Velkommen til Sidlinja, podkassen for politisk hjemløse, og de som ikke er birokrater i den offentlige Norge.

Rundspor i dag, den glade nymerkantilist Trond Sørensen, og meg selv, Vegard Nøttnes.

Skal vi starte med at Vegard definerer seg merkantilisme?

Ja, eller nymerkantilisme, det er jo litt sånn tangentskikk, men vi har jo et system nå som kanskje er blitt litt rart,

fordi vi har en stadig rikere stad, og den blir rikere og rikere og rikere,

og vi møtes alle med hele tiden denne ideen om at vi er så heldre som bor i Norge, for vi er så rike.

Vi er ikke rike, staten er rik.

Ja, vi ser liksom ikke så mye til det.

Det er ikke sånn at det skinner av offentlige tjenester, eller at staten kommer og banker på døra med milde gaver.

Eller at køen på fattigkassa, eller på steder hvor de lever ut mat, er kortere og kortere.

Nei, det er noe med det.

Og sånn merkantilismen i gamle dager, det var jo en sånn ide om at vi skal beskytte vår egen industri,

vi er glad i å eksportere ting, men vi skal ikke importere ting, og kjøp brittisk, eller kjøp norsk, eller kjøp fransk.

Og så bygger du hele systemet rundt denne ideen, for at du skal kunne akkumulere kapital, velstand og sånn,

innenfor landets grenser, og så er det et typisk sånn ujemt handelssystem.

Og når vi sier nymerkantilisme, så handler det jo om at staten har egentlig laget de grensene for seg selv,

litt på bekostning av innbyggerne.

Selv sagt.

Og det er jo et fenomen som snakkes stadig mer om, at det er blitt en stadig større ujevnhet

i makt og innflytelse og velstand, og staten kontra den jævne befolkningen da.

Altså det er før dere sitter med størst påvikning på politikken i Norge i dag.

Det er statlige heide selskaper.

Ja, de har definitivt mye makt, ikke sant?

Og så er det dette fenomenet med at staten kontrollerer stadig mer av den totale velstanden i Norge,

altså ressursene som brukes til å produsere verdier og endre ting.

Så en stadig større andel av, skal vi si, forbruksbeslutningene blir tatt på dine vegne av staten.

Og det er jo fordi staten tillater seg selv og blir rikere og rikere og rikere.

Og igjen så går det da ikke nødvendigvis inn i ting som treffer befolkningen, men sånn tydelig,

å fy faen, så mye bedre staten har blitt det siste.

Nei, det er jo ingen som sier det, ikke sant? Selv SV'er sier ikke det.

Nei, altså, staten bruker mer og mer penger, og SV og Rødt blir mer og mer sintet for det.

Ja, fordi det er så mange uløste oppgaver.

Også renner penger inn i absurde regjeringsbygg, havvinnmøller, elektrifisering av sokken, jernbaneprosjekter i øst og vest.

Dieselifisering av Finnmark, ja.

Dieselifisering av Finnmark?

Ja, nå har vår kjære energiminister sagt at det kan hende at vi må kline opp noen dieselaggregater oppe i Finnmark,

så de skal få strøm etter at vi har gjort elektrifiseringen av sokken der oppe.

Og melkøya styret?

Ja.

De er jo så kjukke i huvudet som folk har, at det er helt og blitt sprød.

Fordi da har de lagt ned gasskraftverkene som drev melkøya.

Det kunne hende at de fort faktisk måtte være der allikevel, da kanskje de måtte operere allikevel.

Sånn kan det gå.

Ja, bare når jeg så dette så skal jeg ikke nekte for at jeg...

Jeg tenkte noe sånn som... Altså, alle har prøvd seg på fuck around, find out-konseptet, FAFO.

Men det er ingen som har gjort det så til de grader som det det norske stat faktisk gjør.

Det eneste som gjør at det går halvveis bra, er den kjempeformulen som gjør at man kan betale seg ut av det.

Ja, du har råd til å ta skikkelig, skikkelig dårlige beslutninger.

Ja, er det godt så tar vi mest mulige dårlige beslutninger.

Ja, det virker nesten som det er en hobby på Stortinget.

Hvis det er dyrt og skikkelig dumt, så la oss gjøre det.

Jon Hustad sa noen det vær for en gang i tiden.

det er de statene som har statshjelm,

men som betaler ned på den.

Når stater går i pluss, så begynner de å kaste bort pengerne.

Ja, og det er jo noe av det vi har argumentert for så lenge vi har drevet podcast,

det er at avkastningen av oljefondet burde ikke gå rett i staten.

Du kan gjerne si at det er nominellt det samme om staten får penger direkte,

eller om vi får dem som innbyggere,

og at staten henter dem inn gjennom skatt.

Men det er en vesentlig forskjell,

fordi det blir stadig mindre oppsyn og kontroll med hvordan penger brukes.

Ja, og folk får ikke kjenne på kroppen hvordan dette er faktisk,

hvor mye penger som går da.

Nei, det er det ene.

Og det andre er at de som styrer beslutningene i det offentlige,

får en stadig sterkere følelse av at det er ingen som egentlig ser oss i korta på dette.

Det er ingen som sutter over for høye skatter eller ikke tilstrekkelig høyt.

Og når pengene bare renner inn og det blir mer og mer og mer og mer,

uten at folk liksom føler på at nå har skattene blitt for høye,

så er jo det du sitter igjen med at du har fordelt en veldig stor del av velstandsveksten i Norge,

og har bare gått til å øke offentlig sektors innflytelse over beslutninger i økonomien.

Og når man går til SSB og ser på beregninger over real lønnsvekst,

og det kan man jo diskutere mye frem og tilbake om hva som er riktig måte å regne det på.

Det er jo ting som er med, ting som ikke er med.

Ja, og den typiske kritikken, fordi det er ikke sånn som for 2025 eller 2026 eller noe sånn,

så sier man at du har en nominell lønnsvekst på 4,5 prosent,

og så har du en sånn konsumprisindeksvekst på 3,1, og da sitter du igjen med...

1,9.

Ja, jeg bare ser at regnestykket går ikke helt opp her fra notatene.

Det skulle jo implicere 1,4 hvis...

Ja, kan han hende det er noen, mangler det noen decimaler?

Ja, et eller annet.

Vi har nok gjort litt dårlige notater som er samme av det.

Poenget er at hvis priserne går opp, årene når de går opp,

så er det differansen mellom det du har igjen på toppen.

Men denne konsumprisindeksen, den beregnes jo ikke av alt som koster penger,

og hvis det som ikke er med i beregningen begynner å koste veldig mye mer penger,

så føles det jo ikke akkurat som du har noen reale lønnsvekst, og det har du ikke heller.

Nei, den er på 0,3.

Ja, det er det SSB sier, og det er over en lang periode, de siste ti årene,

0,3 når du liksom tar hensyn til en del mer da.

Det betyr at vi har egentlig ingen produktivitetsvekst over det som blir spist opp av prisvekst.

Nei, for den jemne borgeren så sitter vi igjen med det som føles som omtrent det samme år over år,

men staten får fylle buksene sine med mer og mer og mer og mer ressurser som den kan bruke og disponere.

En annen interessant observasjon i dette er at ulikheten i lønn øker,

og da bruker SSB noen sånne desiler, altså tiddeler av den tiddelen som får best betalt,

og den tiddelen som får dårligst betalt, da er det altså slik at den nominelle lønnsveksten

for det øverste desilet, de som tjener best, har vært på litt over fem prosent,

mens det nederste desilet har vært på litt over fire.

Ja.

Og det er klart at hvis det akkumulerer seg over år, så blir jo forskjellen, da skal ikke forskjellen være betydelig.

Og så skal det jo sies at jeg tror de som er i det øverste desilet der,

er ikke det de folkene som sitter og styrer disse statlige selskapene.

Ja.

Jara, Telenor, Equinor, Hydro, Statkraft, Statnet.

Ja, jeg vet ikke riktig hvor grensen går for det desilet,

men du har vel sikkert over millionen i hvert fall.

Ja, langt over millionen for å sitte i disse selskapene.

Jo, men jeg tenker på for å kvalifisere innenfor de øverste 10 prosentene.

Ja, det tror jeg nok du må over fem også for å være helt ærlig.

Over fem?

Det tror jeg.

Nei, det er jo ikke 10 prosent av arbeidsdager som ligger på det nivå.

Nei, desilet blir det som blir sånn 10 prosent?

Ja, det er det det er.

Ok, jeg tenkte at det ble 10-persentil, jeg skjønner det.

Blikk det ikke det samme?

Det gjør kanskje det.

Ja.

I dette tilfelle så snakker vi i hvert fall om hvis du bare deler inn i 10 like grupper,

alle som er lønnsmottagere, og så tar du de 10 som får best betalt,

de 10 prosentene som får dårligst betalt,

så har du jo liksom å overstå nederste.

Men desil da.

Betanke på at du sitter sikkert og regner på for lønnsstatistikk nå,

hvis du har sikkert 20-25 350 sykepleiere som tjener over en million,

så vil jeg jo tro at vi i hvert fall skal opp på to.

Nei, jeg vet ikke.

Bare min villighetning, økning fra i fjorere tankegang.

Jeg ser at gjennomsnittelig månedsløn er 62 000 i 2025,

og det skulle implicere en årslønn på 750 omtrent.

Også vet vi at fordi toppen drar snittet opp uforholdsmessig,

så er vel medianen her sånn noe lavere da.

Jeg tror det er pleid å være sånn størrelsesorden 50 000 lavere.

Men oljefondet, det har jo vokst i litt annet tempo da.

Det har doblet sin markedsverdi på fem år det.

Det har rett og slett det.

Ja.

Det er jo, ja, som vi vel er inne på,

men man merker jo ikke så mye til det der nede på gulvet.

Du merker det hvis du driver polkast og er kritisk til offentlig forbruk.

Da merker du det.

Da merker du på stadig større tall du må lese.

Du må lese større tall med stadig større frustrasjon.

Så 10 000 miljarder i 2019 over 20 000 i 2025.

Og statsbursettet, altså nå nevner jeg bare tallene fra i fjor og i år.

413 miljarder i fjor 2025.

579 for 2026.

Det er en seriøs inntektsvekst.

Vi vil jo påstå det.

Finns det noe vi kan sammenligne med her da?

For eksempel Sverige.

Vi kan ikke holde Sverige frem som et strålende eksempel på hvordan man skal drive en stat,

men det er noe lov å se til om det er andre som gjør det bedre.

De er lov.

De er lov.

Hvis alle gjør det bedre, de som har egentlig det samme sosialdemokratiske baktøppet,

da gjør det en dårlig jobb.

Hva er det de gjør annerledes i Sverige?

Nei, altså hvis vi la oss se på medelsvenson.

Medelsvenson har halvparten så mye gjeld kontra inntekts, som det Ola Norrmann har.

Samtidig har medelsvenson tre ganger så høy formue, som det Ola Norrmann har.

Og så skal det sies at det er en av de tingene som gjør det,

det er jo at svenskene har ikke en fullfondert pensjon,

men de har, i hvert fall, deler av pensjonen er fundert.

Og den er også din. Den tilhører ikke staten,

så staten sitter og sier at vi har en kasse vi betaler deg fra.

Nei, den er din, og hvis du dør, så går det som står inn i den potten,

det går videre til dine arvinger.

Det er topp.

Det bygger jo private formuer.

Sånt vil vi ikke ha.

Nei, for vi har ikke råd til det i Norge, å fundere sånne ting.

Det er for dyrt, men de har råd til det i Sverige.

Det er jo en av de store kritikken jeg har av disse tvungne offentlige pensjonssparingene,

at du utraderer rett og slett eierskapet til det,

og du gjør det til et forhandlingsobjekt.

Du har hatt disse AFP-greiene og sånt,

som egentlig bare er litt sånn papirbeslutninger,

om at nå skal noen få forsyne seg mer av kasset enn andre,

og det er jo sånt som kan skje når du mister det der eierskapet til egne pensjonspenger.

Det kan jo hende at noen har funnet ut at det var ordentlig å stå tre år til jobb, eller fire,

hvis de så at det tikka en masse penger inn på deres konto,

som de kunne ha til å ha gode liv etter pensjon.

Ja, og ikke bare at du øker nominell pensjonssats,

men at du vet at hvis jeg dæver førtida, så går det i hvert fall til unga mine.

Ja.

Sverige har ikke en rik stat, men de har en rikere befolkning,

mens i Norge har vi en rik stat, men ikke en rik befolkning.

Sånn redd formelmessig.

Og for å fortsette litt på denne merkantilisme-parallelen,

så hadde vi i merkantilismens tid,

så hadde vi sølvgruven på Kongsberg og kobbegruven på Rørås,

og det er sånne prosjekter som fungerte for å fylle opp kongens skattkamer.

Exporterer flott vare etterspurt, alt er der sånn,

og så sentrerer du rikdommen da rundt eliten av den tiden.

Og nå er det den nye gullkalven, den heter oljefondet,

og den skal vi ha selv, sier staten.

Og så kan du gjerne si at ja, men disse folk bruker du ikke til å berike seg selv,

bortsett fra sånn Terry Rød-Larsen og Jagland og sånn.

Bortsett fra alle de som bruker det til å berike seg selv.

Men det de gjør, er å bruke det til å få gjennomført disse luksusholningprosjektene sine,

som er helt gale, Mathias, men de gjør det likevel,

fordi at de disponerer en sånn enorm intekt,

som bare er windfall fra oljeaktiviteten.

Og da får vi havvinnmøller da, og jævla jernbaner,

alle mulige steder det er mulig å bygge.

Ja, men det er jo interessant å sammenligne med Sverige.

Så skal vi fortsette med å gjøre litt sammenligninger.

Fordi Norge har da et offentlig forbruk,

som i 2022 utgjorde 61,6% av BNP.

Og det er vel på en 6-67% nå, for det...

Og la oss præsisere også, det er andelen av økonomien, men økonomien vokser samtidig.

Ja.

Så BNP stiger hele tiden, så staten vil jo bruke mer penger hvis den bare hadde holdt posisjonen sin.

Men du ser at det øker prosentpoeng i året, eller to.

Ja.

Og det har du gjort gjennom hele Erna's periode, og gjennom hele Jonas' periode.

Den siste som ikke gjorde det, vet du hvem det var forresten?

Kan det vært Stoltenberg?

Nei, legger det bakover i tid.

Nei, jeg vet ikke.

Det er et fyr du sannsynligvis ikke setter noe særlig pris på til vanlig, men akkurat her, Bonnvik 2.

Å ja.

Da er vi på slutten av 90-tallet da, eller?

Ja, da er vi i 2002 eller noe sånt, hvis det er Bonnvik 2.

Ja, nå rundt der.

Det er det siste som klarte å balansere et budsjett, hvor man ikke endte opp med å øke staten sånn der av BNP.

Ja.

Good job, Bonnvik.

Du er den siste som har ledet en regjering med en viss grad av økonomisk rasjonalitet.

Ja, det får man si.

Ja.

Men.

25 år siden siste da.

2022-tallet til Sverige, det er 48,1 prosent.

Det høres sundere ut umiddelbart.

Det høres veldig mye sundere ut.

Og så kommer det, altså, og hvis vi skal se det sånn mot skattebydemessig da, for det er jo ikke helt uvesentlig,

så kan vi ta vekk oljeintektene våre og basere oss kun på fastlands BNP og utgiftene der og sånn.

Og da har norske offentlige utgifter ligget på 52 prosent, og så er Sverige på 50 prosent.

Det betyr at...

Ja, da er det oljekorrigert.

Ja, dette er oljekorrigert.

Det regnstykker skjønner jeg ikke.

Nei, jeg har sett det før, det stemmer, men jeg skal ikke gjenta forklaringen.

Det er en isolering jeg ikke helt blir klok på.

Jeg tror man har...

Uansett da, så er svenskene...

Altså, skattenivået blir...

Altså, dette mærkes jo på en måte av et skattenivå.

Og det vil si at svenskene klarer seg med lavere skatteintekter uten oljeintekter kontra Norge.

Så de klarer å drifte en velferd stat med alt det vi har,

men de klarer altså å drifte det.

Hele oljetilskuddet mindre.

Nei, og det er jo en sånn ting du kan se på nominelle tall, egentlig.

Bare at du har en enorm kostnad for staten i Norge, det er veldig vanskelig å få øye på

hva det er staten Norge leverer som staten i Sverige eller Finland ikke leverer.

Sånn når du ser det på tvers av kommuner og stat og sykehus og alt som er.

Skal være litt forsiktig med å bruke Finland som eksempel, der er det veldig mange som har gjort.

Det er bare at Finland har noen sundereguleringer, så det er en del ting som er en annen pensjon,

som aldri ser innsiden av et statsbursett.

Selv om det er statlige ting, så føres det på utsiden og kommer ikke inn i statsbursettet.

Det er noe å lære av, men det gjør at det ser ut som om Finland...

Ser ut som nominelt lavere tall.

Ser ut som et mye lavere tall, så Finland ser ut som en større drømme enn det det er, da.

Men det du vel må konkludere med når sola går ned, er at du får sykehus og skoler og politi og forsvar.

På forsvar kan du vel til og med argumentere for at Finland er noen hak foran Norge, i hvert fall i forsvarsevne.

Men de betaler fortsatt ikke mer skatt eller noe sånt, og de har ikke ålige penger.

Nei, det er noen litt andre innretninger på skatten.

Dette kom jo at svenskene lærte veldig hardt en gang i tiden.

Svenskene prøvde å sende alle sine rike på dør for flere år siden.

Så skjønte de at det var ikke en god idé, for de hadde ikke noe ålige penger å kompensere det med.

Nei, det vi har argumentert for hele tiden, det er å gå inn for en alternativ handlingregel.

Der ideen er at staten får ikke lov til å vokse raskere enn økonomien.

Vi har møtt opp for å motvirke denne litt unmerkelige veksten i statlig forbruk og sløsing.

Ved å si at, du vet hva, you have to starve the beast.

Og så skal det sies at vi burde, selv med den handlingeregelen,

så burde man si at det er på sin plass om han vokser mindre.

Ja, visst faen.

Der må vi jo understreke vår egen moderation.

Når vi sier alternativ handlingeregel, så er det et ganske kort skritt på den veien vi ville gått hvis vi fikk velge.

Jeg ville si at hvis vi hadde sagt at staten får kun lov til å vokse 90% av veksten i økonomien,

så ville vi få fått verden til å gå i riktretning, eller 97 eller 98 eller 99.

Ja, en lykke til med å selge DTSB.

Det er ingen trupe på.

Men men, da fordi...

Men offentlig forbruk, det har jo en tendens til å manifestere seg i antall ansatte i det offentlige, spesielt i byråkratiet.

Ja, altså vi har jo, det er jo stadig sånne saker om at det er utrolig mange byråkrater rundt,

og det er så mange PR-rådgivere, og så mange ditt, og så mange dat.

Ja.

Og så ender man jo opp med når man korrigerer for litt sykepleier og andre ting som...

så er en relativt konstant andel sysselsatt i hvert fall.

Ja, så hvis vi begynner å se på...

Byråkratiet er ikke offentlig ansatte,

som trots alt er det som er mest vesentlig å se på her.

Sykepleier...

Og dette må jeg gi en del på venstre siden rett til,

at du kan ikke si at...

Nei, men hvis en sykepleier jobber i det private, så skaper hun verdier,

mens hvis hun jobber i det offentlige, så er hun bare en utgift.

Det er selsatt ingen logikk,

men sannsynligvis så skaper hun mer verdier i det private,

fordi hun jobber mer effektivt.

Ja!

Det kan til og med hende at det finnes et argument der,

for å si at den ene er mer kostbare enn det er for tjenester,

mens den andre ikke er det.

Men det er ingen har regnet på det, så det er ikke noe...

Det er vanskelig å gå inn i, ikke sant?

Men jeg tror kanskje det vesentlige er jo at det er offentlig ressursforbruket

i mindre grad gir seg utslag i at man beslaglegger arbeidskraften i økonomien.

Man gjør det også, altså.

Men det er det der helt absurde kostnadsnivå på de prosjektene de går inn for.

Regjeringsbygget nå er et krone eksempel på det,

for det er i hvert fall noe 15 millioner per kontorplass.

Men så kommer de trekkende med havvindsmøller,

og de skal bygge vind og sol, og batterifabriker,

og det ene av det andre som er helt hjernetødt.

Men hvis vi sier at i Sverige har de akkurat dobelst så stor befolkning som i Norge,

det er sånn ganske nøyaktig.

Du kan se det på departemangsnivå,

hvor mange jobber i for de forskjellige departemangene som styrer Sverige.

Der jobber det 5.100 mennesker,

og i Norge med halvparten av befolkningen, så jobber det 4.600.

Jeg tenker jo at hvis du først er byråkrat og er ansatt for å herse med folk,

så er det jo litt sånn at det koster deg ikke noe mer å lage en regulering

som gjelder 7.000 mennesker enn 3.000 mennesker.

Så da får Sverige jo rationalisert den hersingen da.

Ja.

Så det må man jo tenke på som positivt.

Det er jo et spørs, jeg vet ikke.

Men de har klint til med det der batterimølen ned i Morrow på Sørlandet.

Ja, det er ikke dødt i hodet, tilgjener Jonas enda det.

Han har stor tiltro til at dette kommer til å bli en suksess likevel.

Ja, han har vel tenkt at han skulle investert noe av sine egne penger i dette greien da.

Jeg syns alt hele femste sin kapital bør gå rett inn i Morrow nå.

Put your money where your mouth is.

Det hadde egentlig vært et godt prinsipp for mye det i statlig forvaltning,

Hvis du kunne hatt en slik lønnsprofil,

hvor lønnsprofilen til de ledende politikere var basertet seg på...

Utkommet av de prosjektene de støtter igjen.

Det hadde vært noe.

Budsjettsprekk, da blir det mindre.

Problemet er jo at hvis de får...

Da vil de lage så store budsjetter at de går i pluss og kan få bonus.

Implikasjonen av det byråkratinivået,

altså antall ansatte som du var inne på,

er at hvis vi hadde ligget på svenskt nivå per innbygger,

så hadde vi hatt ikke 88 000 statlige byråkrater, men 40 000.

Og det er klart, det er kanskje ikke helt en for en,

fordi at noen funksjoner skal du sikkert dekke uansett.

Det er litt samme som små og store kommuner.

Du må ha en barnevernskonsulent uansett om du er 300 innbyggere eller 30 000.

Og så skal det si seg at svenskene har prøvd å unngå at folk bor på

hver eneste jævla sted der ingen kunne tro at noen kunne bo.

Mens vi i Norge har vært veldig opptatt av å ha folk til å bli bode der.

Og det er jo også en slik luksus man kan tilate seg,

fordi man har mer penger enn vett.

Svenska statsbudsjettet er vel for øvrige på 1 300 miljarder.

Ja, og dette er noen år gamle tall.

Det er fra den gangen vi hadde 1900 miljarder i statsbudsjett.

Så sikkert er det svenska gått til 1 500 det også.

Det har gått til 1 500 mens det norske har gått til nesten 2 300.

Det er virkelig, virkelig galskap.

Det svenskene skal ha for er at når de først skulle krasse en batterifabrik,

så gjorde de det i litt mer skala enn oss da.

Jeg fikk de evig ut og betalte jævlig mye av regninga.

Men de realkostnadene ved Norsvoldkonskursen i Sverige, de er store.

Det er ikke bare det.

Du har jo bygget opp et samfunn basert på denne boblen, ikke sant?

Når boblen sprekker, så står det...

Det er jo eindomseutbygging, det er næringsbygning.

det er kommunal infrastruktur basert på at masse mennesker skal flytte dit.

Og så når dette krasjer da, så er jo alt dette der da.

Men det trengs jo ikke noe mer.

Så du har bare masse ressurser som ikke feil allokert ressurser, rett og slett.

Så det er vanskelig å få realisert.

Så de må bare revurderes i verdi og kreativt destrueres.

Ja, og det er jo litt problemet når du bygger helt feil ting.

Det er ikke så lett å få konvertert det til noen som skaper verdi.

Så det er nesten mann som skal bygge batterier, hvis ikke en stykke i bånden går opp.

Så får du ikke denne reallokeringen heller.

Så det er virkelig helt fadese på alle fronter.

Men vi får nå se hva som skjer med både Northvolt og Morrow i det videre.

Det var jo noen som laget ting fra Northvolt som ble solgt på auksjonssider.

Så du kunne gå inn og by på forskjellige ting de hadde der fra konkursboet.

Jeg venter i spenning på å se om det dukker opp for Morrow også.

Ja, i hvert fall ikke fra noen av stedene er det batterier som går på tvangse auksjon.

For det er ingen av dem som har klart å produsere, hvis jeg forstår det rett.

Nei, det er veldig lite produksjon, veldig lite kunder også.

Eller Northvolt hadde jo kunder, de klarte bare ikke å produsere noe.

Nei, det besentlige her sånn er jo egentlig at man må gjøre noe med den der intektssugerrøret til staten.

Fordi det går ut i så mye sprøtt.

Du har egentlig bare sånn infinite money glitch i staten.

Og så tenker du at ja, men dette må vi bare få brukt opp.

Vi må bare realisere alle mulige tulle prosjekter.

Og så tillater man seg da en rekke helt hårdrette beslutninger i alle mulige retninger.

Og en av de retningene de har tatt hårdrette beslutninger i er jo strømmen.

Der har man tatt hårdrette beslutninger der.

Der er det lyst å starte med en litt annen vinkeling.

Ja, ok.

Det finnes jo en sånn strømgruppe med en halv million medlemmer på Feisbuk.

Som er drevet av en advokat ute i Bærum med navn Olav Sulte.

Stemmer det.

Og han legger ut glasak.

Fordi nå legger Jonas og Stoltenberg mye mer penger i potten til Norgespris.

Så nå får man mye mer støtte til Norgespris.

Det er jo ikke på prisen du betaler, men man putter...

Altså, kostnaden for staten har ved Norgespris har økt, så de budsjetterer med en høy resum.

Det er ikke en glasak, vet du.

Nei, du kan jo glede deg.

For en skarpe ganskyld er det en broken window-greia som går i statens disfavor.

For nå ser du ikke prisen du ville ha betalt, så staten får på en måte ikke kredit for hvor mye den faktisk kompanserer for økte strømpriser.

Men det er klart, det er vel verdt å legge til her, at det er staten selv som har sørget for at disse strømprisene blir så jævlig høye.

Fordi man har forvaltet hele systemet i år etter år.

Og man har gått inn for dette, det ene er vinnmølleparken og dette skrotet.

Men man har også disponert så store andeler av strømproduksjonen som var der sånn.

Til å gå til elektrifisering av sokken og til batterifabriker og til det ene og det andre.

Og så har man parallelt med det åpnet strømkabler til utlandet.

Det gier for seg en bra ting, det er bra å handle med utlandet og sånt.

Men det er klart at når du ikke har noen mekanismer som sørger for økt produksjon, bedre distribuering av strøm internt og så kallet byrdefordeling mellom ulike områder i landet.

Så får du en sånn utrolig skjev effekt ut av det for mennesker som bor ulike steder.

Og så har jo da disse offentlige eide selskapene, statgraft og statnet og masse kommunale strømselskaper og sånt.

Har jo da hatt sånn ågerprofit på salg av strøm fordi de har jo lavere produksjonskostnader selv om markedsprisen er høyere.

Og akkurat som med oljefondet så går alt overskuddet til staten eller til kommunen.

Og da har de mer å sløse bort da.

Og da tenker de ja det er bare å få satt i gang sløsingen.

Her må penger ut.

Altså det har kommet sånn an at disse strømselskapene syns de som at kommunene sløser så mye med det overskuddet som de leverer.

At de har begynt å begynne å sløse med det selv sånn at det ikke blir så mye til kommunene.

Så de kjøper seg inn i prosjekter og starter prosjekter som går med, alt går selvfølgelig med tap.

Men er det noen forskjell på om kommunen taper pengene eller om strømselskapen taper pengene?

Det er jo en sånn mangel på disiplin egentlig.

Fordi alle disse selskapene burde egentlig se på seg selv som forvalter av skattepenger.

Det er det de er.

Jeg skjønner at de ikke er det i faktiske termer fordi de ikke har skattepenger.

Og når det går med en vanvittig profitt, så er ikke loyaliteten til innbyggerne

at da skal det reflekteres i lavere priser eller en kickback,

eller at utbyttene skal til befolkningen eller et eller annet sånt.

Nei, det går bare inn i det svare svarte hølet som staten representerer.

Og da får vi stadig flere nye tulle prosjekter.

Du nevnte John Hustad i stad, og det litt artige regnestykket på hølet i fjellet ute i ski.

Det var jo fordi kostnadene ble så enorme med det.

Så for alle de som sparte 10 minutter eller et kvarter eller noe sånt på pendelturen på morgenen,

så kunne du kjøpe en ny Nissan Leaf til hver eneste jævel av dem hvert eneste år

for kostnadene av den tunnelen.

Kunde du jo pende deg inn til å ha et felles parkeringshus på havna i Oslo?

Ja, hvis du kunne nøye deg med å ikke få ny Nissan Leaf hvert år,

så kunne du jo kjøpt parkeringshus og greier også.

Men det er så ute av synk med virkeligheten, den der offentlige pengebruken,

at det er vanskelig å få huvudet rundt.

Og så er det vanskelig for befolkningen å være til strekkelig sintet på det.

Pressene er jo ganske simpatiko til dette offentlige forbruket i gjennomsnitt.

Pressene er sånn i gjennomsnitt, veldig venstrelient.

MDG hadde jo vært den store vinneren i valget, hvis det var journalister som stemte.

Og det tyder på at vi er på den neste trinnen i Jon Hustals hundre og sekser teori.

Når han kom med den, så var det sånn at det var hundre og sekserne,

de klattere opp og blir redaktører.

Men de hadde ikke så veldig lyst til å ansette folk som er smartere enn seg,

så de ansette noen hundre og firere.

Nå har de hundre og firene blitt redaktører, så nå er det hundre og to-årene som er journalister.

De er ikke i nærheten av smarte nok til å forstå de store vinneren.

Jeg vet ikke.

Du kan på en måte ha høy IQ og fortsatt være kommunist, ikke sant?

Ja.

Det burde jo være ting gjennom historien som tyder på at det ikke er et veldig godt samfunnssystem,

men du kan jo lure deg selv til å tenke at

vet du hva hvis bare jeg hadde fått implementere det,

eller hvis vi bare hadde gjort sånn og sånn riktig, så hadde det ikke gått så gærent, og så videre.

Så jeg tror evnen til å lure seg selv med noen form for ideologiske skyllapper er ganske betydelig.

Det er sikkert de som kunne beskylde oss for det samme,

men jeg tror jo inntil videre at vi er mer virkelighetsorienterte enn...

Det er færre eksempler vi kan peke til,

men det eksemplet vi peker til som borde faktisk våre teorier ha blitt forsøkt,

så har det gått veldig bra.

Ja, Argentina er et betydelig hildre sted å bo nå enn for to år siden.

Ja, og du kan diskutere detaljer i alt, ikke sant?

Du kan gjøre det i Argentina, du kan gjøre det i, hva vet jeg, Somalia,

eller dagens russland, eller gamle Sovjet, eller hva det er for noe.

Og det kan du diskutere etter du blir blå, ikke sant?

Men det jeg opplever som et veldig tydelig mønster gjennom historien,

er at i gjennomsnitt så er når du skrur skruen i retning av kapitalisme,

i retning av frie markeder og frihandel og pluralisme og pressefrihet og så videre,

så har den tendens til å ha gode resultater.

Når du gjør det motsatte så har den tendens til å få negative resultater.

Og det opplever jeg som ganske konsistent.

Likvel så får man ideen om at det la oss prøve en gang til.

Hvorfor ikke?

Ja, la oss avslutte med å pisse litt på rødt, og SV for så vidt.

Det høres bra ut.

Ja, fordi Sneve Martinissen var jo ute her, og jeg tror det var sammen med Mimmi,

og dere måte på, og alt er veldig tydelig her nå.

De bygger opp til en kamp om å ta rentebeslutningen fra Norges Bank

og putte den inn i finansk departementen, sånn som det var før.

Det høres ut som en kjempe ide.

Sånn at man har politisk styring av renta.

Det er veldig mye tyder på akkurat det.

Og det, vi har jo land i Europa som har prøvd dette her.

Tyrkia, for eksempel, gikk ikke så bra.

Eller på en annen måte, det gikk skikkelig dårlig.

Veldig høy inflasjon, og folk har blitt betraktelig fattere og sånn,

men mot Sør-Amerika så har de prøvd det gang en til gang.

Det er ikke en god løsning, men det er en ide som sitter veldig fast i hodet

på en del typer politikere.

Og nå syns Rødt at det kanskje hadde vært greit da,

om man heller tok litt høyere inflasjon mot lavere rente.

Hvilket jo betyr at Rødt som sier de er partier for å ta vare på de fattige.

Nå tenker jeg at de fattige kan heller betale høyere pris for maten,

sånn at middelklassen med bolig...

Så de slipper å tilpasse sin økonomi, og så kan heller de fattige bli litt fattigere for at alt blir dyr.

Det er en fin løsning.

Også regner jeg om at de har tenkt å løse det med å føre over penger,

og så fører det til mer overføring til at vi kanskje får enda litt mer inflasjon.

Dette er en ond sirkel, og de skal virkelig ikke ut av den.

Nei, altså dette med politisk styrning av renta er jo en sånn der...

Jeg vet ikke helt hvorfor det står så start på venstre siden,

fordi det burde være godt illustrert hvor farlig det er,

og det handler jo rett og slett bare om interessekonflikten, ikke sant?

Hvis du styrer både finanspolitikken og pengerpolitikken på likt,

så er definisjonen på motstridende mål ofte.

Og derfor så har man kommet frem til, sånn fra 90-tallet av,

at vet du hva, du må ha uavhengig centralbank for å kunne sette pengerpolitikken

uavhengig av finanspolitikken, altså offentlig forbrukt.

Når du gir politikere tilgang til begge deler på likt,

så da har du peronisme.

Ja, ikke sant?

Det er bare sånn, ja, vi lover bort alt til alle,

og så bare trykker vi penger som trengs.

Han motkandidaten til Millay, sist presidentvalg, han er Sergio Massa.

Han lovte altså bort noe sånt som halve annen prosent av BNP

i valgkampens siste uke.

Han så at dette holdt på å ikke gå, ikke sant?

Så kan vi love bort det.

Nei, men la oss ta halve annen prosent av BNP bare lov ut

som sånne her milde gaver til velgere du gjerne skal vinne gunsten til.

Og heldigvis så tapte mannen, ikke sant?

Men det er jo, det er jo fullstendig galskap.

Jeg husker jeg hadde en samtale med en arbeiderparti fyr for mange år siden.

Eller kanskje ikke så mange år siden.

Jeg tror det var under solbæretiden.

Men problemet var at det gikk ganske dårlig med arbeiderpartiet.

Og argumentet da var at, nei, nå må de inn og styre renta politisk.

Arbeiderpartiet må gå inn for det,

ellers kommer de aldri tilbake til makten, ikke sant?

Det var bare helt slående hvor, la meg si at det var ingen behandling

av forslagets nedsider.

Det var bare et virkemiddel for å få arbeiderpartiet til å vinne valget.

Manger på evne til tenkerkonsekvens.

Den er jo veldig ofte veldig sterk i politikken,

for det at man får gode ideer.

Det har liksom ikke noe for seg å vurdere nedsiden av ting.

Det du vurderer det er hvor vitt du kan vinne debatten om det,

ikke hvor vitt dette er et godt eller dårlig forslag.

Mer om det høres bra ut enn om det er bra.

Men da tyrer du på at det kan hende at SV og Rødt får med seg Arbeiderpartiet

på å politisere renta igjen.

Det er i hvert fall grobund for det i Arbeiderpartiet.

Det er det.

Jeg tror jo at du skal jobbe ganske hardt for å få Stoltenberg med på det.

Han er ikke gjerne det.

Men hvor lenge tror du Stoltenberg blir?

Nei, det er flere som har pekt på at det ser ut som han kjeder seg litt på jobb.

Ja, tilbringer mer tid som Wilderberger enn som finansminister.

Ja, hvem vet.

Jeg har jo veldig vanskelig å se at det blir en periode til på større.

Men jeg klarer jo ikke helt å se hvem som skal ...

Hvis dere skal inn som finansminister,

da blir det mye overføring til møbelbuddiggernas.

Nei, men sånn spørsmål er hvem faen skal ta over neste gang.

Høyre er et tulle parti, og de har ikke noe oppslutning.

FRP har lene, men de får ikke 50%.

Nei, men det skal sies at hvis det fortsetter i den netting vi gjør nå, så har de 35.

Det vil jo være ...

Ja, men så må de fremdeles få med seg enten høyre eller venstre.

Kanskje du får en sånn mekanisme som pleier å være i høyre,

at man har sånne aksjoner for å redde venstre,

bare at det er FRP'ere som stemmer på høyre forhold,

det må overspare grensen.

Det vil jo ...

Jeg tipper at det vi finner det er tidligere høyrevelgere

som har forlatt høyre og sagt

fuck it, nå har jeg fått nok av Solbergsk og Innesk og denne tilnærmingen.

Jeg går til FRP, for det er det veldig mange av,

som sympatistemmer på høyre for å få det overspare grensen om tre år.

Ja, ja, ja.

Og da vet vi jo hvordan det går valget til det.

For til slutt så mister de sympatistemmene sine akkurat som venstre har gjort.

Ja, nei, jeg har jo problemer med å se den nye profilen Ine legger opp til.

Nå har hun vel sagt at hun ...

Same procedure as last judge?

Ja, nei, men som du vet, altså,

hun er jo sikkert flink og velmenende,

men det har ikke blitt noe stort oppsving med en ny leder,

og jeg er jo ikke kjempespent på at høyre blir veldig spenstig med Ine heller,

spesielt fordi hun er en Erna-disippelo.

Jeg må vel si at det Erna har.

Jeg tror Høyre's æra er over. Jeg tror at Arbeiderpartiets æra egentlig er over også, på et eller annet tidspunkt, men ikke langt frem i tid.

De fikk Jens-effekten og Norgespris-effekten, men det er ikke mulig å gjentake. Du kan ikke innføre Norgespris på nytt.

De har ikke flere Jens å gå på. De kommer garantert ikke til å få en Jonas-effekt hvis han kommer tilbake og tar finansministerposten.

Det blir i tilfelle litt motsatt.

Ha han han typen der igjen?

Ja, det tror jeg ikke. Han gir de ti prosent på målingen over, eller? Kommer du ikke?

Jeg tror at vi kan komme dit hvor både Arbeiderparti og Høyre smildrer opp og blir de gamle storhetene.

Så er spørsmålet hva som vokser opp i stedet. SV tror jeg ikke noe på, men da skal de omstille seg hvert.

Rødt, kanskje, kan bli en del større. MDG kommer til å bli en del større.

Det dessverre er redningen for Venstre, men også KRF. De partiene er de som vokser.

Mer eller mindre utraderer man Arbeiderpartiet og Høyre, som blir småpartier i løpet av ikke neste valg og ikke det neste der.

Men siden 12-16-årsperioden, så tror jeg vi kanskje har de partiene nede på ensiffret oppslutning i hver sin ende.

Det er en livflig tanke, selv om jeg ikke under noen av de andre partiene noen oppslutning.

Det er hyggelig å se at noen taper i år.

Vi vil jo gjerne ha at blanke stemmer vinner valget. Alle under sperregrensa nå.

Alle under sperregrensa. Blanke stemmer har 70%.

Med de vakre fremtidsvir, så får vi kanskje si at det var dagens.

Det var det. Ha en fortreffelig dag.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefale oss i podcastappen din, eller deltage i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet, så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm