3-siffra, IQ, og et eller annet del du drar med deg fra barndommen,

og hva det nå er for noe, eller har ikke hatt ressurssterke foreldre som har hjulpet deg til å forstå system?

Eller ressurssterke venner for den saken, ikke sant?

Alt dette, og dette konglomeratet ting som gjerne, har du en så har du flere, ikke sant?

Og jeg mener, du og jeg og Arne og Peter og alle vi som snakker her på podcasten, vi er jo inne for på riktig sihold av disse faktoren, ikke sant?

Ja, altså vi har litt ressurser, ikke så mange av oss som er rike.

Nei, men det er nok til å klare seg selv, til ikke å trenger å gå med lua i hånda.

Du vet sånn cirka hva du har krav på, og du kan slå i bord, ikke sant?

Men vi har ressurser til å navigere systemer, til å ta grep da.

Det er oss den.

Ikke bare det, men vi har også ressurser i form av at vi kjenner andre mennesker som er i stand til å ta grep, ikke sant?

Sånn så kommer du og jeg godt ut av dette på et nivå.

Selv om jeg akkurat nå er litt gridte på at jeg ikke har fått utbetaling på fire måneder, så går det greit her likevel da.

Dette her er ikke de menneskene.

Dette er Mott, i måten Bailey for alle sin, for NAV, eller for velferdsstatten.

Dette er de menneskene som alltid sier, ja, men vi må jo ha...

De systemet er derfor.

Ja, dette er det jeg også gjerne kaller de argumentative gisler.

Dette er de som man putter foran og sier at du vil vel ikke offre disse,

og så bevilger man seg høyere utdanning, barnehage og feteoffentlige stillinger selv.

Disse de skyver foran seg når de bygger velferdsstatten opp, og så er det de som får skyggesiden når behovet er der.

For det viser seg at den ble konstruert sånn at den passet deg og meg bedre, som uansett hadde klart oss selv.

Dette er liksom, skal du først si vi skal ha velferdsstat på et eller annet nivå, så får den i hvert fall starte med å fungere i bunn.

Det hadde vært lurt.

Ja, det er der velferdsstatten, og hele argumentet for velferdsstatten er å ta vare på de svakeste,

men her kaster vi, og dette her er et gjentagende fenomen.

Det er for mange enkeltsaker til å kalle det enkeltsaker og tilfeldige utfall.

Dette er mer mønstre enn noe annet.

Jeg er helt sikker på at de kan peke på saker hvor dette går bra,

og jeg er helt sikker på at når de sakene går bra, så kan man peke på de menneskene som går bra,

om man sier at de satt ressurser.

Kan fortsette å lese litt her.

Den natten belaget vi oss på å sove i bilen.

Vi klarte å finne oss en midlertillig løsning sen på et middagen, men det ender ikke det som skjedde i helhet.

Det som skjedde dagen etter var nesten enda vanskeligere å forstå.

Vi møtte opp hos Navien klokken 10.15.

De ansatte i skranken var hyggelige og hjelpsomme.

Vi forklarte situasjonen og fikk beskjed om å vente på veilederen.

Like før klokken 11 kom han ned og tok oss inn på et møterom.

Det første han sa var, jeg ønsker ikke lydopptak av samtalen.

Blir det gjort lydopptak nå?

Jeg svarte at, ja, samtalen ble tatt opp, for vi ønsker dokumentasjon til advokaten for våre ungers sikkerhet.

Før vergen rakkes i noe som helst avsluttet veilederen møte.

Han sa at vi heller kunne kommunisere via SMS, telefon eller navportalen, og reiste seg og gikk.

Vi sa at vi kunne slå av opptaket dersom det var nødvendig for å få hjelp.

Likvel forlod han rommet og bare smalt døren etter seg.

Der satt vi igjen dag to, to foreldre, en verge og en familie i akutt krise, uten møte og ut i hjelp.

Etter nye samtaler med skranken fikk vi beskjed om at møte likevel kunne gjennomføres dersom lydopptaket ble stoppet.

Vi sa ja, så vi ventet igjen, og klokken passerte 11, så 12, og så 1. Vi satt der hele tiden.

Da veilederen sin kom ned igjen, gikk han forbi oss og sa at vi hadde dratt fra sted.

Det stemte ikke. Vi hadde sittet på venterommet hele tiden.

Vergen vår var der, andre ansatte var der, vekteren var der.

Flere personer kom beredt at vi aldri forlod bygget, inklusiv video og våkning.

Likvel ble det stenge til i dag, 28. mai.

Oppresjott at man hadde vært nede og lett etter oss, ikke funnet oss.

Vergen prate med en på telefon som arbeider i navn, og ble forbannet når hun hørte dette.

Hun gikk med Vergen på telefon opp til kontoret og veilederne, og sa at det hadde gjort det klart,

at dette var det bare å finne ut av. Det viset seg at veilederne hadde dratt for dagen.

Og så gjør det et poeng at de skriver ikke dette for å angripe enkelpersoner eller noe som helst.

De gjør det ganske klart at dette er bare...

Det er et møte med systemet.

Det er et møte med systemet, ikke et angrep på enkelpersoner.

Og det er også veldig tydelig på at vi har alle som vil se dette medier, det som er.

Vi har dokumentasjoner, vi har vittner, huseyre, verge, telefonlogger, meldingslogger, alt.

Bare å åpne opp og se. Vi deler det.

Men det er jo løsninger for sånne som Kenneth her da.

Hvis du setter opp en privat innsamling på Splice, så ordner det seg likevel.

Det funker gjerne bedre.

Hvem skulle tro det?

Ja, nå vet jeg ikke om han har gjort det.

Jo.

Men du har funnet ut at han har gjort det.

Ja, det står i notatene bare her.

Ja, og så viser det seg at sivilsamfunnet utenfor staten

klarer å gjøre den oppgaven som sikkerhetsnette

for de fattigste og de mest vanskelige stilltas.

Ja, og det er jo ikke sant sånn

hvis jeg skal kanalisere sosialisterskritikk mot oss ofte,

som liberalister, så er det sånn du kan ikke basere deg på frivillighet,

for da er det tilfeldigheter, medietekke og opmerksomhet

og sånt som avgjør om du får hjelp eller ikke,

og det må jeg jo gi dem rett i.

Ja, det kan det. Det er en måte.

Sånn blir det med denne velferdstaten deres.

Ja.

Så det...

Nei, og det er jo, helt ærlig å si,

jeg har vært litt dårlig til å lese hjemmelekset på dette dokumentet.

Så for meg var det bare sånn, selvfølgelig var det sånn dette løste seg.

Og glad for det på direkten.

Men jo, jeg sa vel nå i sted om at dette er et mønster.

Dette er en igentak.

Ja, fordi her er vi i Fredrikstad.

Ja.

Og i Fredrikstad kommune er det ikke så mange årene sin sist

de hadde en situasjon der det som heter Fylkesmannen

ga de en ordentlig rapp over finga for en veldig lik situasjon.

Det var en lene mor.

Sa at sånn kan dere ikke agere.

Dere må følge opp og gjøre deres oppgave.

Så sitter jeg også i andre enden, og så lurer jeg på følgende.

Når vi leser om denne saksbehandlingen,

har han rett og slett...

Er han på rett hylle i livet?

Ja, eller har han startet ut som en veileder

som gjorde en bra jobb,

og som bare har blitt formet av systemet,

og blitt rett og slett immun på et eller annet tidspunkt,

fordi at dette systemet bare fungerer sånn.

Nei, jeg er vant til å sette folk på gata.

Det er jo noe jeg gjør en gang i uka, på en måte.

Men det er bare sånn systemet her.

Jeg får ikke gjort noe med det.

Vi har ikke det boelig.

Jeg tror jo egentlig at Rottne Epler,

eller hva som helst, det finnes alle steder.

Jeg tror jo i gjennomsnitt at folk som jobber i Nav

vil vel, mener vel, prøver sitt beste,

men at det er systemet og rutinene,

og alle kryssene som skal settes på riktig sted i skjemaer,

og ryggdekningsfaktoren,

at du kan ikke godkjenne noe som ikke er komplett.

Jobben de blir å jobbe med systemet,

ikke å jobbe med de menneskene

som du faktisk skal ha med å gjøre, ikke sant?

Nei, jeg vet ikke.

Men denne andre saken,

det er Beate Skogli, tobarns mor,

som da ble kastet ut av leilighet på grunn av noe

påstum som ikke ordna seg.

Det er liksom at du tar kontakt med Nav,

for det er der du skal ta kontakt for å få hjelp,

og så er det bare rot og tull,

og så ender det åpnet å ta med deg ungen din

og bo i bilen i en periode,

fordi det er ikke noe som klarer å snu seg fort nok

på offentlig side til å faktisk hjelpe de som trenger det.

Nå skal jeg ta en historie til

som ikke er skrevet ned noe sted.

Jeg håper å si ikke selvoppleve,

men jeg er selv involvert i.

For en god stund siden hadde jeg en kompis

som begynte å sitte litt langt i det,

fordi de hadde skaffet leilighet hans barn,

og dette hadde Nav sagt at vi hjelper med leilighet

og husleier og sånt, ikke sant?

Det er greit.

Nav hadde på en måte gjort alle papirene,

men de betaler ikke,

og de betaler ikke.

Det betyr at han har flyttet inn

og har jo ikke betalt husleier på flere måter,

så han er på vei til å bli kastet ut,

fordi Nav ikke har gjort det de har lovet de skal gjøre.

Min kjære venn gjør jo det han kan gjøre

for å hoste opp å betale,

så han ender jo opp med å betale dobbelt, ikke sant?

Så han må jo betale sin egen justgift

pluss boudgiftene til sin egen barn.

Til slutt har han ikke mer penger å bli, ikke sant?

Jeg går inn og avlastrer han ganske betydelig økonomisk,

så han skal lande på ...

Dette blir jo en masse krangling fremover tilbake med Nav,

men Navs konklusjon i dette da,

det var jo at siden han tross alt hadde betalt denne husleien,

så trengte jo ikke de å betale der likevel,

for den periode som hadde gått.

Så de refunderte heller ikke de pengene.

Nei.

Nei.

Hvis det hadde vært et banklån,

så kunne de jo på en måte ha gjort det.

Men disse pengene, altså dette var jo bare private penger,

det var jo ikke noe ...

Så var det liksom bare ...

Nei, men vi betaler fra nå, vi da.

Det var det de gjorde.

Så da sparte de seg fem manner med utgifter på det da.

Det er jo...

Det som er problemet er at det er ikke noe...

Med alle de skjemaen de har, så har de ikke noe utmeldingssjema.

Det mangler.

Ja, det mangler.

Konspicuselig.

Ja.

Det...

Jeg har vel hørt rykter om at de har gjort sånn før, også, når jeg tenkte meg noe.

Men altså, det skal jeg innevente, for jeg hadde jo tenkt at jeg skulle få inn de pengene,

men det tok...

Det hadde tatt litt lengre tid, da.

Det er naturlig nok.

Holder ikke det mot noe.

Hadde passet bra nå?

Ja, nå hadde det passet bra.

Nå hadde det passet bra.

Fått det igjen.

Jeg kunne leve det en par måneder på det.

Men dette her er liksom...

Nei...

Om og igjen så dukker disse historiene opp,

og det som er greia for hver eneste historie som du leser om,

hvor Beate eller Kenneth eller noen andre...

Eller kompisen til Trond. Eller Trond selv.

Ja.

Setter oss ned, skriver på Facebook, eller spiller en podcast.

Og forteller historien.

Greia for min personlig historie er ikke noe sånn veldig...

Jeg har ikke gjort noe dårlig valg, på en måte.

Kanskje feil valg av arbeidsgiver, men hvis det blir rett...

Ja.

Her har du offentlig sektor som har valgt feil maskinpark for arbeidsgiver,

hvis jeg har forstått historien rett.

Ja, det er litt sånn.

Et elektrifisert anleggsplat, men samme fanden det.

Det er jo bare noe med...

Det er noe med at det har tross alt en kostnad,

å legge kortene sine på bordet,

og fortelle at jeg er så naken i denne situasjonen.

Nå skal jeg bruke venstre sidens kort her.

Dette er veldig sårbare mennesker i sårbare situasjoner.

Det har du helt rett i.

Og de situasjonene kommer kun frem i media eller et eller annet sted,

hvis de er villige til å vise frem det for hele verden,

hvordan livet deres er.

Det er jo ikke noe folk veldig naturlig har lyst til å gjøre.

Når de er i en sånn situasjon, så har de fleste ikke så lyst til det.

Nei, og la oss også peke på et annet element her,

fordi når jeg sier at det ikke er noe utmeldingsskema,

så sikter jeg til at du må betale for velferdstaten uansett.

De fleste har vært med å betale for den da de var på topp.

Så kommer du i en eller annen trebløttesituasjon,

og så blir du avhengig av den.

Da må du stå der med lua i hånda.

Du må spørre pent om å få lov til å fylle ut det riktige skje,

hvordan du må gjøre, hvordan du må bli fortalt og møte opp i tide.

Og så ender du opp med at du er i en situasjon

hvor den du eventuelt skal kritisere samtidig er den som er livslinja din.

Du står i en konflikt med NAV,

eller du føler at du ikke får det du skal fra NAV,

men det er litt vanskelig å gå ut og kritisere NAV samtidig,

og i full offentlighet og med full NAV og alt sammen,

fordi at det blir rart å komme inn til saksbehandlaren etter det.

Som sannsynligvis har lest den Facebook-posten, ikke sant?

Og den kritikken nå i det hele tatt.

Du blir litt sjanseløse begge ender,

og derfor er jeg litt sånn at jeg tror at for hver episode vi hører om,

så er det 100 episoder som skjer.

Vi har gjort research,

og det finnes flere eksempler fra andre sider av

kalde denne velferdstaten på andre nivåer,

fordi vi har en ringsaker kommune.

De tapte en sak i retten

for en dame ved navn Stine B. Knutsen,

som dro de for retten.

Der ble kommunen pålagt å betale 3,3 millioner kroner i erstatning

for grov omsorgsvikt under oppveksten.

Ja, for dette er sånn barnevarerens barn,

som ikke har blitt ordentlig tatt vare på kommunen, ikke sant?

Fått en ødelagt barndom, eller?

Hun har blitt bone med en syk rusavhengig mor,

rusmisbruker, og så i tross for en stor strøm av bekymringsmeldinger

fra nabor og politi og skoler og barnehager,

og alt som var fra hun var fire år gammel,

så gjorde de ingenting.

Så skjedde det ingenting, og dette ble de da dømt for.

Og så begynner systemet å rulle.

Fordi kommuner betaler jo ikke dette,

som fra egendom med deler,

de har en slags forsikringsordning, de også.

Men for at kommunen skulle være sikker på at

denne forsikringen faktisk ville betale

beløpet til kommunen, som kommunen tapte,

så måtte de anke.

Dame som har betydelig nedsatt arbeidsevne,

hun har liksom 40% restarbeidsevne,

hun har posttraumatic stresssyndrom, og i det hele tatt,

og blir nå dratt inn i en ny rettsrunde

med alle de belastningene som det medfølger.

Ikke fordi kommunen egentlig tenker at dette var urimelig,

men de tenker at ja, men dette må vi gjøre,

fordi vi skal ha forsikringen vårt å betale.

Og da må vi anke dette et takk lenger opp, vi da.

Så ender den saken da med et forlik,

hvor hun i stedet for 3,3 millioner får 1,75

i oppreisning og får dekket 450 000 kroner

i saksomkostninger.

Det var den opprinnelige erstatningen, ikke det?

Nei, opprinnelig var det 3,3.

Og så...

Nei, kravet var 3,3.

3,3, ja.

Dommen var...

Dommen var, ja.

Forsikringsskapet er da kommunal landspansjonskasse.

Det er i utgangspunktet de som tvinger kommunen til å gjennomføre på nytt.

For hvis ikke de gjennomfører en ny sak, så får vi det ikke dekkete.

Så det er ikke sånn at denne domen er rimelig.

Vi gjør ikke en rettslig vurdering av å si at vi skjønner hvorfor vi tappte denne.

Det er kanskje ikke så urimelig.

Vi gjør det fordi det er en økonomi-teknisk ting.

Ja, altså hensynet til dette enkeltmenneske som da må kjøre en rettsrunde til mot kommunen med alle dens ressurser,

som i tillegg er gnien på ressursene sine,

må da bare finne seg i det fordi kommunen skal få ting på riktig schema.

Og jeg må jo si at det er litt rart,

fordi implikasjonen her sånn er jo at forsikringen må åpenbart være avgrenset til,

hvis det er din egen skyld, så er det ikke vårt problem type ting.

Ja.

Og da er jeg ikke sikker på om, det er en litt rar forsikringsordning,

hvis du, etter at du har tapt ankesaken også, at da får du ut betalingen.

Men ok.

Det er en ting, men jeg er usikker på om det er greit at kommunene kan ha en slags som forsikring i utgangspunktet.

Altså, hvis du kan, hvis jeg blir dømt, kan jeg tegne som privatperson,

tegne en forsikring sånn at uansett hva jeg blir dømt til av erstatning for det skadeverket jeg utfører,

så er det en forsikring som dekker det.

Det tror jeg er en forsikring som blir fryktig dyr for min del, hvertfall,

hvis jeg skal betale premiebånden.

Det er en sånn skadeverkstype.

Desto så har vi lovverk som gjør at det er begrensninger,

altså det er ikke lov å betale hvis noen blir dømt i retten til en stor bot, for eksempel.

Så er det ikke gitt at du får lov til å ha sammen din penger for å få inn på andre til å betale den.

Men kommunen har altså en sånn ordning.

En slags kalle malpractice-forsikring,

og det er, altså, du kan jo fortstå at det høres rimelig ut.

Altså, ville det høres rimelig ut i helsevesene og forskjellige sånneseder, men...

La oss snu på, da.

Hvis dette var et privat selskap, så ville man tenkt at, ja ja,

det er innafor rettighetene til selskapet, og prøve saken en gang til.

Og som selvstendig rettssubjekt, så må man kunne si det samme om kommunen.

Det som i middeltid er forskjellen, er hvilken plass kommunen,

og det offentlige generelt, opptar i våre sinnen, ikke sant?

Fordi det er den trygge, store broen, eller moen, eller faren, eller et eller annet,

som er der å passe på deg,

og tar menneskelig hensyn i all denne rå kapitalismen som samfunnet for øvrige er preget av.

Og da skulle man jo tro at man tok menneskelig hensyn i en sak som denne,

der det, så langt vi forstår, er liten tvil om at kommunen er erstattningspliktig,

og at de da hadde vurdert det slik at det ikke er rimelig å utsette dette mennesket for enda mer belastning,

spesielt når hennes lidelser i dag stort sett er vår feil.

Og det er jo der man skulle tro at det var en høyere moralsk standard, eller sånn etisk standard,

at man hadde noen andre målestokker enn bare bondlinje og utkommet økonomisk.

Men sak etter sak så er det ikke sånn, og som en som har blitt skjønnslignet,

så er jeg oppmerksom på at det er ikke så mye nåde fra offentlig sektor

hvis de mener at du har trått utenfor.

Jeg hørte en komiker en gang i løpet av det, han Geir Skjæv, som fortalte at han hadde også

rent oppe i skjønnsligning, og i det tatt kødd var det til.

Og han hadde nok blitt skjønnslignet litt harder enn deg, fordi han hadde slitt,

altså det var liksom han hadde blitt skjønnslignet for to år nå, i ung alder.

Det kjenner jeg igjen.

Tilkjent en høy inntekst som han ikke hadde, og det var ikke noe å gjøre noe med.

Og som han sa, jeg har hatt napsmanden på døra og staten på døra som skal ha penger av meg,

og så har jeg hatt store stygetorpeder.

Og jeg foretrekker de store stygetorpederne, for de går det faktisk an å forhandle med.

De skjønner at du, de kan ikke ta mer enn du har,

og de skjønner at jeg får ikke neste månedsavdrag hvis han har sultet her før han skal betale.

Da er det ikke noe.

Så vi må betale alt som er litt overstående på en måte,

men selv de accepterer at du ikke betaler mer enn det du har.

Det gjorde ikke staten.

Nei, nei, men den røde tråden her i episoden vår,

er vel denne, skal vi si, den kalle staten.

Ja, og jeg er ikke veldig glad i følelsesladet politikk.

Politikk bør være basert på empirike følelser.

Men jeg skal ikke unnekte fra det.

selv om jeg føler at vi er sånn relativt allikevel.

Ja, og i hvert fall de som argumenterer for å beholde og ha dette systemet,

de som er mest entusiastiske for det,

snakker gjerne om varme hender, og det er mye sånne,

skal vi si, emosjonelle tilsnitt i retorikken.

Og det skulle jo implicere at offentlig sektor og kommune og stat og sånn

var steder der du møtte en annen type nåde,

en ja, i det vilde private.

Men vi har jo hatt en politisk kamp på Stortinget nå

om statens objektive erstatningsansvar,

og hvorvidt det skulle begrenses oppad til en gitt sum.

Ja, det er 160 g, rundt 22 miljoner.

Ja, det kom regjeringen på bordet og sa at det er...

Det høres lurt ut.

Det høres riktig ut.

Nå gikk ikke dette igjennom,

og det er jo fordi de menneskene som de også ville ramme der,

det var derimot litt mer ressurssterke mennesker,

som kunne ta igjen før loven kom.

De har egne partier på Stortinget, de sa.

Ja, så både riksadvokaten og advokatforeningen påpekte at forslaget i realiteten

overførte statens økonomiske risiko ved urettmessig bruk av våldsmonopol

over på urskyldige enkeltindivider.

Ja, fordi det man i realiteten sier er at ja, fint gjør vi noe feil

og påfører noen i sivilsamfunnet tapp,

så er det greit, og det må vi erstått det,

men det er et tak på 22 millioner.

Ja.

Har du tappet mer enn det, så er det litt sånn som bank sikringsordninger,

har du mer enn 2 millioner på konto, så er det ditt problem og ikke hvert.

Ja, det har litt mye å få seg å spare i den sikre banken hvis det finansielle velter,

fordi da mister du pengene dine, da er det ikke din å sikre den børsen faktisk.

Nei.

Og det er jo ikke nok penger i det bank sikringsvånet til å dekke 2 millioner til alle som har penger på det.

De er ikke en full korraps, men det får man jo håpe og tro at det ikke skjer da.

Man takler 1 bank, kanskje 2.

Jaja.

Men skal vi berømme de som blokkerte dette da,

de borgerlige partiene, Høyre Fremskritsparti, Kristle Folkparti,

og MDG kasta seg med på det.

Ja, det syns jeg var godt jobbet av MDG,

Stortinget har jo vært et sånn passe kaos,

Arbeiderpartiet har opplevd at de ikke har,

det er ikke noe loyale flertall å få veilinger,

enten så er Centerpartiet utro,

eller så er alle utro.

Det er desto flere illoje alle flertall.

Jeg tror det er rett og slett de har blitt mer poliamorøse på Stortinget.

Det er kanskje egentlig fint det,

fordi jeg syns jo at,

hva var det de påpekte etter sist valget,

at det var noen,

ja, analysen av Stortings sammensetningen nå,

er at det er et eller annet antall mulige konstellasjoner som kan danne flertall.

22 forskjellige flertallsammensetninger er det mulig å få nå.

Ja, kun et av dem involverer venstre,

så de er litt maktisløse i det nærmeste.

Men et av de mer spennende er at Fremstidspartiet og Arbeiderpartiet kan danne flertall.

Og de har jo da funnet hverandre i denne snøskutter greia,

samfartselsgreier.

Da har det blitt dårlig stemning i Centerpartiet,

og Høyre føler at de har blitt snurra og trillet rundt.

Og Tonje Brenna og Sylvi Listhaug,

de tror jeg rett og slett feiret med en flaske champagne på Esheim når de var ferdige.

Hvorfor ikke?

Men ja, det er jo flere konstellasjoner her som da,

og Høyre, FRP, KORF og MDG er da også et mulig flertall.

MDG henter det i sånne sivilsaker,

klarer å lande på rett side.

Ja, men de har litt sånn samme positive sidene som Venstre på et vis.

At de er litt sånn fundamentalt sentrumsliberale.

Ja, på en del. Det er litt rart, men til slumpen på at det er et parti bestående av gamle SV'er.

Ja, halvparten av det eller noe sånt.

Men det samme, dette med ansvarsbegrensning,

bare fordi det er bekvemt, kan jeg nok styre meg for, ja.

Så det at du bevarer ansvar for ting du faktisk gjør,

det høres rimelig ut.

En av de litt sånn freidige, om vi kan kalle det det, argumentene for dette her,

det var at de som skulle ha høyere erstatning enn det,

da var de så rike at de hadde råd til å bære tapet selv.

Ja, hvilket er sånn, jaha.

Det spørs jo litt, det er for hvis du har tapt, hvis du er, altså, banehøya.

Ja.

Det gjør man jo.

Jeg husker ikke hva den var på, ja, men det var ...

Ja, det var penger.

Men jeg tror det kanskje er den som utløste dette arbeidet i, uten at jeg har lest den noen steder, men jeg har litt sånn inntrykk av det.

Og jeg vet ikke om jeg syns han er en rik mann, selv om han eventuelt har fått 20 millioner og ...

Nei, altså ...

Altså, han har hatt utgiftene i fork ... han har hatt noen utløg, han har jo skylt penger i alle bauer og kanter.

Ja da, ja da.

Nei, og det er jo ikke noe å miste 20 år av livet er ...

Jeg syns ikke en million i året, for det er så voldsomt mye.

Nei.

Litt utgifter har du sikkert hatt i denne veien også, for å si det sånn.

Ja.

Nei, det blir så ...

Fair enough.

En sånn tileggselement til dette, som man kan kjenne igjen fra den der Norgespris-ordningen til siten regjering.

Det er jo at de eneste vi tilgodoser med noe form for fordeler her sånn, det er de som har stemmerett.

Ja.

Så bedrifter får ikke noe.

Nei.

Er du en juridisk person, så er du fuldstendig avskjert fra dette sporet.

Helt uavhengig av hva staten har gjort da.

Og det er jo, må jeg si, er et mønster som gjentar seg i gang etter gang, og det fremstår ganske kynisk.

Og effekten på det der strømprisgreiene er jo at er du bedrift, så må du betale fullpris uansett.

Og så har du laget en sånn fuldstendig skjev prismodell intern til Norge,

fordi at det er betydelig dyrere å for eksempel holde til på Sørlandet da.

Så er du bedrift der, så er det jo, du er ødelagt konkurransevilkår, ikke sant?

Fordi at driftskostnaden blir kjempehøy på grunn av det offentlige energipolitikk.

Men det driter vi, ikke sant?

Jeg husker jo det på min, ikke den jobben jeg hadde nå, men for noen år tilbake så hadde vi jo, vi hadde sånt eget kaldet verste.

Ikke noe komplisert, men det var noe to kjøreløp for store lastbiler inn der, og så brukt vi halvparten som lager,

men det var liksom plass å kjøre den lastebilen, den CME eller et eller annet, og jobbe litt med å fikse litt på å gjøre en del ting.

Det sluttet vi å gjøre når strømprisen gikk opp.

Fordi det ble så dyrt å holde varmen i det, så det var billigere å tappe vann, så ting gikk frøysecykker, og la det stå kaldt.

Å bruke et verste, fordi strømreiningen per måned gikk så mye opp at dette hadde ikke vært dill.

Det var ikke verdt det å stå der og fikle det å fikse lys i tre timer en kveld, eller bytte en bladafjær, eller noen det var som skulle gjøres.

Så det måtte man vente med til. Da var det tre måneder hvor det var for kaldt å bruke det til nå,

og dermed hadde det jo dobbelt kostnad, fordi da måtte du ta ut bilen på dagtiden når den er i drift og sånn,

for å få gjort sånne ting i stedet, men strømprisen gjorde at det var likevel fornuftig.

Resultatet var jo at man strakk litt, stikket litt lenger før man fikset på ting og endret på ting,

noe av det ble bare utsatt, men det ble liksom flere verste timer.

Så det er liksom sånne små ting, selv for en liten bedrift, med 200 kvadratmeter lokale, får store utslag, ikke sant?

Ja, i fremtiden skal vi leve og regulere hverandre troen.

Ja, en eller annen dag, Vegard. Da skal du og jeg regulere hele EU, regulere det vekk.

Ja, ja, ja.

Nei, men er vi om trent i mål?

Da tror jeg det begynner å lukte ferie.

Piole, så vi har vel la oss spinne det slik at våre lyttere får ferie fra oss.

Ja.

Ikke helt, men det blir ikke fem episoder i uka framover.

Nå har vi 330 ish, cirka fem måter, tror jeg, episoder spilt inn og gitt ut, for det meste.

I fjor tror jeg vi tok fri i 14 dager, eller kanskje tre uker.

Noe sånt, og da hadde vi fortsatt en episode i uka, tror jeg.

Ja, så i år så tar vi oss i et par måneder.

Det kommer jo selvfølgelig noe dripp her og der, en eller to episoder i uka som vi har spilt inn, som er litt mer tidløst, men dere skal få...

Ja, og skjer det noe spennende så dukker vi sikkert opp, men tanken er at det blir litt sånn lavsesong i et par måneder, da.

Og da kan dere få lov til å savne oss, og hvis dere savner oss veldig, så send oss gjerne en mail eller melding, eller et eller annet som jeg savner dere.

Da blir vi glad.

Eller så kan det hende at dere tenker at vi har jobbet godt, disse idioter, hold kjeft.

Og da får du fred for å høre, det er sikkert godt det også.

Og så kommer vi tilbake med en nytt mot, å opprette armer ut i august en gang.

Det er ikke sikkert det blir fem episoder i uka framover da, eller? Fordi det er litt tidkrevende.

men helt stille fra oss blir det ikke, men det blir stillere enn vanlig.

Ja.

Fra og med omtrent nå.

Ja, så da ønsker vi dere en veldig god sommer.

God sommer.

Ha det bra.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefale oss i podcast-appen din,

eller deltage i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast-appen din,

eller deltage i kommentarfeltet på YouTube.