Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og fordi som atre en gang vil høre oss klage på kommunen og politika er det som styrer.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Runt bor i dag den fortsatt ikke utvandrede Trond Sørensen, og nei selv Vegard Nøtnes.

Ja, du har ikke vandret ut enda, det har derimot Stian Rusta varslet at han skal gjøre.

Ja, nå hadde Stian Rusta også fått nok.

Likte ikke klima?

Nei, jeg tror det var sånn nå.

Vet du, det var noe som de sa ute på litt gromsete høyre side for en del år siden.

Det var et slag hvor siste nordmann tar med flagget.

Å ja, jeg har faktisk ikke hørt.

Er jeg ikke gromsete nok?

Nei, du har nok ikke hatt nok kontakt med gromsete høyre.

Vi må sånn for 20-25 år bakover i tid.

Men nå føler jeg at det begynner å få en annen betydning.

Nå flytter vi i sånn økonomisk rekkefølle om klassetilhørighet.

Til en hver tid flytter øverste klassen ut, og til slutt sitter det bare igjen med ingenting.

Sitter bare med nedre klassen igjen.

De som ikke har råd til å flytte klassen sitt.

Ja, det kan du si.

Nei, det er litt av et samfunn vi lever i.

Long covid i økonomien.

Det har jo vært debatt på NRK.

Hvor ble det av pengene Beckholte?

Han har for mye presse.

Han er økonom som får en masse presse og redaksjonelle opplag.

Det er jo helt spennende for det.

Det pleier jo ikke de å få.

Det er å få plass i sånn kronikkfelter og leserinleggsfelter.

Hvor de blir leset så få som overhovedet mulig.

For å ikke skape for mye støye politikken.

Ja, og han etterlyser jo egentlig det han har etterlyst hele tiden.

Som er den demping av veksten i statens utgifter.

Ja.

Og så møtes det med, hva skal man si?

Nei, men vi har jo problemer å løse.

Det koster penger, og sånn er det bare.

Ikke orett, men kummen av den samtalen som svarer Beckholte er omtrent det.

Ja, for på energi nå de siste årene så har vi puttet inn 320 miljarder i forskjellige måter.

Og kalt det i grovt subsidiering.

Altså i form av strømstøtte, i form av subsidiering til Norges pris.

Og da tar vi også med avgiftskutt som jo ikke er et subsidi da.

Det er jo ikke den strømstøtten heller. Du har tatt penger inn først.

Ja, du har tatt penger inn først.

Men penger har i hvert fall vært innom statsbeskyttet først da.

I motsetning til når man fjerner kuttet pris på pompa.

Som folk er så veldig opptatt av.

Den debatten var litt interessant.

Beckholte punkterer jo noe som egentlig er riktig.

Det er at man bør ha en langsiktig politikk.

Ikke kortsiktig innfallsmetode for å løse akutte problemer.

Og så er det jo nettopp det da.

Long Covid er jo at man prøvde å løse et akutt problem i 2020.

Og man har ikke sluttet å løse det.

Nei, det er penger som renner ut fortsatt.

2200 miljarder i år.

Penger det jo å si.

Det er noe veksel.

Og så er det et debatt da.

Kolbeinz Zweit, filosofen i Civita.

Han hadde skrevet om makroekonomisk Long Covid.

Og det går vel på at vi bare aldri lender oss av med stadig nye penger til nye kriser.

Og når du først har gitt det til krisen, så kan du ikke slutte å gi det når krisen er over.

Nei, det går ikke.

Det funker ikke.

Jeg tror det er en ting han ikke tar med deg.

Det er too big to fail-konseptet.

Og det gjelder ikke bare for bedrifter.

Det gjelder også for bransjer.

Som man skal redde hele tiden bransjer.

Fordi at det er en stor og viktig bransje.

Ergo må den reddes.

Og det er jo det man har drevet meg.

Og så skal det jo sies at vedum står på debatten og snakker om å redde alle småbedriftene.

Det er ikke småbedriftene som fikk penger for denne covidstøtten.

Det var jo alle de store som fikk det. Det var Stordalen, og det var...

Jeg husker ikke hva TV2s eier heter, som var i Danmark.

Det er dansk selskap som fikk den største summen med covidstøtten av alle

fra norske myndigheter, og jeg klarer ikke å se deres behov.

De må jo tvertimot ha spart mye penger

på at de ikke trenger så mye kontorplass lengre.

Ja, det kan du si, hvis du slipper å betale leien for de tomme.

Men det vi vel må kunne stille oss bak Colbine-Twight's kronikk på,

er jo at vi på en måte ikke har noen høyre side.

Det er ikke noe ideologisk kompass, det er ikke noe...

Du skulle tro at kjernekompetansen til høyre siden var å...

Man skulle jo tro at en høyre side hadde jobbet utrettelig i kulissene

for å få ned statens forbruk, øke individuell frihet.

Hvis de er konservative, så skulle de kanskje jobbet for konservative sosiale verdier,

hva vet jeg. De er det ikke så mange i ena.

Men det er ikke så mange i ena de som jobber for mindre statlig forbruk

eller høyre personlig frihet heller, og det er jo litt bekymringsfullt.

Og som vi ofte sier, så har vi bare en venstre side i Norge.

Det er jo hyggelig at de oppdager det i akademiet også.

Ja, det er ikke bare vi som har råstått og ropt om det i 10-15 år.

Det begynner å bli realiteten på akademiet,

altså i en veldig selektivt uttak av akademiet da.

Ja, ganske selektivt, men likefullt.

Ekonomisk long covid, det tror jeg er et begrepp vi skal gjendruke.

Jeg husker ikke hva han, økonomen, som var på debatten heter,

men han påpekte vel at dette kunne minne en del om 70-tallet,

hvor man drev med veldig mye aktiv næringspolitikk,

hvor man subsidiet alle mulige statlige bedrifter,

for at det var så viktig at de overlevde,

og så var jo de bare ene tavsluk.

Og så protesteres det da, fra for eksempel Astrup.

Ja, men altså nå er det jo ikke, vi prøver jo ikke å ta vare på de store statlige selskapene nå,

det er jo ikke de vi gir penger til.

Nei, problemet er jo ikke hvem som eier selskapet,

problemet er strukturen med at de mottar penger.

Og så burde man kanskje sluttet å mottate alle disse pengene nå.

Ja, eller sluttet å gi dem.

Det er jo vanskelig å få penger i fangene og si nei, nei, takk du.

Tusen takk, snille staten, men tusen nei, takk.

Da er du prinsipiell på et nivå som er imponerende.

Da er du mer prinsipiell enn vårt gamle parti,

som trods alt tok statsstrøtte da ordningen var sånn.

Ja.

Som for øvrige bare skulle mangle på en sånn pragmatisk nivå,

fordi du får høre ut en konkurranse ulempe,

dersom du ikke gjør som alle andre.

Det er én ting, men altså medlemene har jo tross alt

betalt alle skatt som går til partitstøtte,

og det er jo ikke noe urimelig at man får tilbake.

Og det blir jo det samme i næringslivet,

at dersom du får tilbud om statsstøtte,

så må du nesten i hvert fall vurdere det seriøst,

fordi at det du vet er at konkurrenten din

kan fort sitte og være finansiert av staten.

Ja, man hadde et veldig godt eksempel på det under covid.

Det var Tone versus Stordalen,

og de driver jo hver sin hotellkjener.

Tone Hotels, som da bygget opp litt sånn på gammeldags vis,

at man bygger seg opp sten for sten med å bygge opp kapital,

og så reinvesterer kapital, og så låner man pengen,

men ikke på samme nivå.

Mens Stordalen, han kjører jo gjelsfinansiert herfra til,

altså det er jo bondgass,

lån så mye som overhovedet mulig.

Og hvem venter da opp på å få statsstøtte?

Jo, det var Stordalen, han fikk masse statsstøtte,

mens Tone fikk nesten ingenting.

For å gjøre akkurat de samme tjenestene.

Jeg blir altså helt sprød.

Det var en venninne av meg for mange år siden,

som skulle starte eget firma.

Grønne greier, ikke sant?

Og tre stykker av dem.

Og hun er hyggelig og fin.

Jeg tror til og med hun var medlem av partiet vårt på et tidspunkt.

Samme av det.

Det som har vært å si om det firma som ble laget,

det er at det var ikke innovativt.

De gjorde ikke noe nytt.

Det var bare stykket med konsept etter det gamle firma.

Det var akkurat det det var.

Så de tre jobbet i et firma som drev med A.

Og så setter de opp et nytt firma,

som begynner med direkte konkurrerende virksomhet til A.

Og det er jo fair.

Sånn skal verden fungere, ikke sant?

Vi tror vi kan gjøre dette bedre.

Jeg kjenner folk som har lykkes godt med det.

Og dette, so far, so good.

Problemet er at dette blir ansett som en grundervirksomhet.

Og Innovation Norge syns det er kjempefint å sende en million deres vei.

Og den millionen er skattepengen til det firma de reiste fra.

Og det er helt vanvittig.

Det er så sprøtt.

Det gir opp en sånn ting.

Og det er liksom den der, vi har snakket om av og til,

den der kjeden av en vodkaflaske som kjøpes i Viterussland.

Som går til Russland, som går til Ukraine, som går til Polen,

som går til Moldova.

Som går hele kjeden fra lavere kost, til lav kost,

til litt mindre lav kost, til slutt ender opp i Norge.

Det er så gjerne døtt, men det er akkurat så gjerne døtt, ikke sant?

Det der, tar skattepengene dine for å gi noen andre jobben din.

Hva faen er det du holder på med?

Det burde jo gjøre et og annet med skattegiveren i Norge,

enn det har vært sånn folk...

Altså, jeg skjønner ikke at folk finner seg i det.

Jeg bare fatter og begriper ikke at det går an.

Og så er det valg da, og så går folk og stemmer på de samme folkene.

Og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og det er alldeles uforståelig.

Medisinen her er jo til og med i høyre.

Den etter den famøse debatten på NRK,

så er jo Astrup ute og sier at vi trenger å få kutta staten.

Vi må effektivisere å kutte i staten.

Og så skal det sysse at i høyre program, når de blir spørt direkte om det,

om de ville redusere staten, så ville de jo ikke det,

når de fikk spørsmål om det i sånn programsammenheng.

Men det kan hende at de har endret mening med nye leder.

Men, altså, det diskuterte, det var jo hvorvidt det var riktig

å kutte i avgifter på drivstoff nå, da,

som følge av at priserne gikk så drastisk opp.

Og så er det svaret på det, at ja, det har vi sagt før,

ja, det burde vært kuttet i avgifterne,

men ikke fordi priserne gikk opp.

Det burde vært kuttet generelt.

Og det er liksom, den der halsene,

det hovedløse, det skal gjøre ting nå, nå, nå, nå, nå, nå.

Men det er jo helt vanvitt, du har et avgiftsregime,

som meget vel kunne vært innrettet på en sånn måte,

at målet var å gi snitt over tid, få ned forbruket.

Men du kunne jo benytte et samme mekanisme til å dempe

negative prisutslag og så videre.

Skal du begynne å bli planøkonomisk her?

Jo, men jeg mener, når du først har planøkonomien,

så kan du jo prøve å gjøre mindre retardting.

Ja, det er noe med det.

Ja, men jeg mener, det er jo ikke noe mer enn det jeg sier.

Helst så vil jeg jo kanskje ikke, ikke hatt avgifter

eller politikere inne i bildet i det hele tatt,

men det er noe, det er ikke helt den verden vi lever i.

Men det å legge opp en politikk som er langsiktig,

at den sier noe om, du vet hva,

langt der fremme om 20 år, så er det dit vi vil.

Så da gjør vi det.

Og det er jo i stor grad det man har gjort med sånn der Net Zero,

og du skal kutte klimagasser,

og du har bare helt på, lempa på,

med avgifter og straffetiltak,

og mer og mer vekt til børn,

for folk som bare skal drive næring og få det til å gå rundt.

Og dette fører bare til denne prisfiralen da,

alt blir dyrt, alt blir kostbart,

masse går konkurs,

og når du da får et eksternt sjokk som dette,

når du allerede har dyttet alt til ytterste grei tålegrense,

det folk kan leve med,

og så kommer det et eksternt sjokk som dyttere over det stupet,

som du selv har plassert folk på kantene,

så måtte det jo være rimelig å forvente at man hadde

en eller annen idé om

hvor kraftige utslaget en sånn prisvariasjon skulle kunne gi.

Men det har man ikke.

Og så har man bestemt seg da,

og da har man bunnet seg etter mast da,

og det er veldig viktig for politikere at

når man har sagt ja,

så må det bli sånn,

helt uavhengig om verden har forandret seg ganske mye.

Men det narrative som man lener seg på når man sier den type ting,

det er jo,

og da er vi i konsensus yttre sentrum,

det er at du må ha staten inn med tung risikokapital,

skattefordeler og subsidier,

og det ene med det andre,

for å sikre det grønne skiftet

og for å opprettholde teknologiutviklingen.

Fordi teknologien har jo overhovedet ikke noen tendens

til å utvikle seg uten politikere,

må vite.

Nei, det har jo aldri skjedd.

Jule kom ikke før staten sa det med å finne opp.

Vi mangler et jul.

Gå og finne det opp.

Her er en støtteordning for å finne opp julet.

Jeg er helt sikker på det var sånn det foregikk.

Ja, og det er jo vanskelig for oss å helt sette oss inn i tankesettet

som må ligge til grunnen,

hvis du tenker sånn at det er viktig for teknologiutviklingen,

at staten tar penger dine for så å gi dem tilbake.

Og at, vel, det grønne skiftet i seg selv er fornyftig,

men det er det nå, sånn som sagt.

Det utrolige er at det er en så kompakt majoritet i yttre sentrum

som faktisk mener disse tingene.

Fordi det er jo en større og større avskaling,

skal vi si, på gulvet,

der vi er, tror jeg.

Som, faen, er dette havvindgreien?

Hva er det den holder på med?

Det koster jo sykt mye penger.

Så det begynner å bli så dyrt at folk begynner å skjønne at

dette går ut over skatteregning av de.

Du må betale for det.

Så setter vi opp det der jævla regjeringskvartalet,

og det koster mer enn å bygge penthouse på Manhattan.

Det er en morsom historie, som jeg ble fortalt her på...

Ikke der, var det?

På torsdag.

Hvordan ting var enklere før.

Dette er fra Høyanger.

Nå snakket vi i 100 år, og godt å være 100 år bakover i tid,

sånn 1910 eller noe nå.

Da var det knapt en bilvei som gikk,

eller det var knapt så du kunne kjøre hest og kjerre fra Høyanger.

Da var det ikke veldig mye, men det var noen gård der.

Det var fire gårder som egentlig eier hele Høyanger.

Plutselig så kommer det en gang med tre-fire stykker gående over fjellet.

Og så kommer de ned til Høyanger, og så kommer de bort til han som har den ene gården.

Så spør de igjen, er det du som eier den fossen der?

Ja, det er jo min eiendom det.

Ok, den vil vi veldig gjerne kjøpe av deg.

90 000 kroner i en koffert.

Kontanter, vær så god. Er det greit? Deal.

Som ble det kraftverk i Høyanger.

Så enkelt kan dette da gjøres.

Det blir veldig uansvarlig det, ikke?

Ja.

Veldig uansvarlig.

Ja.

Det var nok veldig lite utredninger og miljørapporter og sånn en gang.

Ja, hadde vi hatt norsk offentlig utredning for det der sånn, så hadde det vært mye styr med...

Hadde det ikke vært en kompeturbelastning?

Nei, her er det best å sitte helt stille.

Ja, like mørt som i Nordkorea.

Hva er det de sier, at hvis staten hadde ansvaret for teknologiutvikling på 50-tallet,

så hadde vi hatt verdens beste gjerndungen nå.

Ja.

Og det illustrerer vel litt at staten har litt liten evne til å se ting som ikke fins.

Men, de som da flyr rundt og tenker at grønt skifte og teknologiutvikling og alt dette må sikres av staten,

det kunne man jo håpe at partier som Høyre eller FRP eller andre, og FRP er litt flinkere til dette,

men at de faktisk rakker på med oss at dette er galskap.

Men Høyre er jo faktisk midt i denne grøten som dytter dette frem.

Bare med marginalt annerledes innretningen av Arbeiderpartiet for synskyld.

Så der er Arbeiderpartiet light kontinuerlig, alltid ved hver sving,

så skal Høyre gjøre det samme som Arbeiderpartiet, bare bytt litt mindre eller bytt litt.

Det er feil medisin når alle har tatt, og når alle har foreskrevet til feil medisin og har vært så lang tid,

så må man faktisk finne en kallet ny lege til å skrive ut en ny resept altså.

Og så kan vi jo peke på at nå krysser vi utgiftene blir større enn inntektene,

vi får flere og flere eldre, og det går bare gerneretning framover, ikke sant?

I år er det neste år, et eller annet rundt nå, som jo burde illustrere,

og dette har jo stått i langtidsplanen, eller hva heter den svære utredningen for langtidsplanen,

man har jo sagt at alle har vist det, rapportet, rapportet, rapportet, se her sånn,

nå kommer vi snart til kryssningsmåte, dette, nå må vi...

Er det perspektivmelding?

Perspektivmeldingen, takk, takk.

Det er litt digg når jeg kjenner disse meldingene, du ikke husker navnet på det,

da blir jeg litt sånn høy på bæra vet du.

Det er bare hyggelig, jeg unner deg det.

Men min spådom er at Partiet Høyre, kjenner jeg dem rett, fortsatt under Ines ledelse,

om 15 år, kanskje 20, kommer til å begynne å diskutere i gangene bak i Høyres hus,

om det ikke hadde vært på tide med en alternativ handlingeregel.

Nå er jo staten 89% av ekonomin.

Jeg syns at du er veldig pessimistisk, for om 20 år, da spiller det vel ingen rolle

å ha høyre diskuteringer, for da er det jo ut av store ting.

Det får vi håpe.

Vi har da ikke tenkt å gi oss som en gang, vi skal da gjøre en innsats

for å få høyere ut her det gjør hjemme.

Ja, det er pinnelig hvis vi må legge ned podcasten før Høyre Øyne Sparregrensa.

Ja, da har vi gjort en dårlig jobb.

Jaja, vi var inne på Stian Rustais der vi, det er han som har laget 24-7-office,

eller Grøndalen bak, eller hva det vil.

Og han har rokket opp hånda og sagt at, vet du hva,

fuck this shit, jeg stikker.

Det er så greia at Stian Rustais kan ha planer og visioner,

og det tar litt mer om de, men det som er utfordringen med å ha det da,

det er jo at du passer ikke inn i den norske janteloven.

Eller skattesystemet, eller den sosiale...

Ja, vi kan jo si at skattesystemet kan kanskje være til en viss grad

en konsekvens av janteloven.

Ja, det kan du si.

Fordi han har ting han vil utvikle,

og problemet når du vil utvikle ting som koster store summer,

og du må ha investorer som putter mye penger inn,

så du har mye kapitalstånd når du begynner,

da blir det dyrt å være i Norge,

og dessutom må han begynne å formehusbeskattes av all den kapitalen han får inn

for å bruke til utvikling, som er ressurser som skal brukes opp plandakt,

brukes opp for å utvikle noe annet,

og verdien ligger ikke der før produktet er med eller mindre ferdig.

Du kan godt investere i det, kjøpe deg inn,

og ta prisenet litt høyere, da,

men det er jo en å alene fordi du gjør et bet

på hvor vitt dette blir velgjort eller ikke.

Ja, den eneste som er sikker på å vinne på dette usikre er staten.

De skal bare ha en prosent i alt du har, uansett.

Og så er det jo verdt å nevne at godeste Rusta,

han er jo ikke bare opptatt av å tjene penger sine og få være i fred.

Han har jo stått på bakketoppene og ropt om dette i åresvis.

Det kan ikke ha holdt på sånn.

Man kan ikke tro ut med å flytte ut eller noe som helst,

men han har ropt at dette er destruktivt.

Jeg er vanskelig for å se at det kan tjenes penger på det,

men at han ser på ...

Altså, og jeg vet ikke om dette systemet hans fungerer,

men han har en idé om å utvikle et havpumpesystem

som meningsvilt skal ta kjølen i havet

og pumpe opp det næringslike kalle vannet over flaten.

Hæ?

Ja, altså, og da snakker vi serious shit big.

Altså, da snakker vi noe ganske store greier.

Dette har jeg rett til.

Han skal kjøle ned havet.

Altså, tanken er å kjøle ned havet i de øverste lagene

ved å pumpe kaldt vann fra bunden.

Ikke spør meg så mye om det,

men han har skrevet om det på sin egen Facebook,

så jeg kan citere han.

Skal mitt havpumpesystem meningsvilt kjøle ned havet

ved å pumpe opp næringsrikt kaldt vann til over flaten

og samtidig skape liv i døde halvområder?

Trenger vi millioner av pumper og enorme investeringer?

Jeg vet ikke om jeg har noe tru på det prosjektet,

men hvis du skal bygge et sånt prosjekt,

så vil det koste så mye penger,

at du kan i hvert fall ikke sitte med de penger på kontoet i Norge.

Nesten, så jeg føler at her begynner det å bli riktig å starte

med å beslaglegge penger, hvis du tenker på å bruke det på dette.

Altså, bare fordi det høres så vannvittig.

Men jeg skjønner ikke formålet.

Jeg skjønner ikke hva det er.

Formålet er å pumpe opp kaldt vann

og få kaldt næringsrikt vann opp,

og få ned temperaturen på havoverflaten,

fordi det er en sånn klimagreie, ikke sant?

At havene blir varmere på overflaten.

Hans idé er da å få pumpet opp det kalde vannet,

og dermed når du pumper opp kaldt vann,

så går det varme vannet ned,

og så blir det liv i de mer ikke så livlige havområdene nå.

Jeg har en havvinnmølle å selle, han film der.

Ja, altså, det er et særlige prosjekt.

Jeg har ingen tro på det, men om det er ...

Jeg må bare stipulere at jeg må tro at vi misforstår prosjektet.

Det høres jo bare rart ut.

Ja, men det spiller ikke ingen rolle.

For greia er at hvis du skal, hvis det har noe for seg,

og hvis det skal lykkes,

og du skal stå bak et sånt prosjekt,

så må du få lov til å ha kapital.

Mye kapital.

Veldig mye kapital.

Vi snakker millioner av pumper,

og hvor mange millioner koster hver pumpe, ikke sant?

Det kan jo gang og gang bli dyrt.

Hvis jeg forstår forretningsideen rett,

så bør du jo glede venstre siden,

i hvert fall fordi skjevfordelingen av kapital

kommer til å rette seg opp selv, veldig fort.

Ja.

Ad markedsmekanismer.

Jeg også tror det, men ...

Si at dette hadde vært noe helt fantastisk genialt,

noe nyvinnende som du og jeg hadde hatt tro på,

fremdeles ville pengene forsvundet

før han fikk satt ut i livet til å gjøre noe.

Ja da, ja da.

Men det vi har gjort i Norge,

det er jo selvfølgelig ...

Vi har hatt en eksitskatt,

men med en femårsregel.

Hvis du flytter ut og blir ute i fem år,

så setter du en strek over det,

da mener du allvar.

Det er ikke Støre så sikker på.

Nei, så han er tolv år.

Han satser på tolv år.

Det er nesten så man lurer på hvorfor det ikke er hundre år.

Det syns jeg er greit.

Se for meg når pensionistene skal flytte.

De har lyst til å bo i Spania,

så de selger kokken sin til 10 millioner

for å kjøpe seg en kok i Spania.

Det skulle jo også utløse en eksitskatt.

Så er det ikke sikkert du har råd til å kjøpe hus i Spania etterpå,

så nå får vi alle pensionistene til å bli hjemme.

Men staten er jo grei da.

Jeg har jo selv fortalt om min egen skjønnsligning

når du får regningen på en kvart million.

Så skjønner jo skatteetaten at dette blir tungt å betale.

Så du får den i to rater.

Du får den i to rater av 14 dager.

Sånn er jo staten grei her også med den eksitskatten.

Så du kan få velge. Du kan få betale alt med en gang.

Eller så kan du få betale alt i rater over de tolvårene.

Eller så kan du vente å betale når de tolvårene er over.

Men da får du strafferentet.

Men nå må du betale uansett.

Du må bare betale i løpet av tolv år.

Før så var det sånn at hvis du ble borte i mer enn fem år,

så var det greit.

Da skjønte du at du ikke fulgte hjem igjen.

Jeg vet da faen, du flytter ut, men kommer tilbake igjen.

Så slipper du kanskje da.

Ja, kanskje det der.

Jeg vet ikke, jeg skjønner det.

Det er den der trangen til å regulere alt.

Det er vanskelig for oss som ikke vil regulere alt.

Og sette seg inn i hva man tenker når man skal regulere alt.

Også, jeg håper å si.

Jeg har jo hatt mine, hva skal vi si for noe?

Kanskje ikke så flatterende omtaler av Gudald og Karl.

Og jeg har vært litt sånn skeptisk til hennes politiske virke.

Ikke sånn alt for stor tiltro til hennes kunnskap,

og til hennes evnighet til å forstå hvordan ting henger sammen.

Eller det er hennes lederstil, virker det som det trykkes opp.

Ja, den også har jeg.

Litt mye styr internt i partiet.

Ja, men min kritikk har ikke vært så mye internt i partiet.

Fordi jeg har holdt meg på god anbefaling.

Det er avstand til det partiet som ikke tenkte å bli vel.

Men nå har hun egentlig sagt noe som var fornuftig,

så får vi kanskje nevne det da.

Fordi hun kom med en etterlysning.

Det vil si, hun ville ha et oppgjør med pengeskammen.

Det er en kulturell og filosofisk dyptyk i den norske volkersjelen, kan vi kalle det.

Det var liksom, vi må slutte å ...

Det vil ha et oppgjør med dette, hvor vi sankjonerer rikdom,

og hvor vi ser ned på de som skaper verdier,

og nærmest hudfletter de for å stå frem og være ...

Så hun ønsket at de skulle stå frem og være tydeligere og klarere,

og stolte av det de skaper og det de gjør,

og delta mer i samfunnsdebatten.

Og det er jo enig med jyda i, må jeg si.

Fordi det er et kulturelt særtrek i Norge,

at det er en aksept for å snakke ned folk som lykkes med ting,

og legger seg opp noe penger, og tar gode livsvalg.

Det er en suspekt.

Snakker opp statsdøttet og snakker ned det som skaper verdien.

Det er bare tydelig at det er en ting vi ikke har fått med seg.

Det er ikke noe rike folk igjen til å gjøre det i Norge.

De bor i Schweiz til nå.

En liten artighet med denne rusta-saken.

Det er jo at det er hans ansatte som berer ham om å flytte.

Det er gutta på gulvet som sier at ...

Dø, Stian, kan du pelle deg ut?

For så går vi kunk.

De ansatte er til ...

Jeg lurer på om de kanskje ikke er medlem i LO.

Jeg vet da faen, men jeg tror jo at folk på gulvet kan regne,

selv om de er i LO også.

Hvis du er skikkelig god å regne på gulvet, så melder du deg ut av LO.

Jo, men du får fint gruppelivsavtal og bank-LO-favorer.

Det er mye greier.

Prisen er bare fremtidig fattigdom,

men du kan få billig forsiktigning å vinne en sparkesykel.

St. Peter kommer til å være litt sånn ...

Ja.

Men det problemet kan du møte etter gardinerne har gått ned.

Men, ja ...

Skattetrykket i Norge er dette kontinuerlige isfjellet

som alltid ligger i veien og ødelegger for alt som skal frem og opp

og få til ting.

Ja, hva skal man si?

Analogien til folk flest.

Fordi formu-skatten på urealiserte verdier,

det er jo virkelig hver det går høna som legger regge, ikke sant?

Ja.

Det er det du gjør.

Analogien i privatlivet vil jo være at hvis det er av en eller annen absurd grunn

prisen på boligene din, eller et eller annet,

bare ble justert opp, sånn helt uten videre.

Ikke at du fikk solgt den for noe mer, eller at du kunne komme deg ut av den,

du har bare fanget tiden.

Men det er bare noen som sitter et annet sted og bestemmer at

nå er det 30 ganger dyrere å ha den boligen.

Vær så god.

Det du beskriver nå, det er jo eiendopskatt-systemet for de norske kommuner.

Fordi de går rundt og lager nye taksteringer på ting

og sier at den boligen her, den er mye verdt nå,

så nå må du betale mye mer eiendopskatt.

Ja, men da er det jo faktisk basert på reelle verdier.

Ja.

Ja, det er ikke noe rasjonelt med det.

Nei, jeg glemte det.

Jeg kan ta et eksempel på hvor håpløst det systemet er.

Jeg har en kjenning som fikk takstert sin...

Altså, han kjøpte et hus langt ut på bygda i Norge,

hvor det ikke er noe særlig...

Det er ikke noe særlig pris på boligen.

Dette var et gammelt hus.

Så han kjøpte vel det for sånn cirka 700 000, tror jeg.

Så gikk det halvandt år, og så fikk han en skattekrav

basert på at eiendommen var...

Eller huset var verdt 2,5 millioner.

Ja.

Så protesterte han på det, og så...

Ja, ok, ja, det er noe han måtte gi seg på det.

Det er noe han kunne legge fram at han akkurat hadde kjøpt det.

Men her er greia, da.

Hvis man ikke akkurat hadde kjøpt det huset

for et år siden, eller halvandt år siden.

Hvis det hadde vært i ditt eie i de siste 25 år,

så har du ikke noe salgspapir som sier at du...

Dette har vært 700 000, for det var det jeg ga for deg.

Da kan du selvfølgelig få...

Altså, du kan få en taksmann til å komme

og takstere boligene din, og si at...

Eh, den har vært 700 000.

Eller noe eiendomspekker det, et eller annet sånt nå.

Men da koster det plutselig 10 000 kroner, da.

For å få de papirene som du må bruke

for å dokumentere at boligene ikke er verdt.

Det kommunen da mener at boligene dine er verdt.

Flott.

Men det skaper arbeidsplasser.

Sitter noen i kommunen, noen sitter i andre enden

av de 10 000 kronene og tjener dem.

Ja.

Så dette er rett tilbake til Bastia

og den knuste vinduetet.

Det er verdiskapning på Øresnøy også.

Og så er det jo fort gjort å se seg blind på alt det negative,

men det er jo noe positivt i dette også,

fordi skatteretsadvokater og firmaer som Viershold,

Marism, skatterådgivere og Konsulenthus og sånt,

de har jo gul alder.

For det er masse desperate grunnene som betaler millioner

for å få navigert dette byråkratiske mareritte av 12-årsregler

og EUS-jus og så videre, før de får flyttet noe som helst sted.

Altså, det er ikke lett å flytte.

Så her sitter arbeidsplassene løst, altså.

Det er derfor vi er med med det med EUS,

for det er de fire friheter, så det skal være lett å flytte på seg.

Helt supert, og det var jo en...

Du skal flytte på deg, men du skal få med deg Trusa og TT Adi

på det vei ut døra, og resten, det får vi se på

og lage en skattrening før du får med deg.

Ja, og det var jo en interessant sag.

Det var en av disse gutter som hadde flyttet til Sverige

og hevnet seg rammet av et forbud mot å flytte realistisk sett,

fordi det ville utløse en skatteregning som var så stor

at det var umulig å flytte.

Og dermed var det brudd på EUS-avtalen.

Det var en interessant vinkel, men jeg fikk aldri med

med hvordan det gikk.

Og til et tarslagtigvis, jeg tror ikke det er behandlet av dette...

Åh, hva heter det, den der rettsinstanten?

Den ligger vel i Schweiz, den?

Ja, ikke den der menneskeretts...

Nei, det er ikke menneskeretts.

Det er europeiske mennesker, ja, vet du hva?

Jeg tror det er EUS.

Jeg lurer på om det er en ESA-sak, faktisk.

Ok.

Ja, det var bare interessant om man fikk et svar på det,

fordi det er jo...

Det er jo et poeng.

Det er vesentlig.

Jaja, men...

Jeg vet ikke om det hjelper så mye at vi snakker om disse tingene,

men...

Jeg syns om ikke annet økonomisk long covid er et fint begrepp.

Definitivt.

Det skal nok adopteres inn i ordforholdet vårt.

Vi tar det inn i vårt eget vokabular.

Og så må vi jo bare ønske Stortingets økonomiske bremseklasse

lykke til videre.

Jeg skal ta en likhet som du ikke har tenkt over

med long covid på økonomien,

og long covid som det medisinske...

For jeg leste det, det begynner å bli noen år siden nå,

hvor det var noen som hadde forsket veldig stærkt på,

forsket hardt på hva long covid var,

og hva som var fellestrekkende for de som fikk de og sånt.

Det viser seg å være deres mentale helse.

Dårlig mentale helse ga long covid.

Og jeg tenker at i nasjonen nå så har vi litt dårlig mental helse,

eller politisk helse, hvilket har gitt økonomisk long covid.

Det er flere likheter enn det man tror.

Men, ikke sant, det går utifra at de finner på nye ting til neste uke,

så har vi mer å prate om, og så...

Skal ikke si bortifra det.

Jeg håper det er noe moro.

Altid.

Ha en fortreffelig dag.

Have a good one.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefale oss i podcastappen din,

eller deltak i kommentarfeltet på YouTube.

Governement is not the solution to our problem.

Governement is the problem.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontakteinfo på sidelinja.transistor.fm