Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

De som har hatt det gøy på Harsle.

Runt bor i dag mannen som har presset seg inn på

landsmøte Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nettis.

Jeg har ikke presset meg, jeg var spesielt invitert.

Eventuelt så var jeg presset, du kan velge selv.

Men det var samme påmelingssak.

Nettopp, du har vært på landsmøte som presset.

Ja.

På et landsmøte du tidligere har vært som delegat.

Ja, og jeg har vært...

Hva skal jeg si for meg, jeg var kanskje ikke helt neutral presset,

for en og en kommentar fra baksiden av lokalet kom det jo.

Du er ikke den fredeligste pressen som har vært på landsmøte noen gang,

det skal du ha for.

Nei, det skal jeg ikke påstå.

Men det har altså vært landsmøte i det fortsatt ikke døve partiet liberalistene?

Ja, fordi dette er partiet som skulker og nekter å komme i sin egen begravelse.

Det er det altså, og jeg må jo innrømme,

jeg har jo vel likeolt medlemskap og stemmerett,

jeg var til og med ordstyret her sånn,

og har egentlig foreslått at skal vi legge oss ned nå da gutter?

Nei, det skulle vi ikke.

Oppmøte, det var 22 som møtte opp,

hvorav 20 hadde stemmerett,

og så var det i tillegg til det,

så var det da meg og den godeste Kjell Bakke som observerte,

vi fikk også i lov til å være litt telekorps,

og så spilte vi inn podcast.

Det gjorde dere.

Men den kommer nok i sin egen greie,

Du fikk også snakke med den nye partiledelsen i dette fortsatt ikke døde partiet.

Jeg fikk tak i både leder og nestleder,

så var den til Rune og Freksta og Åstend Rasmussen,

som etter å ha sitt i styret i nesten all tid,

nå er nestleders.

Ja, han har vel vært det før også, ikke det?

Ja, kanskje det.

Tilbake, eller styrmedlem,

han er jo en av de som har vært i drift og styre og stille,

en sånn fyr du alltid kan plukke opp og ta med inn,

fordi at han er en gjennomtenkt og fin fyr,

og gjør jobben sin og alt sånt.

Jeg vet jo at det er vel ingen hemmelighet,

at både du og jeg har ønsket å avvikle dette her,

men samtidig sa en klok mann som satt på andre siden av bordet,

og som ikke var en av disse to,

han sa at når de først fortsetter,

så håper jeg jo at jeg tar feil,

og at dette her lykkes og går dritbra,

og de bare bygger opp et parti som får gjennomslagskraft

og kommer inn på Storting og i hele pakka,

og så det er ingenting som er bedre enn å ta feil her.

Ja, ja, ja.

Nei, jeg er helt enig.

Og lad meg si for min del,

altså det er jo bare vurderingen at jeg tror man brenner krutte på feil sted,

når man brenner det i partiet,

fordi det er litt for mye motpakke,

og litt for lite håp om det lykkes.

For meg så er dette liksom hvor du skal ressurser puttes hen,

og det er kun å snakke om ressursbruk og kreative destruksjoner og så videre.

Ja, og der har vel vi, du og jeg og Arne og Peter og sånn,

valgt å starte forening i Oslo og opprettholde liberala aften

og den type ting utenfor noen partistruktur,

men at det er en kalt en sivilorganisasjon da.

Ja.

Og det er jo for å få gjort ting og holdet miljøet sammen og sånt ting,

og så er det andre som velger å fortsette med partiet,

og når de nå velger det, så ønsker jeg dem jo fullstendig å helt lykke til.

Ja, så lykke til. Jeg håper jo at dere lykkes på alle begre kanter.

Kom noen som hadde en eller annen idé på talbenken der om at det ønsker å må legge ned

det enkle stammet fra at foreningen ønsker å overtake alt som var.

Jeg kjenner at akkurat da så gjorde det litt vondt å ikke ha talrett.

Men jeg har vært ganske tydelig på å ha en veldig klar skillevegg

mellom foreningen og parti,

og når Peter sa ja til å sette seg i styret som partisekretær,

så var jeg også da kritisk,

fordi ikke det at Peter ikke klarer å skille sine roller,

veldig klart og tydelig, for det er han mer enn kapabel til.

Jeg bare liker ikke at det ikke er et fullstendig skille,

fordi da er det så lett å komme med slike anklager etterpå.

Ja, vet du hva? Det er ikke så farlig.

Det er litt følelser og sånt, og det er greit.

Det var jo fra noen som var uenige i ståstedet om å legge ned,

og det får bare være.

Hadde det vært noen andre, så hadde jeg blitt sintere.

Ja, det var noe med det.

Så har du hatt mye teorier om hvordan verden henger sammen,

og som ikke er logiske fra før, så ble det ikke så veldig...

Ja, nei, samme av det.

Det er noe av hva det er, men du snakket med Arnt og Åstin.

Ja.

Så vi skal vel inn på det intervjuet nå ganske snart,

og så kommer det opptak fra, skal vi kalle det for, eventen på kvelden?

Det er jo ingenting som er så gøy som å kjøre buss i byen.

Så vi tok en tretibers busstur rundt i Oslo sentrum.

Vi var tilbake om slagen klokken åtte.

På safari.

Ja, og da var det tilbake til middag.

Vi må forresten si at det var trist middag.

Ja.

Der føler jeg at neste gang vi får gutter, så er det ikke så mange.

Finner et år det er kjøkken, så skal jeg servere erliburger eller et eller annet.

Jeg lover å levere bedre.

Sånn er det.

Men jeg tror vi bare spiller av din journalistgjerning fra dagen.

Og så kommer vi tilbake med sløsesafari etterpå.

Ja.

Alright.

God fornøyelse.

Ja, da har vi fanget både leder og nestleder.

Det er Antalune og Åstin.

Nå, hvordan ser dere på fremtiden?

Ja, spørs jo, snakker vi om min private fremtid eller tenker vi på partiet nå?

Vi tenker kun partiet.

Vi sitter ikke på landsmøte her for å snakke om privatlivet ditt.

Det kan vi gjøre, vi fyller av senere.

Nei, det er både og.

Man prøver å ha en nedrullig innstilling til situasjonen.

Som tidligere er det jo som selv og flere andre har vært inne på.

Det er jo ikke så mye alternativ.

Slik er det i hvert fall.

Det er lett å følge tilbake til tanken om at da får vi finne det nærmeste alternativet vi har trua på.

Men grunnen til at de fleste av oss, som er selv inkludert, var med først og etablert,

og deretter har vært en aktiv del i partiet i tolv år nå,

var jo nettopp fordi det funka jo ikke.

Jeg satt som nestleder i FFP i Trondheim,

og det skjedde jo ingenvegensting,

og når det kom på innsiden, så fikk man jo mer følelse av at det handler om posisjoner,

kameraderi, og prinsippene var jo ikke...

Folk hadde jo nesten ikke kjenskap til det en gang.

Så omså bare for å holde den flammen litt i gang.

Du var klar for å fortsette,

eller tenkte du at du håper litt på å finne noen som tok over spafepiden i dag?

Altså, jeg kjenner jo litt av partiet og medlemsmassen og sånt,

og hvem som har møtt opp her.

Jeg vet jo at det kanskje ikke er så mange som har interesse, eller...

Jeg lover å si evne.

Ja, til å gjøre det da, og det er helt fair.

Samtidig så skulle jeg jo ønske at det fantes en yngre versjon av meg selv,

og som kanskje var enda litt bedre på enkelt område.

Da hadde jeg mer gledelig stilt med at det sies å tatt et annet verv i sentralstyret

for å bistå med mitt,

men jeg kan liksom ikke stå der og rope og rasle med Sablon

og få andre folk til å gjøre noe uten å være villig til å gjøre litt med han selv.

Og du, Austin, du har vel vært nesten permanent i det sentralstyret siden start.

Nå har du rykket opp og blitt nestleder.

Ja.

Det er ikke alltid... Det var ikke så mye som var planlagt her i dag,

så det var vel lov å lytte i korten, var det ikke det?

Nei, jeg tror vi har det nytt frikt for lenge,

så det er don't throw the baby, I'll put the bathwater.

Jeg tror det er det beste måttet nå å gå videre med å tenke på hva fungerer og hva iggerer.

Altså, jeg har jo sitt og tenkt litt at det har vært mange skjeler innom i det partiet her,

hvis du teller opp alle som har vært innom,

og jeg ser jo ganske mange udenfor oss som de har et sånn relativt liberalt syn på verden,

og så er det egentlig spørsmålet hvordan får man samlet de i en eller annen form.

Det er ikke nødvendigvis tenker å være et parti eller,

men det å få engasjert de får de til å gjøre, altså delta i ting på et eller annet nivå.

Hvordan får man samlet sammen alle de menneskene som har vært i dette partiet opp gjennom morgenen?

Altså, vi ser jo, de etablerte partiene har jo bygget opp en partiorganisasjon og struktur

som egentlig starter nesten i elevrådene,

hvor de sprer til takt og ansinne ut for å få inn folk og bygge og oppdra de gjennom partisystemet.

Det er jo ikke noe vi ønsker å kopiere eller gjøre,

for det bryter jo med mestepartene det vi egentlig står for å ønske.

Det er jo mer så å bygge en maktstruktur,

men samtidig så må man jo anerkjenne at det er jo blant de yngste at man henter folk med tid,

og som kan da fylle ut fordi når vi har stått på sten og sånt, det var jo mest i starten.

Og sånn er det jo for de fleste som har vært med i en del år.

Det er i bunnelsen når man melder seg inn i at man gjerne har litt mer tid.

Selvfølgelig gjelder det ikke for alt, men for veldig mange.

Og da er det jo spørsmålet hvordan finner vi da å nåere ut til de her unge?

Da er det jo litt mer positivt når man begynner å se på de her plattformene som er ikke kjenneselig utover det tekniske.

Som Snapchat og TikTok hvor de yngste gjerne bor og dominerer.

At spørsmål som for eksempel under middagsbordet, så er det en far som får spørsmål for sønnen sin på fjorten.

Hva fankeren skal skje med Norge når alle de som skaper mest verdier og bygger opp bedrifter og sånt noe,

flytter utendørs og flytter til utendørs, flytter utenlands, drar til Sveits og andre ting.

Selv å krytte seg med de verdiene og bedrifter de har i Norge.

Hva skal skje da? Hvem skal bygge arbeidsplasset?

Nei, altså jeg tenker jo at det er jo ikke bare negativt.

Jeg ser jo at parket for Haienbol i Rådslo, det er blitt mye billigere nå.

Ja, ja. Selvfølgelig hvis man er ute til det må ikke det.

Men liksom litt tilbake da, jeg synes jo det her er ikke bare enkeltilfældet.

Det er mye mer ungdommer som stiller spørsmål rundt skatte, avgifter og reguleringer.

De har blitt veldig ulydige. Statsfientlige holdninger.

Nå hører vi plutselig ikke MDG og Rødt snakke om at de senker stemmerettsalderen likevel.

Fordi nå er det ikke deres ungdommer som dominerer i skolevalg og så videre.

Så nå har de blitt helt stille. Det er liksom ikke så viktig å ha 16-årsgrense på stemmelenger.

Det er rart å det. Ja.

Jeg vet ikke hvordan du og Stine har merket noen ting eller...

Du har jo vært en del i media, vel å merke kanskje ikke knyttet direkte opp mot oss liberalistene,

men vært litt i debatta og...

Det er ikke noe jeg vil tegne om. Det blir jo snart mange av dere.

Plussbemangene blir reglenegne.

Hva er så sykt mye mer kikkspående å spise?

Jeg har jo troen på at når man bare får litt mindre mat på bordet,

og må skjære litt mer en mugga hos den, så blir man realitetsorientert.

Ja, ja. Nå har du lært knakenklenet å spinne, som man sa.

Nei, altså det er...

Hvis man klarer å finne en gruppe, og det var jo der også Partiet Rødt for eksempel,

byggde jo opp en stor ungdomsorganisasjon, Rød og Ungdom,

som var langt mer dominerende og større enn partiet sitt skulle tilsi.

Det var jo mange år før de egentlig kom og befestet sin rolle i Norsk kommundestyre og på Stortinget.

De var jo nesten bunne av de hettigensene med R-Rule og gå på og sånn,

at folk gikk rundt med deg stolt i skolegård og i klasseromaen.

De var liksom i opposisjon til sine foreldre, opposisjon til myndigheten, opposisjon til alt.

Nå er de en del av etablismanget. Nå er ikke de i opposisjon lengre.

Nå er de veldig i opposisjon til sitt eget moderparti også.

Jeg skal jo ikke dekne fra at det er det å se Rødt slåss med sitt eget ungdomspartiet,

som de ikke har noen som helst makt over, for de har jo akkurat som Libong for oss.

Libong er selvstendig og bestemmer helt selv.

Da er det kjipt når folk begynner å rope om Lenin og Mao.

Det åpner hvertfall et rum der, tror jeg.

Pendelen bruker jo å svinge, det er jo et gammelt tjent uttrykk det også.

Det er en gruppe der ute, den er betraktet større enn det man har klart å nått fram utover.

Spørsmålet er hvordan, det er jo et strategisk spørsmål,

og det tror jeg ikke man kan finne svar på før man har prøvd og fått det til.

Men skal man da kjøre et veldig brett budskap,

eller bør man finne litt smalere, enklere og færre budskap?

Jeg tror nok det er det siste.

Jeg har alltid tenkt at hvis du har veldig mange budskap,

så risikerer du at du fanger noen som løper fra deg,

fordi du sa noe de ikke liker.

Det er effektivt å gå etter de politik atelere til de som blir det.

Det er enklere hvis du kan hamre inn et budskap, da er det lettere å bli husket for det.

Hvis du prøver å si for mye på en gang, så er det ingen som husker hva du sa for noe.

Så det går litt rann på det også.

Hvis noen prøver å kalle det populistisk, så står vi nå for det vi alltid har stått for.

Det er ikke noe forskjell i det.

Man må bare plukke ut hvilke saker man mener, treffe den målgruppen man ut etter å treffe.

Nå er det siste skrik i populisme, økonomisk og rationell handling,

og ikke råte bort midlene.

Helt utrolig.

Det er populisme jeg kan identifisere meg med, i hvert fall.

Det som gjør uttrykk er helt latterlig.

Forstår vi ikke, jeg er ikke selv glad i det med å være konservativ.

Hvorfor gjør du noe annet enn å ta vare på det som nå?

I Norge er det å være Gerrardsen tilhenger

og ønske å opprettholde Arbeiderpartiet nå 1960.

På slutt og vis også konservativt.

Ja, det er jo mye mer.

Ja, absolutt.

Lurer på om noen har konfrottert ham med det noe.

Han er ikke en konservativ fyr.

Han er helt gøy.

Skal sende meg deg en mikrofon hvis du har lyst til å prøve.

Du nevnte jo der med Austin, at du har vel en tilsvarende,

ikke noe man kaller bølge, men en endring, en holdningsendring i USA også.

Ja, jeg tror det er det jeg har i min bil.

Men jeg tror det er de som er i bølgen som sier.

Fremdier, de snakker ikke så mye i USA.

Men i Vestland kommer det til familie og ting.

Jeg husker selv når jeg gikk på videregående og studietik,

når man snakket med politikk, så gikk de jo enten veldig tett på seg selv.

Hva kan jeg få gratis?

Eller så var det merkelig nok også eldreomsorgen.

Det var de veldig ofte opptatt av, av en eller annen grunn.

Ja, men alle har en bestemor som de er glade i.

Så det er egentlig ikke veldig rart.

Det er bestemor som trenger litt ekstra hjelp.

Nei, men det at man begynner å stille spørsmål og skjer mer

hvordan det her i det lange løpet kan påvirke ens egen fremtid.

Altså økonomien faktisk påvirker meg som SESN 17, 18, 19, 20-åring også.

Og boligpolitikken også for eksempel.

Vi var jo inne på det her tidligere dagen i landsmøtet.

Vi har jo da en president i Argentina som jo har sjokkert verden på mange måter.

Og nå til det han har jo tatt tak i der,

var jo nettopp med boligpris.

Nå det diskuteres jo vanvittig mye her i Norge også.

Og hvordan rett og slett løsningen der,

ble etter mange år med prisøkning, det er regulering.

Man fjerner priskontroll, man fjerner statlig pålegg

som påla utbyggere mer kostnader.

Og alle økonome av verden rundt spodde jo da at det her kom til å gå i das,

og det var jo ikke måten på hvor forferdelig dårlig eierkonstur blir.

Og så ser vi på kort tid at stadig flere boliger kommer på markedet,

både på lege og kjøp.

Og så begynner prisene å gå sakte med sikkerheten en år.

Og tilgjengeligheten.

Ja, og så har man i tillegg begynt å skattlegge den boligmassen på en måte.

Jeg forstår ikke tilgjengelig av en neutralitet.

Det skal ikke være sånn at du skattlegger eiendom med anvendelsen,

du skattlegger aktier.

Men når du skattlegger ting så høyt at det blir ulønsomt å drømme det,

så har det konsekvenser.

Det er færre utleieboliger, det bygges ikke nye boliger,

og det er fordi du koster mer å bygge enn det du får enn i stadsmarkedet, ikke sant?

Dette er egentlig en veldig enkel markeds teori.

Hvis det ikke lønner seg å bygge, så bygger jeg ikke.

Hvis det ikke lønner seg å sitte med utleie, så leier jeg ikke ut.

Nei, der aver du kanskje litt utfordring.

Nei, ikke utfordringer, men erfaringer hos din.

Ja, leilighet.

Ja, altså det å kunne leie ut i egen bolig for eksempel,

der er jo stadig flere som velger å ikke gjøre det lenger,

på grunn av at det ikke er like lønnsomt som...

Nei, det er ikke så lønnsomt som det var før i år siden,

fordi det er regeringer.

Men det er mange lokale felletemper,

og det er problemet med regeringer og reger fra kvinnen,

og jeg vet ikke om det er noe vi har sett.

Og det er mange deltomål vi skal, så det er flere år,

så det er mindre og mindre, det er mer filmcentrum,

engasjement og...

Ja, jeg holder på å si at hvis du skal...

Sånn som jeg har sett på boligmarkedet nå,

så er det sånn at hvis du har en leilighet som du leier ut,

som du eier privat, så betaler du en summskatt på det.

Men hvis du eier det via et aksjeselskap,

så betaler du en ny høyere summe med skatt på det.

Og det er jo det man har sett i Oslo nå,

fordi det nå skattes for hardt.

Boligmarkeder selles ut, og så trekker de igjennom,

de som sitter på dette, de trekker seg bare ut,

samtidig er boligbyggen så lav.

Det bygges ikke nytt, så det de gjør om til samme eier

og selger ut nå, det spises jo opp i markedet

uten at man ser det i noe utslag på pris.

Og så stiger prisen etter hvert, fordi ingen ny bolig,

leimarkeder får færre boliger, steget med 30 % på to år.

Det var jo en som ble intervjuet i Drammenstidene faktisk her nylige.

Han eide en mindre bygård i Drammen.

Nei, i Drammen sier jeg, i Bergen.

Og hadde fokusert på edruelig langsiktig utleie.

Han ville ha inn folk, de som bodde der i mange, mange år.

Så han lagt seg på en OK-prisnivå,

sånn at det var greit for han.

Det var veldig bra for det.

Det var det han ville ha.

Det var greit for han. Det var veldig bra for legetakerne.

Og han så jo seg noe nødt til å selge den.

På grunn av at han kunne ikke opprettholde det lenger.

Og han syns jo det var kjipt, fordi da visste han jo at

priserne hadde jo da allerede blitt avvertert økt kraftig

av de som hadde kjøpt opp.

Og flere av de legetakerne hadde i mange år

måtte jo nå da flate legeligheten sin,

fordi de hadde ikke råd til det lenger.

Så man må sitte der og si at nei, nei, nei.

Uten å tenke på at hver eneste kostnad du legger opp på toppen på noe,

får plante seg jo videre og ende opp til siste mann som tar regning av.

Nå har jeg let meg litt i byggebransjen, eller i anleggsbransjen siste tiden,

og som litt som politisk styr, så blir man jo nødt til å følge med, også.

Jeg vet ikke om dere kjenner, altså nå begynner man jo å snakke om at man skal pålegge

elektrisk drift for anlegg til privata.

Det vil si at når OBOS skal bygge, så skal de

nå drive elektrisk. Det har vi fra før, så har de regnet på at de skulle drive utslippsslitt,

det da kjører du på gass og biodrivstoff og sånt ting.

OBOS regnet har fint ut at det var kostet i 30 000 ekstra,

hvis de skulle ha utslippsslitt anleggs i snitt per bolig.

Sparer 2,9 tonne CO2-utslip, så har det dreit 10 000 kroner tonne,

det var liksom sånn ok, det er i øvre skala hva vi bruker i Norge, men dyrt, men ok.

Elektrisk har den tilleggsprisen 340 000,

og så er det forskjellen at man sparer 100 kilo til CO2-utslip,

det vil si at på marginen her så får man et tiltak hvis det er utslippsslitt fra før,

på 3,1 millioner per tonne CO2 spart.

Det gjør jo at du skal øke priserne på den nivåen der,

og det er mange ledd fra bond til topp,

og du skal betale renter på det og så videre,

og da vil jo selvfølgelig boligupen gå opp med en halv million,

da er det ikke svareligsterk å bygge nødt, for da blir det få i kostnad.

Vi ser jo stadig flere utbyggere som har vært i markedet i mange, mange år

og drevet profesjonelt, og som trekker noe annen, går konkurs.

Det vil jo etter hvert til slutt bare være de som kutter litt her og der,

og klarer å få det til å gå rundt, som blir verdene igjen.

Det er i hvert fall inntrykket mitt.

Så man ikke begynner å snur og gjøre noen ting.

Men det er jo det som ...

Det snakkes og skrikkes mye om sånn Epstein-sak,

og Mette Marit og alt det der,

og Ellen sitt forsvars-tordentall i aviser her nylige.

Jeg syns jo personen kunne lagt det like bli kaldt først,

før han gikk ut og stemplet noen her.

Men han var jo på jobb, da han skrev det, da jeg tippet.

Men uansett, det har jo medført et større fokus,

riksrevisjonen er mer inn,

det er medier som spør græver litt mer,

det har jo blitt avslørt korrupsjonen og oppkjøp og innkjøp,

og det har blitt faktisk i enkelt situasjon også.

Jeg syns det var litt badass,

når norske UD dreve med trafficking,

jeg syns det var litt ekte mafia i Norge, på en måte.

Det her er jo da bare toppen av kransekaka,

åpenbart, for når de så vidt begynne å skrape litt i det her,

og de finner noen ting ganske fort,

så kan man jo bare tenke seg over

hvor mye andre dritt som finnes lenge led over i korridoren,

i systemet.

Ja, jeg skal innom at jeg tror UD er verre enn alle andre,

fordi at alle har vært enige om utviktspolitikken i Norge,

alltid.

Den er sånn, den har jo ingen rette på det slør,

ingen stille spørsmål,

og hvis du er journalist og jobber med UD-saker,

så har du lyst til å bli invitert på de fete turene også.

Jeg har personlige drømmer,

jeg jobber jo litt, ikke direkte,

men by proxy med big data og kunstig intelligens og sånt.

Det har vært veldig gøy,

og hvis det er noen som hører på deg,

som har lyst til å være med på dette prosjektet,

så må du bare skrikke ut,

å bygge en webside på bakgrunn av innsyn

og offentlige register som kobler det sammen,

også ved å scrape alt som er av viseartikler

og alle utlysninger og det som måtte være,

og lage et oversikt over kontaktnett

og nettverk mellom politikere,

byråkrater og private bedriftseyre

og driverer og hva det måtte være for noe,

hvor man da kan for eksempel klikke seg inn

på en politiker og se hvilke relasjoner den har til den andre.

Hvor mye kapasitet har jeg egentlig?

Men har man hatt det,

da tror jeg at man kunne hatt en lang kilde

til både saken i media

og folk har blitt litt sjokkert

og litt sint og hva det måtte være for noe,

og det har vært veldig fin ammunition

opp mot enkelte mennesker,

som påstår at de da ikke er innabil

og leker med folks skattepengene.

Det kunne jo vært interessant å se

om det hadde funka etter noe,

men jeg har jo mistet litt rom på veggerne,

fordi det virker å ha kort tidsukkommelse.

Så det er viktig å komme med ting

sånn i sakte dripp.

Hvis du kommer med alt på en gang,

så vil de glemme det om 14 dager.

Apropos pengerbruk,

du har bokket buss i dag.

Vi skal ut på sløsesafari.

Lust inspirert av en tilsvarende tur

som ble gjort av Bård Tufte Hansen.

Rødt har også hatt en safari.

Ja, de hadde en rikingsafari.

Ja, de hadde en rikingsafari.

Reiser rundt og så på dørene

til alle de som hadde mer enn de.

Jeg tenker jo,

de summen som de folkene

dere var tittet på,

hva de hadde å disponere,

det er jo småttere etter sammenligning

mellom det vi skal ut og titte på i dag.

Selv om enkelte ting kanskje ikke

kostet så mye i den store sammenhengen,

så er det jo desto mer provoserende.

Vi skal ut og se på Badeland

og regjeringskvartal

og den brømelige dildonissen

nede i Kammerlebyen.

Badeland er det,

den nye tøyenbade.

Skal jeg fortelle deg

litt politisk historie om dette nå?

Jeg vet ikke om du kjenner til dette fra før.

Det var jo lenge før man fant ut at man skulle puste opp til heimbadet også,

så var det noen private som sa at de kunne tenke seg

å bygge et sånt stort badeland der for sine helt egne penger.

Da skulle de ha bassinger og vanskeligere,

og alt det du finner i Bø Sommerland,

men i en mye større størrelse selvfølgelig,

fordi det er tross alt Oslo ikke Bø.

Og det ble fullstendig avvist,

og så vet man å puste opp til heimbadet.

Og så har jeg sammenlignet litt billettpriser,

og hvis du liksom bruker alle triksene i boka,

dag-to-billetter og litt sånt noe,

erfarlingsmessig så kan du få den billetten på et sånt badeland

til en lavere pris enn det du får for inngangen på heimbadet.

Det kan henne i kommunen bare kunne leide den svømmehallen,

ene svømmebassingen på hverdager,

og så hadde du det tilbake.

Så hvis ene svømmebassingen på hverdager,

og så hadde dette gått bedre.

Jeg tror jeg regna meg frem til at priserne der,

så kunne du betalt spa-ingang i hvert eneste år

for alle innbyggerne i bydelen,

fra aldrig null til hundre.

Det er noe sånt som 6 000 kroner per skattebetaler i Oslo.

Ja, og hvis man da begrenser det til den bydelen i tillegg,

så er det jo enda større summa.

Og hvis jeg ikke husker failo, så er det vært,

siden du nevnte, sommerland i Bø,

har vært den totalkostnad opp gjennom alle år

omregnet til dagens summa på 200 millioner.

Det er da under en tiendedel av prisen av tøyenbade.

Ja, det er en sånn tids-equivalent bade der,

fordi du skal ikke lenger inn til Drammen,

Drammen's bade, når de bygde det.

Det er like stort som tøyenbade,

men det ble bygd til en tredjedel av prisen 10 år før.

Du har vært aktiv bruker av Drammen's bade?

900 millioner kostet det.

Det er veldig rart.

For man overforbruker noe man deler ut

uten å ta betalt for det også.

Det hadde jeg aldri trodd.

Og hygiene og renhjuling og noe?

Litt samme som ...

For Oslo har jo bygd seg mange summehaler

den siste tiden.

Det ligger jo en oppe på Mangløru også,

og ...

Det er ikke den der middeltidige,

det er bare akkurat ...

Ja, det har de også.

Men der også var det sånn,

plutselig måtte de innskrenke åpningstidene,

fordi de visste at de hadde ikke klart

å beregne rensebehovet på vannet.

Så da måtte de kutte åpningstidene

per dag med to timer.

Selvfølgelig.

Men jeg jubler jo bare,

fordi det kostet mindre skattpenger

og dristere to timer kortere.

Men jeg har sløstet seg forrige,

hvor mange steder skal man innom,

og hvor mye kostet det sammen?

Har du gjort det, eller sikkert?

Nå har jeg tatt det litt fra hodet.

Vi skal innom ti forskjellige lokasjoner,

alltid fra 250 000 totalt til 50 000 i dag.

Jeg tror jeg vet hvor vi finner 50 000 i dag.

Kunne ha kjøpt en flott frognileilighet

til hver eneste kontor ansatte

på regjeringsportallet.

Det hadde holdt seg hjemme,

så hadde det gjort mindre unngang,

så det er jo ...

Det er endret ting.

Jeg syns man kan ha anlagt noen ting

midt ut på åkern,

mellom Oslo og Gardemålen og sånt.

Det er det billigste man kunne ha hatt,

og så har man sagt at de får dra dit,

og så gikk jeg ikke villig til det,

så dra dit pepperen går.

Dette høres litt ut som centerparti-politikk,

vi tog det.

Sysselsetting.

Få folk ut av byen, vi må flytte ting.

Det er distriktspolitik,

dette å flytte regjeringen ut av Oslo.

Hvis ingen ville ha jobben, så kutte man den.

Det gjør det bare så vanskelig som mulig.

Summen, vi skal oppi ...

Vi nærmer oss 100 miljoner.

Det er i hvert fall over 50.

Apropos tall.

Vet du hvor mange som har vært innenom

sentralstyret til liberalistene siden oppstart?

I styret?

Ja, som har siktig styret.

Nå tar jeg ikke med alle varane,

fordi det har vært litt vanskelig å telle opp.

30?

Du må litt lengre opp.

Enda litt lengre?

42.

Oi, det er å svare på livet i universet og alt.

Ja.

For de som var på stage skal ikke huske å ha et galaxy.

Men frem til det skal vi kanskje ta en 0 eller et 4?

Det pleier å være god stemning.

Oslo har jo bytt på knallvær i dag.

Kan jeg heller mikke opp deg på den sløstafaren,

henge en sake-sjort av deg?

Jeg får prøve det.

Skal vi si deg var bra for noe?

Ja.

En slags hyffelig dag.

Ja, det var jo en busstur rundt i Oslo og tellet miljarder.

Hvert å merke seg at de aller, aller fleste miljardene på denne Sløssesafarin var jo selvfølgelig da kommunale.

Det gjorde jo ikke at det ikke ble mange miljarder.

Det var noen statlige også.

Ja, det var noen statlige.

De fleste miljardene var faktisk statlige.

De fleste miljardene var statlige. De fleste stoppestedene var kommunalet.

Det er topp.

Det er vel svaret. Og så er det jo en del ting som blir tatt med som sånne bonuser på veien,

de vi passerer, og som ikke er med i og sånn.

Merkelig med. Det var jo en forsamling som var ganske orientert om hvor pengene hadde blitt gravd ned.

Ja, ja. Vi telte vel opp et tur uten disse tilleggsgreiene som vi var oppe i,

så tror jeg vi landet på 65 miljarder og nå er det offentlig forbruk i Oslo.

Penger det å si.

Ja, en små kroner.

Men vi, lydene her, bærer jo breg av at vi plasserte bare en mikvi på alt som snakket.

Og han er på en buss og snakker i en annen mikrofon som er et par høytaler han legger til bussen.

Så det er litt...

Litt grane rar lyd innimellom, og så er det litt av og på ulike miljøer,

og litt trafik, og litt sånn.

Ja, både og.

Så litt annen lydkvalitet enn vanlig, men det er som...

Men du kan få gleden, hvis du orker.

Hvis du hører igjennom, så kan du få gleden av å høre på miljardene som triller ut av kassa.

Da har vi lyd!

Da var det Karajokebus.

Jeg har jo et program her. Vi har god tid, så i samråd med sjåføren her,

så har vi snakket om et par tre steder hvor vi kan stoppe, strekke på beina,

og enkelte steder, så må vi nesten bare ut for å gå og se på vannvidde i tillegg.

Det var et ønske her, også fordi Petre må prøve å ta et samlet gruppebilde.

Det er alltid koselig.

Petre har jo allerede kommet med litt anekdota knyttet opp mot det vi skal ut og titte på.

Hvis andre har ting også, kunnskap på å vare til i store og underveis,

det kan hende at det blir litt opphold, så det ikke blir for kjedelig.

Så får man jo bare si fra, så kan vi dele mikrofonen litt.

Nå har vi plass med siden av Christian.

Så man kan komme fram og ta ordet.

Planen er jo... Vi har da en bussen her, egentlig fra opptil vi skal være tilbake her i CNS klokka 2000,

men jeg tenker at vi skal være litt tidligere enn det.

Så kan man heller ha litt rom, hvis vi trenger det.

Det er noe som måtte skrike ut, og jeg må tisse.

Så må man begynne å bruke å si det innimellom, så får man bare si fra.

Ok, folkens. Velkommen til Galskapens express, mine venner.

Vi befinner oss nå på Ø...

Oi!

Her er vi på Økern, et sted som seg selv.

Et monument over kommunalplanlegging som aldri treff helt blink.

Men ikke la dere lura stillheten her.

Vi skal snart inn i hjertet av det største rane i moderne norsk historie.

Det offentlige forbruk.

Og før vi triller videre og går, husk én ting.

Staten har ikke noe penger. Det er bare dine penger, mine penger,

og de penger de ennå ikke har rukket å stjerle fra ungene våres, gjennom mymselånene.

Og hver gang en politiker klipper i snor, så er det din lommebok som har blitt barbet.

Og i dag skal vi se på hva de faktisk bruker bytte på.

Sett deg godt til rette, hold på prinsippene, og for all del, hold på lommeboka.

Nå vi betaler skapet vi.

Hva betaler man alt det hen med?

Glede!

Glede!

Da har jeg for en liten anekdote her fra min venstre side også.

Vi har da nettopp kjørt gjennom Karl Berner-området,

men det er rundkjøringen som er bak oss.

Den er vist nok bygd for å være så vanskelig som mulig å kjøre gjennom,

slik at den nå skal ha forhindret trafik.

Så kan man jo...

Da begynner vi å nærme oss Tøyenbade, miljardsluket i Skroningen.

Vi ruller da ned mot Tøyen, og der det stikker opp noen kraner og sånn etter hvert,

og betong som tilhører det nye Tøyenbade.

Det her er prosjektet, da selve definasjonen på det vi kaller planning policy.

På WT så snakker man om noen hundre millioner,

og i dag så er regninga passet 2,4 milliarder kroner.

For å sette det i perspektiv,

det er nok penger til å kjøpe 400.000 kisbygger hver eneste dag i et helt år.

Eller mer seriøst, du kunne ha gitt hver eneste i husdagen i Oslo en sjekk på flere tusen kroner,

og sagt gå hver som dere vil.

Eller alle de som bor i bydelen kunne ha fått dagskort på den dyreste spa-bade,

hver eneste år i tida fremover, sikkert for driftskostnader.

Men ja, og hvorfor kostet det så mye?

Fordi i det offentlige så finnes det ingen nederlagsrisiko.

Hvis en privat utbygger bommer med 2 milliarder i dag,

så går det om han har konkurs,

og forsvinner.

Hvis en kommunalbyrokrat bommer med 2 milliarder i dag,

så begynner han bare med å få et nytt budsjettmøte,

og få mer penger fra deg.

Det er litt som å gi en 10-åring et kreditkort,

uten grenser for å vente at han sparer datapensjon.

Ja?

Eller amerikanske ambassaden som noen foreslo.

Skikkelig flott. Ja, der er forløbet kostet 2,4 milliarder og det er jo selvfølgelig ikke med driftskost nå da, fordi det underkommuniseres jo til stadighet.

De måtte jo da rive det gamle badet, for det her er jo ikke et nytt sånn i bydelen, det var et bad.

Men det har man jo ikke tatt vare på, så det var så dårlig vedlikeholdt.

Så bare tenk på det at kommunen klarer ikke gang å passe på det de allerede har bygd. Så løsningen er å bygge noe som er fem ganger så dyrt.

Det som har brennet huset sitt familie, man glemte å vaske huset og vaske gulvet for så å kreve at nabon betaler for egentlig et nytt slott.

Det blir jo det i praksis, og det er jo ikke noe nytt. Det er jo veldig upopulært blant norske folkevalgte å vedlikeholde ting.

Fordi det er så mye med stats å klippe snora på noe nytt.

Det var vel en større forskningsstudie gjennomført ved Havard eller Yale, husker jeg ikke, men det var et av de store universitetene i USA i hvert fall.

Hvor de skulle se på hvordan folk tenkte å løse problemer i en veldig spesifik måte.

De hentet en blant annet folk som trodde de skulle i jobbintervju.

En del av jobbintervjuet var at de får en Lego-figur, en form for enkelt byggeverk, Lego-klosset, og så ligger det noen løseklosser ved siden av.

Det er da et tårn med en plate oppe.

Det platet hviler på, en sånn litt ustabil, bare en liten kloss som stikker opp, og så er det noen andre under.

Så å si, alle, hvis ikke alle, velger å ta av lokket og begynne å bygge på før de setter lokket oppe, som et tak.

De kunne ha tatt den ene klossen bort, og så satt den platet på toppen.

Og det tror jeg nok det gikk inn og mente og argumenterte, for det var noe psykologisk, for det var lettere å føle man hadde bidratt å gjort noen ting.

Hvis man la til noe, enn hvis man tok noe bort og fiksa og reparert.

Og det er jo, jeg kommer nok ikke til å se noe endring der før noen viser eller tar et standpunkt, og rett og slett som velger av, og medier og endre og endre.

At det blir langt mer interessant å heie på og gi stemme til de som faktisk rydde opp.

Men, jeg tror det er en interessefornørende bland folk, når man les også reaksjonene og kommentarfelt, som f.eks. hos Aarhus og Rommelsmann og sånn.

Det er et marke der, absolutt.

Og så lenge i hvert fall ingen utfordrer det, fordi det her er ganske dominerende tankesett blant alle de etablerte partiene.

Vi skal gjøre. Vi må. Er det man hører hele tiden.

En annen spørsmål er jo selvfølgelig, hvorfor skal Oslo kommune i hele tatt drive Badeland?

Er svømming en kjerneoppgave for staten på lik linje med forsvar og rett stat?

Nei, hvis folk vil svøm, finnes det et marked for det.

Derfor så vi et badestrenner og hva det måtte være for noen ting ute nå.

Men neida, her skal vi alt tvinges til å være medier i et basseng vi kanskje aldri bruker.

Og det vil jo fremstå mer enn for min del som tvungen hobbyfinansiering.

Hvor mange private svømmehalder tror dere kunne hatt i denne byen, hvis kommunen bare hadde holdt fingrene av fatet, åpnet for det, eller at folk ville beholde pengene sine selv?

Hvis man ser bare på i bydelen, så snakker vi som sagt om at du kunne ha kjøpt inngangsbilett hver eneste dag på spa, og hva det måtte være for noen ting.

Hvis du har kjøpt årskort til svømmehalder i Bø, pluss tusen frid, hva det måtte være for noen ting.

Det er sikkert alle ungene i hele Oslo, og mer til.

Hvis ikke det er sånn at man skal tenke at vi skal ikke sitte da, når vi kom nettopp fra hotellet, vi var nettopp sitte der.

Vi skal da bevege oss så i lendet mot Tøyentorget, og se på det som spøkelsesbygget der nede, som forstår vi til en historie i Oslo kommune.

Ja, da har vi spøkelsesblocket på Tøyentorget, her.

Du kan se at vinduaen der er å spikre igjen.

Det er vel sikkert ti år siden Oslo kommune bestemte seg for at dette skulle bli et sosialt bolig prosjekt.

Tolv, ja. Det har ikke skjedd så mye.

Anten at jeg husker ikke hvor mange millioner har det brukt på å holde varmen oppe og forindre herverk og andre og andre ting.

Men det står noe, det er bare å forfell.

Litt sånn som gamletøyen Bade, som jo var inne og snakket og nevnte litt av noen.

Og dette er jo ikke det eneste eksemplet, for Oslo kommune eier jo da hundrevis av leiligheter og bygg og hus og blokker rundt omkring, under det som kalles for boligbygg.

Og samtidig som politikerne i rådhuset, som vi skal da se på senere innom også, står på TV og snakker om boligkriser, at unge ikke kommer seg på markedet.

Det lar de sine egne leiligheter, som her på tøyen, stå tom, noe de har la gjort i årevis.

Det er mulig igjen med spawnplatta.

Og bare det å la bygget stå tom, med vakthold, minimum oppvarming for å unngå frostspreng.

Og å adne sitt av fjas.

Jeg har ikke funnet noe helt konkret fullstendig tall,

men jeg vet at det bare er noen nedlakte skoler

og litt forskjellige. Vi har jo snakket om titttals millioner,

og det er vel sikkert ikke gratis, som sagt, her og her.

Så det blir ganske mye penger etter hvert.

13.000 kommunale boliger i Oslo kommune

gjennom foretaket Boligbygg,

og de bruker da svimmelende summa på vedlikevalg hvert år,

men likevel så forfell massen.

Bare 2024 er det budjettert med over en milliard til vedlikevalg oppgradering,

men pengene forsvinner i et høl av byråkratiske anbuddsprosesser.

En milliard.

Etter ti år med krangene om det skulle bli sosiale boliger,

ungdomsboliger eller klimaboliger, så ga de jo da nylig opp.

Helt utrolig. Endelige tiltak som faktisk da ble stoppet.

Og de er i selvt hele sullammheten til Studenssamskribenaden,

men de har ikke noe konkret plan del i for helt hva det skal gjøres med det.

Derfor står det noe her fortsatt.

Og Studenssamskribenaden er jo selvfølgelig også finansiert av oss skattebetalere.

Det er fra det ene handlet til det andre.

Når vi da snakker om det som vi har vært inne på med cheeseburger,

tenkte dere at staten stemte seg for at alle har rett på en billig cheeseburger,

og for å fikse det her opp så kjøper de opp alle McDonalds-restaurangene i byen,

stenger halvparten for opphusning som tar ti år,

og dobler prisen på den som er åpen for å dekke administrasjonskostnader.

Til slutt står det kø tre timer for en kald burger som smaker skatt,

og det er sosial boligbygging i praksis.

Og tenkte dere at private utleirere,

hvis de hadde en blokk med femtil ledelitter,

og stående tom på tøyen torg i over ti år,

så ville han ikke bare vært konkurs,

han ville ha vært innlagd på mental utredning, sånn synligvis.

Men i Oslo kommune, så kaller de det en grundig prosess.

Det er den eneste arbeidsplassen i verden,

hvor du kan ta opp millioner av andre folks penger,

og bli beløndet med en kaffemaskin og en ny titel.

Men mens vi luler videre, så kan vi jo ta litt titt over grensa også,

for det har vi aldri hørt om svenske tilstanda,

men visst dere at det også gjels bolig?

I Sverige så har de gått all in på det politikerne her i Drømmeholm,

en regulert leiemarket, dominert av kommunale aktører.

Det her har foregått i mange år.

Dåpskave med brismak.

I Stockholm ser Boligkøen så lang.

Vi snakker ti til syv år for en okolelighet,

at foreldrene melder ungene sine inn i Boligkøen samme dag som de blir fett.

Og gratulerer med dagen, lille kalle.

Her har du en rangle, en bleie, og kønnummer 450.321

til en toroms i Forstaden.

Hvis du er heldig, så får du flytte hjemmefra før du fyller ferdig.

Så alle de som klager over og mener at dette er

og har vært fantastisk flott hvis kommunen skulle ha styrt hele boligmarkedet,

må da inse at da blir det rasionering, det blir kø,

og kvaliteten blir sånn middelmodig minus.

Dette er det som skjer når man erstatter prissignaler med kølappa.

Pris er også en budbringer, den fortærer det også at vi må bygge mer.

Og når politikerne drepte prisen, drepte de også incentivan til å bygge.

Resultatet er at ungene dine må bo på gutterommet til de får gråttår,

mens de venter på at en byråkrat skal peke på dem.

Dette er jo et symptom, og dette er bare et eksempel av mange.

Vi skal også litt mer innom det med boligoppkjøp når vi kommer til Rådehuset.

Apropos skatt, bak deg så er lokalen ut i det gamle Oslo Skålboet.

Ironisk nok er det et uteste rett ut i hjørnen her som heter Skatten.

Jeg har glemt denne navnet da.

For dette er det som heter Tredje Marken.

Ja, den tredje veien.

Det tredje riket, det er vi glad i.

Tredje hånd.

Men hvis jeg skulle løse innom oss som arkitekt,

det er sånn du nevnt Sverige, boligmarken, tror jeg.

Ja, jeg husker, jeg så den kontrasten da jeg var i Sverige,

at boliger er tilnærmet for fallene,

og så er det de offentlige bibliotekere og sånt,

som har blått det arkitektheien et bygg,

på siden av sånne.

Hvor bor folkene?

Litt som nordkoreansk stil.

Ja, nordkoreansk, kommunistisk.

Vi også hadde sånn i Latvia.

Ja, det er skikkelig sovjetisk, jeg følte det.

Men dette er ganske ukjent i Norge.

Jeg visste ikke om det heller før broren min flyttet

og jobba i Sverige for mange høyens år siden.

Han var jo da 21 og synes det var helt greit å bo på en sånn bolig,

for han bodde jo litt mer landelig til og fikk ganske ras.

Men det er jo de som bor i større tettsteder, byer,

som jo virkelig sliter med å få nå.

Og som sagt, prisen eller kvaliteten

er jo da høyst ymse.

Det blir the equal sharing of misery i praksis.

Men da går vi tilbake til bussen,

for da skal vi videre og se på rundkjøringskunst.

Da skal vi snart se på et eksempel, et flott og kjent eksempel,

på det som heter kunst i offentlig rum eller Koro.

For de som ikke vet hva det er,

så er det et norsk statlig forvaltningsorgan

Det ble vedtatt og opprettet av et Stortingsvedtak

30. november 1976,

og ble etableret under navnet Utsmykingsfondet

for nye statsbygg,

som er forsovet mye med beskrivene og hva de driver på med.

Men de måtte selvfølgelig få en ny logo

i å tillegg samtallet med krona.

Koro's formål er såkalt å bidra til å skape kunst

i det offentlige rummet,

det vil si statlige kommunaler og fylkeskommunaler

bygge og ut i rum samt norske konsulater

De fordeler 30 millioner kroner til kunst

i offentlige miljøhårder,

og Koro består blant andre av Norges kommuner

med konsulenthjel på tilskud i forbindelse med Utsmykninget.

Så det er litt av greia,

når du som kommune skal puste opp en tursti ut i skogen,

Nå kjører vi, hvis du vil kikke litt ned og frem her, så ser du at det er noe rødt som ruve. Ikke den rundkjøringen her, men den rundkjøringen som kommer etterpå.

Og da ser vi folkens på sentet av kunstneren Paul McCarthy. Den kostet da en halv million innkjøp, men det er da bare toppen av isfjellet som han var inne på i stedet.

Det er ikke bare en dykk skulptur, det er et monument over et av de mest absurde lovene vi har, hvor det da heter sånn at hvis staten eller kommunen skal bygge noe, enten et sykehjem, skole eller en jævla sykkelstid,

så er det en lov pålagt å bruke inntil 1,5 prosent av totalbudjettet på kunst.

Tenk på logikken. Hvis du bygger et nytteregjenskvartal til 50 milliarder, så betyr det at byråkratene sitte og svette, fordi de må finne på en måte å brenne av hundrevis av millioner på utsmykning.

Det spiller ingen rolle om bygget bakker til seg selv, eller om brukeren hater kunst, pengene skal bort.

Det er som om du må kjøpe en obligatorisk hattet 10 000 kroner hver gang du kjøper en bil, uansett om du skalet eller halte hattet.

Og hvem er det som får til seg her pengene? Jo, det kommer til det jeg liker å kalle for kulturmafian.

Den lukket krets i de komiteene som bestemmer hvilken kunst de skal kjøpe, så sitter, tror man vi vil, andre kunstnere, og det er jo kjempeperfekt for et sikulært økonomisk system.

En, kunstnere A sitter i komiteen og gir oppdraget til kunstnere B. To, neste år så bytter de plass.

Det her hikk et markedet lokaloog, subsidiert av rødleggere og lærere.

Vi ser eksempel på kunstnere som har nærmest fast ansattelse og staden.

De leverer det ene uforståelig makkverket etter det andre, mens de flyrer hele veien til Norges Bank.

Det er det vi kaller for klippkort på felleskassa.

Og bare som en liten tillegg, jeg har jo nevnt det tidligere i dag, men dere la kanskje merke til formen på den nissen bak oss også.

Hvis man går på Google Maps og søker på Dildo-nissen, så er det det den går under, på Folkebunden i hvert fall.

Jeg tror ikke det er det kunstnere selv som har sagt, ønsket at den skulle hedde.

Men det stoppet som sagt ikke i byen, selv i dype skoga på naturstida der folk går for å slippe inn av civilisasjonen, har kommune funnet på å sette opp installasjoner.

Og man kan ikke gå lenger en tur i skøven uten å snubbe over en rusen hjernstang til 400.000, som skal symbolisere en dialog mellom mose og modernitet.

Det er ingen som va om det, naturen va fin nok som den va, men byråkratiet har rett på god for å markere revir med dine penger.

Og kulturrådet er jo virkelig dagsløsingen sentral nærgve system.

Sted der eksperter sitter og deler ut milliarder basert på kunstnerisk kvalitet. Et begreb som er så tøyelig som en Dildo-nissen i solstreken.

Vi har sett tilletninger til folk som maler med kroppsvesker, eller som får millioner av å spreie maling ut av rumpa.

Jep, det har skjedd. Sløser vi om ut som en dokument til RTO.

Og når du påpeker at dette er sløsing, får du høre at du er enfoldig og ikke forstår den frie kunsten.

Men hør her, ekte fri kunst treng ikke tvangsmiddel.

Hvis kunsten er god, vil folk betale for å se den, eller gjøre den.

Hvis du må rette en skattepistol mot huet til folk for å faen til å finansiere hobben din, så er du ikke en kunstner, du er en parasitt.

Og analogien, tenkte jeg at staden bestemme at hver gang du malte huset dit, så måtte du betale nabogutten for å tegne en kryssedul på barasjeborten din.

Og hvis du nekte, så kommer det til å kaste deg i fengsel.

Dette er det som skjer bare i stor skala.

Dildonesen er ikke her fordi Oslo folk elsker den, han er her fordi en kommitté med rettenkende mennesker bestemte at du ikke var kompetent nok til å beholde den biljonen selv.

Så har dere den nissen vi kjørte opp en gang til.

Ser dere en skulptur, eller ser dere 25.000 tattet tisburga, eller kanskje 500 timer med hjemmehjelp til en bestemoj som sitter alene.

Og valgepolitikeren tar for deg hver eneste dag.

Vi skal ha bussen igjen straks hvor vi skal ha dag igjennom tre forskjellige stoppesteder, hvor vi møter bussen igjen ved operanthusen der.

Sløsingen er bak der da, snakker om noe.

Sånn, bortafor, borti her er krana her, det bygges aldri mye.

Interessant nok, overraskende nok.

Når jeg kom kjørende her og så de byggene som vende mot NVN her, så kom det klassisk arkitektur, helt utrolig.

Med sånne fine høye butikklokaler nederst og litt sånn, ikke så mye sånn.

Så da begynte det å bli litt mer variasjon, så hadde det selvfølgelig en smaksak om hva man foretrekket.

Men det er ikke det jeg skal snakke om nå.

Bort på, over, der er klossen under denne kranen der.

Så det er snakk om å bygge en ny ungdomsskole i Bjørvika området.

Den nye bydelen som det fremdeles går under hos enkelte.

Her på landets desidert dyreste tomte har Oslo kommune bestemt seg for å bygge en ny ungdomsskole.

Vi snakker om en prislapp som flørte med en milliard for en enkel ungdomsskole.

Ikke grunnskole, men ungdomsskole.

På et tomt som kunne vært solgt for hundrevis av millioner til private aktører som faktisk skaper verdier.

Men her er jokeren i denne hele absurditeten.

Det bor nesten ingen unge til å fylle en sånn skole.

Det bor nesten ikke unge der i det hele tatt.

For det her området domineres av single karriere-mennesker.

De har uten unge og folk som har solgt enebonen for å nytte pensjonisttillvegelsen med selv utsikt.

Vanlig nye etablerte med små unge har bosett seg ikke her av naturlige årsaker.

Men det stopper jo selvfølgelig ikke en politiker.

Og da fordi det ikke finnes lokale unge til å fylle de her pultene, hva gjør man da?

Jo, man henter dem fra andre bydeler.

Sånn at de unge får en lengre tur til skolen.

Mer utrygg tur til skolen.

Og en dyrere tur til skolen.

Ungene som tidligere kunne gå to minutter til sin lokale næreskole-

skal nå busses eller tvinges ut på en rese gjennom Morslos mest trafikerte kryss.

De som ligger bak her.

Og foreldre som har bekymret for ungene sine nå må vurdere om de skal kjøre dem.

Nå som selvsagt er fyrfyr fra de samme politikere som har fjernet parkeringsplassene og strupet trafikken.

Og det er som staten sier, vi har bygget et palass her borte.

Og nå er det de plukte som forelder og sørger for at ungenene fyller statistikken vår.

Uansett hvor upraktisk og farlig det er for dere.

Selvfølgelig i et fritt marked ville man aldri bygge en skole der det ikke er folk.

Det er som å åpne en biffrestaurant i en vegetarlandsby.

Men i kommunalsektor føler man ikke på ho, man føler planen.

Og når en plan først er vedtatt, er den mer hellig enn de tidbud.

De bygger ikke skolen for eleveren, de bygger den for noen som har tegnet en sirkel på et kart i 2012.

Og sagt, her skal det være en blå og firkant.

Ja, det var det der jeg er berømmelig for i Minute Cities og hele tankesettet der også.

Fordi man har vel, hva det var for noen ting nå?

Det var et departement som nettopp har gått ut og sagt at det at folk bor i distriktene var miljøfintlig.

Så det skulle de bruke penger av nå på å jobbe imot.

Tenkt dere, det er stakkarsbyrokrater som skal sitte i 2030 og forklare kofferet i skole til en miljard.

Så er det halvtom, mens vitlig gikeholdet på skolene i Grorudalen forfeil, så det dripp fra taket.

Og svaretet deres vil nok sikkert være, vi har følt gjeldende strategiplan.

Og det er byrokratisk for, jeg har ikke noe annet jeg driver på med.

Men jeg får lønn uansett.

Og så inne vi alle i at ratten i en del cheeseburger-analogier, eller sammenligninger.

Det her er som staten skulle tvinge deg til å spise middagen inn på Grand Hotel hver dag.

Det er kjempefint det, og servitøren har hvite hansker, men du betaler det 5000 kroner for en burger.

Det tar deg to timer å ha reist dit, og du har egentlig mer lyst på en rask matbit hjemme i din egen stue.

Men staten insisterer, vi har led lokale, så du må sitte der og tygge.

Da er spørsmålet selvfølgelig, er det skola som skal tjene ungene, eller er det ungene som skal tjene skola?

Skola og kommunen.

Det er en definisjon på å snu veien på huet, og vi offrer barnas fritid,

foreldrens logistikk og skattebetalernes former på altere for områdeutvikling.

Og hva betaler vi skatt med?

Da kan vi ta runden videre til det flotte bygget som står her ute på utstikkeren.

Ja, det er her, ja da.

Ok, da er vi kommet til stopp nummer fem på dagens tur.

Her står vi da altså foran Munchmuseet.

Et bygg som er så kontroversielt at selv arkitekten måtte bruke avansert teori

for å forklare hvorfor det skjer ut som en halvferdig kontorblokk med knek på midten.

Men la oss se forbi den grå aluminiumen og inn i de mørke tallene.

Slutsummen lagna da på rundt 2,8 milliarder kroner, den gang.

Men husk folkens, det stopper ikke der.

Drifta av det her monstre kostet Oslo kommune rundt 300 millioner kroner i rene subsidier.

Det er da på toppen av det eventuelt de klarer å få inn av inntekt på alle områder.

300 mil, og det som var gøy var at de glemte det når de holdt på med det her.

Det var ingen som hadde egentlig lagt det helt inn, i hvert fall ikke offentlig.

Så det varte litt oppstyr rundt det også, men som satt vanlig stil, det fisla jo ut.

Det var ingen som ble sparket eller noe sånt som resultat.

Hvis du ser på antallet besøkene trekk fra billettintekten, betaler du som skattebetaler flere hundre kroner.

Hver gang en turist fra Tyskland går inn døra for å se skrik.

Du spiller dere altså kulturopplevelser på folk som har råd til å bo på The Feef?

Borte for og over der?

Er ikke det røst?

Er ikke det bra?

Og hvorfor har de bygd dette bygget?

Jo, derfor politikere han fikk shiny object syndrome.

Hvorfor kunne vi ikke bare beholde det gamle?

Ja, litt sletende og kanskje ikke det. Ja?

Museet som lå lå på tøyen.

Det var Billjar.

Det lå i et område som trenger aktivitet,

og kunsten var jo akkurat den samme.

Jo, for politikerne led av det jeg kaller for Bilbao-komplekse.

Og de som har noensin vært i Bilbao eller sett bilder derfra?

Ja.

Det er kjent for store, spesielle museumsbyggveik.

De trodde at hvis de bare byggde noe stort, rart og dyrt ved vannkanten,

så ville de bli udødelig gjort.

De bygger monumenter av i seg selv,

men sender regninger til dere.

Visste dere at kravene til oppbevaring av munkskunst er så ekstrem

at energipåbruket i dette bygget er som en middels-norsk storby?

Småby, beklager.

Nok.

Vi snakker jo om et miljøfyrtårn som krever enorme mengde strøm

for å holde temperatur på nøyaktig 21,4 grader.

Mens de samme politikere bærer skruende varmen hjem fra å redde kloden, selvfølgelig.

Det er klima for deg, men ikke for meg.

Så la oss da stille det prinsipielle spørsmålet.

Hvorfor skal Oslo kommune være verdens største munk-samler?

Hvis munk er så verdifullt som vi sier,

og det er han jo tydeligvis forsåvitt også på mange måter,

så kan han jo selges for miljarder på det private markedet.

Hvorfor kan ikke museet finansiere seg selv?

I en fri verden vil munk-samlingen ha vært en stiftelse

som leder på egne inntekter og donationer

av kanskje salg av noen få verker for å sikre driften av resten.

Men nei, her skal vi tvinges til å være kollektive eier

og penselsrøk vi knapt får se uten å stå i kø.

Det er som om du har et gammelt fint hus som fungerer helt utmerket,

men som bestemmer nabonset, som har la tilgang til bankkontoen din,

og at du heller skal bo i et hypermoderne høyhus med knakk.

Og en rivet gammel hus, bygget det nye til 30 doble pris,

og sendet deg en måntlig regning for heisvidlikehold

som er blitt høyere enn en gammel husleg av de.

Hvis du klager sin, men så international vi har blitt.