Velkommen til Sidde Lilje, podcasten for politisk hjemløse. 17. mai, det er vi så. Følg på.

Ja, gudene vet, men jeg sier nå i hvert fall god grunnlovsdag, og ikke gratulere med dagen.

Rundspor i dag, de forhenværende AI-ludditer Trond Sørensen, Peter Hagen, og meg selv, den alltid fremovelente Vegard Nøttis.

Startet med et par enkle punkter her. Punkt nummer en, de som har følt oss lenge vet at før så var vi gode til å drikke olie til podd.

I dag er det 17. mai, så vi har vært litt gode til å drikke alkohol før podd.

Dette er jo en forbedring, er det ikke? Nå har vi nådd nivået fra start, og så holder vi oss der gjennom innspillingen.

Nummer to, vi har jo fått med oss Peter Hagen i dag, den fordekte MDG'er.

17. mai punkter av Peter Hagen.

Nå er jeg veldig nysgjerrig på hvor du skal, en Trond, så cut the crap og hopp til poenget.

Jo, Peter, dette er en podcast, ikke en tv-debatt. Det vil si at uansett hvor gode idéer du får i dag, så skal du ikke avrette at du skal vente på din tur.

For all del. Er det en liten prøve du på så at jeg gjør litt sånn som fangkaren må helt gjerne på rundt etida?

Jeg skulle tydeligvis sige at det var rest i ræva som feis.

Ja, jeg pleier å være ganske flink på mikrofon, hold kjeft, og vente på tur.

Ja, du skal flinkere deg en rent barbordet.

Ja, men for all deler. Hørsketeknikk til sidetron, hva var poenget ditt? Det var bare en beskjed til deg om at du må vente på tur.

Mine gode menn, vi skal snakke om AI i dag, og vi har jo en historikk på AI, for jeg har vært litt sånn AI-entusiast litt lenger enn dere.

Du er ikke en AI. Jeg tenker at vi må finne et annet navn for det du lider av en entusiast.

I det tilfelle, Vegard, så tenker jeg at hvis vi flytter oss til den andre siden av damen, så ser vi disse så kalt vekkelsespredikantene.

Nettopp.

Der har vi omtrent vært på deg og Sores språkmodeller.

Og det viser seg i deres tilfeller at det fungerer. Predikantismen fungerer.

Fordi ikke bare Tron, Linux bruker Tron, som ikke på noe vis trengte noe PC for et halvt år siden, eller skulle ta i noe sånn der A-hidrit.

Det kan brukes til å stille litt avancerte Google-spersjoner.

Hva er det du driver med noe av Tron?

Kan vi starte med noe annet før vi begynner med min A-prosjekt?

Vi skal inn på det, ikke sant?

Ja, vi skal det.

Og så Peter er jo en mann som de som hører på podden kjenner seg som den grunnlige researcheren.

Det er jo tillitsvotemessig tilbrism, takk for det.

Ja, det tror jeg. Vi snakket jo mye om valgloven i begynnelsen av podcastens karriere. Det var jo mye av tilblivelsesgrunnlaget for den.

Og den gangen var det jo egentlig du, først og fremst, og jeg og et par andre som researcha og fronta valglovsaken.

Og den seriøse researchen var det Peter som gjorde.

Og så kom jeg med dette AI-greiene, og så prøvde jeg å selge inn det glade budskap.

Og mannen som var vant til å researche grunnlig forhånd, og syns det var et håndverk, var ikke så veldig positiv til det.

Ja, det skyldes vel, og nå skal jeg skyte meg selv bittelitt i foten her, men for min del skyldes det rett og slett mangelende forståelse for hva AI kunne gjøre.

Det tror jeg kanskje vi er veldig mange om. Ikke bare rundt bordet, men alle andre steder.

Og derfor så syns jeg det rette stedet for å begynne å forklare AI, vet du hvor jeg syns det er?

Steinalvern.

Den ser jeg, fordi finskap og skepsis til effektivisering og teknologiske bevinninger, det er ikke noe som kom de siste fem årene.

Ikke finskapet, men også hvordan vi utvikler oss.

På et eller annet tidspunkt fant vi ut at vi kunne ta en stein og holde hånda for å slå på ting, og så var det mer effektivt enn å slå med hånda.

Det er definitivt, og da må jeg bare skyte inn.

Hvis jeg kan slå en ting med det, så kan jeg slå noen i hu med det.

Nå driver klod og bomber folk i Iran.

Ja, men det er et vesentlig poeng, fordi teknologi er ikke ondt eller godt.

Teknologi er det det er, og så kan du velge hva du bruker det til.

Det er helt enig i det. Teknologi er neutralt. Det er en mulighet.

Og det er helt å holde den opp til brukeren, hvordan det tas i bruk.

Og så kan vi godt si at jeg skulle veldig gjerne ønske at teknologien atombombe ikke fantes.

Jeg skal ikke si at verden ikke hadde vært bedre om den teknologien ikke eksisterte,

men jeg er veldig glad i alle den andre teknologien som følger meg.

Samme teknologien er jo også det som har gitt oss atomkraft, som er den deciderte.

Det heter ikke atomkraft.

Det heter kjernekraft.

Atom, det er noe du bruker til bomber.

Kjernekraft, det er noe du bruker til kraft.

Stemmer.

Men da, siden vi går tilbake til i tid,

altså demokritt da,

så var den første som begynte å tenke at noe

kunne bygges opp i udelige ting,

og så fant vi ut at vi skulle dele det.

Tror du kan ha brydd seg så veldig mye om det

gav oss ren og fin strøm eller en eksplosjon?

Det er et pirk tron.

Nå tar du min jobb, det er jeg som

skal pyrke på definisjoner her.

Ja.

Men for å gå tilbake til mitt poeng.

Altså, mennesker vi har utviklet

oss teknologisk

siden steinalderen,

siden vi nesten grabba på alle fire,

så har vi funnet måter å gjøre ting på

som gjør at det blir enklere,

mer effektivt, så vi får gjort mer

på kortere tiden,

det er mindre jobb å gjøre ting.

Og så får vi pil og bue,

og pil og bue har blitt brukt til både

jakt og krig.

Altså, for å gå litt tilbake til tid

siden vi begynner med steinalderen,

jeg tror mye av det som skremmer en del folk i dag

er rett og slett effektivt, altså hvor fort

det går.

Et av verdens største kulturminner

i rent volym er i nordøste Afrika

og heter Mossack Setafett.

Og før det

femtusen år gammelt område,

fullt av mikroavskalinger fra

produksjon av primitive flintkniver,

og dette har pågått over hundrevis

tusenvis av år. Lenge før menneskene

var i stand til å bygge

maskiner og organisere seg

i det vi kaller

moderne samfunn, så satt de der

og skaldet av små biter

av flintkniver, og fortalte

frem generasjonen til det neste hvordan vi skal gjøre dette her.

Det er en ting med noe spett,

og så lærte vi oss å bygge et bål,

og så fant vi ut hva bålet kunne brukes, eller

vi kunne holde oss varme, og vi kunne gjøre ting med maten,

så vi

ikke så lett ble syke av den.

Det er liksom

veldig mye, fra veldig gamle.

Vi tenner på stråhytta til

nabo-stammen.

Det kan du også. Etter hvert så kan du gjøre det

med pil og bue, for du satt så fyr på pila.

Du kan bruke ting i begge retninger.

Teknologi er neutralt av ill,

stikker du hånda inn i bålet,

i stedet for å putte kjøta på en pinne, så brenner du deg.

Men det er jo ikke illen som er veldig,

det er jo deg som bruker.

Jeg er veldig glad for at du sa kjøtt og ikke pølser.

Du nevnte pil og bue,

litt morsom ting med at noen

hele tiden skal regulere ting,

for det er heller ikke noe nytt.

Paven Urbanden A.

Om jeg husker rett,

1096, sammen med paven som innen

startet korsstogene, ikke en hyggelig fyr.

Han bestemte seg for å esa på puben i stedet.

Det var langbur, jeg måtte tenke meg om.

Det var armbrøst.

Da fant katholikene ut at de skulle forby armbrøster,

fordi de rett og slett var for effektive.

Men det som i realiteten skjedde

var jo bare at noen hadde funnet ny

og bedre teknologi.

Vi startet rustningskapløp,

og alt ble stadig mer effektivisert

og mer kraftig.

Og dit vi har kommet i dag,

så er jo en av de store bekymringene

er at arbeidsplassene blir å borte.

Og det kunne vi jo sagt

under den industrielle revolusjonen også.

Ja, fordi det er en teori

for historiene, ikke sant,

og det er jo flott teknologisk utvikling

og alt det der sånn, men det det driver så

er militær teknologi, ikke sant?

Kanskje militær historiker som har en tendens

til å mene det.

Men et eksempel på det, da er vi inne på buer igjen.

Det er jo de der, ikke sant,

England banker Frankrike med langbur

på et tidspunkt.

Og så dukker sytevåpen opp, ikke sant?

Og så kan du ta en hvilken som helst

bonde og gi inn en ukes opplæring,

og så har du plutselig en soldat

som kan gjøre deg av med

en sånn ridder i rustning

som er trent hele livet, eller

bueskytter som du må nesten begynne

når du er 6 år, det er som å spille fiolin, ikke sant,

at du må være jævlig god på det.

Og hvis du tar ut en av fintens

bueskyttere, så

har du bare sagt

at meg som barn

hadde pil og bue, og jeg var ganske

viltig å treffe med dem, ass.

Ikke gå mer, ok?

Det er derfor vi ikke liker med pil og bue

svært gamle belæringsopp, når du har tatt nøltron,

men det er en annen historie.

Men, det du ender opp med da,

er jo selvfølgelig at

nå er det en hel klasse av mennesker

som faller ut av, skal vi si, arbeidslivet.

Så ridder og bueskytter

er ikke så relevant lenger

når muskedunderen kommer.

La oss gå enda lengre til, la oss gå litt

tilbake til tid da, og så skal vi se på dette

her med effektivisering, og hva som skjer

når vi frigjør arbeidskraft, for døkkelig ord

her er å frigjøre arbeidskraft.

12.000 år siden så er vi i den

halv mån, ikke sant, man begynte å

oppdage landbruk, den helt

radikale ideen om at du kan ta korn

fra viltvoksne planter, og formere

korn neste år. Det som skjedde da var jo

at vi fikk frigjort arbeidskraft.

Fere mennesker kunne produsere mat

til flere, og dette gav grunnlag

for det vi kalles sivilisasjon.

Vi begynte å få moderne arbeidsdeling, vi begynte

å få spesialisering.

og en veldig, veldig meningsløs og skakkjørt debatt som har pågått i over 10 000 år.

Vi snakket litt om dette tidligere, men 12 000 år etter at vi har oppdaget landbruk,

så har vi en diskusjon gående i Norge, i Osloområdet.

Jeg må linke deg en dokumentar som viser at landbruk sannsynligvis er en eldre enn 12 000 år gammelt.

Jeg skal se på kilene når du sender dem.

Men uten at jeg er geolog, så baserer jeg meg på det jeg har lest på blideren.

Dette er nyere informasjonen. Det er lenge siden. Du begynner å bli gammel.

Og det beværes også, jeg er antikvarisk i sånn måte.

Men det vi skal frem til, det er jo at verden går fremover.

Du begynner å peke på landbruket, ikke sant?

Hvis vi går 250 år bakover i tid, så brukte over 90% av alle som bodde i USA,

de jobbet med mat, landbruk og solgte mat i butikken, ikke sant?

Det er 5% som er involvert i det akkurat nå.

Resten gjør andre ting.

Ja ja, og går vi til norsk historie da.

Hvis vi går tilbake til 500-tallet for eksempel,

så snakker man gjerne om det som er kjent som sentralplasskomplexet.

I det gjennom at hele befolkningen, kanskje med uttak av to-tre stykker,

som hadde administrativ funksjoner i form av å være høvdinger og ledere,

de jobba i landbruket.

Hvis man begynner å gå inn på stedsnavn, og se på smestua for eksempel,

Nyardarhov, så var det en idé om at landbruk eller gårdene kunne ha sekundære funksjoner.

Det var en gård som kunne ha en sme, det var en gård som kunne ha et gudshus,

men i alle praktiske hensene jobbet de med nettopp det du sa, produsere mat.

Og der vi er kommet i dag, husker du den iranske skolen som ble bombet?

Det var jo en bygning ved siden av hovedkvarteret til revolutionsgarden.

Stemmer.

Det viser seg at det var klodet som gjorde det.

Fordi de hadde brukt litt gamle kart, de hadde flyttet bygninger,

og så var det ingen som sjekket ordentlig.

Så det er rett og slett det første eksemplet på sånn ordentlig...

Alvorlig konsumtens av...

Eller er problemet, som du sier, gamle kart?

Var det teknologien eller et sviktende informasjonsgrunnlag?

Dårlig data?

Det kommer tilbake til Obama's tid, som ble første dronepresidenten.

Hvor du sendte inn drapsroboter for å ta ut de folk du skulle ta ut,

så det gjorde man jo tilgangs.

Det ble påpekt i flere sammenhenger at Obama endret definisjonen på collateral damage.

Så det endte opp med...

Fordi det var jo så effektivt å ta ut folk med disse av dronene.

Hvis du var mann mellom 16 og 60 år,

så var du stridende, per definisjon, i statistikken til Obama.

Og så går det noen år, og så er det jo egentlig...

Det er jo løpt av gårde.

Så hvis vi skal snakke ludyttende sak,

så er vi jo i en sånn verden som er i ferd med å tas over av AI.

Og konsekvensene er liv og død,

og det er seriøse greier.

Ja, og det tar jeg tilbake til det med at teknologi kan brukes positivt eller negativt,

og så er det litt opp til oss som samfunn, mennesker og individer,

å velge hva vi bruker det til.

Og det spiller egentlig en rolle hvorvidt teknologien eksisterer eller ikke.

Fordi de som har onde hensikter vil ha onde hensikter uansett.

Og vi er så langt forbi det nivå der.

Det har alvorlige konsekvenser uansett at det er ikke veldig mye teknologi

som avhører hvorvidt det går skikkelig altil ikke lenger.

Gjere ludyttende vann på Mølla da.

Ja, det gjør det.

Hvordan er det egentlig?

Ludytter, det er en rett og interessant historisk anekdote,

men de har jo egentlig veldig lite for seg.

Ja, men nå ser man jo en bevegelse i USA, i Norge, alle mulige steder,

hvor argumentet typisk er, vi hadde jo vår luditt venn innom,

Magnus, som snakket om kattevideoer.

Ja.

Og argumentet er, vi skal ikke bruke opp strømmen vår på å generere kattevideor for TikTok.

For faen!

Nei, men det er jo...

Dette er jo...

Du høres jo ut som Mimir Kristiansson når du sier det, ikke sant?

Ja.

Fordi det er hans oppfattelse av...

Jeg rollespiller, Tom.

Jeg rollespiller.

Du rollespiller.

Du er Mimir Kristiansson.

Jeg ble ikke med for å rollespille Mimir og kompany her.

Altså, dette er på VM.

Du er ikke du MDG'er.

På ingen måte.

Etter veganer kebab.

En falafel kebab tron en se en kveld, og dette skal du sempel med for.

Ja.

Det er vel greit.

Men altså, til det med ludittene da.

Jeg var inne på i stad med starten på landbruket,

som ikke gjorde noe annet enn å frigjøre arbeidskraft,

som ga oss mer velstand, mer fritid, mer sikkerhet.

Og dette har jo vært historien fra tidenes morgen frem til i dag.

Altså, mitt favoritt eksempel er jo en næringsvei som ikke finnes lenger i Norge.

Og det var jo isproduksjon på starten av 1900-tallet.

Norge var en av de store store produsentene av isklosser til nord-vest Europa.

Alle kjerna, og dette var vi inne på på puben,

så dere får bare unnskyld at jeg gentar meg selv,

men alle kjerne rundt Oslo hadde folk som jobba hele sommeren med å plukke kvist og kvast,

og måke sne om vintern.

Og hva skjedde når kjøleskapene kom?

Jo, pressen.

Og alle forstå seg på, og alle ekspertene var livredde for at vi kom til å miste en hel næring.

Hva skjer i realiteten?

Meningsløs arbeidskraft blir frigjort, vi får vekst, vi får verdiskapning.

Og da har vi 12.000 år med teknologisk utvikling,

som har gitt oss stadig mer fritid, stadig mer velstand.

Og jeg sliter så veldig med å se hvilke tilfeller av special pleading

som gjør at AI har endret spillereglene.

Dette har vi sett før. Dette kommer til å skape vekst.

Det vi fikk da vi frigjorde disse ishuggerne,

det var jo flere hodebundsmassører og hundepassere.

Det vi først fikk, det var jo en av flere som kunne jobbe på Brygge i Oslo.

Og der jobbet det 100.000 mennesker, ikke sant,

for å håndlosse skip for korn og kaffe,

og gudene vet hva vi importerte, og kom det inn et skip,

så lå det jo inne noen dager før det var tomt, for å si det sånn.

Og så på et eller annet tidspunkt så fant vi to ting

som er veldig vesentlige i historien for hvor mye mer effektiv veien har blitt.

Vi fikk kraner som kunne løfte ting.

De kunne jo løfte mye tyngre, og de kunne løfte mye raskere.

Og så fikk vi skipskontainere.

De skipskontainere gjorde at du løftet opp kasser med varer,

som er 45 kubikk, i stedet for å ta en kaffesek på 50 kilo på ryggen

og bære den hele veien ned.

Alle skjønner jo, vi er jo så tusen ganger mer effektive.

Ingen savner å måtte bære kaffen av det skipet,

selv om det jobber nå, selv om de gjorde det akkurat da det skjedde.

Ja, og så skal vi bruke den logikken da.

Da jernbanen kom ikke sant, så burde man jo egentlig ha argumentert for at

tåg ville jo ta liv av hele hest- og kjerreindustrien.

Det ville jo vært en ødeleggende for samfunnet.

Biler, lastebiler, gravmaskiner.

Første oppgangssaga, restimert å ta arbeidskraften til 50 mann.

Hele forståelsen av hvordan å kunne bruke energi er egentlig sånn kjempegrunnleggende.

Det at olje var noe dritt å finne olje i bakken, ikke sant?

Du borer for å finne deg en brønn, og så plutselig så kom det olje opp,

og da var det sånn, dette landet er ødelagt, du kan ikke bruke det noe,

før olje plutselig var, oh, vent nå, vi kan jo bruke ut noe.

Og så har det kjempe stor verdi, for dette kan virkelig brukes til veldig mye.

Ja, tenk oljekørene, egentlig alt som kan forbrennes.

På et eller annet tidspunkt så fant noen veldig smarte mennesker ut av at

dette kan gjøre mer enn å varme opp et rum.

Dette kan faktisk få en ting til å gå rundt.

Og plutselig så har vi maskiner.

Dampmaskiner, også blir dampmaskiner, blir til forbrenningsmotorer.

Det er jo en kjempeutvikling, ikke sant?

Og på et eller annet tidspunkt så har vi nå kommet av,

vi har bygget oss internet, vi slapp oss sende faxer,

og så begynte vi å få informasjoner, det er lett tilgjengelig.

Internet kom, plutselig så eksisteret trengte vi ikke å gå i kiosken

og kjøpe pornobler, fordi vi hadde porn.

Vi kunne jo vise videoer, gi måte på.

Og så kommer vi dit hvor vi er nå, hvor vi har AI.

Nettopp, og nå har vi jo snakket ganske kritisk mot ludisme,

men vi har jo egentlig ikke snakket om hva AI gjør for noe.

Det kan jo kanskje være verdt å ta litt tak i.

Fordi vi kunne jo innlede med, jeg nevnte Peter's research rundt valglov,

da vi stod i den situasjonen for et par år siden.

Og det var en interessant case på det, fordi det var vanskelig å finne ut av,

det var ingen mediedekning, så du hadde ingen kilder å gå til,

så du måtte finne ut fra primærkilder selv.

Og i vårt tilfelle så fant du frem til den venesia-kommisjonen,

med tid og stunder og etter masse våte øyne, leting og undersøkelser,

og hva det var for noe, og vi måtte lese det og tolke det selv.

Og vi måtte tolke den nye loven, tolke den gamle loven,

og det var liksom ikke noe.

Og det landet vi fint på beina med,

men jeg forsøkte å kjøre dette gjennom AI den gangen.

Og det ble bare rot, ikke sant?

For den blandet sammen gamle lov og nye lov, og...

Og dette er to år siden, bare sånn vi er...

To år siden, ja.

Og det var liksom,

og fordi vi da hadde domenekunnskap på den norske loven,

så det var uttatt til bare å finne en sammenligning med andre europeske lover,

som Nederland, Danmark og Spania, hva vet du,

så kan du finne hvor streng er vår lov sammenlignet med andre europeske land.

Og når du får de norske resultatene, så ser du dette er bare skrot,

så den blander sammen, det er noe andre og det tredje, bare tull.

Kan ikke bruke det, du kan ikke lene deg på det,

spesielt på det du mener du ikke har kunnskap på.

Og så har jeg merket meg det som sånn eksempel,

og så har jeg kjørt den testen på nytt,

et år etterpå, og nå og sånn.

Nå får du perfekt svar.

Du får alle nyansene, og du får til og med nyanser du glemmer å be om,

men som ikke vel blir riktige, ikke sant?

Og jeg vet ikke hvor mange timer vi brukte på det den gangen,

men det var noen timer.

Det ville du fått gratis nå.

Jeg velger jo så klart å tro at grunnen til å ha enigert en bedre svar i dag, Vegard,

det er på grunn av artiklen jeg skrev om det, og den bygger på det.

Men, spøkt i side, litt av problemet du beskriver,

eller det som var tilfelle for to år siden,

det er jo ikke et problem med AI som sådant,

men heller våre forventninger.

Og, la oss si om du skulle spørre en ekspert på Europeisk Jus,

en som sitter i Bryssel, og ha en ganske god oversikt på hva som gjelder overordna i Europa,

om særtilfeller i norsk lov, så ville du også få et ganske dårlig svar.

Men nå ville du få et ganske godt svar.

Ja.

Og så vil jeg bare protestere litt på når du sier gratis,

for det vi gjør, det er at vi bruker litt energi som ikke er menneskelig energi,

og så får vi dette svaret tilbake igjen på kort tid.

Fair enough, må kunne klassifisere seg som flissespekking.

Ja, jeg vet det, men jeg liker ikke uttrykket gratis,

så det er ikke så lenge siden jeg har satt og snakket med Kjell Bakke.

Jeg skjønner, jeg skjønner.

Sannsynligvis så bruker det den spørringen som gir deg svar på valgloven mindre

enn vi brukte på å lage tre kaffe i stad.

Ja.

Så når det kommer til stykke, så er det fis i en kurvstol liksom.

Når vi er inne på det med hvor gode svar får du egentlig fra AI,

som for eksempel på et særlig snavert juridisk tema som valgloven og vennhetsrekonvensjonen,

da vi tar opp det tronsais da, med det koket ned til hvordan du bruker AI,

og veldig mye av min innledende skepsis som du var inne på, Vegard,

det handler jo egentlig om manglende forståelse,

fordi på tidspunktet tenkte jeg på at AI var rett og slett en slags autoritet

som ga deg et svar uten å fortelle hvordan det kom frem til svaret.

Og jeg så at veldig mange mennesker i mine ungdomskrets og i storsamfunnet,

egentlig bare ok, dette er et svar, dette tar jeg for god fisk.

Men så er det jo dette jeg må tenke seg litt om og se at dette er jo ikke noe nytt.

Våre besteforeldre ville sett en mann på NRK, han hadde fin dress og tykke briller.

Han sa det, dette er en autoritet.

Slutt da han gikk til tallet, noen fikk et svar på Google, ikke sant?

Dette var på de første tre siden av Google, dette er en autoritet.

Og det samme er det jo med AI, noen gir deg et svar,

men kildekritikk er jo fremdeles en greie.

Og for i mitt tilfelle som fremdeles liker å lese ting,

hvis jeg søker opp noe på AI fordi jeg sliter med å finne et svar på Google

eller gjennom anekjente autoritative kilder,

så vil jeg fremdeles gå til kildene, lese de, se konteksten, prøve å forstå det store bilde av ting.

Men det er en veldig mye mer effektiv måte å lese, lete fram informasjonen på.

Det er akkurat det det er.

Og her kommer vi inn på igjen det man var bekymret for på 90-tallet,

nemlig det kommende digitale klasseskildet.

Fordi det er veldig stor forskjell på menneskelig kapasitet,

menneskelig output, menneskelig evne til å forstå og mestre teknologi,

og informasjonen og hva det nå er for noe,

så var spådommen på 90-tallet at informasjonsteknologien nå kommer forfølt

med internet og Google og mobiltelefoner med smart funksjoner og så videre,

så blir forskjellen mellom de som mestrer og de som ikke mestrer,

blir så stor at forskjellen i output, forskjellen i produktivitet,

når sola går ned, blir så stor at inntektsforskjellen, velstandsforskjellene,

kommer til å bli vanvittig.

Ja, her vil jeg påpekke noe, jeg skal jo bruke min kjære mor,

hun er 84 år gammel,

og hun bruker både mobiltelefonen og nettbrett,

hun fikk hans kjære søn til jul i år, for det er en større skjerm.

Du skal være ganske langt utenfor i dag,

før du ikke kan bruke en eller annen form av PC og netttillkomning,

fordi alt gjøres enklere og enklere og enklere å bruke.

Ting starter gjerne med å være litt komplisert og vanskelig,

og hvis du var PC-nær på 80-tallet,

så satt du og skrev på en svart skjerm med lange, rare kommandor,

mens i dag...

Noen av oss gjør jo det fortsatt, Trond, blant annet Linux brukere.

Ja, vi skal aldri tøtt på, skal vi ikke det.

Det blir et helt annet spor,

men forstår vi det vi er inne på nå, med at noen spodder et eller annet...

Som så veldig mye annet så er det ikke noe nytt under solen.

Altså, hvis vi går tilbake til steinalderen da, vi kunne jo snakke om et klasseskille

på hvem som greide å bruke en flintkniv i kontrast i en spids pinne.

Helt ødelegende for samfunnet at noen har et bedre redskap for å felle dyr.

Gå tilbake til den dagen vi oppdaget at seil er mer effektiv enn årer.

Teknologisk klasseskille, dampmaskin, internet og AI.

Noen som nevnte på et tidspunkt at da trykkunsten kom,

og da er det vel på 1400-tallet, Ish,

så var andelen som kunne lese og skrive var godt under ti prosent i samfunnet, ikke sant?

Altså, det er en liten gjeng som kan lese og skrive,

og de kunne lese og skrive alt man hadde behov for å lese og skrive.

Fordi man ikke, ikke sant?

Man har ikke fantasiet til å se behovet, og det ekspanderer.

Vi er veldig dårlige til å se for oss skaleringen.

Nettopp. Og så kommer trykkunsten,

og så faller prisen på bøker med tusen ganger, ikke sant?

På i løpet av en generasjon.

Plutselig er det bøker overalt.

Og så går det en generasjon eller to,

og så har du en, hva kaller man det, alfabetisme-andel.

Nettopp.

Ja, men det er faktisk litt stor alfabetisme

å lese og skriveferdighet i nettospråkforsvarelse.

Og da har du plutselig 60, 70, 80 prosent av befolkningen,

og bare økne over tid, ikke sant?

I Norge i dag er du på nesten 100, og det er du nesten aller vestlig i land.

Fordi det er en helt sentral egenskap du må besitte,

for å kunne mestre det samfunnet du lever i.

Men evnen til å feste til papir,

det du tidligere måtte fortelle i sånne litt upresise vandrehistorier,

som ble sikkert poetiske å finne.

Men illustrerer også bekymringen den gang.

Det kunne jo være at vi ikke har behov for så mange som skal kunne lese og skrive,

fordi man modellerer det på det de som kunne lese og skrive gjorde i går,

og ikke det som er mulig i mål.

En gammel anekdote, Platon eller noe sånt, tror jeg,

som var veldig bekymret for skrivekunsten i seg selv,

fordi nå ville jo ikke ungdommen lære seg å huske ting lenger.

Nei, bekymringen der, den lå jo på at når vi begynte å skrive ting,

så sluttet språket å være levende, det ble dødt, det ble statisk.

Og ta det som eksempel med hvordan vi håndterer informasjon.

Jeg har lett og lett og ikke greit å finne kjelden på det,

men det var et leserinlegg i en brittisk avis,

første gangen de satte ned taksen på frimærker i England.

Og noen tok jo til ordet, i spalten for at dette var jo en katastrofe.

Nå ville jo informasjonen være så billig og så tilgjengelig

at det ble redusert til enkle meningsløse anekdoter,

i stedet for lange gjennomtenkte brev,

og det får man til å tenke litt på han der,

alle datacenter er kattevideor, fyreren som var innom her.

En annen sak i samme trave da.

Runt forrige år under å skifte, så begynte en del folk

i forhold til piano i hjemmet, enkle instrumenter i stuenet.

Og hva gjorde det i markedet da?

Jo, man begynte å få sheet music,

altså enkle notark, ensides notark,

med enkle repetative melodier.

Hva gjør intelligensian?

Og de jammeres i nød, ikke sant?

Dette kommer til å ta liv av kulturen,

dette gjør det så enkelt og folkelig at det er fælt.

Altså, det som skjer, det er jo ikke noe spesielt annerledes

enn det som alltid skjer.

Altså, du kan utvikle en ny og fed TV

som kostet 100 000 for 10 år siden,

og den får du kjøpt og er tilgjengelig for alle i dag

for 6-7 000 kroner, og det er grunnen til at den er så dyr,

det er at den norske kronevalgen er dårlig.

Men altså, ting som skapes, og som er komplisert, dyrt, vanskelig,

altså, fremstår å trenger liksom

øverste percentil mennesker for å forstå å bruke.

Ender opp med å bli forenkelig

for at flere skal kunne bruke det,

og for enda flere og enda flere.

Og til slutt så kommer man ned på et nivå

hvor alle kan bruke det verdtlige som alle så for seg

at dette blir noe sånn veldig rart,

for dette blir bare for noen få,

og da får du klasseskillet.

Og det er jo det vesenlige poenget, ikke sant?

Du nevnte mora di på 84,

og at det nettbrettet som hun kan bruke nå

gjør det enkelt og tilgjengelig,

og faktisk bruke AI-teknologi som...

Ja, jeg har ikke begynt å satt henne til å bruke AI igjen da,

men vi kommer litt.

I prinsippet så kunne hun gjort det da.

Men hun kan bruke en moderne datamaskine, ikke sant?

Ja.

Og internet, og Google, og nettbank, og hele skiten.

Altså, nakkerne her er jo faktisk å bruke det,

og hvis vi skal følge opp denne idén med at

det kan være et klasseskillet på dette,

så er det veldig midlertidig,

fordi noen er jo faktisk nødt til å være pionerer,

noen må ta en ny teknologi i bruk.

Og på AI, for eksempel, og produktivitet,

jeg les et studie som kom i vinter fra USA.

Som var veldig tydelig på en ting, og det var at hvis dyktige ansatte

brukte AI for å forbedre et allerede godt produkt,

så fikk man en merkebar produktivitetsvekst.

Og i andre enda skala var det jo da at hvis folk som ikke visste

hva de dreier med, prøvde å bygge noe fra scratch,

prøvde å lage en rapport, lage noe med AI, så ville man tape.

Dette er noe jeg føler at du snakker om meg, ikke sant?

Og faktisk ikke det deretter.

Nei, jeg har en Hardware Q.

Altså, hvis vi tar for meg min dataerfaring,

vi hadde noen gamle PCer som vi trykket litt på på skolen.

Jeg drev CNC.

Tiki 100?

Nei, det var sånn med turbo knap, så det ble 100 Hz.

Og jeg satt, jeg husker det var den gangen jeg gikk på yrkeskolen,

jeg tok faktisk valgfag, CNC, programstyre og programmering,

så det er sånn, for å lære en dreibenk å automatisk treie,

eller frese og automatisk frese noe jeg har tegnet på dataen og sånt.

Men så har ikke jeg vært noe sånn spesielt,

jeg brukte PC sånn i nettbasert,

jeg har vært god på å søke informasjonen der jeg virkelig vil.

Ikke, men forståelsen av hvordan datamaskinen fungerer,

og hvordan dette kan, hva det kan brukes til i stort.

Det er ingen sånn mening om, ikke sant,

jeg kan høre, fortelle, 90% av det blir bort og flere,

helt langt utenfor min rekke videre.

Og så etter hvert som morgen har gått, så sluttet jeg egentlig å bruke PC,

jeg var fornøyd med å ha telefonrummet,

trykk opp av den, jeg forteller, det funket jo dritfint,

og jeg tror på at jeg kommer til å fortsette å gjøre det.

Og så begynte AI å dukke opp,

og så begynner vi å spille inn podcast,

og så begynner Vegard å jobbe mer og mer med AI,

og så sitter vi og prater om det han lager,

Vegard har et komplekst greie som han driver og programmerer, ikke sant,

men det er jo ikke sånn at jeg forstår mer enn 10% av det han sier,

men jeg prøver å liksom tage med de 10%'ene,

og så for tre uker siden så satt jeg og irriterte meg over en PC

som jeg prøvde å jobbe med, som ikke fungerte etter noen ting,

det var en Google-maskin,

står foran meg her nå,

og Vegard får meg til å ta meg den ned,

og så får den plutselig Ubuntu Linux-software,

og det var sånn,

åh, hvis du hadde bett meg om å bruke det for 10 år siden,

så hadde jeg jo begynt å gråte,

men det går veldig, veldig kort tid før Vegard,

ja, men nå skal vi, nå legger vi Gemini inn i båen her, ikke sant,

og så kan du, sånn åpner du terminalen,

nå kan du snakke med Gemini i terminalen,

og så har jeg, fordi Vegard har sitt i og liksom fortalt meg,

vi har snakket om ting, og jeg har liksom kommet med respons på,

ja, men jeg tenker at ting bør se sånn ut og fungere sånn,

og så har jeg hatt matetiden,

og så har jeg forstått 10% av det som kommer tilbake.

Nå har det gått tre uker,

og nå har jeg lagd mitt verste dataprogram, fungerende,

tidsbesparende, ikke ment for meg selv,

men for min bror, som monterer mail og bookinger,

fordi jeg kan ingenting om programmering,

jeg kan ingenting om en terminal,

jeg vet hvordan den ser ut på min maskin,

men det er jo sånn stort sett det.

Vet at det er det her jeg putter ting inn,

men det har blitt veldig lett å bruke.

Plutselig har vi flyttet dette i løpet av,

hvis vi sier et år da,

så vi har flyttet den funksjonen fra å være programmerer,

og datan er Vegard,

til lastebilchauffør Trond,

som sitter og skriver program.

Men tinget er jo Trond,

du er jo faktisk ikke i kategorien folk som kommer til å slite med dette her,

når du er lastebilchauffør da,

lad oss si at 100 år siden,

så hadde din kompis,

ingeniør, som opprindelig var noen som jobbet på motorer,

Vegard, begynte å snakke om disse fantastiske forbredningsmotorene,

mens du drev med hest og kjerre,

og så har du begynt å tenke at dette er ikke så dumt,

kanskje jeg skal prøve å få meg en forbredningsmotor?

For du er jo villig til å lære,

det betyr at du har ikke en sterk presidentism at vi er så forståelige.

Her er mitt poeng.

Det er veldig få mennesker som kommer til å slite med dette.

Hvor mye du klarer å utnytte det,

hvor mye du klarer å bruke det,

og forstå skaleringen og potensialet i det,

det er noe en ting.

Jeg tror ikke at min mor på 84

kommer til å sitte og skrive programmer på noe måte,

og jeg tror heller ikke at jeg kommer til å sitte og skrive programmer

på samme nivå som det Vegard gjør,

men jeg sitter nå og skriver dokumenter for å lage en ny software,

som jeg ikke har noen forutsetning for å forstå, ikke sant, i utgangspunktet,

men nå kan jeg likevel gjøre det.

Og jeg vet ikke, jeg tror jeg er nærmere Vegard kompetansebessig nå,

et år for et år siden.

Jeg er mye nærmere å kunne ...

Det er mindre avstand mellom oss, ja.

Ja, det er mindre avstand mellom oss nå enn det det var før.

Og det tenker jeg, det er ikke noe som øker forskjeller,

det er faktisk noe som reducerer de forskjellene,

som mensen sin er veldig oppfattet,

og som alle du likter er veldig skremt av.

Men her er man helt avhengig av å gjøre en ting,

og det er faktisk å være villig til å lære å ta i bruk ny teknologi,

fordi det du gjør nå, er ikke å sitte og argumentere

ut fra hvordan ting var, eller hvordan ting har vært.

Det er ikke viktig med det tekniske komponentet,

det som er viktigere er jo at du faktisk er villig til å lære å ta i bruk.

Ja, og det er jo sånn, det er helt greit.

Altså, jeg er jo litt sånn halvskeptisk, det var en AI vi bruket hans til.

Forstå grensene, hva fungerer dette egentlig til, ikke sant?

Og så tenker jeg at, jeg tror skepsis i seg selv er litt sunt,

fordi skepsis gir utfordringer, utfordringer løses.

Så det skepsis gjør en viktig jobb.

Men i enden, så tror jeg vi kommer ut med at så mange kan bruke dette her,

så enkelt, at alle kommer mye bedre ut,

men avstanden blir ekstremt mye mindre.

Altså, det er litt sånn forskjell på å kunne gå kontra å være rik før,

var at hvis du var skikkelig rik for 100 år siden,

så hadde du bil, og du hadde skaffert å kjøre bilen,

og gå ut og bytte hjul hver gang det punkterte, ikke sant?

Hva er det vi kan gjøre nå?

Jeg må jo si min opplevelse av det, Trond,

for du kom jo ned her for å spille inn podcast,

og så hadde du med den der Chrome-PCen.

Ja.

Og så krangla vi med den et par timer for å få Chrome-Aden,

så vi fikk lagt inn Ubuntu, men da det var i orden, så fyrte vi opp den,

og så kom jeg på nesten som en slik sidetank,

at faen, vi må putte Gemini i bonden her,

fordi det er litt sånn en generøs gratis variant, ikke sant?

Ja.

Så du skal gå inn i bonden av terminalen,

og så bare si at der har du brukerstøtten din, ikke sant?

Hvis det er noe du skal fikse, så starter du i YOLO-modus,

og så kan den fikse maskinen din.

Det må jeg forresten forklare den på nytte en dag,

for denne skjønner jeg ikke når jeg skriver YOLO lenger.

Å ja, ok, men det kan du snakke med Gemini om.

Ok, nå må vi bare i YOLO-modus.

Så alle disse AI-ene har jo den spørrum til at det til absoluthalten skal gjøre,

og det blir gammelt fort.

Dette er jo en av hovedargumentene for å bruke Linux også.

Du kan faktisk ta liv av hele operativsystemet

og blikke PCen, hvis du har lyst.

Yes, og så er det jeg anbefaler Trond da,

som nybegynner i dette,

gi AIN tilgang til å ødelegge hele systemet ditt.

Ja, selvsagt, risiko er en viktig del av livet.

Ja, men vi putter det inn i bonden,

viser Trond hvordan han skal bruke det,

og han setter i gang, og plutselig så begynner

å fikse ting og lage det der lille YOLO-skriptet,

og sånn som starter på riktig måte.

Og så pakker Trond PCen sin og går hjem,

og så tar det to timer, og så får jeg en melding

på Signal om at han har begynt med noen sånne

softwareutvikling.

Og her er prosjektet. To prosjekter faktisk,

men han kunne ikke begynne på begge med en gang,

men jeg tenkte han skulle prioritere dette,

og så dette andre prosjekte.

Så har du to rill,

et middels- og et stort softwareprosjekt

som er på gang.

Det store er, det er så stort at Gemini

har sagt en måte,

å holde ham i trannet,

og dette blir veldig mye.

Her er jeg litt skeptisk, og jeg tror ikke

at Gemini skal gjøre jobben med å

programmere dette.

Vi skal snakke mye om det først,

fordi vi kan snakke om det,

diskutere det, lage dokumentasjonen,

og alt det skal innholde, kan vi lage først.

Men det jeg tror er det vesentlige poenget,

er å formille

at Trond, min venn her,

er en mann som skriver lesereinlegg

til avisen på mobiltelefon.

Og får det på trykk?

Det er greit.

Men det er som å

ligge og rulle seg

i pigg tråd.

Det er en helt fryktelig måte

å gjøre det på.

Så få deg en ordentlig PC,

med en ordentlig skjerm og en ordentlig tastatur.

For meg må det bare å få en tastatur

foran Trond.

Men plutselig er det noe software utvikler.

Men jeg må jo bare skyte inn

siden hun snakker om å rulle seg i pigg tråd.

Det er veldig bra, men ærlig talt, Gnome.

Som desktop-environment.

Når du har KD sin plasma.

Kom igjen.

Jeg vet ikke hva dette er en gang,

men på Atlantismos kan jeg alltid teste.

Du snakker med Geminid Gnome.

Du får Geminid til å legge inn plasma,

og se om du liker det.

Nei, dette likte jeg ikke.

Rulle det tilbake til Gnome.

Da er vi tilbake på glaskor og Tabasco.

Det er Gnome.

Men nå skal vi ikke spore det.

Vi har over tre uker med AI.

Så begynner jeg å få noen forespørsel

fra Hagen også.

Som lokale modeller.

Hvordan setter man opp det?

Hva driver og styrer med det?

Prosjektene renner på.

Skal du fortelle litt om din reise her?

Ja, for min egen del

begynner jeg ikke med de lokale modellene

som jeg har gått litt vekk fra.

Men jeg jobber jo som hår og hård

HMS-leder, og en arbeidsgave

vi har er å gjennomføre medarbeidersamtaler

i en såkalt SMB.

Jeg jobber i en mellomstor bedrift.

at det ikke bare skal være en hau med dokumenter,

men vi prøver faktisk å få litt verdifull feedback for å hele tiden forbedre foretningsmodellen våre,

så hvordan vi driver skjappet for å få ansatte til å trives og bli værende og være produktive.

Men noe som tar jævlig lang tid er jo å manuelt sitte og skrive sammeddrag på både avdelings- og bedriftsnivå av disse samtalene.

Så i vinter begynte jeg å gå litt i dybden på co-pilot, som vi har gjennom Microsoft 365-abonnementet vårt.

Jeg skal gi de i co-pilot én ting, personverden er uangriplig.

Det er ikke noe større risiko å mate personoplysninger i co-pilot med bedriftsabonnement,

enn det er å skrive de samme opplysningene i et Word-dokument,

og det er et veldig godt utgangspunkt når du jobber profesjonelt med det.

Jeg jobbet store deler av vintern med å prøve å lage et godt prompt,

som kunne lage disse sammandragen og teste intensivt med gjennomgått hver eneste påstand opp mot hver samtale,

sett om noe er halusinert, sett om noe mangler, kjørt i samme datagrundlag igjennom,

flerefoldig sessioner og sammenligner de mot hverandre for å se om innhold er likt, og det leverer...

Du stiller ikke med sånn grenseløst tillit ut av døra.

Du har sjekket og verifisert og...

Oi, jeg har brukt dagevis på å kontrollere resultatene før jeg har vært villig til å gå videre med det.

Men konklusjonen er jo veldig enkel, altså, det treffer.

Men man er jo helt, helt avhengig av å ha et godt system prompt,

og legge tydelige føringer for halusinasjonskontroller,

anonymitert sjekker iterationer som går igjen hvis den gjør endringer,

ikke sant å sjekke at de samme tingene er vel likeholdt.

Og det jeg ser nå er at den tiden jeg har brukt i løpet av vinteren på dette her,

innanfor to og femti uker, ikke sant, så tapp tid i løpet av den tiden jeg har igjen i firma.

Enorm produktivitetsgevinst.

Og den tiden jeg har frigjort, det er jo ikke sånn til jeg nå sitter og spiller...

Spiller Whirl eller finner tommeltotter.

Jeg bruker jo den på andre produktive ting.

Så dette er jo ren gevinst.

Og det som er litt vesentlig å si er at det du har gjort,

det er jo å bygge kontekst.

Du har laget, ikke sant, håndlaget disse promptene,

og innretningen av hvordan dette skal fungere,

hva som skal gjøres når, på hvilke vilkår,

med hvilke begrensninger, med hvilke kilder og så videre.

Og så har du jobbet deg gjennom å laget en pipeline på det.

Og det er jo sånn man, ikke sant, det er sånn du får varig verdig ut av AI.

Fordi dette kan du i prinsippet flytte til neste AI hvis du ville det,

så du er ikke låst inne i Microsoft sitt egentlig.

Eller du har i hvert fall veldig mye grunnlag for å gå videre med det.

Ja, det er jo noe grunnleggende.

Det er jo store forskjeller mellom de modellene,

men det er jo noe grunnleggende likt med måten de tenker på.

Ja, og det er noe grunnleggende likt med hvordan du tenker, ikke sant?

Fordi hele utfordringen her er jo grensesnittet fra menneske til maskin,

altså fra deg til modellen,

så må du kunne uttrykke presist hva det er jeg ønsker å oppnå her.

Det er jo det som er, skal vi si, programmeringen i våre dagene.

Ja, dette er jo noe jeg skal ærlig innrømme.

Jeg synes jo det er gøy.

Vi har jo bakgrunn fra HF, veldig glad i språk,

og sagt litt dumt da,

men det å lage systemprompt til AI er jo egentlig å drive programmering

med så kallte naturlige språk,

altså den typen språk du og jeg bruker, ikke som maskin bruker.

Dette er sånn vi skriver og snakker til hverandre.

Akkurat det.

Dette er jo hemmeligheten bak hvordan jeg kan sitte og skrive noe.

Det er at jeg skriver en tekst og forteller

så detaljert jeg klarer hva jeg egentlig er på jakte til,

og så putter jeg dette inn i denne AIen,

og så ser jeg om vi snakker litt om dette her,

og så ser det enn det,

og så finner den dette blitt uklart.

Her ser jeg noen utfordringer,

og så diskuterer vi det litt fram og tilbake,

og så får jeg et svar ut, ikke sant?

Og så får du en løsning ut.

Og så kan jeg gå på neste punkt,

og så kan jeg gjøre det samme igjen.

Og det første systemet jeg satt meg ned for å lage,

det var sånn, dette har jeg lyst til å lage,

en fordi jeg har en bror som trenger det,

og to, det er en fin startmodell for å bare prøve å se hva jeg får til.

Jeg kan teste intern av å bruke mine egne mailer,

og sånn, så dette er litt nytt.

Så jeg har laget et mailsorteringssystem

med booking av forskjellige typer steder,

og videre-sending av mail.

Og kobling til en kalender.

Ja, kobling til en kalender,

og det ligger i booking i hodet mitt.

Og så har jo ikke jeg sitt og skrevet ser, kolon, slash slash,

masse rart med sukker på.

Jeg har jo bare sitt og skrevet en tekst

hvor jeg beskriver hva ting skal være, ikke sant?

Ja, ja.

Og så på et eller annet tidspunkt,

så kan jeg liksom si, ok, vet du hva,

nå begynner vi å programmere.

Så nå putter vi det.

Der er vi også litt på det som er moro med, det er jo nettopp det språklige komponentet.

Det prosjektet jeg sitter og jobber med nå, det er å lage egentlig en chatbot som vi kan integrere i Teams.

Som bedrift har vi veldig mye intern dokumentasjon, vi har styrende dokumenter på det som man går HMS,

vi har ansatte han bøker, vi har guider og veiledere.

Så akkurat nå sitter jeg og jobber på et korps på ca. 250 sider, som jeg kjenner veldig godt.

Jeg har skrevet mestparten Adi, som gir meg et godt utgangspunkt for å feilsøke,

og prøver å nettopp lage en chatbot da som folk kan stille spørsmål i Teams, som hele firma bruker i sede for å gå til meg eller mellomledere.

Og dette er noe vi sparer tid på.

Ja, altså jo, jeg testet jo dette systemet her.

Jeg satt jo på en intern test mellom mine egne mailer, altså, til min egen mail.

Og så, det var gård, nei, det var foregård, så hadde jeg testet med mine egne mailer,

så kommer bror glad ut fra sovrummet og legger seg på sofaen, og så tar jeg med meg telefonen min,

så legger jeg fremme den på bordet, så sier jeg, du, kan ikke du sende en mail til den mail-adressen min nå?

Og så, og der ber du meg for å leie dette leierstedet som du styrer.

Ja, ok, ja, bare gjør det, sier jeg.

Sånn, send en sånn typisk mail som du vil mot deg, ikke sant?

Ja, ok, ja, han gjør det, og så har jeg jo gitt en liten hint om hva jeg driver med.

Så sender han den mailen, og så får han en respons, ikke sant, tilbake.

Det er jo så hyggelig at du vil leie dette til oss.

Hvordan, men hvor mange er dere, og når videre leier, og så videre?

Nei, vi blir cirka så så mange, og vi gjerne leier uke nummer D.

Ja, ok, og så kommer det bare en ny respons tilbake, som sier,

Ja, ja, men skal vi se, da er det ledig, og det jeg kjører selvfølgelig,

liksom alt er ledig akkurat nå under testing.

Det er ledig, da har vi, det vi koster så så mye for 50 deltakere å leie dette stedet,

og leier hele stedet, det er prisen.

Her har du litt mer informasjon om hva stedet har,

hva dere må sørge for å skaffe til vei og ha med selv, og så videre, bla bla bla.

Kommer en fin tekst om dette her,

og spørsmål, ønsker dere, er dette noe dere er interessert i, vil dere buke dette?

Og så sier han, ja, det vil jeg gjerne svare om, og så sender han den tilbake igjen,

og så kommer det en ny mail tilbake igjen.

Ja, her har du to vedlegg, det ene er husordensreglene,

som sier noe om reglene på reglene,

og så er det kontrakten som inneholder priser og avestillinger og alle forutsetninger,

og som du kan signere og sende tilbake igjen,

så sender de den.

Når den er sendt, så vil de også få en sånn forskudsbetaling på et eller annet,

og når den godkjennes, så får de tilsendt det de trenger av koder, beskjeder,

informasjon, detaljeinformasjon på nøkler, og så videre, og så videre.

Alt er nå kjørt.

De må selvfølgelig ha kontakt med min kjære bror,

som da er utlægeansvarig for dette her, direkt også,

men alt møler, alt forespørsler, spesielt forespørsler som ikke er aktuelle,

fordi folk syns det er for dyrt, eller vet du hva, det er ikke ledig.

Det slipper han å forholde seg til nå.

Selvfølgelig kommer mange til å ringe til han,

men da sier han, kan dere sende meg en mail, og så kommer den mailen til svaret.

Det betyr at han har fem, seks, sju hundrede timer med mailarbeid i året,

med sorteret, videre sendet, svar ut, fram og tilbake,

reduseres med 70%, ikke sant?

På et eller annet tidspunkt er det ikke kommet så langt at det er ferdig enda,

men det jeg har gjort fungerer fint så langt.

Du ser potensial i det, og det forstod jeg vel at brorn din gjorde også.

Ja, han så veldig fort potensialet, når han så at han lå på bordet.

Var sånn, ok.

Og dette er bare ren produktivitetshøsting, skjønt?

Det er ren merverdi, bare tatt ut av, nå finnes den teknologien,

den er da sånn, den kan brukes, den koster omtrent ingenting.

Det kommer til å koste 200 kr i måneden, å ha dette gående.

Nå er det en egen vi er, og vi inne mellom henfaller til å snakke om gamle avdød økonomer og sånt.

Men det er jo fristen å trekke inn Bastiat og The Broken Window Parable,

når vi skal prøve å forstå produktivitetsvekst.

Alle rundt bordet kjenner jo sikkert denne historien der,

men bare for å raskt ta bakgrunnen, så er det en liten dritt unge,

knus et vindu, og folkemengden står der og begynner å tenke,

kanskje det egentlig er positivt, ikke sant?

Fordi nå begynner pengene å komme i omløp, og vi får en økonomisk vekst,

fordi midlene setter seg i system.

Åh, dette her har jeg en mye bedre historie på.

En glassmester som ikke hadde jobb i går, som har jobb i dag.

Ikke sant, men det vi ikke sier, er jo nettopp at de samme pengene,

eller i vårt tilfelle da, arbeidsinsatsen,

kunne vært brukt i mer produktive nyttige ting,

og skapt reell vekst, i stedet for å egentlig bare bøte på noe.

Og det å nekt og ta i bruk ny teknologi,

er jo litt som å si at det er positivt å knuse glassrute, eller et vindu.

I realiteten så har vi jo lyst til å bruke den energin, eller de midlene,

til å skape nye verdier, i stedet for å opprettholde det som er.

Altså dette er forskjell på økonomisk utvikling, og cirkulær økonomi.

Vi blir ikke rikere av at vi går mer på McDonalds,

og putter pengene inn i den samme burgeren som kommer ut.

Altså, kjøper bygger på McDonalds, betaler løn til noen ansatte som går hjem som skatter,

som går og kjøper seg bygger på McDonalds via frisørene eller et eller annet.

Det er ingen som har blitt... Vi blir ikke rikere som samfunnet av det.

Og likevel...

Ikke i sånn veldig stor grad, i hvert fall.

Jo, men du kan gjøre et argument, for vi kan ikke leve av å massere hverandre, ikke sant?

Nei.

Men på den andre side, hvis du har overskudd i samfunnet til at noen kan dedikeres til å massere folk,

så får folk det bedre.

Ja, ja, ja. Det er ikke det jeg er uenig i, men veksten kommer i at, for eksempel,

Burger King finner en mer effektiv måte i sin logistikk,

eller finner en mer effektiv måte å gjøre klar sine bygger på,

som gjelder at de sparer ressurser.

Nei, det er nettopp det du er inne på nå, da, eller den tankeferden du beskriver nå.

Dette er jo grunnleggende makroekonomi, og Keynes, at penger bytter hender,

og bare beveger seg rundt i systemet, er jo ikke verdigøkning i seg selv.

Og så skal du jo si, jeg har en sånn, dette er vel ikke en sann historie,

men det er en sånn litt morsom historie fra gresk økonomi,

når ting gikk galt der nede for noen år siden.

Fordi ting stod jo stille, og alle skyldte jo bare masse penger, og var helt på kanten,

og så kommer det til en turist inn, og han kommer midtvinters til et gresk hotel,

som ellers har lite belægge, ikke sant?

Og så betaler han for et rum i tre dager, og betaler 200 euro for det.

Og så tusler han av gården, og så går han opp i rommet.

Og så i mellomtiden, så har jo hotellern, han har jo fått 200 euro.

Så han går bort og gjør den opp 200 euro, som han skylder slakteren.

Fordi slakteren har jo levert på grenitt.

Og slakteren kunne jo endelig gjøre opp med henne prostituerte.

Han hadde jo kjøpt seg hore for flere uker siden, og hadde jo ikke klart å betale enda.

Så han gir henne de 200 euroen, og han skylder henne.