Velkommen til Sidlinion, hodkassen for politisk hjemløse.

Og de som betaler sin skatt med vrede?

Med vrede.

Government is not the solution to our problem. Government is the problem.

Runtbord i dag, middelklassens representant Trondheim Sørensen, og meg selv, Vegard Nøtnes.

Vi burde hatt en tilrøktbord her i dag.

Ja.

Det er hvor Benjamin brings oss.

Benjamin kunne vært her i dag, for vi skal snart snakke litt om ting han har skrevet.

Han har ikke bare skrevet, han har også gjort god research.

Ja.

Han har vært å bladde i statistikk og tall og statsbudgett og sånt.

Setter på hvor mye har egentlig dette statsbudgettet økt.

Også skal jeg si at han har brukt nominelle tall, men hvor mye utgjør det?

Bortsett fra at vi kan si at det utgjør så så mange hundre milliarder.

Ja, litt penger.

Det utgjør litt penger, men det utgjør også en sum per innbygger og per arbeidstaker i Norge.

Sysselsatt.

Ja.

Så mye at du nesten ikke tror det er sant.

For her ser jeg noen problemer i debatten på sikt.

For hvor mye mer har størret siden han tok over og begynte å lage statsbudgett,

økt budsjettene med til nå?

Det er jo mye.

Mye har det økt for deg.

Hvor mye mer kvalitet og omfang jeg får på de offentlige tjenester jeg konsumerer,

er det det du mener?

Ja, veldig fedt.

Det kan jeg vel måle i ingenting.

Altså, jeg klarer å komme på én eneste gruppe som kan si jo,

det har fått litt mer ut av statsbudgettet de siste årene.

Det er de som har barna sin i barndagen, selvfølgelig.

Utover det, så tror jeg ikke det er noen som vil si,

å jo, jeg har fått mye mer og mye bedre tjenester,

og alt har blitt bedre nå.

Ja, men det er mange som nyter godt av den lavre renta som Jonas lovte da.

Ja, men det er per sysselsatt, så er det da 9000 kroner i måneden

i økte utgifter til staten på fem statsbudgett,

eller da 115 000 kroner i året.

Ja.

Det er mye penger.

Ja, hvis jeg fikk en reining på 115 000 eller hva det blir,

jeg blir jo ikke helt enig.

Ja, jo, litt over 100 000, så hadde jeg jo merket det i privatøkonomien.

Det hadde jo vært synlig.

Også syns det jo ikke da, fordi dette kommer fra,

dette er jo mer penger fra oljefondet, mer penger,

grunnrenteskatt og vannkraft og så videre,

som brukes for å dekke inn dette.

Så det man, jeg vil jo tenke at riktig måte å tenke på dette på,

er at man merker ikke så mye til at offentlig forbruke øker så vidt mye.

Og det skal vel si seg sånn at det er ikke som om større liksom

har skrudd opp skruen på forbruke noe vanvittig heller,

for det er jo like ille under Erna.

Ja.

Så det har vært 10 år med utgiftsvekst.

Samme om du stemmer blått eller rødt, du får utgiftsvekst på staten.

Det er litt høyere med Jonas enn med Erna,

men cirka et halvt prosentpoeng av det utgjøres av den her nansenhjelpen til Ukraine.

Så det er jo på måte, ja, la oss si at det er bred politisk enhet om det da.

Ja.

Så det skal på måte ikke støreholde ansvaret for alene.

Tar du bort det, så er faktisk utgiftsveksten under Jonas litt lavere

enn den har vært under Erna i alle disse årene,

som er hvorfor man ikke stemmer på høyre.

Ja, men da i prosent ikke noe under høyre.

Ja, ja.

Og kroner og høre blir det flere av for hvert inflasjonsår som går.

Så tar du denne utgiftsveksten på 680 milliarder.

Ja, det er vel frem til 2029.

Nettopp.

Og du deler den på offentlig sektors sysselsatte.

Det er jo de som lever av disse pengene tross alt.

Så er det 731 000 per hodet.

Da er det litt sånn, litt søkter en stykke på et vis,

men det setter i perspektiv da.

Men nå har jeg lyst å innta skikkelig sånn socialdemokratisk,

sosialist-stampunkt.

Ja.

Skal jeg si at økningen her er 9 000 kroner i måneden,

men jeg betaler ikke noe mer skatt til meg.

Så dette betyr jo bare at jeg får veldig, veldig mye mer igjen

av staten for dette systemet vi har,

enn det jeg betaler inn.

Så jo mer, så Jonas skrur opp dette her nå, jo mer får jeg.

Du får stadig mer BNP i statistikken.

Gratulerer Trond.

Ja, jeg får mer tjenester, ikke sant?

Og det de egentlig har levert, det er vel billigere barnehager.

Det er vel det som har blitt billigere.

Ja, og så har de levert dyre strøm,

ikke minst fordi de varmer opp norskjønnen, men.

Og så har vi fått masse vindmøller som vi ikke hadde hatt heller.

Eller noe får vi ikke, vi har ikke fått gjenta,

men vi har fått veldig mye planer om nye vindmøller,

for at kostnadene kommer.

Disse kostnadene skal legges på toppen senere,

det er jeg helt sikker på.

Så det går sin den gang,

hvis det er å få med at det kommer til å bli finansiell.

som tas ut utenfor handlingsreglen og statsbudgettet.

Det er herlig.

Vi får citere Einar Førde.

Det å finne på lure avgifter som folk ikke vet at de betaler,

det er en fin del av politikalivet.

Avgift er civilisasjon.

Han høres ut som en høyere politiker der,

og i høyre er det jo mot de vi er lavere skatt,

og så vil de ha høyre skatt, det vil si avgifter.

Det er egentlig litt synd at vi har to forskjellige ord for skatt i Norge,

avhengig om det er skatt eller avgift.

Fordi hvis man hadde hatt det som et fellesord,

så hadde det vært en felles betydning og en felles forståelse av at

skatt og avgift er det samme, og er godkost eller penger,

uansett hvem vei du betaler det.

Yes.

Disse 731 000, altså det er jo bare et tall,

og det får du ved å dele på offentlig ansatte,

deler du på sysselsatt totalt, så får du 237 000,

gjennom denne samme perioden.

Det er jo merkebare penger,

og det som kanskje hadde vært riktig måte å tenke på det på,

fordi som den sosialdemokraten du gestaltet for et øyeblikk siden

uttrykte det, så har jo ikke du fått noe mindre å rutte med på et vis,

eller kanskje du har det, kanskje du ikke har det,

men det er ikke så, ikke sant, det er sånn cirka på det samme.

Ja.

Men staten bruker mer og mer.

Måten å tenke på det er jo egentlig at det er noe,

det er verdier i omløp, ikke sant, det er verdier i samfunnet,

og de kunne ha kommet befolkningen til gode,

at de kunne disponere dette selv,

men staten har valgt å disponere det for oss,

og det blir en stadig større andel som de velger å disponere for oss.

Og det Ollifon har gjort er jo å ha gitt politikerne

en vanvittig spillereom til å disponere en stadig større andel av økonomien.

Og for slutten av dagen når sola går ned og lyser slåsa,

så er jo faktisk disponeringen av ressursene i økonomien

som er det som faktisk teller.

Så da kan du være så nominell og så klare på at

jeg har like mye som jeg hadde i går og i forrige år, så blablabla.

Nei, staten tar stadig flere beslutninger på dine vegne.

Stadig større del av økonomien kontrolleres av staten og politika.

Også tenker jeg at det er noen typer av alternativkostnad her.

For vi kunne ikke bruke de pengene, og så ville de gi til en avkastning.

Burt inn i Ollifon med tre prosent i år, ikke sant,

men det hadde vært en ren avkastning.

Eller du kunne bruke de privat, enten bruke jobb,

eller putte de inn i økonomien til et eller annet,

som vil bidra deg til økonomien på sin måte.

Eller du kan spare de, putte de inn, og så bidra de den veien,

og så får du en avkastning på det.

Men en så stor økning tilsier jo en økning i antall offentlige ansatte også.

Og det betyr at vi allokerer mer og mer ressurser

fra privat næringsliv over i det offentlige

for å drifte landet.

Ja, og så tror jeg det er noen flere måter å lese den statistikken på.

Fordi, ikke sant, i Norge så er det veldig mange yrkesgrupper

som er offentlige ansatte som utfører en reelt tjeneste.

Sykepleiere, leger, mye sånt.

Og den sektoren er i vekst, ikke sant?

Fordi at vi blir flere gamle, og det er jo større behov for...

Nei, å minst, og jeg vil ha færre sykepleiere per pasient.

Det er jo ikke populært å si det,

men det var litt med hva skal vi bruke sykepleiere til?

Hva skal vi bruke andre hjelpepleiere til,

og hva burde sykepleiere slippe å gjøre av å dræle?

Og det er åpenbart en diskusjon å ha, ikke sant?

Men man kan fort fordreie statistikken litt i retning av at

offentlig sektor er så ukontrollert.

Hvis du korrigerer for det som faktisk produserer kaldet verdier,

liksom sykehus-tjenester og bygge veier og hva det måtte være,

så ender du opp med at den offentlige sysselsettingsandelen,

den er sånn relativt stabil.

Sånn at det ikke er en eksplosiv vekst i hvert fall.

Men ressursforbruket er enormt og økende,

og dette disponerer politikerne til sånne luksusholdningsprosjekter

som havin, hydrogen, komprimering, batterifabrikker,

ting som ellers ikke hadde kommet til,

fordi det rett og slett ikke er regningsvarene, det er ikke nyttig.

Eller i hvert fall ingen som tror at det vil bli nyttig,

du kan jo skyte en gullfuld som offentlig sektor også,

men det hjelpes som det kunne skjæpe seg.

Kan, men det har ikke skjedd enda.

Nei, det er litt langt mellom suksess-historiene her.

Også er det vi har argumentert for,

og nå må vi jo gestalte arne her, som sikkert ville pekt på,

at disse oljefondpengene, de burde vi delte ut til folk,

i stedet for å rute det rett inn i staten.

Og mekanismen da hadde jo vært at folk direkte fikk bedre rå.

De hadde stått for den økte etterspørselen i økonomien

som staten nå står for i stedet.

Du måtte tatt inn skatter for å finansiere driften sin.

Da måtte vi faktisk si at du har to millioner der.

Vi ville ha skatt på de to millioner du har stående fra oljefondet, ikke sant?

Ja, hvis jeg hadde fått for mye skatt på en del av oljefondet, så hadde vi snakket.

Ja, det syns jeg er helt rimelig, faktisk.

Å si at da må dere skattlegge det på den måten.

Har du stor oljeformue, så må du betale formueskattet på det.

Så vi skatt, og her er greia, da må man plutselig begynne å tenke sammen,

fordi da har du avkastningen per år, ikke sant, og den er jo høy på dette.

Altså, det er jo stor sum inn per år.

Ja, jeg tror jeg plukket opp at det er rundt 3000 kroner per prosent,

per måned, per innbygger.

Ja.

Så det er penger det også.

Det ble et regnstykke.

Jo, jo, men det er ganske enkelt, ikke sant?

Hvis handlingsreglen er 3 prosent, så tar du 3000 kroner med 3,

det er 9000 kroner i måneden.

Så hadde du fått oljefondsavkastningen, som utbyttet til hver eneste innbygger,

så hadde du fått 9000 kroner i måneden.

Ja, så er det staten kommer, og så sier, hvert faen,

vi vil ha 7500 av de pengene.

De 9 skal vi ha hver måned, ja vel.

Da hadde, sannsynligvis, folk begynt å gnule litt,

og si, ja, nå kan det hende vi skal kutte litt i ting.

Ja, den heldige effekten av det hadde vært at folk hadde sett

hvor mye staten tar inn,

og stilt mer i kritiske spørsmål til offentlig pengebruk.

Og den offentlige pengebrukene er vanvittig.

Men hvilken vei har dette tatt?

En vei det har tatt, og det var det vi var inne på,

gratis barnehage,

sånn bunndoggel for middelklassen.

Ja.

For det er jo de som har råd til barn,

og de som har råd til å studere,

og de som får nytte godene da,

av dette middelklasse-samfunnet vårt.

Ja, for det er velferdssat for og med middelklassen,

men her skal jeg innrømme at jeg ikke sikker på den.

Hvis du gjør den gratis,

så er det ikke lenger middelklassen som tar imot, ikke sant?

Fordi da vi alle, altså,

overforbruk skjer i det folk slutter å betale selv,

for det er andre som betaler, så får du overforbruket.

Ja.

Og det betyr også at de som i dag tenker at,

jeg vet jo, det er jo,

jeg jobber litt, jeg jobber det hele tida,

så jeg klarer meg med en halv barnehageplass, ja.

De vil nå si kanskje jeg skal ha en hel,

for det er kjekt å ha en hel barnehageplass.

Ikke sikkert barna er der, men barnehageplassen

har de allerede blitt betalt for,

så de må ha bemanningen til den, ikke sant?

Mm.

Det kommer du ikke unna.

Og du vil få de som er helt hjemmeværende,

som tidligere har tenkt,

vet du hva, jeg har barnet mitt hjemme,

eller jeg har barnet mitt bare litt i barnehagen,

eller jeg har barnet mitt hjemme,

og så passer jeg barnet til to venner som jobber.

De vil nå bli helt sjanseløset, ikke sant?

Fordi, nei, vet du noe litt,

det er billigere å putte unger i barnehagen

enn å bruke det private barnepasset, ikke sant?

Nå sparer jeg to og et halvt tusen i måneden per barn,

på å kjøre det i barnehagen,

i stedet for å hjemme til min veninne.

Mm.

Og så gjør du en vurdering, og så flytter du det.

Så det vil si at du begynner å allokere ting over i,

altså, flytter flere,

du øker etter spørsmålet.

Flytter det til gratis.

Ja.

Det er i mening.

Og greia er at de du flytter i veldig stor grad,

det er de barna til de som er lite produktive

i utgangspunktet.

Og da får man to sånne streker,

altså får man det liktegn,

og så står det samfunnsøkonomisk ikke lønnsomt.

Nei.

Sjokk og vantro.

Det er nesten som du kan ta for gitt,

det når staten gjør ting.

Ja, fordi dette her er jo noen som har regnet på,

både SSB og Civita har jo regnet på.

Hva koster og hva er lønnsomheten i gratis barnehage?

Og vi har jo hørt at det ville bli veldig lønnsomt,

for det blir jo mange som kan jobbe mye mer

når de har barnehage hele tiden.

Så dette er bra for økonomien,

så er det bare det at barnehage er helt sinnsvart,

hinsides dyrt,

hvis du tar alt det kostet for en barnehageplass.

Og dermed så blir intekten lav.

Ja, og det du også kan legge til

er at det er ingen mekanisme i dette systemet

for å gjøre barnehage mer kostnadseffektiv.

Så målostokken har blitt barnehageplass,

ikke kostnad, resursbruk, resursinsats,

for å få løst det problemet som barnehage løser.

Og selv det å ha private barnehager

har man klart å ødelegge,

fordi du er da garantert,

eller var i hvert fall i det gamle systemet,

garantert intekten fra de kommunale barnehagene.

Hvis noen lurer på hvordan private barnehageformer

ble bygget opp,

så er det ikke fordi de tok åkerpriser eller noe sånt,

det er fordi at de var mer effektive

enn de offentlige barnehagene,

men fikk de samme.

Subsidierne.

Og vi som samfunn fikk da ingen effekt ut av,

ingen positiv effekt, samfunnsøkonomisk,

uten å få private barnehager,

fordi de ble akkurat like dyre som de offentlige

per definisjon.

Ja, supert.

Du får ikke lov til å fakturere noe mer,

du får ikke lov til å fakturere noe mindre, fordi...

du skal betale utifra din inntekt, og så inn til den så og så mye,

og det er maxprisen, og tjener du mindre, så skal du betale enda mindre.

Så maxpris, det er jo en sånn morsom sak, som sørger for å gavne de som,

det er jo sånn litt sånn øvre middelklasse, eller middelklasse opp.

Det er jo helt døstret å gjøre, for det du gjør er å innføre markeden,

og så tar du bort markedsmekanismene, og da er det liksom, da er det ikke så mye vitser lenger.

Det er ingen marked, det er bare...

Det er bare gratis.

Hvis du spør Arbeiderpartiet SV eller Rødt, så skal det ikke være et marked.

Nei, og det er jo en sånn ideologisk skyll-up de har innført,

at de skal jo ha bort disse private barnehagene på tørre møkka.

Samme om...

Kostnaden for det da, det er 2,4 milliarder kroner årlig, da blir det gratis.

Eller, da blir det mer statsbudsrett, og enda mer som kan skrives av.

Alternativt må det jo prioriteres, vet ikke om vi har kommet dit at man har begynt med det ennå.

Nei.

Men, dekningsgraden er jo allerede høy, ikke sant?

Ja, oppi har vi liksom vært full barnehagedekning i gårse tegning i åretsvis.

96% eller 95% om det.

Og det betyr at det vi skal bruke 2,4 milliarder på,

det er jo å dytte de siste fem prosentene inn i barnehaget.

Ja.

Eller en andre av de, for noen vil prioritere seg inn.

Nei, vet du hva?

Jeg vil ikke ha barne mitt i barnehaget, jeg kjenner mange som har kommet til den konklusjonen.

Vet du hva?

Jeg leverer barnet i barnehagen og henter det klokken halv fire.

Da er barnet helt utslitt sur og grint til resten av kvelden.

Jeg er ikke noe interessert i det mer, så jeg kortar ned de dagene, det blir litt mindre barnehage.

Litt færre dager i barnehagen, og da blir det mye bedre stemning.

Du vil få bemanningen i de barnehagene,

men du vil ikke nødvendigvis få så mye tid mer med barnet i barnehaget.

Nei.

Så du bruker veldig mye penger på å gjøre det tilgjengelig og bemanne det

uten at det egentlig har noen sånn voldsomt stor effekt.

Ja, og når du har store beløp,

så er det jo interessant å se på hvor mange du kan forvente å få inn i denne barnehagen.

Siden man har så full dekning fra før,

så er anslaget at det er en halv prosent eller noe sånt.

Halv prosent poeng ekstra over barnet som kommer inn i barnehagen,

det er parhundre unger.

Ja, det er bare ingenting, ikke sant?

Så tar du 2,4 milliarder og deler på det, så blir det dyrt.

Dette her er en sånn marginalkostnadsgreie,

og tingene har en tendens til å kunne bli veldig dyrt på marginen.

De første grunnene du dytter inn dette systemet for å subsidiere barnehagen,

det koster veldig lite og får mye effekt,

og det siste grunnene du dytter inn, det er nesten ingen effekt, men det koster veldig mye.

Nettopp.

Som Thomas Sowell sa det,

økonomiens første lærdom er knapphet.

Det blir aldri nokka nå til fullt ut og tilfredsstille alle som ønsker denne varen eller tjenesten.

Den første lærdommen i politikken,

det er å se bort fra den første lærdommen om økonomi.

Ja.

Det er et par andre morsomme forslag her også da.

For det første, vi har testet dette i gratis barnehage, for vi testet det i Finnmark.

Ja, det gikk veldig kjempebra, tenker jeg.

Det hadde ingen påvikling på mye barn i barnehagen.

Hvem skulle tro det?

Men da skulle man jo tro hvis man har hatt sånt eksperiment gående,

om dette fungerer jo ikke.

Dette er bare dyrere uten effekt.

Ja, så da tar vi den lærdommen med oss videre, og så tilpasser vi oss det da.

Nei.

Nei, vi gjør ikke det.

Og det ligger da en sånn rapport fra en arbeidsgruppe for barnehager,

som egentlig sier i veldig klar tekst at dette gratisprinsippet er ikke noe å få følge.

Fokusere på trifsel, kvalitet og rekrutering og så videre.

Politikerne som har bestilt rapporten, de tenker,

nei, fuck that, vi vil ha gratis barnehage.

Jeg kan si at Rødt har lyst å snakke om denne rapporten egentlig,

for dette er en våkkampssak som både de og NKSV også er veldig på.

Ja, for å si det med SV, vi må være kunnskapsbaserte når det passer oss.

Ja. Venstre har jo et ante alternativ da.

Å ja.

Dette høres litt sånn amerikansk ut.

Vi kan la oss selektivt slette studiet gjelden til de fagene som vi har lyst til å være i snille med.

Det er da selvfølgelig barnehage-lærer som de skal øke rekruteringen på,

og da tenkte de at hvis vi bruker 142.000.000.000 kr. i året på å slette studiet gjelden,

fordi da må de vel ha lyst til å komme og jobbe som barnehage-lærer.

Persone synes jeg det er veldig rart å ha veldig mange år med utdannelse for å passe barn.

For er det noe vi har trent på i veldig mange år, så er det å passe barn.

Jeg sa det en gang barnehager handler om å få passa på barnen mens foreldrene var på jobben,

og da fikk jeg mye kjeft.

Det var utdanning og lære å bli gansk mennesker.

Og det er sikkert et poeng i det.

Det er bare at det er grenser for hvor mye du kan ha i teoretisk lærdom.

Altså det å passe barn er en praktisk jobb.

Ja, men det er sånn sosialiseringskunnskap og å lære å leve med andre.

I fem år. Fem år for å lære å snakke med barn.

Altså hvis ikke du klarer å kommunisere med et barn uten fem år på skolbenken, så er du ueina som kandidat i utgangspunktet.

Dette er virkelig ikke din forsvar, for du kommer til å feile når du begynner å jobbe også.

Ja, men det kan hende at personlig egenskap får veldig lite vektlegging her,

kontra teoretisk kunnskap og en mastergraderhånd som er levert inn.

Det betalte du sikkert han kompisen på internett for å skrive.

Nei, det er utrolig at jeg er lov til å bli forelder uten å ha barnehagelær utdannelse egentlig.

Ja, det skjønner du ikke gjennom.

Du har jo gått gjennom dette uten utdannelse, du tror.

Ja.

Det må jeg ha gått gærent.

Ja, men det er jo gått gærent.

Du vet at det er ingen... Altså du vet hvem som ødelegger barn.

Du har garantert å bli ødelagt av dine foreldre.

Det er liksom den ene ting som er garantert med alle barn.

Ja.

Men kostnaden per nye barn er jo den nette summen av 12 millioner kroner.

Ja, i hvert fall ikke. Vi regner litt ugunstig på det.

Ja.

Vi har jo noen antagelser i det, men det er kostbart.

Ja, det er jo det som typusivit av SSB kommer frem til.

Det er liksom kostnaden for å gjøre de siste 12 millioner kroner per barn.

Penger det også, er det ikke det du pleier å si?

Det er det, det er det.

Men det er jo ikke bare barnaget vi løser med.

Vi skal til dine hjemtrakturer.

Ja.

Lørnskog i våre hjelter.

Det er ikke sånn direkte statlig greie eller offentlig greie,

men dette er konsekvensen av politikk.

Lørnskog kommune har vært helt vanvitt i råd til å legge til rette

for utbygging av nye boliger.

Ja.

Det har gitt en eksplosiv befolkningsvis,

en dobbelt befolkningsbefolkningen sin på 20-25 år.

Ja, hvis jeg har hørt rett om hjelskraten i Lørnskog, så er det nok.

Det er ganske lurt.

Nei, det kan det ene at de har vært nødt til å betale litt for det.

For det betyr at du måtte bygge veldig mye nye skoler,

veldig mye nye altmurder.

Men du må ha litt folket til å betale ned i gamle moroer også.

Ja, men de har høyeste hjel i Norge per sysselsatte.

Ja.

Så Lørnskog kommune må spare på veldig mye rart,

og de har kuttet ned i åpningstiden på barnehagen nå de ser på.

Å ja.

Fordi dette var så jævlig dyrt.

Men det betyr jo at du må jo få noen til å kjøpe disse boligene.

Det er det jo folk som har villet til.

Ja, men det er en måte å spekulere i boliget på,

å bare ta den før vi gjør noe annet,

og det er å kjøpe tegning.

Så det kommer et prosjekt ut.

Her skal vi bygge bolig, og disse leiligheten er til salgs.

Her er det 50 leiligheter i den blokken,

eller tre blokker av 25 leiligheter hver, for eksempel.

Så sier du, ja, det kan jeg tenke meg.

Du må betale en prosent av boligens full pris ved kontraktsingåelse.

Ja.

Og da er den leiligheten din.

Og så når dette står ferdig, så må du betale resten av leiligheten.

Men dette er en måte å få penger inn for å senke byggekostnaderne litt.

Altså, du får litt mindre gjell og litt mindre byggelån og sånt noe,

som gjør at det blir lønnsomt for utbygger.

Det betyr også at boligene din stiger en ganske markantig verdi, til vanlig.

Så når den er ferdig, så vil den jo ha en mye høyere verdi,

og trikse har alltid vært, du selger rett før ferdigstillelse.

Fordi når du selger en bolig som ikke er ferdigstillet,

så slipper du å betale dokumentavgift.

Så du slipper en hel del kostnader med det, og det er veldig lett å flippe deg.

Det er relativt lite meglerkostnader og sånt på dette, ikke sant?

Og dette har vært en shirthing.

Helt til det ikke er noen shirthing lenger.

Fordi eindomstmarkedet har ristet, og priser er ikke hva det var,

og du har ikke den prisveksten du forventet, og så videre.

Og dermed sitter du i Lønnskog på det ene området de bygger på,

det ene prosjektet.

N og 20 stykker som ikke har råd til å betale for leiligheten sin.

De har kjøpt seg en på tegninger,

hvor det kan de nærmest klare deg med et sånn kreditkort for å gjøre.

Men du må gjøre opp resten når det er ferdig, og når du ikke gjør det,

da er det plutselig tvangssalg og ganske mye kostnader,

og da blir det ditt krise.

Gjør det.

Eksempelet her sånn er i en uforetrykket type fra Holmliga,

som ikke har noen betjenningsevne,

som har signert for tre leiligheter til samlet værdi av 15 millioner kroner.

Målet var åpenbart å flippe det.

Det gikk til helvete.

Altså, den enda der, han trodde jo at...

Av dette her vet jeg ikke om jeg tror på, men det er i hvert fall det han sier.

Han hadde deltatt i et lotteri, han.

Det var sånn han oppfattet det.

Så lotteriet betalte han så mye for lottet,

og så kunne han vinne leiligheter, og det hadde han av vunnet tre leiligheter.

Jeg er usikker på om jeg kjøper den.

Ja.

Men det er megger dere som står og pusher veldig hardt for å få sålt dette, ikke sant?

Fordi, får du sålt? Fordi da får du byggestart.

Altså, du er avhengig av å selge en viss andel av dette her,

før du begynner å bygge.

Det er som sånne der timesharing-leiligheter nede i syden i gamle dager, eller hatt det?

Jaja.

Same shit. Det er bare en litt annen innpakning.

Men det er da en topp med det de kaller...

Ja, visen kalte de det.

Det er luksusleiligheter, men til fem millioner kroner så får du en...

Stort butikott.

Jeg tipper du får 55-50 kvm, kanskje, hvis du er eldre.

Får fem millioner på Lundskog?

Ja, kanskje. Det er ikke simpelt.

Ja, ok.

Fordi det har vært så stor byen- og leilighetsbygging i Lundskog,

så har du fått...

Altså, prisveksen i Lundskog har vært lavere enn i Oslo og Lillestrøm

og alle kommuner rundt.

Så man er rett og slett klart å bygge så mye,

at prisveksen på grunn av etterspørselsmessig

har vært lavere enn for alle rundt i.

Så det skal jo Lundskog kommune ha for.

De har bare sagt bygg, bygg, bygg og bygg,

og det var til og med ting som ikke var ferdig i reguleringsplanet

før blokka stod ferdig.

Det syns jeg er interessant.

Du har en midlertidig godkjenning til å bygge en blokk,

og så skal vi bygge i reguleringsplanet,

som forteller at det skal være boligere når du er ferdig med å bygge den.

Det er effektivt...

Det må jo ikke å gi kommunen for å gjøre.

Ja.

Dette lotteri-greiene er jo litt i tvil her,

hvordan dette har foregått.

Det som sies er at Anvar, som har han uføretrykt av typen,

han har trodde han deltok i et lotteri.

Og så viser det seg at lillebroren Hass,

han har drivet å forfaske underskriftene til han,

Anvar, kona hans og datteren,

på sju budskjemaer inn i dette prosjektet.

Og ettersigende under direkte påsyn av endomsmegleren.

Ja.

Og da er det klart at...

Jeg kan jo skjønne at godeste Anvar

ikke helt, så han har skjønt hva som har foregått her.

Og han har endt opp med tre leiligheter da.

Jeg tenker jo at du kan klage den med graden inn for en emnedapel sånn,

men han har villig deltatt i dokumentforfalsning.

Ja, nei.

Sånn nå har vi straffrettslige måter å håndtere på.

Du tenker at enten må du bøtelegge,

senere må du få lov til å få litt ferie.

Det syns jeg ikke er helt urimelig.

Nei.

Og det er jo noe av en sånn personlig tragedie dette da.

Første leiligheten solgte med 450.000 i tapp.

Ja.

Filleskostnader på 25.000 i måneden.

Det er dyrt å kjøpe billig.

Ja.

Så han skyller 705.000 når du tar med alt av kostnader

for styling av leilighet og salg og rent og gebyr og alt som er.

Får bare én av disse leilighetene.

Anslaget er at de kommer til å tape over tre millioner av denne familien da.

Og det er klart at det er tungt å bære på en uføre trygd.

Men sånn er det.

Hvordan ender vi der hvor folk som går på uføre trygd,

sitter og prøver seg på boligflipping

og tenker at dette er risikofri fritt?

Det er vel hvis du har en masse psykos i samfunnet som tror at

her kan vi skape verdier ut av ingenting.

Og det har jo vært det som har skjedd i boligmarkedet i faen meg så lenge jeg har levd.

Så har liksom boligmarkedet vært ansett som en risikofri gevinst.

Altså det er ikke så lenge vi har levd.

Her har jeg kanskje noen læredom som jeg fikk helt tilfeldig av boligvokst opp der jeg vokste opp.

For moren min bygde hus der jeg stod ferdig i 1975.

Det var to år før jeg ble født.

Og det ble bygd mye boliger på Røykås, som du vet.

Og så litt bort for oss på andre siden av veien, så gikk det en stikkvei ned.

Det er nett Røykås-terrasse.

Og så gikk det en 300 meter ned.

Så lå det noen boliger nedover.

Og så var det kaldet en lang sving, der var det ikke vei.

Og så på nedsiden, etter at det hadde snuddet 180 grader, så var det en annen stikkvei.

Den husker jeg ikke helt hva det heter for noe, men den var 300 meter lang.

Det lå noen boliger som var bygd der også.

Men det var ikke bygd tett der.

På et tidspunkt så ...

Dette er på tidlig 80-tal.

Så er det jo boligbum, ikke sant?

Så de lager jo den veien komplett.

Og så blir det bygd en boliger i et spennare.

Det blir bare hageler opp med boliger hele veien rundt.

Nå vet vi hvorfor det gikk med ting på tidspunkt på 80-tallet.

Jeg tror ikke det finnes en eneste boligereikoster som ikke har vært innom å gå på tvangsalg.

Fordi der var det overbygging og dyrt og kostbart, og det ble høy rente.

Alle som vokste opp i nærheten av det området der på Røkkos, vet at eiendom...

Jeg har ikke giret eiendom så mye som mange andre.

De lærte noe om det.

Jeg hadde også en kollega i mange år, som var så uheldig å være litt fullinvestert,

omtrent da boligmarkedet sprakk, var det i 1991, og da bankkrisen kom og sånn.

Ja, det var i og med seg ikke bolig, det var noen firma greier og sånt.

Men jeg bare husker langt ut på 2000-tallet, så drev han opp et tart ned på gammal gjelv fra det der sånn.

Ja, sånn livsvar i anker rundt halsen, ikke sant?

Ja, det var en del av disse boligene, som jeg husker det er.

Jeg tror noen av de gikk på tvangsal mer en gang til og med, gjennom denne perioden.

Så det var liksom...

Men det var liksom Røkkos-terrasse, kul adresse, høres fint ut.

I et forsovet veldig år, det er et boligfelt, ikke sant?

Det var lufttid, nær etter marka, kort vei til skoler, buss, butikker,

samfunnshus, fotballbane, lekehøpark, altså alt, og stille og fredelig med lite trafik i.

Det er jo altså alle de tingene du kan selge det med da.

Ja.

Til og med grusvei den gangen, det var ikke asfaltert veier der oppe.

Men det er et par ting i sånn filosofisk sett da.

Det at boligmarkedet har vært en sånn melkekul for middelklassen i alle år,

sånn bortsett fra akkurat krakke i 1991, men at sånn 35 år etterpå, så bare opp, opp, opp, opp, opp, alle år.

Men det er de samme mursteinen, de samme plankene, de samme spikene, de samme dørene, de samme vindune.

Det er jo egnommen din som egentlig stiger i værdi.

Ja, det er det, ikke sant?

Og greia er at det er ingen reel værdigøkning.

Det er bare et skifte i etterspørsel.

Det er flere som vil ha de samme egnommen i de samme sentrale strøkene.

Og det betyr at hele prisutviklingen er jo helt avhengig av at du har et politisk system som gjør at det bygges for få boliger.

Eller så kollapser det, ikke sant?

Hvis du hadde bygd det det var etterspørselet etter, hvis du hadde hatt mindre reguleringer på boligmarkedet,

så hadde jo hele verdiveksten forsvunnet.

Også er jo det neste problemet at hele egnomsmassen verdsettes av den lille andelen som omsettes.

Ja.

Og dermed så har du liksom sånn deret tidevannseffekt, at alle båtene stiger på likt, men det er bare noen av dem som...

Og, ikke sant, den dagen det flipper, det snur, at du, ja, sier at du får høy nok rente eller at politikerne gjør en dum nok regulering som gjør at...

Ja, jeg har en mulighet til.

Dette skal vi snakke om i en senere episode.

Plutselig så blir det så mange som sitter og jobber med en PC, bruker en AI til å gjøre jobben sin,

de foretrekker å flytte litt lengre unna byen, og litt egnninger unna byen, det blir mer interessant å bo litt lengre vekk.

Også synker rettespørsjeren.

Og det skakker så mye til, du vet, når man hadde covid, så hadde man plutselig negativ befolkningsutvikling i Oslo.

Da begynte flere å flytte ut av Oslo enn inn til Oslo, for de trivdes ikke i Oslo når tilbudden ikke var der, ikke sant?

I en sånn mekanisme, så har jo...

Smakk, så begynner ting oss nå.

Så det skal veldig lite til.

Og det må jeg si, jeg syns er rart at man kan sette større flyttestrømmer som følge av internet og AI, egentlig.

Jeg tror ikke folk bosetter seg sentralt på grunn av jobblinger,

jeg tror de bosetter seg sentralt, i mye større grad, for de sosiale tilbuddene på fritiden.

Du har mer tilgang til restauranger, kinoer, barer, underholdning, idrett, alt har du mer tilgang til,

hvis du bor sentralt enn hvis du bor utenfor.

Det er nok et vesentlig poeng.

Jeg ser jo for meg en måte dette kan krasjes på, da.

Domme politikere som vi har vedtaket, liksom.

InvestiNor, vet du, dette SE-selskapet, som bare...

Det har jo kastet tasene med penger, det vil jeg si.

De gikk 13 år på rad med minus, og så har de hatt littranneprust et par år,

men det er ikke sånn å løsne av det, det er sånn...

Ikke like kritikk, vet du, som det var type ting.

Dette ble jo slaktet i 2021 av reksrevisjonen.

Dette er i 2022, og da hadde de sett på 2008 til 2021.

Dette er helt bonn i bøtta.

Så hva er trikse, da?

Altså, bare for å præsessere da, InvestiNor, det høres ut som de skal investere.

De har altså oppnådd null avkastning over 13 år.

Og 2008 er bunnpunktet i aksjemarkedet.

Du har bare hatt oppgangsiden.

Altså, ikke klare til denne penger fra 2008 til 2015, det er godt jobba.

Ja, og det er nesten sånn Warren Buffett-talent, bare motsatt vei.

Ja, og du kan ta det samme når man begynner å få mye penger ut i...

og så tilbake i covid-tiden,

så begynte man jo å se at det begynte å bli,

altså etterspørsjeren, etter aksjer,

ble plutselig, vokste så stort at

aksjekurset gikk opp mer enn det de burde gjøre

i forhold til hvordan selskapen gikk,

ikke sant, så børsene hadde en voldsom vekst

som egentlig ikke begynte ut i noe annet enn at

pengene de fantes måtte plasseres.

Så, og gjennom alt dette her så har de bommet

og ikke klart å tjene penger.

Den krever talent, det er å si.

Ja, det krever mye talent.

Men da er det jo...

De har jo vært nødt til å gjøre sine egne investeringer, da.

Men nå har regjeringen funnet en løsning, vet du.

Oi.

Sånn at de kan få litt mer å investere med.

For nå kan de forlåtelig investere sammen

med sånne pensjonskasser og sånt.

Sånn at pensjonen din og min kan blandes

inni disse investeringene til investitore

som ikke gir noen avkastning.

Superdupert.

Ja.

Riksrevisionen slår fast at statens eget investeringsselskap

InvestiNor leverte nøyaktig null på avkastning på 13 år.

Og egen svar er å la dem forvalte pensjonspengene dine.

Ja, det er en flott gjeng, de der folkene på Stortinget.

Ja.

Her kan man gå og stemme med stor tillit

og tro på systemet.

Ja.

Det man egentlig driver å styre med nå

det er å skulle putte pensjonspenger

inn i venturekapital.

Igen denne veldig spesialiserte investeringsinvesteringen

som du har noen som er veldig gode på

og de boomer på av 9 av 10 investeringer

men de casher ut på den tiden, ikke sant?

Mm.

Nå tenker man at man skal bruke fondsforvaltning

til venturekapital.

Ja.

Hvilket er...

Jeg tror kanskje det vi må innvende her.

For jeg tror egentlig ikke det er den dårligste ideen i verden

å putte pensjonspengene dine

i venturekapital.

Fordi det er langsiktig og du tar høy risiko

men på langsikt så skal det lønne seg, ikke sant?

Hvis du putter det i kompetente hender.

Ja, men det er bare...

Hvis du putter det i invest i Nord

så er det kanskje ikke like lurt.

Nei.

Og så er det sånn,

veldig ofte så er det sånn

de som kommer inn og er typisk venturekapitalist

og dette er egentlig det invest i Nord driver med

så har du liksom

du har grunnleggerne som kommer inn i en seiskap

de tar veldig høy risiko

så de skal ha en veldig høy avkastning, ikke sant?

Det er målet.

Så må du få med deg en eller annen kapitaleier

som har litt mer penger

der kommer invest i Nord inn.

De skal ikke ha helt like mye,

men hvis det går bra så skal de ha høy avkastning.

Problemet er bare at

dette er staten

og de som vanligvis går inn

der invest i Nord går inn

det er sånn veldig flinke folk

som er gode til å se på disse prosjekten

og se hva muligheten er

nå skal vi plutselig sitte med folk

som ikke driver med dette her

sitte og forvalte det og gjøre det.

Vi er staten,

vi er staten, la oss bare plukke noe folk

på gata i drammen

og så setter vi om til å være

venture kapitalister med offentlige penger

og så satser vi på at det går bra.

Ja, litt som at Oslo driver boligpolitikken

de sendte ungdommer rundt med kreditkort

for å kjøpe bolig på Oslo West.

Det er som forventet.

Så det er supert.

Hvis vi får litt grønt skifte på toppen av dette

så skal vi alle være like i fremtiden.

Ja, like fattig, helt fantastisk.

Det du kan gjøre da

det er jo når du har en eller annen

forvaltningsprofil på pensjonssparingen din

så kan du holde et øye med den.

Hvis du ser at pensjonsforvalteren din

begynner å plassere pengene dine

inn i Samme Invest i Nord

så kan du ringe og si

du vil gjerne bytte den profilen.

Du får jo ikke flytte av bank.

Du må bare gi meg et fond

uten Invest i Nord til kobling.

Få meg vekk.

Dette her skal jeg ikke ha noe med å gjøre.

Dette krever faktisk aktiv del

aktivt forvalting på din egen nivå.

Du må selv begynne å vurdere risikoen her

fordi i hvert fall hvis du har

en så kall høy risikoprofil på aksjene dine

så vil dette gå garantert i minus.

Men det politikerne forstår, Trond,

som du ikke forstår

sannsynligvis på grunn av din

mangelne høyere utdalen som mastergrad

og alt det der sånn

det er jo at når du har sendt

masse milliarder inn i et høl

så kan du ikke bare gi opp.

Da må du sende flere milliarder etter det.

For å redde den investeringen du hadde i bonda.

For det finnes ikke noe som heter sønkost.

Sønkost-foliesi er utkjent fenomen på Stortinget.

Det er det.

Jeg har egentlig bliv tatt med en mikrofon

og bare holdt den mikrofonen

og gått forbi politikeren i Vandral.

Kan du forklare sønkost-foliesi?

Kan du forklare sønkost-foliesi?

Det verste er at jeg tror

om trendet alle sammen vet hva det er.

Nei, det tror jeg virkelig ikke.

Det tror jeg virkelig ikke.

Jeg tror vi er mer oppgående

enn man skulle få utro ut fra systemutkommen.

Veldig mange av de menneskene som går der nede

går der nede og er idealister,

ikke realister.

De har ikke satt seg inn i forhold til

hvordan ting er.

De har et mål om hvordan de ønsker

at ting skal være.

Men, ja, ok.

Jeg er med deg på at

hvis du spør den jemne SV'eren om dette...

en sånn finanspolitisk talsmann for SV,

ja, så er det torsket øyne.

Ja.

Men jeg mener fra Arbeiderpartiet og innover,

jeg tror til og med folk i Rødt, liksom, skjønner dette her.

Jeg er faktisk usikker.

Jeg tror det er noen i Høyre som skjønner det,

noen i Høyreskudselspartiet som skjønner det,

noen i Venstre som syns det er veldig vondt å skjønne det,

og noen i Arbeiderpartiet.

Men NDG, SV og Forskov i Dels Rødt,

jeg tror ikke de kan forklare sønkost og hva det er.

Nei, altså, hvem vet?

Vi får put it to the test en eller annen dag.

Den røde tråden her, sånn, er 1.

Staten skal ikke være investor.

Nei, 2.

Slutt med det.

2. Staten skal ikke være investor.

3. Staten skal ikke være noen.

Og så er det den der utrolig tåplige utviklingen,

og det er sånn der Motten-Bailey-greie.

Motten er at staten er sikkerhetsnette

som skal ta vare på de fattigste å holde til det her sånn.

Og Baileyen er at det er den der homningkrokken for middelklassen.

Alt skal være gratis.

Inn med litt sånn der kompis kapitalisme her,

og nå skal vi få ting til å skje,

og nå skal vi lage ny næring,

og dette skal vi leve i fremtiden og sånn.

Målbo hver jævla gang.

Og så når du påpeker den, så er det tilbake til mot.

Ja.

Og så blir du kjeftet på det.

Sånn som Sylvie.

Det er hennes skyld at Molo ryker.

Ja.

Fra...

Ja, hva er det han sier?

Du må ha en SV-ordfører for å få akkurat det nivået på domskapen,

men godt jobba.

Ja.

Skal vi si at det var nok klaging for i dag?

Jeg tror det var det.

Ha en fortreffelig dag.

Have a good one.

Betal dere skatt med vrede.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, like, del,

og anbefale oss i podcast-appen din,

eller deltak i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.