Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Tommorow, tomorrow.

Rundspor i dag, nekrolog, forfatter Trond Sørensen,

og meg selv, Vegard Nøttnes.

Ja, det er tid for en ny nekrolog.

Ja, den har vi jobbet lenge med, Sørensen.

Ja, altså.

Det var tidens minst uventede gravskrift.

Ja.

Morrow i Arendal er konk.

Det kom ikke som en veldig stor overraskelse,

fordi bare noen uker i forveien,

så var det sånn at Å-Energi i sine tall,

en del skrev verdien på Morrow batterifabrikker til null i sine regnskaper.

Ja, det er jo faktisk en god,

mer enn noen uker siden.

Var det noen måneder, ikke det?

Ja, det er kanskje et par måneder, men...

Men jeg hørte jo da at veldig mange som var sånn batterientusiaster,

de kunne fortelle at det er jo bare sånn renskapsteknisk greie,

det har ingenting med noe virkelighet å gjøre.

Reinskap er en sånn der kreativ prosess, da.

Ja, det er en kunstnerisk tilleggning til reinskap, da.

Altså, det er et uttrykk som heter kreativ reinskapsføring.

Det er det.

Ja, det er når du gjerne begynner å trikse med tallene dine,

for å få de til å se bedre ut enn det de er.

Det er kreativ reinskapsføring.

Nettopp.

Og man skulle jo liksom tro at er det noen som hadde foreutsetningene for å klare seg,

så er det jo en sånn Morrow, da, som har fått halvandet milliard i sånn statlig nødlån,

til og med rett før det kollapset.

Og statsministeren på laget,

og det er liksom utrolig hvor mye du har på din side,

og at det fortsatt ikke går, da.

Det er veldig rart, det der.

Men som sagt, vi har jo snakket om Morrow mange ganger her,

og vi har vel innta frem på at de kommer til å gå med de som deres forbilde

oppe i Sverige, i Nordsverige, Nordsvoldt.

De kommer til å gå konkurs,

og de har jo tross alt sagt at Nordsvoldt var et forbilde,

så det var liksom ventet,

og nesten, så jeg kan si at det er overrasket at den ikke kom før.

Men det er klart,

en og en halv milliard i nødlån fra skattekronene dine,

og mind you, fordi du venter fortsatt på å få ut ting du har krav på fra Lønns Garantifond og sånt.

Ja.

Det viser seg at hvis du er batterifabrik,

uten noe håp om å overleve,

så er det ganske greit å få ut halvandet milliard faktisk.

Ja, men alle de som mister jobben i Morrow,

de kan nå vente 13 måneder på fekene sine.

Ja.

Nå møter de i sosialdemokratiet sitt, vet du.

Ja.

Dette her er staten som venture kapitalist.

Det er ikke en spesiell god idé,

fordi det å drive såkalt som venture kapitalist,

altså som går inn i høy risiko prosjekter med penger,

de, hva skal jeg si for noe,

du skal være veldig god for å tjene penger på det.

Du må være veldig god til å sortere,

og du får inn 100 potensielle selskaper,

og så velger du ut 1, og så får du ut 100 til,

og så velger du ut 1 til,

altså når du har valgt ut 10-12 selskaper,

så ryker 2,30 av de konkurs,

og så tjener du store penger på de siste, ikke sant,

for at de går, og så blir det kjempeavkastning.

Dekker alle talene dine.

I flyindustrien så sier man at

den raskeste måten å bli miljonær på,

det er å begynne som miljardær og starte flyselskap.

Ja.

Men jeg tror kanskje den er overførbar

til både batteribransje og havin,

og egentlig veldig mye av det staten

putter de peilabasiene bort i da.

Ja, altså det er liksom det som er greia,

der staten leker ventrød kapitalist.

Det er jo der ingen ventrød kapitalist

de putter henge sin,

for da du skjønner at dette

kommer jo ikke til å gå forhold til verden.

Nå plasserer du meg en veldig rar posisjon

ved å forsvare staten her sånn.

Ja.

Men noe av begrunnelsen til staten

er jo at man går inn med penger

der markedet ikke går inn med penger.

Ja.

Altså du kan si at det er med vilje da.

Ja, altså jeg kan oversette det videre.

Staten går inn med penger i seltskapet

som aldri vil kunne overleve,

og garantert vil gå konkurs,

fordi dette vil aldri kunne gi avkastning.

Der går staten inn med penger,

fordi at der mangler det selvfølgelig penger.

Netopp.

Det er jo ingen som vil putte penger sin i det,

for det er en grunn.

Men vet du hvem sin skyld dette er, tror jeg?

Ja, dette er Sylvi Listeau det.

Åpenbart Sylvi Listeausveil.

Hun er SV-tanta som var på TV,

og la skylden på Listeau da.

Ja, for hun var på TV to ganger også.

Hun var først og ble intervjuet i Arndahl

på tomte av tilmorgon,

og snakket om hvor skyld det var på de ansatte,

og jeg er ikke uenig at det er litt sin på de ansatte,

for de har blitt rundelørt.

De har jo fått på skjerm at her er det en god jobb å få,

og dette kom.

Ja, men når jeg sier uf og uf,

så mener jeg litt sånn,

hvem kunne forutsette dette, tror jeg?

Ja.

Det er High-Risk, High-Reward også som ansatt, kanskje.

High-risk, no reward er vel egentlig det forutsigbare resultatet av dette, men ja.

Men, så hun sa jo da at dette var retorikken til Sylvi Lisdaug.

Det som har torpedert Maro.

Ja. Hun sa også noe annet, men jeg vet ikke om hun skjønte hva hun sa.

Hun er jo ordfører i Arndal.

Ja, jeg tror kanskje det er vesentlig å nevne deg sånn at hun er SVR.

Ja, altså hun er det jeg definerer som en minusvariant.

Nei, men sånn, jeg tror kanskje det er å legge lista høyt og tenke at hun skal forstå.

Ja, altså ideelt, dette er sånn, det er derfor jeg kaller henne minusvariant, for hun er en økonomisk minusvariant for Arndal kommune.

Hun utviser en økonomisk forståelse som er helt, altså den finnes ikke.

Hun, hennes private økonomi, burde vurderes at hun er administrasjon.

Nei, men sånn, det er noe følelser og det er noe greier.

Du må jo være i hevet og overtvil at vedkommende er i sine uthalser, fullstendig kjukke i huvudet.

Men ikke sant, ordfører i en lokalbygg du miste masse arbeidsplasser.

Ja, ja, ok, så går man litt i følelsen sin da, og tenker at det er ondskapen selv sylve listhav som har skyld i dette.

Ikke mitt eget prosjekt om å sette opp noe som aldri kunne lønne seg i konkurranse med en kinesisk batteriindustri

som kanskje konkurrerer ganske greit på pris, med ganske mye kinesisk stat i ryggen.

Ja.

Så da satt dere i gang, pøste skattepenger inn i bailouten til Morrow,

og nå har det kostet oss alle de pengene man skøyte inn.

Ja.

Takk skal dere faen med ha.

Sånn røflige fem miljarder i offentlige midler har forsvunnet på forskjellige kanaler der.

Ja, og det er, hvis du deler det på sykehjemsplasser eller barnehageplasser eller veikilometer eller jernbane eller, hva vet jeg?

Litt skattelettet.

Litt skattelettet. Så har de rett og slett bare beslaglagt en have med penger til et idiotisk prosjekt, og nå er alt borte.

Ja.

Gratulerer. Og det er sylve listhavsheil som har vært mot det.

For det første virker det veldig rart dette her,

fordi hun virker å tro at retorikk er det som påvirker regnskap.

Regnskap styres av retorikken til politikere, ikke av økonomiske tall.

Det jeg syns og skjønner på henne når hun kom i tv-studio for å gjenta dette her,

for det var ikke sånn at hun sa det i effekt, og så sa at det omodererte seg når hun kom på tv.

Nei, hun dobla ned, og gjentok det.

Og så var det sånn, ja nei, fordi det som var problemet, det var jo helt tydelig at staten hadde ikke bare fortsatt å helle penger ned i denne bundelsebrønden, ikke sant?

Det var jo det som var problemet, og grunnen til at hun skylder på listhav er at når listhav har snakket så mye om å blande staten i å bruke penger på sånne ting,

det gjør at staten har sluttet å bruke penger på sånne ting.

Og her skulle jo staten bare fylt på med penger til evig tid.

Og så var hennes teori at bare de hadde fått et par eller tre milliarder til, så hadde det da blitt et succes.

Da hadde det gått igjen da flere måneder.

Nei, hun trodde at det da hadde blitt et succes. Det var liksom at staten hadde trukket seg helt på...

Kutihjelp for noen.

Nålduser ass.

Men 220 ansatte som sikkert kunne gjort mer, skal vi kalle det noe, nyttige ting her i livet de siste par årene.

Jeg pleier å si at hvis det er markedet for en tyggegummifabrik, så er det bedre at de produserer tyggegummi

enn at de gjør noe staten har funnet på.

Ja.

Fordi at det er noe folk trenger eller etterspørrer eller ønsker seg eller whatever.

Og jeg tror kanskje ikke etterspørselen heter tyggegummi eller markedet der er noe ganske vel fungerende,

så jeg tror det produseres den tyggegummin som skal produseres.

Men det det illustrerer er jo at når staten går inn med idiotpenger,

altså de dumme pengene kommer inn.

Det er nysnød, det er innovasjon Norge, det er forskningsrådet, det er utenriksdepartement, landbruksdepartement.

Ikke sant?

Man snakker jo ofte om de smarte pengene som er sånn institusjonelle investorer,

men du er nødt til å trekke statlig fond ut av det og putte det i kategorien dumme penger.

Men når det kommer inn, så betyr det jo ikke bare at du kaster bort pengene,

men det betyr også at du feilallokerer ressurser ganske systematisk i samfunnet.

Sånn at det som kunne skapt verdi skjer ikke,

fordi ressursene blir allokert i retning av det som ikke kan skappe verdi.

Og så gjør du det, og så bruker du opp alle de ordene,

og alle de arbeidsplassene, arbeidsinsatsen fra disse folkene,

og så bare blir det borte.

Og så skal grus, sand, ingenting. Søpl.

Og så er det noen alternativkostnader her.

Og jeg vet ikke om mål og vær, altså de rakk aldri å bli så store at dette her blir veldig usynlig i Arnald,

og Arnalds ekonomi, men det er verdt å ta med.

Hvis du ser opp til Norsverige og Northvolt-konkursen, så det implicerte en hel del ting.

Fordi Northvolt, det var en så stor satsing.

Det ble bygget boliger, det ble bygget infrastruktur, det ble gjort alt mulig rart, ikke sant?

Folk flyttet dit og skulle jobbe på Norse Vault, og dette var jo fremtidens lykke.

Så går det til konkurs, da.

Og bare sånn for å si det.

Og da har man plutselig bygget veldig mye boliger.

Og så flytter folk igjen.

Alle flytter ikke for mange, det er den der som sitter fast der oppe.

Ja, du har jo ikke råd til, og du får jo ikke sålt vannskap igjen, ikke sant?

Nei, altså, egnomsmarkedet er ned 20%.

Ikke mer?

Oppe i Nordsverige er det ned...

Altså, egnomsprisene har fallet 20% i den kommune...

I dette tett stedet, ikke sant?

Ja.

Fordi det som var greia er at du legger en kjempe stor fabrik til et kjempe lite sted.

Ja, det er ikke sånn kjempe, kjempe lite, da.

Det bor jo 60-70.000 kroner, tror jeg.

Så mye?

Ja, det er ikke en tett sted, det er mye, jeg har vært der.

Ah, ja.

Ja, så det er litt større enn det man tenker seg.

Først husker du hva byen heter?

Det er ikke Piteå, det er ikke Skellefteå, er det vi leter etter.

Ah, nettopp.

Det høres ut som et veldig, veldig lite sted, da.

Ja, det høres ut som et lite sted, men det bor 78.000 her.

Så det er jo... Det er ikke så kjempe lite.

Men det er også noe mer.

Nordens største vindpark ligger oppe i det området der.

Ja, for den skulle sikkert drifte den fabrikken.

Ja, ja, altså, dette er jo bygd litt med tanke på hverandre, ikke sant?

Vi bygger ut mer kraft her oppe,

og da blir det plass til mer industri her oppe,

og så får man i hvert fall til å komme opp dit for å bygge fabrikken der.

Og så bygger man enda mer vindpark, og enda mer vindpark,

altså, den vindparken er svær.

Jeg har jo vært oppe i en enden av den og inne på den.

Alt dette her blir jo bare nå kollaps, ikke sant?

Arbeidsledigheten i Skellefteå nå er nesten 9 prosent,

og skatteingangen til kommunen...

La oss si det sånn at Skellefteå har et kommunalt økonomisk problem.

Så kunne vi sagt at hvis dette samme hadde skjedd i Aarndal,

at man hadde fortsatt å mate offentlige penger inni dette her i to-tre år til,

så hadde man kanskje ikke puttet inn fem miljarder,

men kanskje man hadde puttet inn 25,

og så hadde man ansatt å jobbe av det tusen mennesker der,

og så Aarndal er ikke en by på størrelse med Skellefteå.

Det er en mindre by.

Hva skjer?

Du tiltrekker deg folk til Aarndal,

du tiltrekker deg av næring til Aarndal som kan drive støttfunksjoner,

så kollapser det, og så får du akkurat den samme greia igjen.

Morro er for ordens skyld av betydelig mindre skala enn Northvolt, ikke sant?

Ja, derfor jeg sier, hvis du hadde lett dette gå flere år med bare å putte penger,

og putte penger, og putte penger inni det,

sånn som denne SV-politikeren da drømte om,

så ville du fått den samme effekten i større eller mindre grad,

enn det man fikk i Skellefteå.

Jeg tror det slår meg at det som kanskje definerer en SV,

er at det du sier i affekt, det er også det du sier.

Hvilken skylderbått du aldri tenker deg om.

Du er bare kyrkblåst.

Du tenker det aldri om.

Det er en annen ting som har vært å merke seg der,

det var at ingen programleder i NRK stoppet opp når hun gjentog dette argumentet.

Du, en blikk, kan du elaborere dette her?

Kan du forklare denne mekanismen?

Det er ikke skyldigvis deg som sitter på denne pengesekken.

Hun måtte faktisk forklare denne logikken sin.

Men det var ingen i NRK som ivrette for å be om denne forklaringen.

Jeg må bare merke meg en ting, Trond.

Du kan ikke si elaborere.

Hvorfor ikke det?

Hvor mange yrkeschauffører sier elaborere?

Nei, det vet jeg ikke.

Du har miste jo alt troveidighet, mann.

Utbrodere, utfylle, du mener ...

Det er lettere å bruke et ord enn en hel setning, ok?

Det er mange som har argumentert for det opp igjennom,

og fortsatt ikke fått lov til å bruke vanskelige ord.

Det er bullig.

Men ok, du får slippe unna med det på denne gangen.

Når du ser på NRK får du litt inntrykk av at dette er litt trist, uflaks greie.

Ja, vi er mer på at dette var en veldig ...

Dette er en bra kreativ destruksjon.

Ja, det er det, men det er jo ...

Og vi er jo like ...

Skal vi si moralsk sett like skyldige som listet,

er det sannsynligvis mer fordi vi har vært mer mot dette idiotiet

enn noen som har vært på Stortinget.

Og vi er det konsekvent.

Ja, så SV-dama, hvis hun hadde hørt på oss,

så hadde hun vært enda sinter av...

Altså, vi har jo ingen innflytelse,

men jeg mener sånn, moralisk sett.

Jaja.

Og det er uungåelig, ikke sant?

Det må ende sånn som det er enn til nå.

Men satt du egentlig nå og bare tillet oss litt av æren

for at det mål og eventyret endelig er over?

Nei, vi har ingen ære for det.

Moralsk ære?

Nei, fordi dette er matematikk.

Dette regnstykket gikk aldri opp, så ikke gjør det.

Og så gjorde du det likevel, og så gikk regnstykket opp.

Jeg vet ikke om du kunne vært mindre overrasket,

men sånn er det nå.

Og vi skal vel litt inn på havin her etter hvert også.

Like forusigbart, kommer ikke til å skje.

Hvis det skjer, så er det en katastrofe.

Ikke gjør det, men de kommer til å gjøre det likevel.

Og kjenner jeg hun SV-dama Nedy Arndal rett,

så er vi sannsynligvis skyldige at det ikke kommer til å fungere heller.

Også syns jeg det er verdt å bruke litt tid på noe annet inn i dette.

Og det er eierstrukturen.

Moral var jo eid av kraftselskaper som er kommunalt eide.

Også noen miljøfolk fra Belona.

De er sindte på mobbing og sånn.

Ja, sånn mobbebab, ikke mobb batterifabrikken min for auge.

Men vi vet jo litt hva ideen til og energi var

for å bygge denne batterifabrikken.

For batterifabrikker er energikrevende.

Og energi syns at det var veldig fint å få litt energikrevende.

De prøvde å bygge sin egen kunde

som kunne ta og heve strømprisene i hele området,

fordi nå kreves det mer energi.

Så det er jo litt av grunnlaget for å bygge mål.

Og dette ligger jo tilbake i noen papirer fra ÅEnergi

fra mange år siden.

Men det som er litt typisk, det er at det sitter sånne selskapet

som er offentlig eide, men som ikke er så ivrig på

å utbetale overskuddet til kommunen og staten og sånt.

Så de er mer ivrig på å utvikle å gjøre andre ting selv.

Og dette er ikke det første ÅEnergi har prøvd seg på.

De prøvde seg som mobiltelefoni leverandør.

Det er jo spesielt.

Og man har andre eksempler.

Jeg hørte et eksempel, det var et kraftedskap oppe i Trøndelag.

De hadde kjøpt seg vindpark lenger oppe i nord,

som går med 200 millioner i underskudd eller noe sånt nå.

Det er et eller annet med at kommunen eier,

men de har ikke noe eierskap til økonomien,

for det er ikke deres private penger.

Så det som på en måte er generalforsamlingen,

altså ordfører i kommunen og sånt.

De ofte kan fort være folkfreistri og sånt.

De ender jo da opp med å bare ikke si at de skal ikke drive med sånt.

De skal utbetale de pengene sånn at vi enten kan bruke det i kommunen våre,

eller så kan dere ryke inn på oljefondene og gi 3% avkastning der.

Men ingen av de delene er liksom...

Jeg tror ikke de føler at det er noe ansvar for dette.

Det er ikke noe risiko med det, ikke sant?

De sitter bare med en idé om at nå er vi med å bygge noe stort,

og det er ikke jeg som tar risikoen, det er jo ikke mine penger.

Det er bare sånne spirrevipper fra høyre og sånt som...

Det er egentlig ikke riktig, nå mener jeg stereotypien av en høyre fyr.

En høyre fyr?

Nei, en høyre fyr egentlig.

De høyre folkene er jo med på dette tullet.

Men høyre spirrevipper som syns at man skal regne på ting og sånt.

Altså stereotypien, det høyre bortevært.

Og det kan du avvise uten videre.

Og det er jo også sånn at når den ene går inn,

så er det lettere for den andre å gå inn og sånt.

Så når Innovation Norge er inn, så er det lettere for forskningsrådet å si at ja, men det gjør vi.

Og så kommer det departement, og så kommer strømselskap fra kommunen,

og så er alle i gang.

I den samme groupthink,

la oss bare gjøre den samme feilen mer og mer og mer og mer.

Og så skal jeg være litt...

Nå skal jeg noe jeg vanligvis ikke gjøre.

Jeg skal frikjenne Innovation Norge, bitte litt i dette.

Og det er ikke fordi...

Altså Innovation Norge har delt ut de pengene.

Blant annet den siste halvånden miljarden kom jo fra Innovation Norge.

Men hvis vi husker tilbake historien, så var det sånn at pengene...

Altså Innovation Norge sa nei, vi har ikke mer pengene dere.

Og så snuttet de seg til politikerne,

og så plutselig, sånn helt ut av det blå,

med lovnader, ingen politisk presse deltatt,

så hadde plutselig Innovation Norge funnet ut at det var halvånden miljardet å gi til Målova likevel.

Ja, det er merkelig medigitt.

Og dette syns jeg så Eilertsen.

Men realiteten er, hvis du setter deg ned og begynner å se på hva innovasjonen i Norge driver med,

og ser på reglene for hvordan de skal utføre sitt virke,

så er det veldig klart at her breit innovasjonen i Norge sine egne regler etter instruks fra næringsminister.

Det er ingen annen måte.

Alle skjønner at det er greia, ikke sant?

Du har en politisk instruks, pengene for så vanlig.

Ja, og dette er greia.

Innovasjonen i Norge eksisterer, og det er under en politisk styring.

Det skal egentlig være som et system, men det blir en institusjon, og institusjonen har pengemakt.

Er det god, så vil politikere på et eller annet tidspunkt bruke den makten de har gjennom denne institusjonen,

og det var det som skjedde her også.

But obviously.

Men det er noe innovasjonen i Norge som står på tilleggningen, så jeg tar ikke fem øre for å pisse på dem også.

Nei, men jeg pisser på deres eksistens.

Problemet er at innovasjonen i Norge eksisterer, fordi da kan de brukes til sånt som dette.

Ja, og nysene, og forskningsrådet, og alt som kan krype og gå av statlig og kommunale og fylkeskommunale.

Til et tidspunkt kommer det til å være innovasjonen i Norge som skal ha navnet sitt på papirer for havinutbygging nå, ikke sant?

Fordi det er bare sånn, sånn er det. En NOVA kan sikkert putte noe på det.

Det må noe tilleggsmidler til, for det blir jo ikke nok subsidier til å bygge havin.

Men heldigvis, Trond, så er det jo sånn at nå som vi har gjort dette med batterifabrikker,

så har jo vi som samfunn lært av det, og så tenker vi at la oss ikke gjøre samme feil på andre områder.

Altså, jeg hører en del, jeg hører det snakkes mer og mer om det.

La oss ikke gjøre det, men jeg hører ikke det snakkes om det der det burde snakkes om det fra de som har gjort feilene.

Nei, så det gjelder, hvis man snakker om kjernekraft, da det må vi ikke finne på å bruke offentlig penger på.

Nei, og jeg er helt enig, vi skal ikke bruke offentlig penger på kjernekraft.

Det er alle enige om. Det er ingen som forslår det.

Da er jeg der at jeg tenker at hvis du først skal bruke statlig penger, så tror jeg kanskje det er en mindre dum ting å bruke penger på en havin.

Ja da, og det lille argumentet som er fra de som peker på offentlig er at avfallshontering og langsiktige greier og sånt kommer til å, altså dekomissionering da,

kommer til å ligge på det offentlig, eller i hvert fall sikres av det offentlige, og fair enough, putt nå en eller annen avgift på strømmen som går ut eller et eller annet,

og så bygge opp et fond som håndterer det.

Og det har jo allerede, norsk kjernekraft har jo allerede satt opp det, de har sagt at det er 10 øre per kilowatt, går i et fond for dekomissionering.

Det høres som en grei løsning for meg, men det er jo ikke noe gøy å være politiker hvis du får sånn nøkkelferdige prosjekter som bare, dette har jeg alltid egnet på, det liksom går opp og sånt.

Et av de mer desperata argumentene jeg har hørt imot dette, han krevde da at norsk kjernekraft skulle forskuttere 200 milliarder kroner til dekomissionering før de bygde kjernekraft.

Ja, det høres rimelig ut.

Ja, forskutte, han er bare sånn for å si, dette var, han, Olaf Sylte som er advokat, og driver det der, har det der strømprisoppgjør, eller hva opprører et eller annet sånt nå.

Jeg bare lurer på om kanskje han, han synes det er veldig rimelig om han må betale alle rettskebyrder for resten av sin karriere som advokat.

Nå?

Jeg synes ikke det er ferdig å vente til han faktisk, jeg synes han skal forskuttere en par tre millioner der, det er bra å ha advokater i å gjøre.

Men det er jammen bra, vi har et klart blikk på dette med kjernekraft, at vi ikke skal drive heller noe offentlig penger inn i et sånt kjernekrafthull.

Og så har jeg spørsmålet da, når vi kommer til denne havvinnen, virker det som det ikke er helt samme spillregelig?

Da er det bare å hive på så mye som mulig.

Selv om det er åpenbart for en vær, som i hvert fall prøver å regne på det, at dette kan ikke gå, det kan ikke gå opp, det er nesten utenkelig at det vil bli bygget.

Men likefullt så har man liksom tithals milliarder for hver fase i dette havinskrotet.

Alle som har fått anbud på dette prøver nå å komme seg ut av tallene.

De vil ikke, vet du hva, dette er fordi de ser kostnaderne bare eksplodere ikke sant.

De går bare oppover, oppover, oppover.

Mye mer enn den inflasjonsjusteringen av tilskudden er, fordi de inflasjonsjusteres etter prisvekst.

De skjønner jo at hvis vi prøver oss på dette prosjektet å gjennomføre det, så kommer vi jo til å gå bank i råtti.

Dette kommer jo ikke til å gå i det hele tatt.

Hvem skulle trodde at det å produsere ikke regulerbar kraft på et veldig dyrt og verutsatt sted,

til langt over dobbelt pris av annen strømproduksjon, ikke skulle være lønnsomt.

Og nå hvis vi gir langt over dobbelt pris, så er det LCOE, levelized cost of production,

det som er rene kostnaden for å ha disse propellene til å gå rundt.

Det er ikke alle de omkringliggende kostnadene,

det er bare kostnadene for å ha propellene til å gå rundt og bygge kostnadene, ikke noe mer.

Det er så absurdet at det er nesten tåpelig å gå gjennom ting.

Vi har nå sitt i snart to år og laget en podcast.

og det er liksom helt åpenbart, dette kan ikke funke. Ikke batterifabrik, ikke havvin, jernbanen er idiotisk, men likevel så bare renne pengene inn i disse tulle prosjektene.

Ja, det skal sies. Jeg tror på et eller annet tidspunkt nå når havvindeneventyret dør, og det er jeg helt sikker på at det gjør.

Før det eksisterer så mye som et anker uti der til å holde fast noe sånn nå, så er dette dødt.

Her er det, dette er game of chicken, sånn jeg ser det nå, hvor det er staten som kjører full gass mot UP-garnet, og UP-garnet som kjører full gass mot staten,

og så er det den første til å trekke seg, taper. Spørsmålet er, jeg tenker at det å spille chicken med en stat som da viser seg å ha ikke bry seg om hvor mange hundre milliarder de taper i slengen,

det er jo bullshit, men du har liksom ikke så mye annet valg da, du må bare gi gass til det krasjer, eller til staten sier ok, greit, det går ikke. Du har ikke noe annet valg.

Forrige episode snakket vi om forskjellsbehandlingen av folk som driter seg ut på høyre siden og venstre siden.

Ja, og det er så åpenbart forskjells, altså ulike standarder for hva du kan tilate det her og der, og det er helt utrolig at man ikke ser det selv når man er den kollektive pressen egentlig.

Og så kommer det til havin greiene, og så diskuterer man kjernekraft samtidig. Også er jo argumentet for havin, ja, dette koster jo mye penger i en tidlig fase,

men vi må inn med risikokapital for å skape dette industrieventyret. Og det er absolutt nødvendig, fordi ikke bare trenger vi kraften, men vi skal også nå klimamålene, ikke sant?

Så ny grønn industri, og grønt skift, og bla bla bla bla. Så begynner vi å snakke om kjernekraft, som faktisk kan løse disse problemene.

Så du sier, nei, dette er altfor risikabelt, og det er unproven technology.

Ja, kjernekraft har jo ikke eksistert.

Kjernekraft har jo ikke eksistert. Altså, Norge bygde jo et av verdens første kjernekraft.

Ja, vi bygde både i Halden og på Kjeller, og vi var kjempetilig ute ved.

Også skal det jo sies at vi bygde jo ikke de fordi vi lurte på energien fra de egentlig.

Nei, nei.

Vet du hvorfor vi bygde de?

Ja, jeg vet hvorfor Alto bygde kjernekraft.

Og nå kan vi angre på at vi lukte oss overtallet av amerikanerne til å ikke lage kjernekraft.

Jeg tror egentlig at alle, jeg vet ikke, Sverige, Schweiz og Tyskland, alle har gjort dette.

Ja.

Også lander man på at vi får stole på oss amerikanere.

Nå vil vi se om det er noe far høla.

Kan henne man begynne å justere på noe kjernekraft?

Nei, det kan henne at det blir litt justeringer, ja.

Men kanskje, muligens, at vi kunne vurdert som samfunn, og regne på ting før vi gjør det.

Ja, det hadde vært gøy.

Og dette her, det er en oppfordring spesielt til Hoire.

Fordi, altså, Høyre vil jo ikke dele ut.

Anna Tullepartiet.

Høyre, de har jo funnet en annen løsning enn å dele ut subsidier fra staten for å bygge havin.

Ja, ja.

Høyre.

La oss kjøre.

La oss lage regionsreform bare med havin.

Høyres idé er, la oss pålegge alle som driver med oljeutvinning og bygge havin som erstattningskraft for dette her.

Og så bare øker vi Blake Even-kostnadene på oljefeltene så mye at flere av oljefeltene blir lagtne.

Altså, forrakten min for Høyre kjenner ingen grenser.

Altså, bare slik at det er sånn.

Høyres løsning er ikke en millimeter bedre enn Arbeiderpartiets 100 miljarder i subsidier.

Det er bare en annen måte å drive destruksjon av verdier på.

Men du destruerer de samme verdiene.

Ja, eller du destruerer litt mer.

Fordi nå har du, når du ødelegger markedsvillkårene for en annen gransje i tillegg.

Så er det jo faktisk sånn at du, altså, du kan argumentere for at du gjør det samme når du tar inn penger.

For du må ta inn mer skatte som du deler ut igjen istedenfor å legge det rett på.

Men det er bare å være så spesifikk på en industri da.

Ja.

Hvis du destruerer norsk oljeindustri, hvis du klarer å destruere halvparten av den, så er det kanskje mer enn 100 miljarder i året.

Litt poenget her sånn er at når det ikke er regningsvarene, så skal du ikke tilpasse retorikken din til at,

nei, men dette er risikokapital og grøntskifte og blablabla.

Da må du si at dette går ikke opp, så da gjør vi det ikke.

Herlig.

Men et annet område som kanskje burde vært utsatt for noe av den samme metodikken i tenkning, er jo landbruket.

Fordi vi...

og vi bruker det til, det er jo en sånn, det er landbrukspolitikken,

det er verdtøyet, myndighetene har for å, ikke sant, drive distriktspolitik,

beredskap, det er masse greier inn i det.

Nå skulle vi ha et kildebakker.

Skulle det, men akkurat her tror jeg vi til og med er ganske enige.

Ja.

Fordi det er mange sånne vage, uspesifikke, umålbare forhold.

Og beredskapsbiten av det, ja, du kan jo måle hvor mye korn du har på lager,

eller produktionskapacitet, eller hva det er for noe.

Men det er jo gjerne i direkte konflikt med det andre målet,

som er sånn, distriktsholdet, distriktene vil like,

og kulturlandskap, alt det der sånn.

Sånn at man har pålagt bønner, og du får ikke lov til å drive stort,

eller effektivt, eller sånn, det må være små jordlapper,

og så livegne bønner, sånn det er.

Og likevel så er det, og så er det ikke noe tvil om at de bønnene som klarer seg veldig bra i Norge,

hvor er det de er rent?

Jo, det er på Sør-Vestlandet, der det er lenger sommer, lenger høst, lenger vår,

og større områder å drive på i en platte.

Ja, og det er jo nesten som man skulle tro at klima hadde en eller annen innvirkning

på hvor effektivt landbruket var.

Ja, noen har faktisk begynt å lure på det, om det jeg har litt å si.

Ja, jeg har stussa på det flere ganger.

Jeg lurer på det, det virker som jo lenger, så kommer det jo mer sånn landbruksaktig blir det da.

Men det får stå som en teori for nå.

De vet nok hva de driver med i staten.

Men hvis vi fortsetter med dette,

og det er jo, nå skulle vi hatt Arne her, til å si

dette er mål som er i konflikt med hverandre.

Det er en motstridende mål.

På den ene siden.

Høyre spesialitet mot stridende mål.

Ja, og så en ting man kunne gjort,

bare jo bestemme seg for hva det er vi skal oppnå med dette her.

Fordi det blir veldig dyrt hvis du skal oppnå begge ting på likt.

Både små ineffektivt landbruk, men også selvforsyning.

Så denne selvforsyningen, den er jo ikke så veldig viktig

når det står opp mot ønske om å ha et høyt antall gårdsbruk.

På samme tid som ja, importavhengighet er en risiko i seg selv.

Du kunne gjort flere ting her sånn.

Men det du faktisk kunne gjort var jo å avregulere en stor del av landbruket.

Og si at, du vet hva, hvis du klarer å kjøpe opp de fire nabogårder dine,

og du kan kjøpe litt tøffere maskineri og virkelig drive stor drift på det.

Litt sånn amerikanske joler som strekker seg så langt horisonten går, ikke sant?

4,5, eller australsk gård tenker jeg vi sikkert sitter på.

Et eller annet 4,5 tim fra porten inn til huset og plekk.

Og da, vet du hva, kan jo hende at vi hadde bedret beredskapsbiten av det.

Og så hadde det ikke blitt like sånn småbrukskorselig.

Ja, men det er noe på det, vet du. Vi har jo sånn eget mål i Norge.

Men det har vi jo vært snakk om gang etter gang.

Og det er spesielt hvis vi har en såkalt høyre vridd regjering.

Da snakker man om at, ja, men antallet nedlagt går der.

Å ja, men det snakker vi ikke om nå, for nå er det Arbeiderpartiet regjering.

Ja, altså, nå kan vi kanskje snakke om det litt igjen,

for Centerpartiet har jo litt lyst til å snakke om det igjen snart nå.

Men hele greia er jo det ikke sant.

Det måles ikke på hvor mye som produseres.

Det måles på hvor mange som deltar i produksjonen.

Hvilket er en sånn Karl Marx-idee til, altså,

hvor det er arbeidet som legges ned som avgjør verdien, ikke det som kommer ut.

Og det er jo, altså, det er gentagen i norsk politikk, da.

Man snakker jo hele tiden om man får arbeidsplasser.

Det er liksom aldri om verdien og verdiskapningen.

Man snakker i starten om arbeidsplassene, og det er liksom det som teller.

Det er mange som kan sin Marx der uten å kunne den, for å si det sånn.

Det er det.

Nei, fin gjeng, flott måte å styre ut samfunnet på.

La oss kose oss på sidelinje her, sånn, og beundre det på avstand.

Ja, eller midt oppi det.

Vi må tross alt betale for denne moroen.

Det må vi, det må vi.

Jeg kom over en artikkel, forresten, i avisen.

Det var så mye ville maten din kostet hvis ikke bønnene fikk tilskudd.

Her vil jeg fremme mitt argument.

Hvis noen klarer seg å regne ut det, og sier at da ville koteletter kostet ikke 110, men 220 eller et eller annet sånt nå.

Om ikke vi endrer på systemet, så kan vi kanskje endre på prislappen.

Så setter vi på den prislappen på hver enkelse koteletpakke, ikke sant?

Du betaler 110 kroner, subsidene for denne koteletpakken er 63 kroner.

Så du kan velge om du betaler det over sællenegjørelsen eller over prislappen?

Ja, det hadde vært enda bedre.

Men bare det å gjøre folk oppmerksom på hva dette subsidegreiene gjør.

Også vil jo ikke ting kostet det samme, for hvis du ikke subsiderer ting, så begynner man å ikke skal bruke alle tiden sin på å sende søknader til staten og må få tilskudd,

fordi jeg prøver å drifte litt oppi en skråning her.

Så kan det jo være at man hadde fått en helt annen form for effektivisering,

flere konkurrerende måter å drive på, mer innovasjon.

Kan det hende at det hadde gjort noe med prisen på mat?

Dette kan vi ikke vite, Trond. Dette kan vi ikke vite.

Det er uforutsigbart, og det vi vet er at det fungerer sånn som vi gjør det nå.

Det fungerer.

I Norge så subsidierer vi sodisgrineretter.

Svinekjøtt er mindre subsidiert enn sevv,

og melk er mer subsidiert. Det er forskjellige typer av grader.

I Danmark er det ingen subsider av svinekjøtt. Det er eksport av svinekjøtt.

Det er en av de store eksportartiklene til Danmark.

Og helt ærlig.

Det er Danmark hvert uten bacon.

Ja, nettopp. Men i Danmark har de nok bacon.

Det som har vært å merke seg er at griser går ikke rundt i skog og mark og koser seg.

De er stort sett på et sånt innhjel av området,

og inne i en kaldet lov eller produksjonshal eller et eller annet sånt nå.

Det er det både i Norge og i Danmark.

Men i Danmark så tjener benene på å eksportere grisen,

mens i Norge får de litt tilskudd for å klare å selge den videre.

Og så har du tilskudd til alle leddene mellom for å få den ut i butikken, ikke sant?

Det er et lurt og intrikat systemtron som du sannsynligvis ikke forstår.

Enten det eller så er det et komplektsystem styrt fra toppen,

i stedet for enkle systemer i bånden.

Hvem vet? Det er det som strides i lærde.

Ja, det er det som strides i sværne.

Ja, neida. Men ja, skal vi si at det var det for i dag?

Vi kan gjøre det. Ha en fortreffelig dag.

God aften.

Takk for at du hører på Sidelinja podcast.

Snakk gjerne om oss, like, del og anbefale oss i podcastappen din,

eller deltage i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm.