Velkommen til Sidelinea, podcasten for politisk hjemløse, og de med en sunn skepsis til norske byggebürokrater.

Government is not the solution to our problem. Government is the problem.

Rundt bor i dag, kafka-konosør Trondens Ørnesen, og meg selv, Vegard Nutnes.

Ja, vi skal til norsk byggebürokreativ.

Ja, for du har vært på Facebook. Der er jo ikke jeg lenger, så jeg må liksom lenne på deg.

Jeg er god til klip og lime.

Da er du underholdt fra Facebook allikevel.

Jeg kommer over en dame ved navnet Siv Gorbets, som har laget seg en hel del Facebook-statuser.

18-19 stykker av de, som omholder byggetrubber i Bergen.

Eller opphusningstrubber, reguleringsstrubber, maktmissbruk osv.

Denne Siv Gorbets, hun er ikke noe som hvem som helst pushover. Hun har politisk bakgrunn.

Hun var medlem i Fremskrittspartiet i 26 år, satt i Bystyrelsen i Bergen, og meldte overgang til Venstre i 2010.

Og så har hun også prøvd å starte sitt eget parti i 2013, for å stille til Stortingsvalg ifra sitt fylke.

Så vi kan jo si at dette er ikke et menneske født helt bak en loader.

Ja, det er sånn ressurssterk.

Og hun er også gift. Vi snakker en familie her, etablert familie med ressurser, ikke sant?

Kan lese og skrive.

Kan lese og skrive, og forstå et system her, og jobbe med byråkrati.

Pengene hadde du jo også, fordi du skulle puste opp for halve annen million.

Ja, et av opphusningprosjektene var halve annen millions opphusning.

Det betyr jo at du ikke er nederste persen til.

Nei. Men du limte jo inn denne teksten, og jeg er jo en aktiv AI-bruker.

Så jeg syns den teksten var fryktelig lang, så jeg fikk jo sånn AI-sammendrag.

Ja, jeg har lest ikke alt, men en hel del.

Men det jeg tenkte var kanskje jeg kan lese opp litt av AI-sammendraget,

bare for å få sette storyn, og så kan du fylle på med ...

Ja, fordi her er greia. Hun bygger ingenting, men hun har bygget røvel.

Ja, det er interessant. Så det første punktet er sånn, da er vi tilbake i 2014-2015.

I 2014 ville de brandsikre loftet sitt, for der var det en legebord,

og han hadde bodd der i 13 år allerede.

Og så er brandvesning innom og har tilsyn.

Og bemerker da, og det antar jeg blir viktig for historien senere,

hele loftet er tatt i bruk, sier de.

Kommunalt tilsyn, år etter, i 2015,

komploderer med at det er intet ulovlig på loftet.

Nei, altså alt er i orden i 2015. Det er ingen ting som er et problem.

Ikke sant. Da er vi tilbake da, og så er det Plan- og bygningsetaten

som samtidig krevde at en innvendig garasje som var oppsatt i 1932

og godkjent for nytt i 1979, ja, den må fjernes.

Ja.

For den er dønn ulovlig, sier Plan- og bygningsetaten.

Da kommunen senere innrømmer at den likevel var lovlig,

så ble det likevel ikke lov for familien å kjøre bil ut av den

uten å søke dispensasjon.

Men her var de fremovelente, for de kom noen alternativer.

Kommunen, ja.

Ja, for de kunne bygge 13 nye sykkelparkeringer i tillegg til de

fem de hadde fra før, sånn at de fikk 18 sykkelparkeringer utenfor Bolin.

Ja.

Det er et stor familie, dette.

Ja, ja. Altså, skulle du ha 1.091 sykkelparkeringer på IKEA,

så er ikke 18 enn et urimelig tall for en enebolig med litt utleide,

syns jeg. Det høres helt på sin plass ut.

Ja, vel, leiboren kan ha gjester, kanskje fire gjester,

så har familien gjester på samme tid, og sykler.

Ja, hvis du har fest på en lår, da, med gjester,

da kan det hende at du trenger 18 trådsykkelparkeringer.

Men, sånn som jeg forstår denne historien nå,

de ønsker å brane sikret loft, da de allerede har hatt en leibor i 13 år.

Ja.

Så alt du gjør, det er å ...

Lange noe bedre røvningsvei, ikke sant?

Ja, vi har en situasjon som eksisterer, vi har tenkt å forbedre den.

Og bare grunnen til at de ville gjøre det, det var etter ønske fra leieboeren.

Du har lyst på litt bedre brannsikring her.

Skjønner jo, det skal vi finne ut av, det må vi få gjort noe med.

Du skal jo trengs det, så skal vi selvfølgelig sørge for det.

Du skal følge deg trygg der du bor.

Good shit. Høres ut som en all night husbode.

Ja, og de skal ikke bygge noe som helst.

De skal bare forbedre noe som allerede er der.

Pusse opp litt innvendig, henge opp av brann fra på utvendig.

Dette tilsynet med garasjen, det er noe kommunen finner på på egen hånd.

Ja, de var innom og så ser de garasjen, så sier de den måtre fjerne.

Ja, tar en tur innom og sjekker litt.

Å ja, der står en gammel garasje, den kan vi sikkert få fjernet.

Når noen har stått der fra 1932, da er det ikke noe mer å snakke om og søke om noe.

Spør du meg, da driter jeg om det er søkt eller ferdigstilt eller noe som helst.

Det er etablert, det er ikke noe mer å krange om.

Jeg har jo savnet ofte et strafferetselig ansvar for byråkrater som holder på sånn.

Ja, det slår meg mer og mer.

Og gjennom denne saken enda mer, at som byråkrat kan du gjøre hva du vil uten konsekvenser.

Det finnes ingen konsekvens for deg, uansett om du bevisst misbruker systemet,

til personlig vinning, heaven, hva enda er, du vil ikke få noe utrynn av det.

Og det er et problem, for hvis det ikke har konsekvenser, da blir det lett å misbruke det.

De tar ansvar ved å bli sittende, jeg tror.

Ja, noe sånt, de blir jo aldri bedt av det.

Det er ingen som begynner å snakke om at de må gå, så det er jo ikke ...

Ok, men dette er altså et ektepar i Bergen.

Det gale de har gjort er å forsøke å bedre forholdene for sin leiebor,

som allerede har vært der i 13 år.

Ja, og så sier hun, i 2020 så blir alt ulovlig, fordi det kommer et anonymt varsel.

Mens familien er på ferie i USA i 2020, så kommer det varsel om tvangsmulkt.

Så dagbøte, liksom, eller et eller annet.

Og når de da kommer tilbake, så kommer det nye saksbandere fra kommunen,

som gjennomfører tilsyn på denne boligen.

Og nå er det ikke bare loftet som er et problem.

Nei.

Nå er hele boligen ulovlig.

Er det det?

Ja, dette er en bolig med ferdigstidningsattest fra 1932,

men nå er det en ulovlig bolig.

Ja, og det er da i direkte strid med den vurderingen som blir gjort i 2015.

Ja, men det var ikke et problem, for de folk som jobbet der i 2015 jobbet ikke der lenger.

Så hva de hadde sagt, jeg hadde ikke noe å si lenger.

Ja, skjønner jeg jo.

Ja.

Da gjør det mening alt sammen.

Dermed gir dette veldig mye mening i en gang.

Så her var det krav om umiddelbar riving av kjøkken og bad,

som i følge den byråkratiske forefatteren hadde stått der i...

Nei, unnskyld, den byråkratiske, som i følge Hun Gerbet,

hadde stått der i flere generasjoner.

Ja, en av de tingene som de da, altså de må rive å ta ut ting,

og en av de tingene som kommunen pålegger,

det er at de må fjerne et kjølskap.

Det er ikke bare at de må fjerne det.

De må dokumentere at de fjerner det ved å skjære det i to og bære den ned i trappa.

Det må de ta bilder av.

Nå vet jeg at det er ikke veldig lov å begynne å skjære et kjølskap i to,

fordi det er sånn kjølemedier og sånn i det, så det skal du ikke gjøre.

Men det kan man sikkert pålegge allikevel da.

Herregud, så sprø folk er, altså.

Det er helt spinnvilt.

Men det hele poenget med denne kjøleskapssagingen,

det er jo å dokumentere at dette rommet ikke lenge brukes som kjøkken.

Ja, og at du ikke kan bare...

Poenget er jo, hvis du skjærer et kjølskap i to,

så kan du ikke bære det opp igjen etter at du har bare tatt bilder av det.

Det er vel veldig mye du ikke kan gjøre med det kjøleskapet etter at du har saget det i to.

Ja, da er det destruert.

Så de pålegger en destruering av kjøleskapet for å unngå at det bæres opp igjen.

Jeg tenker, fordi det er sånne små føtter på kjøleskapet, ikke sant?

Ja.

Så jeg tenker skjære en liten bit av en sånn fot, og si nå er det delt i to.

Jeg er ikke helt sikker på om det var det de mente.

Det driter jeg.

De har skrevet at det skal deles i to, så deler jeg det i to på den måten.

For de er bare godtatt at nå er jobben gjort, som dere sa.

Ja.

Men historien, vi skulle ønske at den stoppet der.

Det skulle sikkert familien Görbitz også.

Men vi er langt ifra ferdig.

For at de skulle få lov til å bruke huset sitt igjen,

var familien tvunget til å leine ansvarlige søker og sende inn et endringssøknad.

Dette gav i praksis kommune full kontroll over hele fire etasjer høye huset.

Nå kunne de allkreves å bygge huset etter TEK 17.

Altså et hus fra 1932.

Ja, 1932.

Det byggde etter TEK 32 det.

Ja, eller noe før det er igjen.

Nå oppkreves det.

Det kan jo hende.

Det var en TEK 17.

Det var 1917.

Ja, det kan jo være det.

Jeg tror ikke man drever med så mye tull i 1917.

Nei.

Her snakker vi 100 år gammelt verneverde murhus.

Men nå ble det krav om heis, doble gipsplater overalt,

flytting av eksisterende toaletter,

og hver ting som var mulig å gjennomføre måtte familien betale dyrt for å søke dispensasjon.

Ja, for hver ting som er umulig å gjennomføre, ja.

Og når de søkte dispensasjon, så sitte de i kommune og avslår, ja.

Og de neste seks årene, så mottar de stadig trusler om politianmelse, dagbøter, tvangsmulkter,

men ingen bøter har faktisk blitt utstått.

Dermot har de måtte betale 10.000 visse gibyrer for avviste søknader.

Så her sånn tenker jeg jo, fordi litt av poenget til hun Gerbert er jo at de har ikke blitt pådømt noe som helst noen gang.

Det er ingenting som kommer til anvendelse av de truslerne som fremføres.

Og så tenker jeg jo at det må jo være mulig å,

eller det burde i hvert fall være mulig å søke en form for regress mot kommunen.

At nå har dere saksbehandlere som har gått bananas.

Det er helt uaksebetabelt, stattningsgrav.

Vi har brukt masse tid, det har gått masse penger til gebyrer og sånt.

Det skal dere for faen betale tilbake med renter.

Og disse saksbehandlerne, de må få en ordentlig ripe i lakken,

og den bør helst involvere noe form for arbeidsledighet.

Erstatning for tort og svi, altså her er det mye.

Men dette her er ikke mulig, sånn omtrent, å få gjennom rettsystemet, så vil jeg jo forstå.

Nei.

Hvis du skal gjøre det, så må du protestere, og så må du få kommunen til å ta deg til retten.

Og så må du legge sikkert en miljon på bordet for å dekke advokathonoralene dine,

og så kan det hende at det kanskje går.

Men...

Og dette er jo et av de store problemene med rettssystemet, det er at det er et stort og komplekst system,

og du må ha advokater, og advokater er jævlig dyre fordi at det er et stort og komplekst system.

Så det vil si at rettssikkerhet i Norge har fått et økonomisk aspekt etter hvert.

Det er bare for rikfolk det.

Ja, du skal ha god økonomi for å kunne stå i sånne ting,

og du skal i hvert fall ikke lure på noe, en ting.

Det er om kommuner og stat, når de er den andre parten.

De går ikke tom.

For de er det bare å banke på så mye kostnader som de kan klare.

For Kafka's karakter, K, i prosessen, så er jo den kjente åpningsscenen i boka at han våkner opp en dag,

og det banker på døra, og han får beskjed om at han er arrestert.

Han får ikke beskjed om hvorfor.

Nei.

Og han må heller ikke bli med dem.

Han bare, nå er du arrestert, og så fortsetter dagen som vanlig.

Og det er ingenting som, det er ikke noe papir, det er ingenting.

Du er bare i en sånn der klamme, du vet ikke helt hvorfor, du vet ikke hva du har gjort,

og idén med boka er jo at du etter hvert så begynner noe å følge skyld for at han ikke vet hva er.

Han må jo ha gjort noe gjernt, hvis noen er så sintet på han.

Ja.

Og det er jo ikke så mystisk i denne saken til Gerbids.

Her er det nabon.

Nabon er plan- og bygningsetaten han.

Nettopp, og han er litt muggen på dem.

Ja, fordi parallelt med at plan- og bygningsetaten begynte å stramme grepet,

så hadde de en konflikt med nabon.

For nabon ønsket å, han kom plutselig inn i stua og ville ha signatur på en sånn byggesøknad.

Der ville han bygge typ 14 kvadratmeter med uthus opp mot deres tomtegrense.

Nå de sa ja, og signerte.

Vær så god.

Og så kom det en 55 kvadratmeter stort karport delvis over på deres eiendom etterpå.

Altså 14 kvadratmeter karport inn til tomtegrensen kom uthus,

og det ble 55 kvadratmeter karport delvis inne på deres tomt.

Å ja?

Ja.

Og det er, hvis det ikke er lov, det å bygge på annen manns tomt?

Det spørs jo litt da.

Hvis den som bygger jobber i plan- og bygningsetaten, så kan du henne at det er greit allikevel.

Akkurat, ja.

Når de da tok dette opp med plan- og bygningsetaten, så henviste de og sa at det er en privatsrettslig sak.

Altså, da må du saksøke nabonen din.

Ja, ja, ja.

Fordi da var ikke plan- og bygningsetaten ute og tenkte at,

vet du hva, her kan vi pålegge riving, og der var ikke plan- og bygningsetaten så strenge.

Nettopp. Men denne garasjebyggeren, han er leder for en sånn gruppe i plan- og bygningsetaten,

der sjefen til saksbehandlaren til denne familien Görbitz sitter da.

Ja.

Og jeg vet ikke hvordan de har fått innsyn i dette,

men egentlig må de jo kunne sende innsynskrav til hva som helst,

men denne nabon har da sendt innspill i denne saken til familien Görbitz.

Ja.

Han er jo ganske muggen på rum.

Ja.

Og så blant annet så har han gjort det han kunne for å stoppe

og få frem en riving av en fem kvadratmeter stor lekehytte for barn.

Ja, for barnebarnet.

Ja.

Ja, det er jo ikke smålig dette.

Nei, det er ikke smålig allerede.

Jeg bare nevner at det designert oss å være så god

å bygge 14 kvadratmeter uthus på Tomtegrensa.

Han er nå veldig missfornøyd med at de har en fem kvadratmeter stort lekehus på sin tomt.

Mm, virker som en fin tur.

Nå skal det sies at vi har bare en side av saken her og altid er sånn, men...

Ja, med forbehold og alt mulig art.

Men dette skulle jo...

Dette burde jo føre til en habilitetsvurdering,

og da ville vi jo sagt at, nje, her bøyer vi jo kanskje.

Men, nei.

For plan- og bygningsetatens advokat avviste at dette kunne være et habilitetsproblem,

selv om etaten angivelig ikke behandlet habilitetsspørsmålet formelt.

Nei, nei.

Vi bare sier at det er det ikke uten å behandle det og gå gjennom det, på noe måte.

Jo, jo, og det er jo ikke så vanskelig å se for seg hvordan den prosessen fungerer,

fordi denne garasjebyggeren, han sitter jo en annen avdeling, og det er, ikke sant,

så det er litt avstand til saksbanderen.

Men så, som hun Gørbis påpeker, så er det jo ganske tydelige linjer, likevel,

og at det faktisk er litt problematisk,

spesielt når du blir terrorisert av en kommunaletat.

Ja.

Fordi, når disse kommunale institusjonene da anvendes som våpen,

som i dette tilfelle fremstår ganske åpenbart at det har gjort,

så er det jo, for det første,

altså, å la oss si at denne fremstillingen av historien er riktig, da.

Og det, hvem vet, vi kan ikke vite det, men la oss si det er det.

Den eneste naturlige konsekvensen av det er jo at denne nabonen får sparken.

Ja.

Og må rett og slett ut, og de som har...

Jeg mener også at hvis du misbruker ting på dette nivå,

så bør man begynne å se på straffforførelse,

det bør ha gyflidiske konsekvenser,

liksom, altså, bøteleggers eller et eller annet.

Ja, altså, dette er korrupsjon, du misbruker stillingen din til egen vinning,

selv om det nå bare er i sånn her smålige hevneaksjon.

Ja, men det er smålige hevneaksjoner som innbærer ganske mange hundretusen,

kanskje millioner.

Fordi, altså, hvis du sier du har en leiebo, da,

som betaler 10 000 kroner i måneden,

så er det 120 000 i året.

Og hvis du nå får lagd så mye krøll at leieboeren må flytte ut,

for du får ikke lov til å ha leieboer lenger.

Ja, fordi denne hevneaksjonen til nabonen,

det er jo ikke, ikke sant, det er faktiske mennesker må forandre faktiske liv.

Ja.

Så leieboeren må ut, en dame på 93 som bodde i en annen etasje,

og hadde bodd der siden 70-tallet.

Hun måtte ut, fordi kommunen har jo krevet nå totale renovering.

Og dette er litt sånn, og dette er,

dette er bodd der i mange år,

de er nære venner, hun er med de på ferier i Italia, Italien, Island.

Du begynner å ha noen personlige konsekvenser,

altså mellommenskelige, bare fordi,

en 93-årig gammel dame må faktisk ut og finne seg et nytt til å bo.

Det er jo kjempe lett for en 93-årig gammel dame,

da skal du faktisk begynne å se på mange kriterier for å finne en et bolig.

Nei, og så er det spørsmålet,

fordi dette kan jo høres ut som, hva skal man si,

en vanlig uheldig, enkelstående tilfelle.

Ja, men hva tror du skjer når hun begynner å dele dette her

i statusopptateringer på Facebook?

Hvor hun deler det, altså, anbefaling,

søk opp Steve Gerbitts, Gerbitts er med t-set til slutt.

Så hun har, jeg tror det er 19 statuser som ligger ute,

hvor hun tar på en måte historien,

og de første 3-4 episoden er litt sånn innedledende for å få bakgrunn,

og så begynner hun å ta alle disse byggegreiene,

sak for sak, og begynner å liksom,

opplevelsen av brev fra kommunen,

og plan og begynning som kommer med Dill og Dahl.

Det tar ikke fruktelig mange,

du leser nok hele greia på kvarter, 20 minutter,

så det er ikke voldsomt mye,

men det gir en relativt god innsikt.

Det som er greia,

det er at når hun begynner å dele dette,

og så opphører de andre som har tilsvarende erfaringer,

så viser de at det, ja,

det er veldig mange som har tilsvarende erfaringer

fra det ganske landet, også andre i Bergen.

Det viser seg at, ja, det er det mange som har opplevd.

Og kommuner er sånn lokalterorister over hele landet, altså?

Ja, selv mektige politikere, Rammes,

konen til den kjente bystyretrepresentanten i Bergen,

Trond Tystad, opplever akkurat det samme.

Presset med krav om fjerning av

eldre, tidligere, godkjente, kjøkken og bad, og sånne ting.

Det er, jeg vet ikke helt hvordan man skal angripe dette,

fordi problemet er jo at kommuner,

eller offentlige institusjoner på generelle basis,

har en eller annen privilegert juridisk posisjon.

Det er nok påklagebart i mange sammenhenger,

men det er litt realistisk for, som vi var inne på i start,

litt realistisk å kunne føre sak mot kommunen på jævnlig basis,

fordi den stiller mer ressurser og folk og tid og penger og alt mer.

Deres incentiv er jo å prøve å bygge så mye saksomkostninger som mulig over på deg i løpene.

Og det skal være klare over.

Når det kommer til saksbehandlingskostnader på dette nivået,

sier du putter en million inn i dette her,

og så tar det fem år før dette er ferdig gjennom rettsapparatet,

du får ikke én krone i rente på alle de penger du har lagt ut langs veien.

Nothing.

Det vil si at i tillegg til de direkte kostnadene,

så har du en alternativ kostnad igjen.

Kanskje har du vært nødt å låne penger,

da har du betalt renter på disse kostnadene som du aldri får igjen.

Og jeg som trodde kommunen var vår venn?

Nei, det er jeg veldig usikker på.

Men jeg tror det er to måter,

eller tre vinkelinger som jeg syns er verdt å ta her.

Det ene er den veldig enkle motstridende,

de motstridende interessene i politikken.

På den ene siden så begynner man å slite med at byen er i strøk,

så begynner det å bli veldig trangt om plassen,

så det begynner å bli lite leiebolig,

og priserne spretter timmels.

Oslo er et premie, hvor leieprisen er opp 30 % på tre år.

Det er ren markedsvikt, Sørensen.

Ja.

Samtidig, generelt, stiller man strengere og strengere krav

der det skal bo folk,

så flere og flere boenheter plutselig ikke kan bo seg.

Ja, de man ikke stiller strengere krav til over tid,

det er byrågratene og politikerne.

Nei, de...

De kan bare fortsette på sin egen tærd.

Så det er den ene siden av det.

Den andre siden av det, jeg tenker, det er at

det er veldig mye som tilsier at det her ikke er...

Det mangler et system for å kontrollere disse byrågratene,

holde de i nakkersinnene,

og eventuelt straffe de når de går langt over streken

i personlig vinning osv. osv.

Du har ikke noe system for å håndtere det utover et rettsapparat

som er svindyrt å bruke, ikke sant?

Og så er det den tredje greia.

Hvor...

Altså, det disse har drevet med er i hovedsak det innvendige bolig.

De har i hovedsak drevet å pusset opp og gjort i stan,

og forbedret allerede eksisterende ting som en leilighet på loftet

som de ordner å fikse kjøkkenet på,

bygge et nytt bav og forskjellige sånne ting.

Det skjønner ikke jeg hvorfor kommunen på noe som helst nivå

skal ha noe som helst med å gjøre.

Det trenger virkelig ikke kommunen.

Jeg kan skjønne greia med, altså sånn,

i forhold til genanse for nabo en del sånne ting utvendig,

men hva du gjør innvendig.

Også dels, altså, om du bytter ut vindu

og får et litt annet vindustype eller litt større vindu

eller et eller annet sånt noe.

Det burde heller ikke være noen naboen har noe med å gjøre,

men innvendig...

Man har mer forståelse for fasadeendringer og brannsikkerhet

enn man har for hvordan du setter opp lettveggene

inn i huset ditt, ikke sant?

Nå begynner plutselig å si at ja,

dette er ikke enhold til tegninga 1932.

Det er...

Altså alle vet at TEK 17,

alle som driver med dette her,

og alle i plan og bygningsetat vet at

TEK 17 gjelder ikke fra 1932.

Men man kan jo prøve sammen med det,

man kan kaste det på de,

fordi prisen for å stå i måte,

og begynne å fighte de på det.

Den er så høy, ikke sant?

Også har de et system,

ja, men du kan søke unntak,

og så er det bare at det koster masse penger

hver gang du søker ut unntak,

og du vet jo ikke hvilke svar du vil få.

Så sånn sett er det jo bare å lage de gebyrene,

høye gebyrene på sånne søknaver i seg selv

begynner å bli en terskel, ikke sant?

Nei, altså...

Det er jeg slit med å forstå i dette,

fordi det er jo ikke noe...

Det er jo ikke overraskende for noen

hvor vi kommer fra i dette.

Nei.

Som død over byråkratiet.

Men jeg har jo vanskelig for å forstå

hvordan man i så mange år har funnet seg i

hva disse byråkratiske dyrene tar seg til,

og tar seg til rette, og tilater seg å gjøre.

Altså, jeg vokste jo opp med en historie

om tekniske tater lokalt,

og en fyr de kalte for Vrangsett.

Ja.

Og vandrehistorien var da

at det var noen som skulle bygge garasje,

og så visste de at det var han Vrangsett

som skulle saksbehandle det.

Og det han alltid gjorde,

det var å flytte ting dit han syntes det burde stå,

og ikke gi tillatelse for noe annet.

Sånn at han bestemte hvordan alle

ting ble satt opp.

Så var det noen som hadde sendt inn søknad,

og de hadde plassert garasjen sin

på et helt idiotisk sted,

med vilje,

fordi de visste at han Vrangsett kom til å flytte det.

Og han flyttet garasjen akkurat dit de ville han.

Det var historien jeg vokste opp med da,

om tekniske tater.

Og det er liksom...

Altså, hva vet jeg om det er sant eller ikke?

Hun vet.

Men alle vet.

Alle vet at tekniske tater

med feil type Vrangsett,

er et helvete.

Og hva de har rom til å tillate seg,

i sånne personlige makttripper.

At høy gaffler i gatene får et regelverk

som gir konsekvenser for å være Russell.

Kjære og fjerd.

Ja, det er kjære og fjerd, ikke sant?

Men vi er så jævlig lydige i den der søveflokken vår

at vi bare går rundt og finner oss i det.

Også greia at jeg klarer ikke å se på dette her

som en systemfeil.

I mitt hodet og under foresetningen

at jeg ikke sier Gørbets juger fra enda til annet

gjennom hele historien her.

Jeg har ingen tro på at det er det hun gjør i det hele tatt.

Nei, jeg tror jo heller ikke det,

og det er jo tross alt ganske gjenkjennelig

i enkel komponentene hele veien.

Det er bare litt mye på få år på familien Gørbets her.

Ja, altså det er mye byer gradier å bytte på.

Alle bytter på litt av den som er tullete, ikke sant?

Men tilsammen så blir det veldig mye.

Hun har møtt på alt i en.

Men jeg tenker at dette her er ikke en syns systemsvikt.

Dette er et failed system.

Altså dette er et kollapset system

som er en tynghet ned av sin egen byråkratiske byrde,

men også har litt byråkratiet en maktbyråkrati aldri skal ha,

for det er at byråkratiet blir maktsentra

som bestemmer mer enn noen andre.

Og det er et problem.

Vi kan ikke ha et byråkrati som ikke er ansvarlig,

som ikke trenger å svare for noen når de gjør noe

for alle praktiske formål,

og som har masse makt.

Jeg liker ikke makt i politikeresender,

men makt i byråkratersender er likevel ti ganger værre.

Ja og nei, for det er jo slik at dersom du får et klart

og avgrenset regelverk å forvalte det,

noe som er igjenstand for vanlige rettsverderinger

og den type ting, så er jo byråkratiet

på en måte riktig svar på det spørsmålet.

Ja, jo, ja.

Men problemet er jo at fordi vi er så intens maktloyale

i dette landet, så har man jo gitt kommunen så viefullmakter

og så stor tillit til at dere gjør sikkert fornufte

vurderinger, at du gir rom til rasshølet, til å være rasshølet.

Ja, altså det finnes ingen kontrollmekanisme.

Altså det er jo fint å ikke gi all makt til politikerne

sånn at de opererer etter innfallsmetoden,

sånn som de veldig ofte gjør, men samtidig så sånn

ukontrollert byråkratisk makt som dette blir da,

det blir et problem.

Ja, og det du kan innvende da er at

så det regelverket gir kommunen mulighet til her,

og da gjentar vi igjen at det er på en måte ikke,

det har ikke blitt noen dagbøter, eller utfangsmulter, eller noe som helst,

men de har likevel hatt rom til å hersje med

denne gørbetsgjengen i seks år, eller hva det er for noe.

Og det kan de gjøre ustraffet, og det er et problem.

Det er å få en saklig vurdering av om det var

en saklig grunn til å gå inn og gjøre disse tingene,

det hadde vært interessant.

Og så har du vel i prinsippet en sivile ombudsmann

du kan klage ting inn til, det gjelder kanskje ikke på kommunalt nivå,

det er kanskje bare sånn statlig,

jeg er litt usikker på hvordan det funker.

Men denne rollen, denne ideen om at du har et sted

som ikke er, det er liksom ikke begrenset til noe,

det er litt som riksreversionen, at alle statlige virksomhet

kan de revidere, litt avhengig av hva de bestemmer seg for

og ønsker å bli bett om og sånne ting,

men uavhengige organer som du kan klage til,

og som er en maktfaktor i seg selv som balanserer ut

denne makten til kommun, det hadde vært fint.

Og det hadde vært en fin ting å få inn i systemet,

fordi det må være åpenbart at det er en inbalanse

i maktforholdene i systemet slik det er i dag.

Det tror jeg også, og så tenker jeg også at

nettopp fordi det er så tungt og så dyrt

å prøve det rett slikt, så ser det sånn

tallmessig ut på overflaten veldig fint ut,

fordi folk tør ikke å ta risikon for at den blir så høy,

at det å begynne å påklage og begynne å ta dette

oppi et system. Det innebærer rett slikt,

sivildrett slikt, eller hva det nå blir mot den

kommune er alltid, uansett hva du har rettere

mot, det innebærer en risiko du kan ta på

å få alle kostnaderne.

Og du vet jo ikke 100% om du vinner før alle som går til sak tror at de vinner,

men du kan si det sånn, halvparten gjør det.

Ja, og ja, nei.

Se ved T-systemet i hvert fall.

Og det hadde vært fint å ha mer rettigheter for den lille mannen i dette.

Jeg vet ikke om kommunal sivilombudsmann er svaret.

Et vedere svar hadde jo bare vært et striktere, smalere, mer formålstjenlig regelverk,

og mer formålstjenlige og smale rammer for hva kommunen skal stikke den lange nesa sin oppi.

Det hadde jo vært fint.

Det hadde vært det aller beste.

Hvis du har lyst til å bygge bad i hele stua ditt, så vær så god.

Du er ansvarlig for det som skjer under hvis du har en nabo under deg.

Men hvis du har lyst til å ha bad over hele stua og svømmebaseng på badet,

vil du bo her med eller uten den ekstra brandstigenen?

Your choice.

Nå miste vi alle lutterer som ikke er ren eller liberalister.

Brandstiger og svømmebaseng inne.

Det er ganske mange som finner at kommunen skal.

Jeg har vært i flere hus som har svømmebaseng inne.

Jeg bare lurer på hvordan det hadde gått hvis de hadde søkt om å få lov til å bygge det i dag.

Vannseng var jo tøft på 80-tallet.

Ja, vannsenger. Udempet vannsenger.

Jeg er usikker på om...

Det er et merkelig fenomen.

Det er et fenomen jeg kunne tenke meg å teste med denne plan- og begynningsdeltaten i Bergen.

Hvordan hadde de reagert på vannseng? Hadde de da kalt et våt rom med bad?

Det blir veldig våt rom når du høler på den i hvert fall.

Ja, det kan jeg signere på, for jeg hadde en bror som hadde udempet vannseng,

og den gikk til høl på mens han sov. Han våknet ikke.

Men det begynte å renne vann i kjelleren.

Heldigvis i vaskekjelleren, så det var litt mye så krise,

men det gikk an å ta litt bladplatter og tørkopp, men ikke bra.

Men vi hadde vel satt oss for å bare fortelle denne historien,

slik at den ble deg fortalt på Facebook?

Ja.

Så da hadde vi gjort det, og så...

Når vi gir ut denne, så skal jeg sende en link til Siv Gerbet,

så skal jeg høre hva hun tenker om det vi har sagt.

Kanskje hun har en tilbakemelding,

eller kommer flyvende til Oslo for å delta i en podcast eller et eller annet,

jeg vet ikke.

Hun har hjertelig invitert til å fortelle historien i hvert fall.

Skal vi si oss fornøyd med det for dagen?

Vi får gjøre det.

Ha en fortreffelig dag.

Have a good one.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, like, del og anbefale oss i podcast-appen din,

eller deltak i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm