Velkommen til Sideline, podcasten for politisk hjemløse, og snakkes alle i mennesker fra Sør-Vestlandet.

Rundt bord i dag, den nesten introverte Trond Sørensen sammenlignet med dagens gjest Kjell Bakke, som er ekstravert.

Ja.

Og rundt bordet sitter egentlig ikke jeg, Antin akkurat nå.

Nei, jeg hadde jo med meg dette på holdkastbordet, eller du hadde det med at jeg koblet opp på holdkastbordet.

Og så ble det, da ble jeg og Kjell Bakke, vi ble politiske kommentatorer, sånn som overlandsmøter har besøkt fra pressen.

Så fikk jeg også Libet besøke av politiske kommentatorer som hadde meninger om det som foregikk.

Og mye anta, det skal sies, fordi Kjell Bakke er en engasjert og utrolig, han kan det han snakker om også, i tillegg til å ha litt engasjement.

Det er topp.

Så det ble en podcastepisode med Kjell Bakke, hvor vi snakket mest om liberalistene og partiet og sånt.

Og så litt annet, fordi hvis det er noen som lurer på hva det vil si å gå ut over sidelinja, så er rettepisoden definisjon.

Sånn er det. Men da blir det intervju heretter. God fornøyelse.

Kjell Bakke, velkommen til sidelinja.

Jo, tusen takk. Det var lenge siden jeg skulle være her for lenge siden.

Veldig lenge siden.

Nei, det er langt i Oslo.

Ja, men du har vært i Oslo?

Ja.

Hva mener du? Skal du sette meg en melding før du skulle på konsert?

Ja, jeg skulle på konsert i Oslo. Da var jeg på handjernet Sabaton.

Og så var jeg operert i Oslo for å være hos privat helseforsikring.

Da får du hjelp meg i gang, sammen med hvor du er her i landet.

Så det er bare å sende deg en gård i plass for å vente 8 måneder. Så det er alltid like gøy.

Da valgte vi å reise til civilisasjonen, for vi tar ikke slaktet benket på landet.

Nei, det er ikke kompetens.

Privat på dyrlegget, da stole vi ikke på.

Å, en duktig henn.

Du må ikke underavudere hva dyrleggen kan.

Nei, det er antagelig bedre meg på en bedre ting.

Nå har jeg hatt mye førstehjelm på skatteslædelseskurs.

Det siste kurset fikk jeg faktisk teoretisk instruks i hvordan å utføre innvendig hjertemassasje med snitt.

Ja, det er interessant.

Da har du kommet til et nivå. Det må jeg ikke normere.

Så løk hva du kan, hvis du kan det.

Du er Gabriel Brammann, er det ikke det?

Jeg er fortsatt Brammann.

Det er fortsatt Brammann, da er det med at dere kan det.

Nei, vi går ikke inn og masserer hjertet.

Da har vi vanligvis mer ekspertise til hvem som flyger og gjelder og sånt.

Det nyeste vi har begynt gjennom er Tørnikee, og det håper jeg aldri skal bruke.

Det kan være greit.

Men skal vi starte med å presentere Kjell Bakke?

Alle som bor på Jæren, eller som har en eller annen fortid i liberalistene,

og vi sitter jo på liberalistens landsmøte, de har jo fått med seg Kjell Bakke.

Ja, det er vel en sånn figur, ikke det de pleier å kalle det på jæresken.

Altså hver gang jeg møter et eller annet menneske som er fra Jæren, så er det sånn,

jo, jeg kjenner noen derfra.

Hvis jeg nevner noen, så er det bare han, ja. Alle kjenner han.

Ja, litt sånn kjenner jeg. Jeg har vært med å lage litt politisk ugang i mange år.

Ja.

Så det er jo, jeg tror jeg faktisk er rekorden i leserbrevet i Jævla.

I det lokale viset, altså rett et dør.

Jeg tror ingen andre ser mer leserbrevet meg noen gang.

Du har vel også kjent for å protestere hver enn du ble sagt gratis i kommunestyre møter?

Ja, altså i valgkampen all mulig, så har jeg jo vært veldig harde på den deren er gratis,

det er ikke gratis. Og så har jeg vært veldig harde på ekspropriasjon,

og kaller det for kjuri, og det kommer ikke alltid, det kan man si,

det har ikke alltid toket så godt imot.

Nei, altså de som blir anklaget for kjuri blir som regel sure,

spesielt hvis de er kjurader.

Ja, og mange syns det er veldig dumt, for det er jo for samfunnets beste

at vi stjeler dette huset til, for likavel så kan vi ikke bygge her,

da går alt bare i dass, da går kommunen konkurs,

og det er sånn mange løgne meninger.

Nei, så jeg liker jo å kalle meg selv, jeg er litt sånn urokroker på Jæren,

og er veldig opptokken av lokalpolitikk, det er jo...

Du er en av veldig, veldig få liberalister jeg vet om,

som faktisk bryr seg om lokalpolitikken.

Ja, men det er der det begynner, altså det begynner alltid lokalt,

og det er det mange ganger, det er sånn at det som er utbygd på Jæren,

så har vi mye mer innflytelse på Åkkas politikk med å være en,

det kan være en aktiv del av lokalsamfunnet, du kan påvirke mye mer,

når du kommer opp i Oslo og sånne greier,

der er det jo, det er ikke så mye du kan påvirke der eller på nasjonalt,

men på lokal nivå så kan du gjøre ganske mye mer påvirkning.

Og du vil jo alltid ha det fint der du bor.

Ja, men du bor på Jæren, er det ikke det?

Jajaja, det er fint på Jæren.

Og Jæren, bare for deg som lurer, så er Jæren består av tre kommuner.

Hård, time og klepp.

Og det er akkurat så tre søsken.

Med hater hverandre, med elsker hverandre, med krangel med hverandre.

Med samarbeid, med samarbeid ikke, men det er sånt det skal være i en familie.

Men hvis noen kommer fra sannes eller stavanger,

så er det søskenflotken samlet som står imot.

Ja, ja, den er jeg ganske klarer, så det er litt det der.

Ja.

Så nei, for jeg finner det er jo Norges søste landbruksområde.

Og det er jo en av de tingene jeg kjente meg i Libaristan,

det er jo det at jeg har snakket veldig mye om landbruk,

og var positive i landbrukspolitikken.

Og glad i bonden, men jeg er veldig glad i bonden.

Det kan jo ha noe med å gjøre at,

jeg vil jo si at Jæren er det eneste stedet i hele Norge for å drive landbruk.

Når vi skal inn på akkurat den, så er det jo,

i landbruket er det sånn at du har plass i Trondheim,

du har plass på begge sider av Ossofjorden,

du har Jæren, og du har noen andre sånne små flekker.

Men på Jæren så har du enormt mye områd samlet,

og du får ikke sånne avsparinger.

Men det kan jo være en god landbruk i hele Norge,

men hvis du skal ha det mest effektivt på minst mulig område,

så er Jæren kanskje det mest ideelle området i hele Norge,

til å drive landbruket.

Ja, jeg lurer ikke om det.

Jeg har jo kjørt lossbil, og har kjørt mye på hjelp til bønne,

og til slakteriet, og...

Ja, det er et stort område.

Men du vet, nå er det jo samfunnsøkonomisk,

og så du får opp kua på i Stavanger,

for nå er jeg litt sånn i sentrale,

altså i Rogaland-Stavanger-område,

og så sender du den helt til Oslo for slakterne.

Så da kommer det raskere ut til produsenter og andre ting.

Så det har jo vært litt sånn,

Oslo-ordførerne skreit av meg at Oslo var en landbrukskommune,

for det var så mye slakt i Oslo-kommunet.

Ja?

Ja, og da har de vært med i Erbo,

og er litt sinte og lurer og litt leiokke.

Nei, jeg har jo ingen problem med å se det.

Jeg har jo, etter å ha driver på litt,

så har jeg jo skjønt at det er ingen ting som reiser så langt,

for å komme så kort som slakt.

Nei, det er det som stemmer.

Jeg har jo en kylling som blir slaktet av,

for eksempel See Eilsvold av 5 mil til Oslo,

innen den har bevegelt seg til Rematusen på Ryen,

der jeg handler,

så har den reist en 60-70 mil.

Ja, ja, nei, det er ingenting.

Jeg likte jo Centerpartiet i Oslo for mange, mange år siden,

lokalvalgkampen,

der jeg jo ikke er så godt representert i Oslo-kommunet.

Men da stod det også til Gullerøde,

så det stod lokale Gullerøde for Jæren.

Ja.

Så lokalt, jeg vet ikke helt, det er definisjonssag.

I sammenliknene med Europa så er det lokale,

men jeg vil jo ikke si at Jærske Gullerøde er lokalt i Oslo.

Men det er jo fine ord og venninger.

Vi har veldig stor vekst i Oslo,

så på en eller annen tidspunkt så blir Oslo,

altså Jæren bare en sånn liten forstap for Oslo det også.

Må ikke si det, jeg hører ikke det.

Nei, men det er litt sånn,

altså Landbruget har jo vært en av de store plasserne

opp i den liberalistene,

og så hadde de jo titlen Landbrugstalsmann,

og når vi begynner å se på Landbruget,

så ser vi ikke alltid bare fint og flott i Landbruget med,

og det er mye byråkrati,

all for mye byråkrati i Landbruget.

Det er forferdelig mye byråkrati det finnes i Landbruget.

Og det jeg ser med mange bønn,

det er jo det ene at når det finnes støtteordninger,

så finner jo bønnene måte hvordan de skal komme med støtteordninger.

Og da du har en som driver en køreskule,

så har han liksom 15 sawer akkurat,

for da får han støtte, for da har han en drift.

Men det er egentlig sett køreskulen som får landbruksstøtte,

for da har de såsene på den garen han er hjemme,

og så får han drifter som landbruk.

Du har jo noen sånne helt forferdelige sammenhengene hvis du bruker,

hvis du har sawene dine på et vis beite,

så får du ekstra støn av.

Køte får du ingenting for,

og uller får du ingenting for,

men du får de for å ha de på et rett beite.

Det er det vi begynner med når vi snakker om landbrug.

Nå skal vi egentlig snakke om landsmødder i Valisthenet, men...

Ja, men det er jo et...

Da føler jeg at det er på et helt positivt plass å snakke om sammen faktisk.

Ja, men det er så mange sånne ting som kommer.

Det du har på Østlandet, så har du en del sånne bønne som du sier,

du ser garen, den ligger så langt opp i fjellet, så det går an.

Så langt opp i fjellet, for da er det plutselig en fjellgare.

Da får de mer støtter, men hele garen ligger langs mjøsa.

Altså, det er sånne ting som mange ganger er at bønne finner smytthål,

hvordan de kan tjene mer penger på å få støtte for staten.

Så de pleier å få fokus på å lage den beste...

Altså, beste maden, best kvalitet og mer mad.

så er det fokus på å ha denne her landbruksgreiene med

å få mest mulig forstaten av støtte.

Og det er jo det jeg mener på med og feil i landbruket.

Men bønnene er flinke til å lage mat,

det må de fortrive med.

Ikke søke hvordan de skal få mer støtte

for det de produserer.

Altså, dette forklarer mye av den jobben jeg har drevet med.

For jeg har jo kjørt et traktoregg før,

og det henta jeg jo stort sett opp på en eller annen som felsetter hele tiden.

Ja.

Det var jo selvfølgelig, da slå de i gress der oppe da,

så kom jeg og fikk de samlet sammen,

og så kunne jeg kjøre opp og hente de,

og kjøre det ned til lavere liggende strykter de faktisk hadde dyret av sine.

Ja, det er så forskjellige regler,

så er det jo sånn køp og salg,

men det er det som gjør alt.

Samtidig, hvis vi går inn og snakker om kraftforindustrien,

kraftfor er jo, det er jo bare utenlandsk mat som kommer inn,

altså bønn og korn.

Så noe driver og er enormt med importer,

så er det noen som kan stille spørsmål om det kanskje skal importeres køte heller i plasset vår,

og har importert fôret og sånt.

Men det er jo litt sånn, det med import av kød,

det er jo alltid veldig vanskelig,

for du kommer inn på veldig mye diskusjoner om det skal være,

hvordan skal man si det,

skal noe være selvforsvint med mat,

eller skal man bare kjøpe inn billigere som mulig mat?

Det er jo en stor diskusjon,

så det er begynt å gå inn på den,

så kan du ta tid med oss vis.

Ja, altså du har så mange sider av det,

altså i en fredelig verden,

så burde vi jo bare kjøpe den der billigste,

men i en mindre fredelig verden,

så er det jo litt sikkerhetspolitisk,

og det begynner å bli mer komplisert enn det man...

Ja, og nå,

dette året her var første året jeg ikke var med på,

men det er noe som heter sånn,

det er et sånn et møte, altså landbruksmøte,

på Havg i H-kommune,

og det er å møte ministre,

og politikere, og fagfolk, og bønnene,

og hvis du er landbruksminister da,

og de tingene ikke går greit,

så har du ikke sett.

Men det var den som sa en ting, så jeg tenkte,

hvis du vil ha gulderøte i fredstid,

så må du ha det i krigstid, så må du ha det i fredstid,

altså, og jeg snakker jo ikke ja til det,

alltid så mye mer byråkrati,

og støtte alltid, altså pengene skal,

men jeg snakker mer om at bønnene

må få lov å drifte,

uten at det er overregulert av start,

og at de må få mer den friheden

til å dyrke selv,

i plassen for at vi skal overregulere de,

og så betale med de almerisse.

Og hvis vi skal ta det før landsmøte,

så begynner vi med landbruks, så er det jo,

det finnes jo baroner i Norge,

og en gang i 10 år, så var det noen

som delte med opp Norge i Adlegarra,

så fikk du et melkekvote,

og den kan du leie ut,

så i dag ser du flere bønner, så leie ut

melkekvoten sin til andre, altså,

de har en rettet producerer melk, så det går i arv,

og det handler ikke om hvem som producerer,

men han kan leie den,

og det er jo helt, nå skal de begynne å slå litt ned på,

det er veldig bra, men det kaller jo jeg for,

det er jo en melkebaron, det er jo en sen atel,

altså, han gir deg tillad,

det er med å snakke om middelalder greiene, altså,

så han er fått av Gud og staten.

Men jeg har lært at den øverste avdelen

i Landbruket, det er de som meder med geiter.

Ja, den er litt sånn,

da ender du meg opp i heier,

for der har du forskjellige, altså,

Adle skal ha geiteost, men ingen skal ha geitemelk,

på en måte, så de kompenserer

for å få et produkt, og sånt,

men det er jo sånn, og det gjennom,

vi kunne sikkert ha satt og hatt to podkaster

med bare å snakke om Landbruk, for når du begynner

å røre i dette,

da er det sånn, så mitt forslag i Landbrukspolitikken,

den er veldig radikal, vi trenger ikke

bokstavtaldt brenne ned Landbruksdebatermanget,

det høres jo litt brutalt ut, men vi kan legge den ned,

og så åpne vi ett par bryne på Høyhuset på brynet,

så åpne vi nye Landbruksdebatermanget,

så begynner vi på ny, og for å få inntast der,

så skal du på en måte, er det et spørsmål

på hvor mange spæner har i kuh,

og hvis du svarer feil, så får du ikke jobb, så enkelt er det.

Vi må begynne å diskutere om,

at de som kan Landbruk må få drive om Landbruk,

og ikke byråkrater som sitter i Oslo og lurer på

Det er veldig mye sånn i Oslo, at man ikke

helt kan kart og kompa,

så egentlig sitter og styrer ting man ikke har greie på,

og det er jo...

Det sies jo at det er en sjeldenhet at det kommer

statsråder inn som har kontroll på sitt eget departement,

og når de først prøver å ta det,

for det de ikke faktisk vet hva de driver med,

da blir det skikkelig bråkk.

Ja, og det er jo...

Det er jo våre noen jeg har brystet våre,

altså, Polle Stad var jo Landbruksminister,

og han skulle jo fikse dette problemet i gang,

det følte jeg ikke han gjorde,

og det er vanskelig å være

Landbruksminister i Oslo,

når det er så tungt

byråkratisk drive departement,

for det er så mange ting som slår inn,

det er så mye byråkratisk og så mange regler,

og så mange ting som slår inn,

at det er skremerne,

at bønnen må jo ha egne spesialister

for å legge seg gjør, nå skal det ringe,

hvis du har den type ku, så får du mer penger,

men hvis du slakt i den tida, så får du mer penger,

men hvis du har sauepeite,

ja, men hvis du har 15 saue der,

så får du statsstøtte på det,

det gjør det jo sprø i hovedet.

Ja, og så vet jeg, det er jo sånn,

Nortura samfunnsoppdrag,

altså definert samfunnsoppdrag,

det er jo å jevne ut markedet,

så man ikke får prisvigninger.

Ja, det er jo igjen,

bønnen skal jo eike oppmådes

i eget samvirke, eget slakting,

altså Tine Meirig, Gilde eller noe heter det,

Nortura, så er det jo målene om

at de skal være sikkerhet,

så er det jo en egen, men det er jo bare

reguleringsmessig,

og det kan jo også være

av til å være farlig,

for det kan holde seg tilbake,

det har vært jo, egg-produksjonen er jo helt forferdelig i Norge,

for det er etterpustet produsert med for mye egg,

så fikk flere folk betalt for å slutte å produsere,

men så har det ikke endret trenden litt,

så er det eksplodert med egg, så måtte folk begynne igjen,

og det er jo gjerne at du må ha konsisjon for å lage egg,

Det er veldig vanskelig i den bransjen når det er overreguleret.

Så vi skal prøve å holde det på et gjemt nivå.

Men vi vet jo alltid at det er et problem når vi får prøve.

Og akkurat nå så produserer vi jo for lite kjød i Norge.

Du ser jo mange ganger at du får kjød fra Tyskland og Gambia.

Jeg spiser mye av Gambia, jeg synes jo det er godt.

Ingenting imot det, men det er liksom det som du sier.

Jeg tror i Norge har mer kapasitet, men vi skal regulere det.

Så vi begynner å snakke opp i Finnmark for eksempel om dette her.

Det er rett nye regnstødskotter på kjøl.

For vi har for mye regnstødskotter, men det reguleres.

Kommer ikke til å skalere inn til startet greia.

Og det her jeg kjemme tilbake til landbruket er sånn at

man må begynne å tenke litt i forbondene.

Hvor jeg ligger alltid sånn, ja vi går til bonden.

Og så må vi bygge oppover.

Hva skal vi gjøre til det?

Jeg tror vi trenger noen reguleringer i verden.

Vi trenger noen lov og regler, men vi må se det i forbonden.

Og så tar den veien i plassen for at det sitter en eller annen på toppen, en byrokrat.

Og ser litt nedover.

Det er med komplekse systemer som bygges.

Å være enkle systemer i bund, som til sammen utgjør et komplekse system.

Istedenfor å ha et komplekse system på toppen, som skal begynne å regulere alt nedover.

Vi stiller spørsmålet.

Hva sier jeg i bonden? Det var jo en sånn sangsikt.

Hva sier jeg i bonden?

Det tenker jeg er litt sånn.

Ja, det vil jeg jo ikke si.

Et spørsmål må vi stille.

Vi må jo gå til eksperterne.

Hvis jeg ikke er vondt i foten, så går jeg ikke til dyrleggen som er startet.

Om de spør meg vil de starte, så går jeg til leggen.

Selv om dyrleggen kanskje kan forklare meg det, så går jeg til hans ekspert.

Jeg spør ikke internett hva som kan være galt med foten.

Men du går til en måte som jeg kan det.

Og det er en annen samarbeid man bruker.

Du må gå til bonden og finne ut hva som fungerer.

Men du valgte å gå til et privatpraktiserende lege.

For du vet at han er offentlig lege.

Han er regulert, så der sitter du noen på toppen når du stemmer, ikke sant?

Ja, det er jo det du sier.

Når du har noe så går du og kjekker opp.

Og så sier jo den norske leget at det vil ta tre til seks måneder.

Og du vil rekne med å være sykemelte kanskje i en måned og tre før du får operasjonen.

Og så var jeg så heldig i å gjøre jobben og ha privat helseforsikring.

Og hva skjer da?

Da får jeg det på fardage.

Så det er litt sånn.

Nå kommer den Vegard med en sånn bjelle.

Og begynner å kalle inn alle savne til å starte landsmøte.

Landsmøte er jo det vi egentlig skulle snakke om.

Du har egentlig tenkt å starte med å dra litt sånn kjell historie.

Hvor begynte han politisk og sånn?

Ja, ja.

Vi kan jo bare hoppe rett i det.

Men du vet, sånn er det når vi får en avkører.

At vi begynner å snakke om noe helt annet.

Og spesielt når vi snakker om noe jeg er interessert i.

Nei, men...

Det er min selv, jeg sa dyrlig og da var du i gang.

Ja, du var med i gang, ja.

Som vi er på landsmøte i liberalistanet.

Så er jo det...

Jeg sier det når jeg ser på antall folk som møter i dag.

Så er det jo litt trist i forhold til den det som vi starter med.

Vi kan jo alltid gå langt tilbake i det politiske.

Men jeg tenker det etter.

Jeg hadde egentlig gitt opp i politikken i syktid.

Og så var det jo en som hentet meg inn i DLF.

Og det var litt gilt, for da kunne det være litt sånn hobbybasis.

Du hadde aldri tenkt du gjør noe.

Vi hadde litt idéer, litt følelser og litt drømmer.

Men vi visste det aldri kom til å komme noe vei.

Vi forsto jo det.

Vi måtte sammenligne underskrifter per plass.

Så når ideen kommer om å starte liberalistanet.

Så føler jeg det at vi fikk en.

Jeg har alltid hørt til meg at liberalistanet ikke er kalt for liberal alliansse.

Og det er ikke med hvordan danske venner gjør det.

Men det er mer at jeg ønsker at liberalistanet skulle være en liberal alliansse for alle liberalister i Norge.

Du hadde jo minirakister, du hadde sosialliberale...

Ja, ikke sosialliberale.

Du hadde minirakister, du hadde klassiske liberale, som jeg.

Du hadde en samling av liberale folk.

Og det var jo egentlig det liberalistanet skulle være.

Det skulle være en samling for liberale sjelder.

Og da burde det kanskje gjenspeie litt i namnet.

Ja, det var egentlig det jeg hadde en håp på.

Men jeg kjemper ikke hardt for det.

Liberalistanet startet, jeg husker.

Vi hadde årsmøte til DLF.

Kommer på en måte sko.

Snakket om dette med å legge ned DLF.

Og så startet vi liberalistanet.

Husker du hvor mange som var til stede da?

Det var rundt kue stuk.

Så det er omtrent like mange som det som er på landsmøte her i dag?

Ja, det kan være litt mer, det kan være litt mindre.

Jeg vet at vi var på P-hotell.

Og meg og Ronny har beidt veldig hardt på denne ideen.

Vi hadde den store visjonen i Rogaland.

Og Rogaland var jo en bastion i liberalistanet.

Det var egentlig ganske mye der.

Årsmøte i Rogaland var det jo over 40 besøgerne.

Ronny sa jo at det var det femtidste gangen grine.

Så vi fikk aldri se Ronny skjævle en grine.

Men vi startet på en måte et prosjekt som var liberalistanet.

Vi gikk ut med nye ivær.

Vi fikk underskrift.

Vi samla det i fem tusen.

Vi bygte opp en organisasjon for bonden av.

Og vi gikk videre.

Vi brukte både tid og penger og ressurser privat for å komme videre.

Og første valget var det jo på en måte en liten suksess i seg selv.

Hvis du tenker på at det var første valget.

Vi hadde altså stortingsvalget.

Vi var jo over 5.000, men det var en start. Vi tenkte at dette var begynnelsen på noe stort.

Det var det. Jeg kom inn sånn par-tre måneder før det første valget, av min egen veien, holdt jeg på å si.

Den tror jeg sikkert jeg har snakket om i podcastet mange ganger før, så det er ikke...

Det kan du høre på tidligere podcaster.

Ja, det. 300 og... Hva vet jeg? 12-15 er besolderåtene bakover, så...

Men uansett, vi har vel... Altså, du er med i grunnleggen i nærmest partiet, du.

Ja, det å kalle meg grunnleggen har vært feil, for det er han Vegard som var med og...

Vegard Ottervig, og... Jeg husker ikke noe annet på det sær. Jeg har det på PC-en, jeg gikk det da.

De skal virkelig ha den. Og med andre, vi var jo med på ideen i fra starten av.

Vi var egentlig... Så vi kom på en veldig, sånn, en skare som kom.

Og dette prosjektet er jo egentlig noe jeg enda tror på.

Altså, jeg tror jo på at liberalisme er den rette veien å gå i Norge.

Og opp i Norge, så merker vi med liberalistene, vi klarte ikke opp og holde for velgerne.

Organisasjonen er udertelig, vi fikk et moment, men vi klarte ikke å holde av det.

Sammenliknande med noen av de partier som er kommet i dag, vi ser jo litt sånn, så...

For sammenliknande med INP, fikk veldig mye, men nå hører du veldig lite av de.

Men de kom jo inn i flere kommunestyre og mangeplasser.

Samme gjelder med konservativt, at de har på en måte klart å bygge opp en organisasjon over tid.

Og er klart å få flere og flere medlemmer, mens liberalistene, vi har klart, liksom, aldri å...

Få mer velgere, få mer...

Det var noe vi ikke klarte å gjøre til den norska folket når de kom til å velge.

Det er et eller annet med det første valget, så var det vel...

Altså, så vidt jeg vet, bare Oslo man stilte en liste.

Ja, det var i kommunevalget, for det gjorde en liten juks.

Og jeg husker liksom, da kom det folk fra hele Norge...

Altså, det er ingen politiske partier som hadde en bedre bemannestand enn Lib.

Der kan du stå 10, 12, 15 stykker der, og vente på å snakke med velgere.

Og det var god stemning, og det var diskusjoner, og det var illesinte sosialister og LO-ledere,

og det var ikke en måte på. Men altså, det var ordentlig gøy.

Og to år senere så var det fremdelet,

men da plutselig så skulle man ha folk som skulle være i hele landet.

Og det ble litt sånn at nå skal vi stille i alle land, eller alle fylker.

Og det tror jeg kanskje var litt dumt.

På en måte så var det litt dumt. Vi ser jo for eksempel sånn som MDG.

Når de kom inn på Stortinget, så satt seg jo de veldig gitt i Oslo.

Egenlig hele Norge for å få dekket av dem, men de hadde alle ressursene sine inn til Oslo.

Og det kan kanskje være årektikt.

Men så har det vært feil å gå av mange ganger og snakke om strategi, og slå feil.

Hadde vi en litt sånn sosialistisk strategi med at alle skal få.

Ja, alle skal få, ja. Men så var det jo litt det at vi satt seg litt i alle fylker der de ville.

Vi hadde jo andre fylke. Vi hadde fylke som bestod jo av mest centralstyremedlemmer i fylkeslistene.

Til sånn som Rokaland, for å bruke det som et eksempel, så hadde jeg veldig hårdere lista.

Rokaland hadde jo en veldig sentrale, selvfølgelig Oslo og andre.

Jeg vet ikke om jeg har vært feil med å egentlig nevne noen.

Det som var med liberalen, eller liberalisten som et prosjekt, var jo at i starten så vi egentlig hvordan vi fikk samle ekstremt mange liberale, gode folk.

Og det er enda ekstremt mange, altså det finnes så mange dyktige liberalistiske politikere i dag på alt nivå i hele Norge.

Det som ser seg skjer nå, min analyse er jo at liberalisterne som et prosjekt er dødt.

Og jeg hadde jo håpt at partiet hadde vært lagt ned.

Det skal jo stemmes over i dag.

Ja, og det er ikke fordi jeg ville det uvel, jeg bare tenker at dette kapitlet må få avsluttet og skrives inn i historien som et prosjekt.

Jeg gikk veien, og om det startet en ny prosjekt, eller bare tenkte jeg hvis tusen aktive medlemmer i Falle i Ballistan hadde gått inn i et annet parti, så kunne jeg ha påvirket en annet.

Altså det er noe med det at...

Ja, bare seie det.

Ja, men jeg har jo sånn autokut, så alle pauser blir borte.

Du tenner hodet mitt. Dette er sånn som det er litt råvanlig å ikke gjøre da, men plutselig så holder vi bare kjeft, og så blir det bare klippet bort.

Ah, ok, sånn autoklipp.

Ja, og så høres det som vi bare har tight kontroll på det vi sier til en hver tid.

Å ja, for å ta en liten avspunkt, i den podcasten jeg driver med, så er det uncut.

Det kan jeg bare ta med i gang, det er jo en liten podcast.

Etter hvem bor på Jæren, så er det bare gode drøs. Ingen politikk, bare drøs.

Nå reklamerer jeg for det.

Ja, jeg har glemt å gjøre det, men selv jeg som bor i Oslo syns det er en underholdende podcast å sette på.

Hvis jeg har lyst til å høre på noe i bakgrunnen av han, og flyr og le, så er det sted å gå.

Ja, jeg mener jo på det at jeg bør få kultursstøtte.

Ja.

For det er jo på en måte, det er ute på bygter, og det er kultur, og det går det hele.

Har du sett?

Men, altså, tilbake til liberalisterne, så er det sånn...

Det er en ting som jeg savner, da vi har vært i bagen her,

og sitte her med podcasten med deg som en liten sånn ekspertkommentator på liberalisterne,

så savner jeg også gjennom disse skjelen, disse samtalen, disse politiske,

at du faktisk finner likemenn.

Så det er faktisk enormt mange folk som har samme tanke og ideologi som deg.

Og det som var med dere liberalister, vi har også hatt dere forskjellige vinger.

Altså, du hadde sjalabajvingen der, du hadde...

Hva var det? Jeg husker ikke heller navnet på det.

Jeg første synes det var grei og kult.

Plutselig fikk du beskymmer at du var medlem i vingen, hvis ikke jeg hadde vært med deg i gang.

Men det kan jo også ta litt sånn historien om liberalisterne.

Når vi starter, så må vi mange ganger si at jeg snakker jo litt sånn min egen oppfattelse.

Men det ene av de første tingene vi måtte gjøre med liberalisterne var jo at

vi måtte kaste ut en del folk som kanskje hadde et veldig negativt innvandringssyn.

Det har vært en fjøslykt fenomen.

Det er et fenomen.

Og det krever at man tar tak i det.

Jeg er ikke sikker om man kaster ut nok folk.

Det er før det første jeg husker at vi hadde en gjønegang der og det gikk mye.

Og organisasjonen vokste litt på det.

Det jeg selv følte var så andre ganger med musta mange.

Det var ikke med kaste ut, men det var de musta med de sosialliberale.

Mange av de folk som kanskje ikke hørte heime i Venstre eller FAP,

eller som kanskje hadde litt mer velferdstatstank i gang.

Vi musta mange av de.

Og når vi musta de, så følte jeg at det var da nedgangen til partiet startet.

Og ikke at det var de som dro galt frem, men det var bare at vi var så splittet opp,

at vi musta mye av de.

Og noen av de yberliberale, de har jo dukt av litt ditt i hvert,

de har ditt i hvert som er prøvd å være litt mer folkelig.

Så forsvant jo noen av de serne yberliberale også.

Ja, på et eller annet tidspunkt så begynte man å lage realpolitisk program.

Og det vil, altså et sidjers program vil aldri ha endestasjonsfilosofi.

Og jeg tror det var veldig mange som kom inn som ikke hadde noe politisk bakgrunn fra før.

Men de hadde mye filosofi da.

Og problemet er at de klarte kanskje ikke å koble det.

Så tror jeg du og jeg er relativt enige om at det er på tide å lukke denne boka her.

Og i hodet mitt er det en sånn kreativ destruksjon.

Når man frigjør de ressursene som er i det partiet nå, i en eller annen form,

så lager man rom for å skape noe annet og noe nytt.

Og det trenger ikke nødvendigvis å være et politisk parti.

Det kan være foreninger, hva som helst, som er ute og som påvirker i en eller annen form.

Et samfunnsdebatt, kultur, de tingene som faktisk skaper politikk.

For det er jo ikke politikk skaper ikke politikk.

Nei, altså jeg tankes mye.

Eller en organisasjon, det hadde jo vært greit om liberalistan sin logo.

For den syns jeg er veldig fin.

Om liberalistan hadde vært lakkne og det hadde vært jobb til en organisasjon som var medlem i,

så hadde jeg. Det her syns jeg var veldig gøy.

Du er jo bare en sånn der jære i bondet på jæren, det som ikke vil bytte pin.

Det koster penger.

Nei, men jeg syns jo det.

Og det jeg også ser nå her tilbake, dette er jo en sånn sannhet som er veldig trist.

Det er jo at folk var ikke klar politisk for en liberal.

De aller fleste folket i dette landet her er veldig liberale av seg.

Veldig mange, veldig mye liberale element.

Noen kan jo være mer konservative, litt sosialistiske,

men veldig mange ønsker denne friheten til seg selv, friheten til sin nabo,

mange av disse liberale prinsippene.

Men når man skal prøve å selge det inn i en politisk blok,

en reine politisk liberale blok, så var det veldig vanskelig for mange å svelge.

Fordi de vil også ha nabonspenger.

Ja, men så handler det gjennom at den der trykheten med HeiNorge,

som jeg pleier å si, er jo det gjennom at velferdstaten skaper jo en trykhet.

Hvor reell trykheten er, det kommer jo også å diskutere.

Ja, men det skaper en følelse at du trykker.

Når noen begynner å rocke med den,

det er jo akkurat sånn som når, i en sånn liten sporing,

når Venstre begynte å snakke litt om å se litt på sykeordningen,

så kollapser det på en måte i seg selv, for folk flipper jo ut,

fordi de var livredde for å miste en trykhet.

Og det er liksom sånn at du må jo tenke litt hvordan folk i massene,

og mange ganger er det at når folk begynner å være redde for å miste noen av de gode,

eller noen av de tingene du har, det er jo det som er feil med velferdstaten.

Først gjør man litt, og så må man gjøre mer, og så må man gjøre enda mer,

for det er at folk forventer å få mer hele tiden.

Og det er jo det for at de lover mer og mer og mer politikerne.

Helt til det må det vil stoppe av selv,

og da må kanskje politikere ta noen veldig hare valg.

Det ser man jo, det er jo liksom en del av den litt sånn overordnede debatten som går i dag.

Og alle sider sier det, Stolten bare sitter og sier at nå må vi stramme ringebreina og sånn.

Og så er det spørsmål om klarer de det faktisk, eller ender de bare med å pøse mer og mer?

Fordi det er veldig lett å ha vekst i en sånn stat.

Fordi, og spesielt i den norske staten, hvor du har et sånn oljefond å pumpe penger inn med.

Du er liksom ikke avhengig av å overtale folk til å betale mer skatt,

fordi du bare kan pumpe mer og mer oljepenger inn etter deg.

Og så stopper jo det da.

Ja, enda vil stoppe, men det er jo det som er problemet med hvordan velferdstaten fungerer.

Men det er jo i og med liberalisme, at liberale folk stiller mange ganger spørsmål, trenger med dette.

Men da trenger man ha skattekutt, kan man se ting på en annen måte.

Men det som engang er i velferdstaten, er at noen trekker på skuldrene.

Nå skal de ta i vekk en god.

Uavhengig om de bruker goden, eller om de trenger goden, eller om det er behov for denne goden,

så er det jo automatisk at de skal ta i vekk noe.

Veldig symptomatisk er det hvis du ser på vår gamle venn Sløs Rigombuds mann.

Når han lagde den julekalenderen sin, hvor han begynte å se på kunstfeltet,

da ble det plutselig voldsomt med brokk.

Det å stille spørsmål med om vi trenger å finansiere alle disse rare performance-greiene

som ingen ser på å bli spruet til maling ut av rumpa og alle de der kjente greiene,

bare det å pirke i det lagde leven i alle de store norske medierne.

Det var ikke måte på hvilke påstander som kom.

Og så viser jeg at det var jo ikke noe i det.

Etter hvert som man har stått igjennom det, så føler jeg at det har blitt mer åpning i samfunnet

for å diskutere i hvert fall helt i ytterkanten hva man trenger.

Men det er jo ganske spesielt, for kunst skal jo kritisere, provisere, glete.

Kunst har jo mange. Om du er glad i kunst eller hater kunst.

Når DDE spiller i heimbuktesjokke, så er det jo en form for kunst.

Når DDE kommer til Lille Vigrist og spiller på Fotlehus, så er det jo en form for kunst.

Det er kunst og kunst, det er det også.

Forlitt tilbake til det, så er det jo det igjen at når du er en person som kritiserer kunstnerernes pengebruk,

altså pengebrukens hvarte gjort til kunst i Norge, så er det jo da kritikk av kunst skal jo igjen være en del av det.

Hvis en kunstner gjør noe, så skaper det kritikk. Så har jo en kunstner gjort noe riktig.

Det er ikke at jeg støtter og hiver penger over hele kulturnorgen,

men det er litt løye når de kulturfolkene måde ønske å provisere for kritikk,

for pengebruk, ikke for hva de gjorde.

Jo, noen fikk jo for hva de gjorde, men de stiller spørsmål om det.

Men så er det jo veldig spørsmål om denne vennskapsklubben i kunstkulturen, så er det jo vart enda vanskeligere nå.

Det har jo kommet veldig hafra med at det er venner og venner som gir venner penger.

Og da skaper det jo ikke den frie kunst, da skaper jo dette her en kunst av venner og venner.

Hvem som får støtte?

Jeg fikk alltid følelse at det var litt sånn, vi velger hva vi kan kritiseres for,

og vi mener at det er forbeholdt og ikke forbeholdt å føre avstås og skal kritiseres.

Ja, og det var jo det vi mente på dette ytringsfaget, hva tror jeg for dette med kritiserte pengerbruken?

Men det var jo ikke, det vil jo alltid, og så tegger de opp noen i kommentarfeltet som standard for norske befolkninger,

altså en eller annen som skriver noe stykt til de på internett.

Ja, og så er det litt så, folk har en tendens å dra på litt når de skriver,

og det ligger ikke så voldsomt mye alvor i det, ikke sant?

Nei, altså det fins nok i de ord der, og jeg sier at du må aldri tro det så står på Facebook, men...

Nei, men altså, du har sett meg i skriftlig format.

Ja, ja, ja.

Det kan bli litt, det kan bli spist.

Ja, ja, det kan.

Men jeg kan sitte og si akkurat de samme tingene her, og så sitter jeg ler og flirer litt mens jeg sier det og sånn,

og så er det jo ingen som reagerer helt tatt, ikke sant?

Så det skriftlig med det blir veldig fort, veldig hardt og brutalt da,

når vi faktisk kolde lagret en menslig kontakt, og du får en stemme, og du hører ting og får se hvordan folk ler og sånn.

Ja, det er derfor det er veldig viktig at du sender en melding, at du setter sånn smiley face bakpå.

Ja.

Nei, men det er jo det som slår så ubespannende, det som gjør så bra med han,

var jo det at han stiller spørsmål i samfunnet,

og veldig mange syns det er veldig dumt når han stiller spørsmål.

Men det er jo veldig bra.

Og det er jo noe enn jeg tinger.

Så har jo mine liberalister veldig opptogne av.

Det var jo det der kunstespør.

Er dette nødvendig?

Hvordan vil dette gangne befolkningen generelt?

Så er det jo noen som vil hevte det som er inne på kunstverket.

Ja, men at hvis kunstnere får være frie, så skaper de noe som ingen andre.

De kan så blablabla.

Mens mange liberalister kanskje vil si at de er antikunst.

For da er jeg mente på at, nei, vi skal ikke boge penger på kunst.

Vi skal vel heller boge det på noe annet.

Når vi først skal boge skattepenger på noe, så bruker vi det ikke på noe.

Så kun gangene de får, vil vi vel ha de, så gangene de mange.

Og da var det plutselig å gjøre dette liberale folk.

Åh, jeg ønsker ikke kunst.

Jeg ønsker bare rette ting.

Altså, kalde bygninger og sånt.

Ja, det skal være firkant av betonblokken som er grå.

Så de bygger allerede.

Men det er jo her jeg følte at liberalisterne var litt i krig mot kulturen.

Eller i hvert fall mot kunsten.

Og det syns jeg er litt hull.

Men for dette liberale folk ønsker mann gang å skape sin egen.

Det er jo mange liberale folk som til med å skape kunst.

Spørsmålet er jo bare hvor mye skal staten betale for publikumet ditt, vet jeg ikke.

Men, ja, nå har det klappet litt her.

Jeg vet ikke helt hva det går i.

Nei, det eneste jeg ser herifra, det er Benjamin Bringsås.

Som sitter der med solbillene på.

Han ser etter og slett filmsyke i dag.

Det må vi finne ut av etterpå.

Det må vi gjøre.

For liberalisterne er jo i, altså, et eller annet som er i gang.

Det som alltid er med liberalisterne, det er jo en av de tingene jeg virker sammen med liberalisterne.

At det er noen av de politiske debatterne.

Altså, meg og Valencia sin kamp i forhold mot NATO, det var jo legendarisk.

Selv om Mats Valencia har, la oss si det sånn, flyttet seg en del politisk.

Han har jo blitt vesentlig mer kristenkonservativ.

Men det var veldig god underholdning i de politiske debattene.

Og de brytte ingen av det.

Så selvfølgelig kalt han Rødsympatisør og KPM eller noe sånt.

For hvis du sier selvsagt at vi tilhører vesten og den liberale ordenen i verden, så er du med det med NATO.

Men det var alltid veldig god stemning med det.

Ja, men hvis det var noen debatter som kom opp, så begynte det å være en gjenganger.

Så det skapte litt sånn.

Valencia skulle ut av NATO, og jeg skulle være i NATO.

Og så er det en annen ting som har blitt debattert veldig mye gjennom veldig mange år på landsmøtter, som har vært veldig slitsom, syns jeg.

Hvor mye skal kontigenten egentlig være?

Ja, kontigentkranglen, den var jo alltid...

Det er jo helt legendarisk å ha kontigentkrangler som varer nesten en time.

Og jeg er vel den som har fremlagt det mest ekstreme, altså forslaget noen gang.

Det var i fjor, så sa jeg at hvis man ikke legger den i dette partiet,

så må man sørge for at det ikke kommer folk inn og kupper.

For jeg skjønte at det var det, så jeg forslaget en medelskontigent for nye medlemmer på 10 000 kroner.

Ja, en innmeldingsavgift.

Oppstarsavgift, ja, ja, det er mange.

Nei, det var jo mange krangler.

Og så har vi det her med grammatikk, og hvordan det skrives.

Hvis noen lurer på om det har vært mye naser i liberalisene, ja, det har vært språknaser.

Og grammatikken har vært fullt av det.

Ja, den er våre harer.

Og så er det våre noen store krangler om noen sånn halvstore sager.

Så jeg tok det litt av.

Jeg kommer ikke på noen sånne store, men det som alltid var med landsmøte i liberalistan,

det er jo det at det alltid er våre, kanskje noen ganske høke sager,

men vi lander på en måte, vi har alltid klart å lande.

Det er vel noen som har gått litt sur i formøte,

men de aller fleste er bare lande og har vært det enige.

Det er jo sånn spesielt på resolusjoner, så er det våre.

Partiene har vel en rekordig antall vetat til resolusjoner i norsk politikk, tror jeg,

sånn per møte. Det ble vetat veldig, veldig mange i løpet.

Ja, og det er kanskje en av feilene vi hadde med liberalistan i plass.

Vi satset kanskje på tre store sager, så satset vi på 20,

og så skulle det tilpasse oss hele Norge.

Og så problemet når du satser på 20 sager,

det er at du vil fraastøte deg i de du tiltvikker deg hele tiden.

Ja, og det er jo det jeg satter med.

Men det er jo ikke hemmet sånn i valgkamp.

Jeg synes liberalistan, folk gjorde valgkampen sine ute, mange gjorde forskjellige.

Jeg vet ikke hvor mange kilometer Ronny gikk og leverte på skyra.

Det skal jeg gjøre med at det er for meg å høre at Ronny har gått mange kilometer.

Jeg anser, jeg alltid anser Ronnys med en sånn veldig duktig fyr,

som skjønner hva han driver med,

og som er veldig rolig, abalansert,

og lat.

Nei, han gikk med øyet.

Det er jo, når man ser det sånn,

så kan man snakke veldig fint om Ronny,

for Ronny er jo i politikken,

helt fantastisk smilende.

Det er en år at ingen kvinner i liberalistan,

og Ronny bare smiler, og første sier,

det går fint, og han klarte å snakke seg ut av det.

Han var retorisk dyktig, og historisk dyktig,

som jeg sier at Ronny var egentlig den perfekte leder,

men du må bare ha noe å gjøre jobben bak ham.

Ja, så Ronny gjorde det andre unnes,

og er vår leder i mange år,

og har gjort en fantastisk jobb, brukt en mye time i seg.

Men så er det noe med så liten organisasjon, så man sliter med å klare å oppholde den festen,

at det er gøy å drive politikk.

Vi ser at det er gang på gang igjen, så folk muster piffen.

Så vi bytter ut en del folk.

Vet du hvor mange som har vært innom sentralstyret til liberalisten?

Vet du hvor mange som har vært innom sentralstyret til liberalisten?

Da har jeg ikke telt med alle varer, bare sentralstyret.

Nei.

42.

42, ja.

Ja, på 10 år.

På 10 år?

Ja.

Ja, da er det sånn at hvis du våre leter og...

Så du har bytt av et over halve styre hvert år?

Ja, det var en del bytting, men det viser jo egentlig at partiet er her,

altså det handler vel om vi ikke har fått den.

Også er det jo alltid våre litt naturlige utbyttinger i sånne små partier.

Men det har jo vært noen...

Ja, så det har vært noen hare kamper også.

Forskjellige greier.

Jeg vet ikke om du har møtt Stor Møtler Ronny og Antrune.

Det var en stemme Antrune vant med.

Ja.

Det var en stemme.

Og da husker jeg det var ting folk som klappet sammen med laptopen sin

og var ferdig med politikken.

Husker jeg.

Og så raset du ut døra, og så gikk det to og en halv time,

og så fikk jeg en melding, og så var det sånn

ok, greit, da ble det sånn,

men da må vi forberede oss, og så må vi jobbe politisk.

Ja.

Da var det sånn, to timer senere så var det liksom,

vi har fått kjølt ned litt, så var det liksom,

ok, vi må jobbe konstruktivt her.

Ja, ja, ja.

Nei, det var ut sånn.

Men det er jo sånn at det skal være et par timer enn en gang.

Og det skal jo til høyt, altså,

det skal være høyt under tak, og det skal være høylegte diskusjoner,

og så får man være vennet etterpå,

være enig om at det er det vi har kommet.

Og du vinner jo å ta på saken etter hvert hele tider.

Og det er jo en del av det.

Men liberalisten, så kunne vi også se det,

og det er jo det.

Jeg tror mange ganger så var det litt sånn,

for de liberale har et problem med at det finnes

veldig forskjellige måter å se samme sak på.

At de har et liberal fokus, at de er på dette toket vi snakker om dette,

men de går på forskjellige stasjoner.

Det som var litt problemet er at det er mange,

de vil ikke være med på disse tokskindene,

og kjøre dette toket mot sin slutt.

De ville ha sin politikk i dag,

i plassen for å jobbe opp mot dette.

Og da kan vi jo snakke litt om rødt,

men da jeg er på en eller annen måte,

så er jeg litt sånn motsatt av liberalisterne.

Så det er jo da jeg enda veldig har politisk manifest

om å gjøre noe på et kommunistisk...

Det blir det liksom ikke i kvitt.

Vi kan ikke snakke om det.

Men de endrer veldig mye å bygge egen parti opp i en modell,

litt lignende som dette toket,

bare da jeg er klar til å gjøre det over lengre tid og andre måter.

Husker du landsmøte på den...

Det var ikke det første landsmøtet,

det var vel det andre som var i Oslo Centrum.

Vi hadde 150 mennesker på landsmøtet,

og det lokale hadde rødt uka før oss.

Vet du hvor mange de var?

50.

Nei, de var 150.

Vi var i engasjement med folk som stilte på landsmøter,

så var vi like store,

og rødt var et bitte lite parti de også,

de var større enn oss,

men de var jo ikke inn på Stortinget eller noensomst.

Og så kom han og sette seg ned og se litt på utviklingen,

hva var det de gjorde, hva var det vi gjorde,

for det er lettere å vinne valg for å lov bort nabonsmennene.

Noe med måten man har bygget parti på for å beholde engasjement.

Ja, men så handler det litt om hva du...

Rødt består jo av veldig mange forskjellige,

dere kaller det, hva greier, røde politikere,

fra knallrøde kommunister til rene sosialister.

De har jo folk som er i studiecirklet, følger lignismen.

Ja, ja.

Poenget er et av en eller annen grunn som er rødt som en samler,

altså rødt til måte samler røde politikere,

kan man kalle det for det.

Så de må ha litt honnør for at de ikke er klarte,

og må det holde store deler av den...

Altså de som er på det kommunistiske tåget,

som går motsatt vei mot stupet.

Altså, jeg vil si, all politikk til rødt går jo mot stupet,

men det er velment når de gjør det.

Ja, men det er veldig mange som er med på dette tåget,

og jeg vet at det er noen som aldri vil stoppe,

før Norge er den neste kommunistiske stat.

Og andre er kanskje fornøyte når de kommer til en mer sosialistisk stat.

Men det tok det her av en eller annen grunn klart å holde folk,

og moment, og velgere.

Og jeg vil jo påstå det at det er verdt,

og jeg tror det er verdt for folk å se forskjellen på det to partieret.

Hva så på en måte, altså, var politikken feil?

Var organisasjonsstrukturen feil?

Hva så gjorde at rødt fikk den suksessen?

Var det på grunn av at de hadde gamle,

hva sånn, gamle tråder imot Rød Valgallians, AKP-ML?

Var det noe gammelt som holdt igjen?

Det er helt sikkert.

Mens liberalistene var helt nybegynner stad,

de hadde egentlig ingen søsken eller gamle til å gå på.

Nå har vi hatt en liten pause her,

og så har man hatt nedleggelsesdebatten.

Det er ikke avgjort hva er avstemningen da.

Det er litt sånn hvem har stemmerett plutselig.

Ja, det er fintelding også.

Ja, det trenges litt fintelding.

Hvem har betalt kontingenten og sånt.

Det er litt sånn,

jeg føler at massesukkusjonen og kjærligheten,

den er det mye av.

Ja, jeg tror jo at lusten og kjærligheten til partiet,

til liberalismen og hele greia,

det tror jo mange som føler henge i en tunne tråd nå.

Jeg tror faktisk noen av de så opp på stedet og sa at de ville jobbe for dette,

at de ville fortsette med partiet, så er det kanskje at vi kom til punkt, i hvert fall som jeg ser.

Skal det sies at jeg har jo sett... Jeg skal jo ikke peke ut noen, men jeg har jo sett noen av de som...

Nå snakker dere om å bevare partiet for å jobbe for liberalismen,

som også har snakket veldig varmt om Putin sin versjon i Kreina, så jeg er veldig opptatt av det.

Det handler ikke bare om å finne folk som er villige til å gjøre det,

men du må også sortere ut de som virkelig ikke passer til å gjøre det.

Ja, og det er jo det jeg har snakket lenge om, at liberalisterne var et fantastisk prosjekt,

men vi fikk det aldri over bakken.

Det med at liberalisterne forsvinner over som en organisasjon eller forsvinner helt,

så tror jeg det vil gi et rom for den neste politiske bevegelsen som kan komme.

Det kan jo gå ett år, det kan gå ti år til det selv.

Men jeg tror jo at en liberale bevegelse vil være bra,

men på en måte håper jeg alltid at liberalisterne nå får fri.

La dem hvile, og la ut av asken, lov å komme noe annet.

Hvor lenge skal vi...

Pisse dem, du, Øysten?

Ja, det er jo litt sånn som Phoenixen, bare la dem for død,

og så får vi se om det kommer noe å oppnyte på Asko.

Jeg tror jo at liberale verdier vil aldri dø så lenge det finnes liberale mennesker,

men i et liberal parti i dag ser det ikke ut til å være,

og noen må komme opp fra det Asko.

Og jeg håper jo at de går forfor nedleggelse,

og det er ikke fordi liberalisterne vil noe så veldig vondt.

Det hadde vært så gilt hvis vi hadde vært på stålsen med de andre små partiene,

men det er nå forbi, og...

Det er et eller annet med å overleve sin egen begravelse, tenker jeg da.

Ja, det var det beste måten å si det på.

Og med all honnør til deg folk, så snor står opp og sier at jeg vil fortsette.

Jeg tenker det er i beste mening,

men jeg tror de er for få, og for det handler om å drive en organisasjon,

ja, du trenger noe for å forstarte noe,

men for å drive noe, så trenger du mange folk.

Og for å bygge det, gjøre noe.

De er veldig fornede for det de sier.

Vi har vedtatt en strategi, vi hadde en strategimøte,

og så er det litt sånn, ja, hvis dere faktisk hadde utarbeidet en strategi,

så hadde dere ikke tatt en lørdagdramen,

da hadde dere hatt fire helgesamlinger.

Ja, fordi strategi er faktisk ganske...

Altså, det er veldig mye som ligger i en strategi,

det er ikke bare...

Strategi handler ikke om målet, det handler om målet,

hvordan nå dit, hvilke verktøyer man tingler egentlig,

hvordan skal man bruke de verktøyene man har tilgjengelig?

Det er så mange ting inn i en strategi,

og jeg opplever litt at veldig mye av det mangler.

Man har kartlagt hva man har av ressurser,

men det er egentlig det man har gjort også.

Jo, jo, og så tror jeg også igjen at...

Mange av de aktive medlemene,

de er jo borte lei.

Altså, flammen er på en måte sløkt i mange.

Det er litt sånn fine ordbåger til liberalistan,

de er jo på en måte en fakkel.

På mange steder har de måttet allerede gitt opp.

Nogen er en medlemmer passivt.

Vi sier jo at de snakker om at det er 400 betalende medlemmer,

og det er 20 som møter.

Så forteller de meg at det er...

Det er ikke et delegat,

men det er fritt for alle du møter på landsmøter,

så viser jo at aktivitetsnivået er veldig låkt,

selv om det sikkert er mange som er medlemmer,

og venter kanskje på et mirakel.

Kjenner du institusjonens hjerndov?

Institusjons hjerndov? Nei.

Ja, ok.

Hvis vi skal prøve å ta den litt sånn enkelt,

så betyr det at personer som kontrollerer institusjoner

blir seg først og fremst om sin egen makt

innfor institusjonen,

og snarere en institusjons makt i seg selv.

Ok, det var litt harde ord, men...

Nå sitterer jeg bare institusjonens hjerndov,

men i en skala,

så vil jeg si det passer litt inn her,

for det er veldig mange av de som nå står og sier

at dette må vi bevare.

De er ikke ute til å bevare dette,

først og fremst for å gjøre ut av det,

de er ute til å bevare institusjonen for

å ha institusjonen og være i selv.

Ja.

Men da ville du også seie dette,

hvis liberalisterne hadde gått for hver en forening,

en klubb, en orden,

altså, det hadde vært veldig kult å bo en orden.

En liberale orden.

Ja, jeg liker hvor du er på veien nå,